overhørte en samtale..

[Gjest tjolahoppalasa]

Ja, jeg har også styrt oppe om natten i flere år, kombinert med full jobb, aldri vært borte pga egen sykdom, kun barnas. Jeg har aldri tid til å slenge meg på sofaen etter jobb, eller sove litt lengre i helgene. Jeg klager ikke, jeg er frisk og har friske barn, fin jobb og framtiden ser bare lys ut:) Men de siste 5 årene har likevel vært et eneste sammenhengende slit, og jeg har sluttet å bli forbløffet over barnløse venninner som spør meg hva jeg gjør for tiden på fritiden, eller om jeg leser noen spennende bøker, eller hvilke planer jeg har for helgen. Jeg har aldri andre planer enn å holde hodet over vannet og komme meg gjennom dagen med nogenlunde fornøyde barn.

Så du tenker da i ditt stille sinn at de ikke har rett til å spørre om sånt siden de ike forstår det å ikke ha barn? I mine ører blir det helt feil, det kan være smalltalk, eller rett og slett et forsøk på å vise interesse for det du gjør..

Det kan også tenkes at de sliter selv med å få barn og ikke orker å høre på utleveringer av hvor slitsomt det er å ha barn, når de for all i verden gjerne vil oppleve det å få barn...OG alt som hører med...

[Gjest Gjest]

Det kan også tenkes at de sliter selv med å få barn og ikke orker å høre på utleveringer av hvor slitsomt det er å ha barn, når de for all i verden gjerne vil oppleve det å få barn...OG alt som hører med...

syns egentlig ikke synd på de, de kan jo adoptere i stedet for å lide slik i stillhet

[Dragonfly84]

Ja, for adopsjonsprosessen tar jo bare ei ukes tid, spesielt hvis du er enslig/homofil/nærmer deg 40...

[Gjest imli]

Så du tenker da i ditt stille sinn at de ikke har rett til å spørre om sånt siden de ike forstår det å ikke ha barn? I mine ører blir det helt feil, det kan være smalltalk, eller rett og slett et forsøk på å vise interesse for det du gjør..

Det kan også tenkes at de sliter selv med å få barn og ikke orker å høre på utleveringer av hvor slitsomt det er å ha barn, når de for all i verden gjerne vil oppleve det å få barn...OG alt som hører med...

Den aktuelle gjesten skreiv då ingenting i den retning? Litt hårsår?

[Gjest Gjest]

Ja, for adopsjonsprosessen tar jo bare ei ukes tid, spesielt hvis du er enslig/homofil/nærmer deg 40...

he he, en ukes tid ja, omtrent som et svangerskap det da....

Hva er egentlig forskjellen tidsmessig på å f.eks prøve å bli gravid noen måneder dertter være det i 9 mnd, eller å bruke 20 mnd på adopsjonsprosessen?

[Gjest imli]

he he, en ukes tid ja, omtrent som et svangerskap det da....

Hva er egentlig forskjellen tidsmessig på å f.eks prøve å bli gravid noen måneder dertter være det i 9 mnd, eller å bruke 20 mnd på adopsjonsprosessen?

At ein adopsjonsprosess gjerne tek 3-5 år? Samt at ein gjerne har prøvd å få eigenproduserte nokre år fyrst...

[AnonymBruker]

Det tar jo oftest mye mer enn 20 mnd. for adopsjon.

[AnonymBruker]

he he, en ukes tid ja, omtrent som et svangerskap det da....

Hva er egentlig forskjellen tidsmessig på å f.eks prøve å bli gravid noen måneder dertter være det i 9 mnd, eller å bruke 20 mnd på adopsjonsprosessen?

Hvor i verden tar adopsjonsprosessen 20 måneder? Jeg vil gjerne vite!

[Rosalie]

For tida er det stor pågang av folk som vil adoptere, og få ungar som kan adopterest i dei vanlege landa ein adopterar frå. Eg kjenner to par som begge har venta i over 2 år på å få tildelt unge, og dei ønsker adopsjon frå ulike land.

[AnonymBruker]

Haha, klart man blir sliten av å ha barn men det kommer jo helt an på hvordan man disponerer tiden. Våkner ungene kl seks så må man jo bare legge seg tidligere.

Jeg har to barn og er sjelden sliten pga dem. Om jeg er det så er det min egen skyld

[Gjest Gjest]

Haha, klart man blir sliten av å ha barn men det kommer jo helt an på hvordan man disponerer tiden. Våkner ungene kl seks så må man jo bare legge seg tidligere.

Jeg har to barn og er sjelden sliten pga dem. Om jeg er det så er det min egen skyld

Barn er jo ulike da...Hvis dine to sitter og tegner og spiller data og sover

hele natten gjennom, så er det vel lett match. Hvis man har hypre barn som

sover lite, blir det jo annerledes. Selvfølgelig spiller tidsdisposiasjon inn,

men hvis man har kuttet bort alt "unødvendig" (f eks se nyheter på TV,

lese avisen, trene, holde på i hagen...) og legger seg tidlig, så er det jammen

ikke mye ekstra å hente på annerledes tidsdisposisjon..

[kaprifolen]

Hvor i verden tar adopsjonsprosessen 20 måneder? Jeg vil gjerne vite!

Blant annet i Norge, din uvitende kverulant...

Sakset fra adopsjonsforum.no

Kommunene har svært ulik saksbehandlingstid, fra noen måneder til over 1 år etter mottatt søknad. Imidlertid skal dere, i følge forvaltningsloven § 11a, få svar med en angivelse av forventet saksbehandlingstid dersom saken ikke kan behandles i løpet av en måned.

Saksbehandlingen i kommunen består av utredning i form av en sosialrapport med vurdering. Utgangspunktet for rapporten vil være samtaler og hjemmebesøk. Sosialrapporten skal gi en presentasjon av dere og deres tanker om barn og adopsjon.

Myndighetene i Norge og samarbeidslandene ønsker å sikre at barna kommer til trygge og gode hjem. Sosialrapporten vil bli oversatt og sendt med søknaden til utlandet, og danner også grunnlaget for utenlandske myndigheters vurdering av søknaden. Mange vegrer seg for kontakten med barnevernstjenesten og gruer seg til samtalene, men kanskje blir dette lettere å godta dette som nødvendig dersom dere vet at utredningen først og fremst gjøres med tanke på barnas beste.

Når sosialrapporten er ferdig, sendes den med søknaden og all dokumentasjon til det statlige barnevernet; Barne–, ungdoms– og familieetaten (Bufetat), i den regionen dere tilhører.

Barne–, ungdoms– og familieetaten (Bufetat)

Bufetat er organisert i 5 regioner med samme geografiske inndeling som helseregionene, og er en etat under Barne–, ungdoms– og familiedirektoratet samt Barne– og familiedepartementet.

Saksbehandlingstiden i regionkontorene vil variere noe, men er forventet å stabilisere seg på 3–4 måneder for kurante saker. Når Bufetat godkjenner søknaden, får dere en vitterlighetserklæring – et forhåndssamtykke for å adoptere barn fra et aktuelt land.

UTLANDET

Søknaden forberedes for samarbeidslandet

Nå kan Adopsjonsforum lose dere gjennom den videre adopsjonsprosessen. Samtidig med at dere får forhåndssamtykke for adopsjon, får også Adopsjonsforum denne meldingen, det er derfor ikke nødvendig for dere å underrette oss. Etter å ha mottatt bekreftelsen fra Bufetat vil vi så sende dere en ”oppskrift” på hva som skal gjøres videre før søknaden kan sendes vedkommende land.

Oppskriften omhandler først og fremt dokumentene som skal sendes til utlandet, men også andre forhold det er viktig å være klar over i denne fasen er omtalt. Hvilke dokumenter som kreves av de ulike landene varierer, men felles for alle land er at dokumentene skal legaliseres. Legalisering av originaldokumenter skjer vanligvis hos Notarius Publicus, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen og vedkommende lands ambassade⁄konsulat. For de fleste land må også sosialrapporten oversettes av statsautorisert translatør. Dette arbeidet koordineres av Adopsjonsforum.

Ventetid

Nå begynner en ny periode med en ventetid som falle lang for de fleste. Saksbehandlingstiden varierer fra sak til sak og fra land til land, og har vist en økende tendes de siste årene. I 2006 var gjennomsnittlig ventetid 1 år 7 måneder, målt fra måneden forhåndssamtykke ble gitt til måneden barnet kom hjem, men variasjonen var stor. Mens 19 familier fikk barnet hjem mindre enn 1 år etter at forhåndssamtykke ble gitt, måtte 10 familier vente mer enn 3 år. Det må imidlertid understrekes at noen av familiene med lengst ventetid selv hadde lagt inn "tenkepauser".

Det er mye som kan gjøres for at ventetiden skal få et mer positivt innhold, bl.a. møter og foredrag i regi av lokalavdelingen, språkkurs og lignende. Adopsjonsforum har vært pioner i å utvikle adopsjonsforberedende kurs for kommende adoptivforeldre. Disse kursene holdes av lokalavdelingene, som kan kontaktes for informasjon. Vi anbefaler at søkerne så raskt som mulig undersøker om det holdes kurs der de bor.