Sorteringssamfunn, ja takk!

[Gjest BettyBoop28]

Det er bedre om man ikke kan velge å få vite. Fordi ingen vet hvordan det er før man er der.

Forøvrig er det slik at grenser som flyttes i teorien, ofte fungerer helt annerledes i praksis. Da kan man ende opp med et samfunn de færreste ønsker. Den er verre å reversere.

Det er din mening

[AnonymBruker]

Beklager hvis jeg framstår som frekk, men i denne tråden har du ikke framstått som spesielt reflektert og empatisk.

Det er mulig at du fremstår på en annen måte ansikt til ansikt, men svarene du har gitt meg viser meg at du ikke evner å forstå at andre kan føle ting på en annen måte enn deg.

Vel, jeg kan ikke sitte og forsvare egen intigritet til fremmede mennesker på nett, men grenser har jeg som alle andre-det gjelder også en ubetinget kjærlighet til alle som er annerledes, når jeg ser hva de går igjennom i dette samfunnet så forsvarer jeg dem all the way og lar meg ikke affisere av hva andre mener om meg, det er ikke manglende empati det er sunn fornuft, selvsikkert og modig.

Noen skal forsvare dem, slik er det bare.

[Gjest BettyBoop28]

Å få ett barn med spesielle behov gjør at du reflekterer over livet på en annen måte, en blir mer ydmyk og takknemlig- å få mer visdom basert på det som er viktig i livet.

En med friskt barn får ikke samme erfaring, selv om det også er en gave:)

Jeg tror man blir ydmyk og takknemlig selv om man får et friskt barn jeg. Spesielt om man har prøvd lenge f. eks og endelig klart å sette et barn til verden.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg vil ikke svare deg, du tråkker på noe så uskyldig som små barn.

Hun gjør jo ikke det. Hun sier jo rett og slett at et friskt barn gir like mye som et barn med avvik.

Du får det til å høres ut som barn med avvik er mer verdt enn friske barn, og dette blir jo feil. ALLE barn er like mye verdt og har like mye å gi som "gave".

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan ikke sitte og forsvare egen intigritet til fremmede mennesker på nett, men grenser har jeg som alle andre-det gjelder også en ubetinget kjærlighet til alle som er annerledes, når jeg ser hva de går igjennom i dette samfunnet så forsvarer jeg dem all the way og lar meg ikke affisere av hva andre mener om meg, det er ikke manglende empati det er sunn fornuft, selvsikkert og modig.

Noen skal forsvare dem, slik er det bare.

Jeg er ikke for et sorteringssamfunn, jeg mener vi har godt av å se mangfoldet i befolkningen, og jeg synes det er vanskelig å sette en grense for hva som er akseptabelt og ikke!

Som jeg sa har jeg selv et barn med særskilte behov, som aldri vil bli "voksen nok" til å vaske sitt eget hår, eller flytte hjemmefra uten tilsyn.

Jeg gjentar for tredje gang:

Det jeg reagerte på var din ensidige og glorifiserte framstilling av foreldre til barn med spesielle behov.

[AnonymBruker]

Den oppstår når bevisstheten registrerer sin første unike opplevelse, tanke osv, begynner å danne sitt første bilde som den ikke deler med alle andre - noe som er starten på individualitet. Ja, sliten etter trening, men denne forklaringen burde funke. Altså når bevisstheten registrerer noe unikt oppstår vår etter hvert særegne bevissthet, starter vår individualitet å formes.

Til vedr: "Er problemet at et foster ikke er i stand til å oppfatte seg selv som seg selv? Hvordan kan man vite noe sånt med sikkerhet?"

- man vet dette fordi det ikke eksisterer noe som kan defineres som "en selv", da individualitet skapes på et senere tidspunkt.. Vi som individer "er" ikke der.. Har skrevet endel om dette fra før.

Du har fortsatt ikke svart på når dette intreffer.

Hva skal til for å kalle noe for "en unik opplevelse"? Et foster kan reagere både på lyd, lys og bevegelse. Studier har indikert at et foster kan ha utviklet hukommelse allerede når mor er 29 uker på vei.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke for et sorteringssamfunn, jeg mener vi har godt av å se mangfoldet i befolkningen, og jeg synes det er vanskelig å sette en grense for hva som er akseptabelt og ikke!

Som jeg sa har jeg selv et barn med særskilte behov, som aldri vil bli "voksen nok" til å vaske sitt eget hår, eller flytte hjemmefra uten tilsyn.

Jeg gjentar for tredje gang:

Det jeg reagerte på var din ensidige og glorifiserte framstilling av foreldre til barn med spesielle behov.

Jeg snakket ikke for alle andre foreldre, snakket om min mening, den verden jeg beskriver er jo gjerne en man får ta del i når man har ett barn som er annerledes, dessuten synes ikke jeg det er særlig pent av deg å tilegne meg egenskaper jeg ikke har, en tekst kan tolkes på mange måter og det må du være åpen for.

For orden skyld så var det ikke glorifisering, det har vært en lang jævla kamp MEN fant noe som var langt bedre.

[AnonymBruker]

Hun gjør jo ikke det. Hun sier jo rett og slett at et friskt barn gir like mye som et barn med avvik.

Du får det til å høres ut som barn med avvik er mer verdt enn friske barn, og dette blir jo feil. ALLE barn er like mye verdt og har like mye å gi som "gave".

Selvfølgelig er de det,men man sitter gjerne med mer dyrkjøpt erfaring når de ikke er det...om jeg velger å se på det som noe positivt så er det en styrke.

[AnonymBruker]

Jeg tror man blir ydmyk og takknemlig selv om man får et friskt barn jeg. Spesielt om man har prøvd lenge f. eks og endelig klart å sette et barn til verden.

Der traff du spikern på hodet. Alle med friske barn er UTROLIG takknemlige for at de nettopp har friske og raske barn. Ingen kan vel med hånden på hjertet si at de ønsker seg et barn med downs? Ingen ønsker seg barn med sykdommer, uansett hva! Det nekter jeg å tro.

Du som påstod at de med downssyndrom ikke selv ville byttet bort sin sykdom: hallo, de aner jo ikke hvordan det er å være friske? De er ikke ved "sine full fem" slik som oss andre.

Jeg mener at det er mange som "rosemaler" det å ha barn med downs. "De er en gave, det er en berikelse i livet, man får et helt annet syn på livet, man blir så reflektert, man blir så takknemlig, livet blir topp bla bla bla". Hva med alle de negative sidene? Det er jo ikke reint få av de..

Jeg kunne aldri tenkt meg å beholde barnet om det viste seg at det hadde downs. Det hadde knust mange av mine framtidige planer, min karriere som statsautorisert revisor, som vil bety mye jobbing i perioder, gått hardt utover ekteskapet, de andre barna ol. Beklager, men jeg ser ingen positive sider ved et barn med downs, som ikke finnes ved et friskt barn.

[Gjest BettyBoop28]

Selvfølgelig er de det,men man sitter gjerne med mer dyrkjøpt erfaring når de ikke er det...om jeg velger å se på det som noe positivt så er det en styrke.

Ja men det er jo flott det at denne situasjonen styrker deg, men jeg syns likevel det er så arrogant å si at ditt barn gir deg så mye mer enn andre barn gir andre foreldre.

Det er jo utfordringer med friske barn også. Man får jo ulike erfaringer med de og. Det er jo ikke en dans på roser alltid med friske unger heller.

[AnonymBruker]

Ja men det er jo flott det at denne situasjonen styrker deg, men jeg syns likevel det er så arrogant å si at ditt barn gir deg så mye mer enn andre barn gir andre foreldre.

Det er jo utfordringer med friske barn også. Man får jo ulike erfaringer med de og. Det er jo ikke en dans på roser alltid med friske unger heller.

Nei, det er ikke arrogant, det er 10 år med tapt arbeidsfortjeneste, møtt med fordommer, mistet den man var glad i, regelrett mobbing og krenket som menneske, og joda- jeg VET at dette har gitt meg mye mye mer som menneske.

[AnonymBruker]

Der traff du spikern på hodet. Alle med friske barn er UTROLIG takknemlige for at de nettopp har friske og raske barn. Ingen kan vel med hånden på hjertet si at de ønsker seg et barn med downs? Ingen ønsker seg barn med sykdommer, uansett hva! Det nekter jeg å tro.

Du som påstod at de med downssyndrom ikke selv ville byttet bort sin sykdom: hallo, de aner jo ikke hvordan det er å være friske? De er ikke ved "sine full fem" slik som oss andre.

Jeg mener at det er mange som "rosemaler" det å ha barn med downs. "De er en gave, det er en berikelse i livet, man får et helt annet syn på livet, man blir så reflektert, man blir så takknemlig, livet blir topp bla bla bla". Hva med alle de negative sidene? Det er jo ikke reint få av de..

Jeg kunne aldri tenkt meg å beholde barnet om det viste seg at det hadde downs. Det hadde knust mange av mine framtidige planer, min karriere som statsautorisert revisor, som vil bety mye jobbing i perioder, gått hardt utover ekteskapet, de andre barna ol. Beklager, men jeg ser ingen positive sider ved et barn med downs, som ikke finnes ved et friskt barn.

Vel, ingen har garanti heller ikke DU

[Gjest BettyBoop28]

Nei, det er ikke arrogant, det er 10 år med tapt arbeidsfortjeneste, møtt med fordommer, mistet den man var glad i, regelrett mobbing og krenket som menneske, og joda- jeg VET at dette har gitt meg mye mye mer som menneske.

Hvordan er dette en positiv ting?

Jeg ble mobbet mye på barneskolen, jeg ser ikke på det som en gave akkurat..

[AnonymBruker]

Vel, ingen har garanti heller ikke DU

Nei, og det er jeg da fullstendig klar over. Greia her er jo at man ikke vil ha et barn med downs når man faktisk KAN velge. Hva som skjer under fødselen/rett etterpå er det ingen som kan styre over.

[AnonymBruker]

Hvordan er dette en positiv ting?

Jeg ble mobbet mye på barneskolen, jeg ser ikke på det som en gave akkurat..

Livsvisdom, styrke, ro og selvtillit.

[Killah]

Livsvisdom, styrke, ro og selvtillit.

Hehehe! Så man får ikke dette dersom man ikke blir mobbet på barneskolen?

[Gjest BettyBoop28]

Livsvisdom, styrke, ro og selvtillit.

Er det en ting mobbing ikke gir etter min erfaring er økt selvtillit. Heller motsatt.

[AnonymBruker]

Det er din mening

Nei jøss sier du det. Og her satt jeg og trodde jeg presenterte min nabos søsters klassekamerats mening. Jaja, aldri for sent å oppdage noe nytt ved seg selv

[Killah]

Du har fortsatt ikke svart på når dette intreffer.

Hva skal til for å kalle noe for "en unik opplevelse"? Et foster kan reagere både på lyd, lys og bevegelse. Studier har indikert at et foster kan ha utviklet hukommelse allerede når mor er 29 uker på vei.

Først av alt: Var meg som trykte på "liker" ved en feil, skulle trykke på "svar"..

Prøver å svare jeg..

Både i blogginnlegget jeg startet debatten med, og siden i kommentarer. I tillegg har jeg nevnt at jeg snakker om, utreder bevisstheten (når skapes individualitet) i min nye skriveserie som jeg fremfører muntlig via YouTube - for å lage litt show ut av det. Har bygd inn klippene i bloggen, hvis ikke kan du søke opp: Velkommen hjem, bevisstheter!

Så, vil du sjekke det ut først, så kan vi diskutere eventuelle gjenstående spørsmål? Er foresten helt gratis, og jeg tjener ikke en eneste krone dersom du sjekker det ut.

Endret 7. april 2011 av Killah

[AnonymBruker]

Hehehe! Så man får ikke dette dersom man ikke blir mobbet på barneskolen?

Nå må du holde opp, jeg ba deg ta en tur der folk gidder å høre på

deg.