Lille overaskelsen er på utsiden <3

[Zia]

Skjønner godt at du blir frustrert og sliten - det kan sikkert være litt vanskelig å motivere seg til neste dag med bleier, sove-forsøk, mat osv, når man er utslitt fra før av. Søvn er super-viktig for at man skal orke hverdagen, og faktisk kunne glede seg til neste dag og nyte bebisen!

Jeg kjenner selv etter noen dager med lite søvn hvor mye det har å si for hele psyken. Håper du kan få litt mer avlastning fra mannen etter hvert, så du får sove ut litt.

Og god bedring - håper du slipper billig unna. Ikke noe artig med sykdom nå!

[Kitsch]

Huff, det høres ikke ut som du har det så lett

Det er utrolig hva lite søvn gjør med en og man kan fort bli ganske nedfor da så kan godt være det er dette og ikke fødselsdepresjon.

Håper virkelig at det snur snart for jeg vet altfor godt hvor fælt det er når man ikke får søvn. Syns godt at kjæresten din kan hjelpe til litt mer enn han gjør. Tror ikke alltid de mannfolkene skjønner hvor hardt det er å ta seg av babyen 24 timer i døgnet.

[Teita]

God bedring!

[Gjest Delphina]

Huff da!

God bedring! Håper det går over fort!

[Knøtteliten]

God bedring! Håper ikke det blir altfor ille til sykdom på deg... Man har jo liksom mer enn nok med å ta vare på seg selv når man er syk, om man ikke skal ta vare på en liten baby i tillegg (har enda *BANK I BORDET* ikke vært syk, men kan levende forestille meg at å være syk med en baby i tillegg er er mareritt )

Håper lille O gir mamman sin en god natts søvn så hun får hvilt seg frisk!

[Teriyaki]

Skjønner godt at du blir frustrert og sliten - det kan sikkert være litt vanskelig å motivere seg til neste dag med bleier, sove-forsøk, mat osv, når man er utslitt fra før av. Søvn er super-viktig for at man skal orke hverdagen, og faktisk kunne glede seg til neste dag og nyte bebisen!

Jeg kjenner selv etter noen dager med lite søvn hvor mye det har å si for hele psyken. Håper du kan få litt mer avlastning fra mannen etter hvert, så du får sove ut litt.

Og god bedring - håper du slipper billig unna. Ikke noe artig med sykdom nå!

Ja søvn er veldig viktig!!

Billig og billig.. :gjeiper: Var ikke influensavirus, så det er jo bra, men..

Huff, det høres ikke ut som du har det så lett

Det er utrolig hva lite søvn gjør med en og man kan fort bli ganske nedfor da så kan godt være det er dette og ikke fødselsdepresjon.

Håper virkelig at det snur snart for jeg vet altfor godt hvor fælt det er når man ikke får søvn. Syns godt at kjæresten din kan hjelpe til litt mer enn han gjør. Tror ikke alltid de mannfolkene skjønner hvor hardt det er å ta seg av babyen 24 timer i døgnet.

Nei er ikke alltid så lett, men jeg har vel kommet fram til at det var søvnmangelen ja, ikke noe depresjon som gjorde at jeg følte som jeg gjorde.

Dise mennene har en fantastisk evne til å bagatellisere et hele Ser det gang på gang..

God bedring!

Takk!

Huff da!

God bedring! Håper det går over fort!

Takktakk!

God bedring! Håper ikke det blir altfor ille til sykdom på deg... Man har jo liksom mer enn nok med å ta vare på seg selv når man er syk, om man ikke skal ta vare på en liten baby i tillegg (har enda *BANK I BORDET* ikke vært syk, men kan levende forestille meg at å være syk med en baby i tillegg er er mareritt )

Håper lille O gir mamman sin en god natts søvn så hun får hvilt seg frisk!

Ja ikke sant. Er litt kjipt når man blir andpusten av å gå opp trappa, og er så sliten at man ikke orker å kle på ungen, men bare byter til ny nattdrakt fordi det går så mye fortere å kle på.

[Teriyaki]

Feberen begynte å synke allerede i åtttiden i går, men var likevell kvalm og slapp. Stod opp klokken ti igjen fordi jeg ikke klarte å sove, og da jeg gikk opp trappen, var jeg nesten skjelven så sliten var jeg. :gjeiper:

Har veldig vondt i leddende nå..Men det som er mest plagsomt, det er at det er "omvendt" spysjuka jeg har.. Har vært sååå mye på do..Må bare prøve å drikke nok vann. Er fort gjort å bli dehydrert, spesielt siden jeg ammer i tillegg.

Hele familien til kjærsten har hatt viruset, noen spydde i tillegg, noen spydde kun, mens noen hadde det som meg. Så sånn går nu dagene. Var litt kjipt, da. Jeg og venninne skulle på babysvømming i dag. Menmen..

Endret 28. februar 2012 av Teriyaki

[Kitsch]

God bedring

[silverdoe]

God betring! Håper du får kvilt mykje og blir frisk fort

[Teriyaki]

God bedring

God betring! Håper du får kvilt mykje og blir frisk fort

Takk dere to

__

Har gått ned mer enn 1,5 kg siden i går,,Håper ikke væsketapet går utover melken..Klarer ikke drikke nok vann.

[Gjest Delphina]

Takk dere to

__

Har gått ned mer enn 1,5 kg siden i går,,Håper ikke væsketapet går utover melken..Klarer ikke drikke nok vann.

Siden du har spysyken ut andre veien, så kan det godt være en del av det som tar ut en del av vekta. Jeg har lagt merke til de dagene jeg har veldig nervøs mage (som rett før onkelen min døde), gikk jeg ned veldig mye selv om jeg spiste og drakk sånn nogenlunde. Håper uansett du får i deg noe vann.

Uansett... Håper du blir bedre snart.

[Teriyaki]

Siden du har spysyken ut andre veien, så kan det godt være en del av det som tar ut en del av vekta. Jeg har lagt merke til de dagene jeg har veldig nervøs mage (som rett før onkelen min døde), gikk jeg ned veldig mye selv om jeg spiste og drakk sånn nogenlunde. Håper uansett du får i deg noe vann.

Uansett... Håper du blir bedre snart.

Ja jeg regner med det er væsketapet som er hovedårsaken til vekttapet. Mulig litt fett og, siden jeg ikke spiser så mye, men er nok mest det at jeg mister mer og mer væske.

Takk for klemmer!

[Gjest Delphina]

Ingen årsak!

Synes bare så synd på deg jeg, siden du sliter sånn akkurat nå.

[kisskissbangbang]

[Teriyaki]

Ingen årsak!

Synes bare så synd på deg jeg, siden du sliter sånn akkurat nå.

Takk for omtanken!

Kan jo si det samme til deg da, som må opperere på torsdag! Synes selv det er hakket værre enn et magevirus

__

Sambo har tatt ungen med seg til svigersen en tur, så da får jeg litt ro. Er blitt litt bedre, i den forstand at jeg ikke går like ofte på do, og ikke er like slapp lenger. Men er enda slapp, og har nå fått hodepine. Klarte å spise en halv skål suppe og et par hvitløsksbaguett-båter da.. Magesekken "skrumper" fort inn virker det som. Alle gangne jeg har hatt spysjuken og sånt, så har jeg blitt så fort mett i dagene som følger.

Jeg får flashbacks til graviditeten med bekken som blir stivt og vondt av å ligge på sofaen.. :gjeiper: Blir alltid sånn når jeg er syk.

- Er det bare meg, eller var denne artikkelen noget hurpete?

http://www.familieverden.no/Livet/15-ting-du-IKKE-sier-til-en-mamma/

[Teriyaki]

LÅNEKASSEHELVETTE!!! I need my money!!!

Orker ikke bruke et år på å skrive den smørja jeg plages med om dagen, men har sittet MASSE i tlf i det siste, for å si det slik. Blakk er vi også, pga. lånekassen.

__

Herregud så redusert man blir av 12 timers magevirus. Jeg fikk jo feber kvelden før, men som ga seg, på natten startet dogåingen, og det var ferdig innen 12 timer. Men jeg er enda utrolig redusert. Har gått ned nesten 2 kg, er sååå sliten! I mårrest når jeg skulle gå en kjapp trilletur for å legge gutten, som tok kanskje max 15 min, så var jeg totalt utslitt. I formiddag da jeg gjorde det samme, etter å ha vært i åpen barnehage, var jeg dirkete sliten i muskulaturen. Kjentes ut som om jeg hadde gått en laaaang oppoverbakke.

Ikke klarer jeg å spise skikkelig heller. Har spist meg direkte kvalm, fordi jeg tvang i meg nesten en hel porsjon havregrøt, og jeg tvang i meg en bolle i åpen barnehage. :gjeiper:

Jaja, om ikke annet, går jeg kanskje ned litt ekstra i vekt Har jo enda ikke kommet ned til startvekt. Handler om å se det positive i det

I morgen skal jeg på Maria Mena-konsert! Håper jeg..Er jo ikke helt i form, men..Har nå betalt for de, så.

Nå må jeg få O til å sove snart..Han har bare sovet til sammen ca. to timer siden klokken fem i natt! Men jeg vil ikke ta han ut helt enda, for han virker ikke helt trøtt ettersom han hadde en powernap.

[Teriyaki]

Fire pastabiter klarte jeg på til middag.. får håpe jeg klarer å spise litt til kvelds, da. Hva enn det skulle være.

[Teriyaki]

Hva er egentlig morsfølelse, og morskjærlighet?

Har jeg det?

Vil det at jeg har hatt mareritt om at psykopateksen til moren min overfalte meg, tok O og kastet han i den iskalde elven, hvorpå han var blå og livløs da jeg endelig fikk han opp derifra?

At jeg har fått totalt støkk i meg, en gang han så så blå ut da han lå og sov, eller da jeg måtte stoppe bilen for å sjekka at han ikke hadde fått smokken i halsen, pga. jeg kom på at jeg glemte å sjekke smokken før han fikk den, og jeg hørte rare surklelyder?

Eller er det morskjærlighet at jeg synes han er den søteste guttebabyen jeg har sett, eller at jeg blir stolt av han når han sitter på fanget mitt og babler i vei, mens mange av de andre babyene så vidt lager en eneste lyd?

Er det morskjærlighet at jeg gleder meg til han blir eldre, slik at vi kan bake kake sammen, lage boller, male, gå utenfor huset og lage sandslått i fjæra?

Hva når jeg prøver å beskytte han fra kranglngen til meg og kjæresten, fordi jeg frykter at det vil ha konsekvenser for psyken hans i voksen alder?

Hva er egentlig morskjærlighet? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg er en god mor, men er jeg en god mor, akkurat som jeg er en omsorgsfull eier for hunden min? Eller er jeg en god mor, ut av ren og kjær morskjærlighet?

Jeg føler livet har blitt så ensidig. Det er det samme, dag ut og dag inn. Ikke har jeg energi til å gi det mer innhold. På kvelden ligger jeg her på sofaen, vel vitende om at klokken fem i natt, starter hele syklusen på nytt.

Det er så mange triste tanker om dagen, at jeg lurer rett og slett på om jeg er "lagd" for dette. Hvis jeg hadde visst hvordan jeg ville komme til å føle det regelmessig, ville jeg likevell valgt å få barn? Ville jeg valgt å forbli barnløs, eller kanskje bare utsatt det? Eller ville jeg tenkt, at det vil være verdt det?

Jeg sliter med å plassere følelsene mine, og finne ut av hvor følelsene hører hjemme. Om det at jeg sliter er fordi jeg ikke er glad nok i sønnen min, at jeg ikke er helt egnet som mor, eller om jeg bare har litt "startproblemer"? Kanskje alt av følelser er der de skal være, men at det bare er litt vanskelig å plassere, og kjener på dem, fordi ting er iltt vanskelig for tiden?

[Gjest Delphina]

Det du beskriver er det jeg vil kalle morskjærlighet, men det er min subjektive mening. Du skriver hvordan du synes han er nydelig og slikt. Den trenger ikke være intens, slik at man nesten sprenger av glede. Jeg har alle de samme følelsene for C og jeg kjenner en sjeldent gang det bobler i hjerte mitt, og da føles det som brystet sprenger.

Når ting er vanskelig, tviler man oftere og mer. Ja, det er tungt å bli mor og vi ble det ganske tidlig (jeg litt senere da men). Det er lov til å tenke som man tenker Teri..

Det jeg synes, er at du er en god mor og for meg så virker det som du elsker gutten din.

()

[kisskissbangbang]

Husk at det å elske barnet sitt ikke behøver å bety at en elsker alle aspektene ved livet med det.

En kan jo elske kjæresten sin selv om han har en masse irriterende uvaner, en kan elske mammaen sin selv om hun ringer og maser og tidvis går en på nervene, og en kan elske barnet sitt selv om livet ikke ble helt som forventet da det ble født.

Jeg tror du har hatt visse forventinger til det å få barn som ikke har blitt innfridd, jeg tror det kom som et aldri så lite sjokk på deg. Og det er ikke rart en famler litt da.

Kanskje du kunne hatt godt av å prate litt om det med en utenforstående? Hvordan er helsesøstra di, er det ei du føler du kunne pratet relativt fritt med? Eller legen din?

Sender deg en stor klem, i hvert fall (og så synes jeg virkelig han der mannen din bør ta seg godt sammen nå og se at kjæresten hans er sliten og trenger ordentlig avlasting og hjelp, men det er en annen sak. ).