Sorteringssamfunn, ja takk!

[AnonymBruker]

Det som ikke knekker deg kan bare gjøre deg sterkere!

Først må jeg si at jeg ikke har lest hele diskusjonen.

Det her er svada! Jeg har ikke latt meg knekke, men jeg er ufattelig sliten etter 20 år med kamp for et barn som ikke var og er A-4. Har sannsynligvis også påtratt meg en kronisk sykdom etter alle årene med ståpåvilje, kamp, bekymringer mm.

Ja, man blir glad i anderledesbarn. Jeg ville også ha blitt det. Allikevel så hadde jeg ikke gått inn i noe som krevde så ufatterlig mer av meg som mamma dersom jeg hadde hatt et valg.

[AnonymBruker]

Hentet fra www.babyverden.no:

"Visste du at barnet også drømmer? Alt fra 24 uke kan det måles REM-bevegelser som er tegn på drømmesøvn."

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 27 uker gammelt. Studier har vist at når mor slapper av ved å lytte til rolig musikk, blir også barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere. Dette er en indikasjon på at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen."

Kan dette tolkes i retning av at barnets bevissthet og individualitet begynner å ta form allerede før fødselen?

[AnonymBruker]

Undrer meg litt over alle som sier at de ikke hadde taklet et barn som krevde mer enn vanlige barn. Hvordan kan dere si det og samtidig våge å få barn?

Jeg er mor til to flotte og friske jenter. Begge, men spesielt min eldste datter var veldig tidlig med det meste. Hun snakket rent tidlig, leste og skrev lenge før skolestart. I tillegg var hun flink motorisk og ble en svært habil rytter etterhvert.

SÅ plutselig skjedde endringen. Hun gikk fra å være mors beste barn til å bli mors verste barn over natten omtrent. Når jeg tenker etter så fatter jeg ikke den dag i dag hvor og når det gikk galt. Min vakre og fornuftige datter ble rusavhengig, hun ble narkoman og de årene som fulgte unner jeg ikke min verste fiende å oppleve.

Idag er hun rusfri og flott igjen, og jeg er glad, men jeg er skadeskutt. Jeg lever i frykt for tilbakefall og jeg er sliten og trøtt etter mange års kamp for å få henne på bena igjen.

Dere vil abortere bort barn med Downs, men dere risikerer å føde barn som blir narkomane, som skades i ulykker eller som får alvorlige sykdommer. Grensen mellom en frisk og rask person og en i rullestol, feks. er ørliten. Jeg kjenner en person som veltet på sykkelen på vei til jobb, brakk nakken og er idag lam fra halsen og pleietrengende døgnet rundt. En annen knakk nakken da hun stupte i for grunt vann.

Til tross for at jeg har kjempet for datteren min til jeg omtrent stupte selv så ville jeg aldri vært henne foruten. Det vil selvsagt ikke moren og faren til de ungdommene (nevnt over) som er bundet til rullestol for resten av sitt liv.

Jeg synes det er helt grotesk å fjerne et barn i magen bare fordi barnet ikke er perfekt eller fordi det ikke passer å få barn akkurat nå. Og er man redd for at barnet skal medføre for mye bry og arbeid så bør man ærlig talt vurdere om man skal legge drømmen om barn på hylla for godt.

[Killah]

Hentet fra www.babyverden.no:

"Visste du at barnet også drømmer? Alt fra 24 uke kan det måles REM-bevegelser som er tegn på drømmesøvn."

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 27 uker gammelt. Studier har vist at når mor slapper av ved å lytte til rolig musikk, blir også barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere. Dette er en indikasjon på at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen."

Kan dette tolkes i retning av at barnets bevissthet og individualitet begynner å ta form allerede før fødselen?

Et godt spørsmål. For man skal selvfølgelig ta hensyn til andre faktorer også, forsteret utvikler seg selvfølgelig på mange områder. Men downs, annet tilsvarende og denne abortdiskusjonen går på uker før uke 24-27. Når en slik grad av registrering starter er det naturlig at en ny grense blir satt før dette. Barn i magen kan også forstå vold på TV-skjermen, og aggresjon fra musikk, da det sendes ut en frekvens som påvirker oss på et subatomært nivå.

Når det er sagt, har jeg tatt meg friheten til å klippe inn litt av det jeg har skrevet før i denne tråden, som jeg mener er relevant:

Individualitet, forskjellen på din og min personlighet, selvet, bevisstheten (vår særegne), dette senteret som vi handler ifra, skapes ikke før etter fødsel, da individualitet bygges opp av tanker - som blir unike i det tanken starter sin første registrering. Med andre ord er det ingen unik bevissthet, ingen særegen person til stede under svangerskapet.

I "begynnelsen" (av bevissthetens tid i fosteret) er bevisstheten lik hos alle, ingen individualitet, da allt er likt, alle er like (ikke mtp genpool, men bevisstheten). Men så begynner bevisstheten hos hver enkelt å oppleve noe som er ulikt, men som fortsatt oppleves av veldig mange, altså bevisstheten begynner å bli "ulik" pga ulike registreringer. Men det er fortsatt ingen individualitet, ingen unik person, særegen bevissthet - da det er mange som fortsatt har den samme bevisstheten - har samme "opplevelser". Og slik fortsetter det frem mot fødselen - bevisstheten havner i mindre og mindre grupper grunnet ulike opplevelser, men fortsatt ingen individualitet før vi blir født og begynner å registrere ulikt. Det er nok heller ikke på dette stadiet en fullkommen individualitet.

Endret 14. april 2011 av Killah

[AnonymBruker]

Mange av dere skriver at dere ikke kunne tenke dere å få et barn med Downs Syndrom fordi dette barnet da blir avhengig av dere ut livet. Det er ikke sikkert dette stemmer, da det kan være ganske individuelt hvordan barnet utvikler seg.

Jeg gikk selv på vgs med en gutt med DS. Han gikk i samme klasse som alle sine jevngamle barndomsvenner; hadde ca 60 % vanlig undervisning og resten var spesialtilrettelagt. Hadde p-matte (enkleste) og gjorde det vel kanskje bedre enn andre med et kromoson mindre. Han spillte på et vanlig fotballag, jobbet på rema 1000, og var russ sammen med alle de andre avgangselevene, på egen russebil til og med.

Problemet med dette sorteringssamfunnet, er at man risikerer å sorterte bort slike velfungerende invdivider som denne gutten. Man kan ikke vite med sikkerhet hvordan barnet kommer til å bli. Kjenner en mor til en jente med DS, og hun sa til meg at når hun først fikk vite at barnet hadde downs, så var det nesten verdens undergang, og hun regnet med at nå måtte hun slutte i jobben og hele familielivet kom til å bli snutt på hodet, og ingenting ville noen gang bli som før. Selvfølgelig må man tilrettelegge og ta noen ekstra hensyn, men etter å ha vært mor til dette barnet i noen år så sier hun nå at det ble mye mindre "arbeid" enn hun først trodde det kom til å bli. Virker som noen tror at man omtrent ikke kan reise på ferie eller feire jul osv. med et annerledes barn, fordi det blir så mye styr og lignende. Så ille er det virkelig ikke for alle.

[AnonymBruker]

Må ta vare på datter uten hjelp døgnet rundt

[bukett]

Jeg ville tatt abort hvis fosteret hadde downs.

Samme her.

[Gjest Hikken]

Må ta vare på datter uten hjelp døgnet rundt

Uff, trist

[Lista]

Jeg synes det er helt grotesk å fjerne et barn i magen bare fordi barnet ikke er perfekt eller fordi det ikke passer å få barn akkurat nå. Og er man redd for at barnet skal medføre for mye bry og arbeid så bør man ærlig talt vurdere om man skal legge drømmen om barn på hylla for godt.

Du mener det er bedre om narkisen føder barnet og ikke greier å ta vare på det?

[Gjest Eugene Onegin]

jeg støtter sorteringssamfunn

la oss sortere vekk alle som vil ha et sorteringssamfunn

Endret 9. mai 2011 av Eugene Onegin

[AnonymBruker]

Anbefaler dere å se filmen Gattaca. Der har dere sorteringssamfunnet mange drømmer om. Og fakta er at det faktisk går an å designe et barn. Å velge hårfarge, øyefarge, eliminere sjansen for sykdommer, osv. Det er bare ikke lovlig. Det er lovlig å eliminere sjansen for å få en bestemt sykdom, men dette må da søkes om. Selvfølgelig må man da gjennomgå kunstig befruktning.

[Gjest BettyBoop28]

Mange av dere skriver at dere ikke kunne tenke dere å få et barn med Downs Syndrom fordi dette barnet da blir avhengig av dere ut livet. Det er ikke sikkert dette stemmer, da det kan være ganske individuelt hvordan barnet utvikler seg.

Jeg gikk selv på vgs med en gutt med DS. Han gikk i samme klasse som alle sine jevngamle barndomsvenner; hadde ca 60 % vanlig undervisning og resten var spesialtilrettelagt. Hadde p-matte (enkleste) og gjorde det vel kanskje bedre enn andre med et kromoson mindre. Han spillte på et vanlig fotballag, jobbet på rema 1000, og var russ sammen med alle de andre avgangselevene, på egen russebil til og med.

Problemet med dette sorteringssamfunnet, er at man risikerer å sorterte bort slike velfungerende invdivider som denne gutten. Man kan ikke vite med sikkerhet hvordan barnet kommer til å bli. Kjenner en mor til en jente med DS, og hun sa til meg at når hun først fikk vite at barnet hadde downs, så var det nesten verdens undergang, og hun regnet med at nå måtte hun slutte i jobben og hele familielivet kom til å bli snutt på hodet, og ingenting ville noen gang bli som før. Selvfølgelig må man tilrettelegge og ta noen ekstra hensyn, men etter å ha vært mor til dette barnet i noen år så sier hun nå at det ble mye mindre "arbeid" enn hun først trodde det kom til å bli. Virker som noen tror at man omtrent ikke kan reise på ferie eller feire jul osv. med et annerledes barn, fordi det blir så mye styr og lignende. Så ille er det virkelig ikke for alle.

Nei. Den gutten blir ikke sortert bort for han ble født han...

[AnonymBruker]

Nei. Den gutten blir ikke sortert bort for han ble født han...

Men i et sorteringssamfunn ville han ha blitt luket ut før fødselen. Derav "sorteringssamfunn".

[Gjest BettyBoop28]

Men i et sorteringssamfunn ville han ha blitt luket ut før fødselen. Derav "sorteringssamfunn".

Nå handler ikke denne tråden om at det skal lages en lov om at alle med downs må aborteres bort. Den handler vel heller om at folk skal få velge om de ønsker å abortere bort et barn med downs eller ei.

Alle med downs ville ikke bli luket ut da. For det er nok av folk som ikke ville abortere bort et barn med downs.

Du skal forresten huske på at ikke alle med downs vokser opp velfungerende. Noen rekker ikke engang å vokse opp. Noen dør svært tidlig.

[AnonymBruker]

Nå handler ikke denne tråden om at det skal lages en lov om at alle med downs må aborteres bort. Den handler vel heller om at folk skal få velge om de ønsker å abortere bort et barn med downs eller ei.

Alle med downs ville ikke bli luket ut da. For det er nok av folk som ikke ville abortere bort et barn med downs.

Du skal forresten huske på at ikke alle med downs vokser opp velfungerende. Noen rekker ikke engang å vokse opp. Noen dør svært tidlig.

Nå skrev TS noe sånt som at alle bevisstheter burde ha krav på en frisk kropp. Altså at det er mer problematisk å beholde et barn med en funksjonshemming enn å abortere det bort.

Jeg tolker det dithen at man nærmest burde abortere alle med downs, ikke at det burde være mer opp til foreldrene.

Dessuten er det ikke alle som blir oppdaget før fødselen. Så noen barn blir nok født av foreldre som heller ville valgt abort hvis de hadde muligheten.

[Killah]

Nå skrev TS noe sånt som at alle bevisstheter burde ha krav på en frisk kropp. Altså at det er mer problematisk å beholde et barn med en funksjonshemming enn å abortere det bort.

Jeg tolker det dithen at man nærmest burde abortere alle med downs, ikke at det burde være mer opp til foreldrene.

Dessuten er det ikke alle som blir oppdaget før fødselen. Så noen barn blir nok født av foreldre som heller ville valgt abort hvis de hadde muligheten.

Jepp, riktig tolket - absolutt alle. Personlig ser jeg ikke nødvendigheten av å ikke plukke dette bort fra samlebåndet da vi fortjener det beste. Men som du sier, alt blir ikke oppdaget før fødselen, og barn som blir født med eksempelvis downs skal selvfølgelig bli behandlet som likeverdige. Når det er sagt må jeg si at jeg skal ikke påta meg retten til å bestemme over andre, så jeg personlig vil bli fornøyd med å ha muligheten til å bestemme selv dersom en slik situasjon skulle oppstå..

[Monica1968]

Respekterer ditt synspunkt, men samtidig så er det sånn at du kan uansett ikke vite hvordan framtiden blir. Om du får et barn som er friskt ved fødselen, kan det tryne i trappa og bli multihandicappet senere. Og hva da?

Underlig tankerekke, spør du meg. Man KAN få problemer uansett, så da skal man like gjerne ta imot dem med åpne armer, fremfor å gjøre det man kan for å omgå dem? I og med at jeg(og alle andre, for den sags skyld), rent teoretisk, kan få hjerneslag i morgen den dag, til tross for sunn livsstil, kan jeg like gjerne slutte å trene seks dager i uken og spise sunt, og gå over til en langt dårligere livsstil istedet? Jeg KAN jo tross alt få slag uansett(moralen: Man kan ikke forsikre seg mot noe som helst her i verden, men man kan minimalisere sannsyneligheten for det meste).

Når det kommer til akkurat Downs Syndrom, er dette nokså enkelt å gadere seg mot, og for dem som ikke føler at de har hverken tid eller anledning til å ta seg av et barn med spesielle behov, er denne muligheten viktig. Det er selvsagt ingenting galt i å velge å bære frem et barn med Downs Syndrom, men det bør definitivt være et valg som er opp til kvinnen/paret, da det nødvendigvis ER krevende å ha et barn med denne diagnosen.

[Killah]

Underlig tankerekke, spør du meg. Man KAN få problemer uansett, så da skal man like gjerne ta imot dem med åpne armer, fremfor å gjøre det man kan for å omgå dem? I og med at jeg(og alle andre, for den sags skyld), rent teoretisk, kan få hjerneslag i morgen den dag, til tross for sunn livsstil, kan jeg like gjerne slutte å trene seks dager i uken og spise sunt, og gå over til en langt dårligere livsstil istedet? Jeg KAN jo tross alt få slag uansett(moralen: Man kan ikke forsikre seg mot noe som helst her i verden, men man kan minimalisere sannsyneligheten for det meste).

Når det kommer til akkurat Downs Syndrom, er dette nokså enkelt å gadere seg mot, og for dem som ikke føler at de har hverken tid eller anledning til å ta seg av et barn med spesielle behov, er denne muligheten viktig. Det er selvsagt ingenting galt i å velge å bære frem et barn med Downs Syndrom, men det bør definitivt være et valg som er opp til kvinnen/paret, da det nødvendigvis ER krevende å ha et barn med denne diagnosen.

Enig! Og vi har vel nå fått en debattdreper, da motstandere har bevist at de har nokså lite å komme med - bortsett fra følelser og forhistoriske verdier. Hadde argumentene vært like sterke som følelser for de ufødte, hadde saken vært en annet. Men når dette er det eneste de har å komme med kan vi se på diskusjonen som død

Endret 24. mai 2011 av Killah