overhørte en samtale..

[AnonymBruker]

Ikke glem at alle som har barn, faktisk også har vært barnløse...

Ikke alle som har barn, har vært ufrivillig barnløse...

Det er i alle fall klart, når man hører hvor mye dumt man kan lire ut av seg!

[S@va]

Det jeg blir virkelig sliten av er folk som maser om hvor slitne de er. Klaging suger energien ut av meg. Jeg forsøker selv å la være å klage på at jeg er sliten. Når da andre mennesker maser i vei om hvor trøtte og slitne de er går tankene ofte i retning av "hva er det DE er så slitne for" osv. Og da sammenligner jeg gjerne deres dag med min osv. Og når en person har begynt å klage så blir det gjerne en "konkurranse" om hvem som er mest sliten.

[AnonymBruker]

Det jeg blir virkelig sliten av er folk som maser om hvor slitne de er. Klaging suger energien ut av meg. Jeg forsøker selv å la være å klage på at jeg er sliten. Når da andre mennesker maser i vei om hvor trøtte og slitne de er går tankene ofte i retning av "hva er det DE er så slitne for" osv. Og da sammenligner jeg gjerne deres dag med min osv. Og når en person har begynt å klage så blir det gjerne en "konkurranse" om hvem som er mest sliten.

Ja, er enig med deg. Ofte er det de som ikke har så mye å syte over som syter mest. Da tenker jeg i mitt stille at de hadde jammen gått under om de hadde gått i mine sko. Jeg må jo vitterlig være en veldig sterk person psykisk. Selv om det er veldig irriterende, gidder jeg som regel ikke å si noe.

[AnonymBruker]

Ikke alle som har barn, har vært ufrivillig barnløse...

Det er i alle fall klart, når man hører hvor mye dumt man kan lire ut av seg!

Om du er TS eller ikke spiller egentlig ingen rolle, men for meg så virker det som om TS egentlig "bare" er lei seg og såret over at hun faktisk er ufrivillig barnløs og at da andre som har barn klager over at de er slitne.

Det er faktisk lov.

Jeg har vært ufrivillig barnløs i mange år, det måtte fire IVF forsøk til før vi ble foreldre, så jeg vet veldig godt hvordan det er. Og jeg likte heller ikke å høre andre foreldre klage over hvor slitne de var og annet tull ( i mine ører).

Men jeg klager nå over hvor sliten jeg kan være innimellom. Jeg er kjempetakknemlig over barna mine, men jeg må da få lov til å være sliten og lei inniemllom jeg også?

[AnonymBruker]

Om du er TS eller ikke spiller egentlig ingen rolle, men for meg så virker det som om TS egentlig "bare" er lei seg og såret over at hun faktisk er ufrivillig barnløs og at da andre som har barn klager over at de er slitne.

Det er faktisk lov.

Jeg har vært ufrivillig barnløs i mange år, det måtte fire IVF forsøk til før vi ble foreldre, så jeg vet veldig godt hvordan det er. Og jeg likte heller ikke å høre andre foreldre klage over hvor slitne de var og annet tull ( i mine ører).

Men jeg klager nå over hvor sliten jeg kan være innimellom. Jeg er kjempetakknemlig over barna mine, men jeg må da få lov til å være sliten og lei inniemllom jeg også?

Snur du ikke problemstillingen fullstendig på hodet nå da?

Greia her var jo at de to kollegaene med barn mente at trådstarter ikke kunne klage over at hun var sliten fordi hun hadde barn.

[AnonymBruker]

Snur du ikke problemstillingen fullstendig på hodet nå da?

Greia her var jo at de to kollegaene med barn mente at trådstarter ikke kunne klage over at hun var sliten fordi hun hadde barn.

Edit: ... fordi hun IKKE hadde barn, selvsagt.

[lillemia]

Er enig med de fleste her i at det er helt OK å føle seg sliten, uavhengig om man har barn eller ikke. Hva èn person syns er lekende lett kan være utmattende for en annen, så blir feil å sammenligne.

Forøvrig vil jeg anta at det kan være veldig slitsomt å være ufrivillig barnløs og hele tiden gjøre nye forsøk på å få barn. De må gjennom alle slags mulige tester, og gå på hormonkurer og gud vet hva. For ikke å snakke om det psykiske ved hele prosessen. Syns ikke TS skal ta seg nær av det disse damene sa - de ser tydeligvis ikke lenger enn til sin egen nese!

[Jens]

For å være helt ærlig, så ja.

Har både vært barnløs, og er nå 2 barnsmor, så vet jo at det er mere slitsomt med barn enn uten.

[AnonymBruker]

Forøvrig vil jeg anta at det kan være veldig slitsomt å være ufrivillig barnløs og hele tiden gjøre nye forsøk på å få barn. De må gjennom alle slags mulige tester, og gå på hormonkurer og gud vet hva. For ikke å snakke om det psykiske ved hele prosessen. Syns ikke TS skal ta seg nær av det disse damene sa - de ser tydeligvis ikke lenger enn til sin egen nese!

Du har rett i at det er slitsomt. Snakket med en venninne nylig og hun spurte hva jeg har holdt på med i vinter (vi hadde ikke møttes på lenge). Jeg måtte bare være ærlig og si at det kunne jeg ikke huske, har bare gått i en døs der høydepunktet på dagen var å gå og legge seg.

[Fluffe]

For å være helt ærlig, så ja.

Har både vært barnløs, og er nå 2 barnsmor, så vet jo at det er mere slitsomt med barn enn uten.

Det er sånn du selv opplever personlig. Betyr ikke at andre kan ha det andeledes.

[AnonymBruker]

Om du er TS eller ikke spiller egentlig ingen rolle, men for meg så virker det som om TS egentlig "bare" er lei seg og såret over at hun faktisk er ufrivillig barnløs og at da andre som har barn klager over at de er slitne.

Det er faktisk lov.

Jeg har vært ufrivillig barnløs i mange år, det måtte fire IVF forsøk til før vi ble foreldre, så jeg vet veldig godt hvordan det er. Og jeg likte heller ikke å høre andre foreldre klage over hvor slitne de var og annet tull ( i mine ører).

Men jeg klager nå over hvor sliten jeg kan være innimellom. Jeg er kjempetakknemlig over barna mine, men jeg må da få lov til å være sliten og lei inniemllom jeg også?

Jeg som skrev det, er ikke TS.

Klart, det blir ekstra sårende å høre slikt når man er ufrivillig barnløs.

Men det står som et godt eksempel på at man ikke aner hva som foregår i livene til andre, og dermed burde holde seg for god til å komme med slike bemerkninger.

Ja, selvsagt har du lov til å være sliten du også! Det du ikke har lov til, er å komme med flåsete, nedlatende og ignorante ytringer om at folk uten barn ikke kan være slitne.

Mange tenker kanskje det samme om meg. Jeg har mann, hund, men ingen barn, er mye hjemme, og virker vel på overflaten som om jeg har et ganske laidback liv hvor jeg kan styre det meste selv.

Sannheten: Er ufrivillig barnløs, har måtte sette prøvingen på vent pga turbulent tid i forhold til jobb, må spare opp egenandelen til ivf, fikk et flashback for en tid tilbake som blusset opp mitt PTSD, mannen min har fått diagnosen ADD i vinter, med påfølgende bekymringer, medsinprøving etc, og alt dette henger veldig grundig sammen i en konstant knute av fysiske spenningssmerter, økonomibekymring og annet. Jeg fikk i tillegg ikke startet på studiet jeg ønsket meg, fordi jeg har hus, bil, bikkje og et ekteskap, som ikke kunne tilpasses studiehverdagen i år.

Jeg klager ikke over at "folk som har en vanlig hverdag med unger og alt det normale som hører med, er ikke halvparten så slitne som meg".

Jeg har vel en gang sagt til min gravide venninne som la ut om alle eksamner hun holdt på med mens hun var gravid at "uff, jeg forstår at dette er tungt for deg, men jeg er ærlig talt litt misunnelig..." Uten noe tillegg om alt jeg hadde som var verre, men en oppmuntring om at dette klarer hun, og at hun kommer til å være så lykkelig når alt er over om bare få uker... Hun visste at jeg sleit med å bli gravid, og hun studerer det jeg ville inn på, så hun tok seg heller ikke nær av det. Det ble en litt vedmodig latter fra begges side, og ferdig med det.. Og jeg sendte henne en pakke med te og sjokolade dagen etterpå, for å muntre henne opp.

Jeg er vant til å være kvalm og kaste opp, og gjør det uten noe mer "fuzz". For venninna mi derimot er det uvant og helt grusomt, og da viser jeg jo henne omsorg, selv om jeg ikke ville hatt det like ille i samme situasjon? Henter vann og kavringer, og gjør det jeg kan.

Og sorry hvis jeg nå virker som en av de "jeg har det verre enn deg". Jeg brukte bare min egen situasjon for å forklare i tydelige eksempler!

[Maddebs]

Nei vettu hva! det finnes andre grunner i verden til at du kan være sliten må ikke ha barn av den grunn! Ikke bry deg om det

[Harlekin]

Ja, når de sier, uff jeg fikk ikke sove i natt, jeg må hente sutreungen i barnehagen, åå jeg skulle ønske jeg kunne sove lenge, idag var hun så kranglete,du er så heldig du som er barnløs...

Skulle tro de ikke vill eha barn...

Det uthevede her er veldig ubetenksomt å si, og jeg synes ikke det er greit.

Men resten synes jeg er greit. Man har lyst på barnet, men det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt for det!

Ellers er jeg enig med S@va at det er en uting dersom samme personene klager hele tiden. Det blir å suge energien ut av andre.

[AnonymBruker]

Det er jo ikkje det at folk med ungar har større rett på å vere slitne, men det er rimeleg enkelt å skjønne at folk med små ungar er meir slitne enn oss barnlause. Dei har mykje mindre moglegheit til å få tatt seg inn att, og dei må heile tida sette andre sine behov før sine eigne. Så ja, eg kan godt skjønne at folk med små ungar finn det smått absurd at vi utan ungar klagar på kor slitne vi er, når vi strengt tatt kun har jobb å slite oss ut på: Alt anna kan vi velgje vekk slik at vi får tatt oss inn att.

Små barn legger seg jo tidlig...hvis de er så slitne kan vel foreldrene legge seg tidlig de også?

Enig med hun under her som skriver at det faktisk er slitsomt å ta igjen all jobbingen etter disse småbarnsforeldrene som er hjemme med syke barn...er trøtte osv osv.. Hallo småbarnsforeldre: Gjett hvem som jobber overtid pga at dere er borte med ditt og datt!

[AnonymBruker]

Hallo småbarnsforeldre: Gjett hvem som jobber overtid pga at dere er borte med ditt og datt!

Både ditt og datt er som oftest ganske nødvendig når man har barn. Hva mener du er løsningen? Å sende ungene syke i barnehagen, sånn at også de andre blir smittet? Å utestenge småbarnsforeldre fra arbeidslivet? Slutte å produsere barn?

Vet dere, sånn er det å jobbe sammen med andre mennesker. Noen ganger jobber man sammen med noen som må ta ansvar for barna sine, noen ganger ansetter ledelsen folk som skulker og er vanskelige å jobbe med, og noen ganger blir din nærmeste medarbeider dement og du må gjøre begges jobb i årevis, og du vet ikke når det vil komme en løsning.

Sånn er det i hvert fall på min arbeidsplass. Verden er faktisk ikke rettferdig i det hele tatt, men for de fleste av oss vil det på sikt jevne seg ut, og før eller siden er det ikke usannsynlig at også du blir en byrde for kollegene dine en periode. Og hadde det ikke vært fint om man da kunne bli møtt med litt forståelse?

[Gjest Gjest]

Hvem sier at de med barn ikke har lik mulighet til å hente seg inn igjen som barnløse? Jeg er selv småbarnsmor til to med en sjømann i hus. I perioder når han er borte på jobb og jeg er sliten etter en lang dag med barna kan jeg likeså godt legge meg om kvelden samtidig med dem. Da får jeg raskt 10-12 timers søvn. Husarbeidet kan gjøres når barna ser barnetv eller det kan gjøres til en artig aktivitet og ting vi gjør sammen! Alt handler om hvordan du prioriterer ting. Selvfølgelig har dere som ikke har barn like stor rett til å være sliten som alle oss andre. Vi er alle forskjellige...... Heldigvis! :-)

[Selje]

Alle har rett til å være slitne selvfølgelig, og si det hvis de vil, men ærlig talt: Naturligvis er det mer slitsomt å ha barn enn å ikke ha, man har jo myemyemye mindre tid til seg selv. I tillegg til jobb, studier gamle og syke foreldre, mann som er bortreist 3 uker om gangen, foreldremøter og kjøring på treninger -og i noen perioder - studier i tillegg til jobben, er det for å si det forsiktig lite tid til overs, man har jo disse søte små da.

Mange av aktivitetene er selvvalgt, som jeg kunne kutte ut hvis jeg måtte, men ikke alt. Før vi fikk unger leste jeg avisa i ro og fred etter middag, og lot være å vaske gulvet på ukevis fordi det var så fint vær, nå er det helt umulig, da måtte det i tilfelle måkes med plog til slutt.

Er du barnløs styrer du vanligvis tiden din selv, med noen unntak. Selvfølgelig er det slitsomt å ha barn, men det er mest morsomt:)

[Caramba]

Små barn legger seg jo tidlig...hvis de er så slitne kan vel foreldrene legge seg tidlig de også?

Enig med hun under her som skriver at det faktisk er slitsomt å ta igjen all jobbingen etter disse småbarnsforeldrene som er hjemme med syke barn...er trøtte osv osv.. Hallo småbarnsforeldre: Gjett hvem som jobber overtid pga at dere er borte med ditt og datt!

Jeg legger meg tidlig hver kveld, jeg. Desverre så våkner tvillingene mine fortsatt ganske mye om natta og det har de gjort nå i 2 år. Natt til i dag var det et styr uten like, tror vi var sikkert oppe 5-6 ganger for å roe en av dem. Fra klokken 05.00 var det "morgen" og vi måtte legge ned og legge ned. Det sier seg selv at man blir sliten av sånt.

Vi har desverre ikke hatt "soveunger", våre tre har vært mye våkne om nettene fra de ble født til de har vært ca 2,5 år. Det gjelder nok mange, mange småbarnsforeldre....

Og, ingen gjør jobben min hvis jeg er borte, jeg har hjemmekontor, pluss at jeg klarer å fungere selv på 4-5 timers søvn i gjennomsnitt hver eneste natt (inkludert helger). Jeg klager skjeldent, biter tenna sammen og håper ungene snart sover hele natta...

[Wit1]

Jeg har også vært ufrivillig barnløs og gått gjennom mange IVF-forsøk. Ja, det er slitsomt, særlig psykisk, men jeg må jammen meg si at jeg er sliten på en annen måte nå etter at jeg fikk barn.

Og da mener jeg ikke at barnløse ikke er slitne altså, som jeg allerede har svart på.

[Gjest Gjest]

Jeg legger meg tidlig hver kveld, jeg. Desverre så våkner tvillingene mine fortsatt ganske mye om natta og det har de gjort nå i 2 år. Natt til i dag var det et styr uten like, tror vi var sikkert oppe 5-6 ganger for å roe en av dem. Fra klokken 05.00 var det "morgen" og vi måtte legge ned og legge ned. Det sier seg selv at man blir sliten av sånt.

Vi har desverre ikke hatt "soveunger", våre tre har vært mye våkne om nettene fra de ble født til de har vært ca 2,5 år. Det gjelder nok mange, mange småbarnsforeldre....

Og, ingen gjør jobben min hvis jeg er borte, jeg har hjemmekontor, pluss at jeg klarer å fungere selv på 4-5 timers søvn i gjennomsnitt hver eneste natt (inkludert helger). Jeg klager skjeldent, biter tenna sammen og håper ungene snart sover hele natta...

Ja, jeg har også styrt oppe om natten i flere år, kombinert med full jobb, aldri vært borte pga egen sykdom, kun barnas. Jeg har aldri tid til å slenge meg på sofaen etter jobb, eller sove litt lengre i helgene. Jeg klager ikke, jeg er frisk og har friske barn, fin jobb og framtiden ser bare lys ut:) Men de siste 5 årene har likevel vært et eneste sammenhengende slit, og jeg har sluttet å bli forbløffet over barnløse venninner som spør meg hva jeg gjør for tiden på fritiden, eller om jeg leser noen spennende bøker, eller hvilke planer jeg har for helgen. Jeg har aldri andre planer enn å holde hodet over vannet og komme meg gjennom dagen med nogenlunde fornøyde barn.