Å være i et åpent forhold

[Gjest Anuket]

Så det er helt utelukket at han faktisk har rett i noen av de påstandene?

Nei jeg sier ikke det - men jeg nekter å tro at hans teorier gjelder for alle. Enten de er i monogame forhold eller i åpne forhold. Og det er nettopp det som er problemet med Steinar, han ilegger alle sine meninger, og er man uenig så er det trolig noe i veien med deg i følge han selv.

[Steinar40]

Det finnes ulike former for nærhet, Steinar. Den formen for nærhet som jeg anser som det sterkeste uttrykket for kjærlighet, er den som kombinerer fysisk og psykisk nærhet. Den rene fysiske nærheten er for meg mindre verdt enn den som kombinerer fysisk og psykisk nærhet. Den nærheten man rett og slett ikke kan finne med en annen enn den man lever sammen med.

Man kan begjære hvem som helst, kjærlighet har ikke en dritt med det å gjøre. Men å elske noen... Det er noe man ikke kan gjøre med hvem som helst.

Edit; For å uttrykke meg litt bedre: Man kan begjære langt flere enn man kan elske. For det rene begjæret er mer et instinkt, enn en følelsesmessig respons på en annen.

Tja, jeg tror det blir feil å definere nærhet og nærhet.

Men det er selvfølgelig veldig praktisk å gjøre det for de som tjener på det selv. Altså de som ønsker å leve i et åpent forhold og derfor også ønsker å skille på kjærlighet og sex.

Jeg er enig i at man ikke kan elske alle. Langt derifra. Men et normalt menneske begjærer heller ikke alle. Hvis vi ser bort ifra tenåringsguttunger.

Og det er vanskelig å skille på fysisk og psykisk nærhet. Har man en intim fysisk nærhet så blir det også mer eller mindre en psykisk nærhet bare av dette i seg. Noe som er helt normalt spør du meg. Sjelens bolig er tross alt kroppen.

Endret 6. mars 2011 av Steinar40

[Raven Emerald]

Så det er helt utelukket at han faktisk har rett i noen av de påstandene?

Nei, det er helt sikkert noen av dem som lever i åpne forhold som er sånn, akkurat som at det finnes dem i monogame forhold som er sånn. Men det har vel mer med individet å gjøre, enn med forholdet å gjøre.

[Gjest Fikira]

Er jeg et bedre menneske enn Fikira (f.eks., siden hun nå har vært såpass aktiv her), fordi jeg lever monogamt, og hun ikke?

Det er du, for jeg har ikke empati og jeg kan ikke elske noe eller noen som helst.

[Gjest Anuket]

Dette går begge veier, tror jeg.

Jeg tror ikke det noe i veien med Steinar hvis det er det du hinter til - jeg og han er uenig og det går fint. Verden min raser ikke sammen av den grunn. Men jeg kan faktisk ikke være enig i at fordi jeg ikke deler en annen persons mening så er det noe i veien med meg? Fordi X mener det, så er det Y som er syk? Logikk?

Jeg liker ikke at noen ilegger meg meninger jeg ikke har, heller ikke når andre påstår at de kjenner bekjente og venner bedre fordi de har en bestemt "teori" eller mening.

[Raven Emerald]

Tja, jeg tror det blir feil å definere nærhet og nærhet.

Men det er selvfølgelig veldig praktisk å gjøre det for de som tjener på det selv. Altså de som ønsker å leve i et åpent forhold og derfor også ønsker å skille på kjærlighet og sex.

Jeg er enig i at man ikke kan elske alle. Langt derifra. Men et normalt menneske begjærer heller ikke alle. Hvis vi ser bort ifra tenåringsguttunger.

Og det er vanskelig å skille på fysisk og psykisk nærhet. Har man en intim fysisk nærhet så blir det også mer eller mindre en psykisk nærhet bare av dette i seg. Noe som er helt normalt spør du meg.

Det er også noe jeg gjør; selv i forhold til min samboer. Til tross for at jeg altså ikke har noe som helst ønske om å åpne forholdet for andre. Jeg skiller mellom kjærlighet og sex. Men det betyr heller ikke at de ikke kan kombineres. Det betyr bare at de ikke må kombineres.

Og selv om du ser det annerledes for ditt forhold, gjør ikke det mitt forhold mindre verdt. Vi setter den standarden vi trenger for å føle oss trygge med hverandre. Om vår standard er mindre striks enn din, betyr ikke det at din standard er bedre, og at alle andre burde leve sånn. Og at et åpent forhold ikke ville hatt verdi for deg som part i et forhold, er ikke ensbetydende at det er et verdiløst forhold.

Å si at de ikke kan elske hverandre, at de ikke kan ditt og umulig kan datt, viser bare at du har en manglende evne til å innse at andre oppfatter kjærlighet annerledes enn deg. Og at du da gir uttrykk for at andres kjærlighet er verdiløs, for du ville ikke vist den slik eller sånn, er rett og slett forkastelig. All den tid den faktiske mottakeren er lykkelig, har den kjærligheten stor verdi. For den eneste som teller.

[Raven Emerald]

Det er du, for jeg har ikke empati og jeg kan ikke elske noe eller noen som helst.

Ja, for søren. Jeg glemmer det der hele tiden, jeg. Skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å huske på..?

[Steinar40]

Det er også noe jeg gjør; selv i forhold til min samboer. Til tross for at jeg altså ikke har noe som helst ønske om å åpne forholdet for andre. Jeg skiller mellom kjærlighet og sex. Men det betyr heller ikke at de ikke kan kombineres. Det betyr bare at de ikke må kombineres.

Og selv om du ser det annerledes for ditt forhold, gjør ikke det mitt forhold mindre verdt. Vi setter den standarden vi trenger for å føle oss trygge med hverandre.

Ja, du/dere skiller vel da muligens mellom kjærlighet og sex som et slags mentalt forsvar. Hva vet jeg?

Jeg ser ingen god grunn til å skille i mellom kjærlighet og sex. Tvert imot. Jeg syns det er helt naturlig at sex er en del av kjærligheten.

Men jeg ser jo at mange kan ønske å skille på det når kjærligheten uteblir.

Om vår standard er mindre striks enn din, betyr ikke det at din standard er bedre, og at alle andre burde leve sånn. Og at et åpent forhold ikke ville hatt verdi for deg som part i et forhold, er ikke ensbetydende at det er et verdiløst forhold.

Å si at de ikke kan elske hverandre, at de ikke kan ditt og umulig kan datt, viser bare at du har en manglende evne til å innse at andre oppfatter kjærlighet annerledes enn deg. Og at du da gir uttrykk for at andres kjærlighet er verdiløs, for du ville ikke vist den slik eller sånn, er rett og slett forkastelig. All den tid den faktiske mottakeren er lykkelig, har den kjærligheten stor verdi. For den eneste som teller.

Jeg skriver altså hovedsaklig utifra meg selv. Og når jeg da skriver at noe er verdiløst så mener jeg at det er (ville vært) verdiløst for meg personlig.

[Fønix]

Ja, du/dere skiller vel da muligens mellom kjærlighet og sex som et slags mentalt forsvar. Hva vet jeg?

Det stemmer. Ellers ville det vært vanskelig å stå imot angrepene. Utspekulerte pikkoloer og skjeggete syklister lurer rundt hvert gatehjørne. Man er ikke trygg noe sted. Klart man trenger et forsvar.

[Raven Emerald]

Ja, du/dere skiller vel da muligens mellom kjærlighet og sex som et slags mentalt forsvar. Hva vet jeg?

Absolutt ingen verdens ting. Sånn er det bare. Jeg beinflyr ikke til sengs med samboeren når jeg viser ham mitt ultimate uttrykk for kjærlighet.

Jeg ser ingen god grunn til å skille i mellom kjærlighet og sex. Tvert imot. Jeg syns det er helt naturlig at sex er en del av kjærligheten.

Men jeg ser jo at mange kan ønske å skille på det når kjærligheten uteblir.

Har ingenting med det å gjøre. Men jeg vet at selv om sex gjerne er en del av kjærligheten, er ikke kjærligheten nødvendigvis en del av sex. Og derfor skiller jeg mellom de to. For meg er det som uttrykker kjærligheten sterkest, det man ikke kan få uten det andre. Den nærheten jeg har med min samboer, hadde jeg ikke hatt om han var bare en venn. Og den kjærligheten jeg føler for ham, hadde dødd rimelig kjapt, om jeg ikke fikk den nærheten.

Jeg kan altså føle kjærlighet uten å ha sex, og ha sex uten å føle kjærlighet. Men den rene, gode nærheten, får jeg kun med en jeg elsker, og jeg kan ikke holde kjærligheten vedlike uten. Altså, en evig runddans.

Jeg skriver altså hovedsaklig utifra meg selv. Og når jeg da skriver at noe er verdiløst så mener jeg at det er (ville vært) verdiløst for meg personlig.

Og det har jeg ingen problemer med å respektere. Det jeg derimot har problemer med å respektere, er at du bruker (negative) personkarakteristika på dem som velger å leve annerledes enn deg. At åpne forhold ikke passer for deg, fordi denne måten å vise kjælighet på, ikke vil gi deg det du trenger fra en partner, er slett ikke ensbetydende med at dem som lever i slike forhold ikke elsker hverandre.

At du føler at kjærlighet må vises på annet vis for deg personlig, betyr ikke at det ikke er den eneste riktige måten for noen andre. Og disse andre er ikke psyke av den grunn. Men det er akkurat der det synes som at du sliter med å forstå. Din måte å vise og motta kjærlighet på, vil passe deg og din fremtidige partner best. Men den passer aldeles ikke for meg. Det gjør altså ikke at deres kjærlighetsuttrykk er mer eller mindre verdt, bare at det ikke er den riktige måten for meg.

Så altså, din kjærlighet er ikke mer eller mindre verdt enn min samboers. Men for meg, er din kjærlighet betydningsløs, selv om den har den samme verdien.

For å dra det over i valuta: 100 NOK = ca. 18 USD. Disse to har samme verdi, men dollaren er betydningsløs for meg; jeg trenger ikke den.

[Steinar40]

Absolutt ingen verdens ting. Sånn er det bare. Jeg beinflyr ikke til sengs med samboeren når jeg viser ham mitt ultimate uttrykk for kjærlighet.

Har ingenting med det å gjøre. Men jeg vet at selv om sex gjerne er en del av kjærligheten, er ikke kjærligheten nødvendigvis en del av sex. Og derfor skiller jeg mellom de to. For meg er det som uttrykker kjærligheten sterkest, det man ikke kan få uten det andre. Den nærheten jeg har med min samboer, hadde jeg ikke hatt om han var bare en venn. Og den kjærligheten jeg føler for ham, hadde dødd rimelig kjapt, om jeg ikke fikk den nærheten.

Jeg kan altså føle kjærlighet uten å ha sex, og ha sex uten å føle kjærlighet. Men den rene, gode nærheten, får jeg kun med en jeg elsker, og jeg kan ikke holde kjærligheten vedlike uten. Altså, en evig runddans.

Og det har jeg ingen problemer med å respektere. Det jeg derimot har problemer med å respektere, er at du bruker (negative) personkarakteristika på dem som velger å leve annerledes enn deg. At åpne forhold ikke passer for deg, fordi denne måten å vise kjælighet på, ikke vil gi deg det du trenger fra en partner, er slett ikke ensbetydende med at dem som lever i slike forhold ikke elsker hverandre.

At du føler at kjærlighet må vises på annet vis for deg personlig, betyr ikke at det ikke er den eneste riktige måten for noen andre. Og disse andre er ikke psyke av den grunn. Men det er akkurat der det synes som at du sliter med å forstå. Din måte å vise og motta kjærlighet på, vil passe deg og din fremtidige partner best. Men den passer aldeles ikke for meg. Det gjør altså ikke at deres kjærlighetsuttrykk er mer eller mindre verdt, bare at det ikke er den riktige måten for meg.

Så altså, din kjærlighet er ikke mer eller mindre verdt enn min samboers. Men for meg, er din kjærlighet betydningsløs, selv om den har den samme verdien.

For å dra det over i valuta: 100 NOK = ca. 18 USD. Disse to har samme verdi, men dollaren er betydningsløs for meg; jeg trenger ikke den.

Greit nok det

Men jeg tror du misforstår meg litt her.

Jeg mener ikke at kjærligheten ikke kan eksistere uten sex.

Jeg mener bare at kjærligheten til sin partner ikke fungerer (eller eksisterer) når man har sex med andre (enn partneren).

Dette er mitt personlige syn på denne saken. Og sånn ville jeg ha tenkt og følt det hvis jeg ble bedratt av min partner.

At andre ser annerledes på det er egentlig ikke mitt problem så lenge jeg ikke blir berørt av det.

[Raven Emerald]

Jeg mener bare at kjærligheten til sin partner ikke fungerer (eller eksisterer) når man har sex med andre (enn partneren).

Men det er her du bommer grovt, Steinar. Du kan ikke fastslå kjærligheten mellom to andre, ved å dra sammenligninger til hva du selv føler skal til for at du skal føle deg elsket i et forhold.

Du kan ikke mene bort andres kjærlighet for sine partnere. Du kan derimot fastslå at om din partner har sex med andre, fungerer ikke kjærligheten i ditt forhold. Men du kan ikke avgjøre at om to stykker lever i et åpent forhold, fungerer ikke kjærligheten i deres forhold. Du må jo se på hvorvidt disse to respekterer grensene innad i deres forhold, om de respekterer hverandre ellers, om de er kjærlige med hverandre, om samspillet forøvrig er bra, et.c. Det nytter ikke at du ser på ditt eget forhold for å avgjøre om andres forhold fungerer.

Det blir omtrent som om legen skulle påstå at du er syk, fordi du ikke oppfører deg som han gjør når han er frisk. Legen kan jo ikke stille diagnoser på andre, ved å se på seg selv. Han må jo se på dem.

[Gjest KateW]

Per og Ole vil begge ha en brødskive med syltetøy.

Begge har brød og syltetøy.

Per velger å åpne syltetøyglasset først, med venstre hånd, så skjære ei brødskive med venstre hånd, og så smører han på syltetøyet med en kniv og spiser den rett fra benken.

Ole skjærer først ei skive, han finner så fram tallerken å skje, danderer skiva på tallrken, åpner syltetøyglasset med høyre hånd også plopper han syltetøy midt på skiva.

Resultatet er i begge tilfeller en skive med syltetøy. Men Per, Per han fordømmer Ole, fordi han ikke lager skiva på samme måte som ham selv. Han sier at Ole er dum, at han ikke kan lage mat, at han ikke vet noe om hvordan ernæring fungerer, at han kommer til å dø av mangelsykdommer og sikkert miste alle tennene også.

Per mener nemlig at det er "my way or the highay" og ei skive med syltetøy er ikke ei skive med syltetøy med mindre den er laget på AKKURAT den måten HAN syns er best.

[Raven Emerald]

Good one, Kate. =)

[Steinar40]

Men det er her du bommer grovt, Steinar. Du kan ikke fastslå kjærligheten mellom to andre, ved å dra sammenligninger til hva du selv føler skal til for at du skal føle deg elsket i et forhold.

Du kan ikke mene bort andres kjærlighet for sine partnere. Du kan derimot fastslå at om din partner har sex med andre, fungerer ikke kjærligheten i ditt forhold. Men du kan ikke avgjøre at om to stykker lever i et åpent forhold, fungerer ikke kjærligheten i deres forhold. Du må jo se på hvorvidt disse to respekterer grensene innad i deres forhold, om de respekterer hverandre ellers, om de er kjærlige med hverandre, om samspillet forøvrig er bra, et.c. Det nytter ikke at du ser på ditt eget forhold for å avgjøre om andres forhold fungerer.

Det blir omtrent som om legen skulle påstå at du er syk, fordi du ikke oppfører deg som han gjør når han er frisk. Legen kan jo ikke stille diagnoser på andre, ved å se på seg selv. Han må jo se på dem.

Tja, hvor grovt jeg bommer kan nok diskuteres.

Essensen her er egentlig i hovedsak at folk er ulike, og i mange tilfeller veldig ulike.

Veldig ulike folk går ofte ikke så veldig bra i sammen. På et overfladisk nivå (som venner/bekjente) kan det selvfølgelig fungere til en viss grad.

Men når man får en høyere grad av intimitet, og må leve og bo i sammen, så vil det ikke fungere i lengden.

Det er umulig å diskutere smak og behag. Og innbille seg at man skal komme frem til en enighet.

Akkurat som at det er rimelig naivt å tro at voksne og modne folk ikke er styrt av egne preferanser. Samt ser saker og ting utifra egne preferanser.

En som krever et monogamt forhold selv vil dermed aldri kunne "forstå" de som lever i et åpent forhold.

[AnonymBruker]

En som krever et monogamt forhold selv vil dermed aldri kunne "forstå" de som lever i et åpent forhold.

SNAKK FOR DEG SELV!!!!! Vi er da flere som har svart i denne tråden som selv lever i monogame forhold, aldri kunne tenke oss noe annet men som likevel har forståelse og respekt for de som velger anderledes.

[Gjest KateW]

Det er vel det som er poenget her, det er ikke så veldig mange som lovpriser åpne forhold, men det vi ikke har så mye til overs for er at folk som selv har vært utro og bidrar til utroskap kaster svære kampestein i glasshus.

[Gjest Passing by]

Tja, hvor grovt jeg bommer kan nok diskuteres.

Essensen her er egentlig i hovedsak at folk er ulike, og i mange tilfeller veldig ulike.

Veldig ulike folk går ofte ikke så veldig bra i sammen. På et overfladisk nivå (som venner/bekjente) kan det selvfølgelig fungere til en viss grad.

Men når man får en høyere grad av intimitet, og må leve og bo i sammen, så vil det ikke fungere i lengden.

Det er umulig å diskutere smak og behag. Og innbille seg at man skal komme frem til en enighet.

Akkurat som at det er rimelig naivt å tro at voksne og modne folk ikke er styrt av egne preferanser. Samt ser saker og ting utifra egne preferanser.

En som krever et monogamt forhold selv vil dermed aldri kunne "forstå" de som lever i et åpent forhold.

Jeg skjønner ikke alltid hva du svarer på men skal prøve meg på et gjensvar her.

Ja, folk er ulike og har ulike preferanser. Og det er derfor vi som foretrekker monogame forhold finner oss en partner som også foretrekker det. De som ønsker å leve i åpne forhold finner gjerne noen med samme syn på det området. Og ja, det vil nok oppstå problemer og bli vanskelig å ha et forhold hvis den ene vil ha et åpent forhold og den andre ikke. Så det vil sannsynligvis ikke fungere. Dette svaret dreier seg om kjærlighetsforhold mellom to personer.

Så kommer jeg til venner og bekjente, jeg lever ikke sammen med vennene mine så det spiller derfor ingen rolle for meg hva slags samlivsform de velger. De er voksne folk, har valgt å leve enten i monogame forhold eller åpne forhold av egen fri vilje. Mine venner proklamerer ikke sitt åpne forhold overalt til enhver tid, jeg tror ikke de er mer promiskuøse enn oss andre men siden vi ikke snakker om når vi har sex, med hvem og hvor så vet jeg heller ikke dette for sikkert. De virker ikke som mer sexfikserte enn meg i hvert fall. Jeg kan godt omgås mennesker som lever annerledes enn meg, det åpne venneparet mitt er egentlig ikke så veldig annerledes enn meg med unntak av at de lever i et åpent forhold.

Jeg foretrekker som sagt monogame forhold og ut fra det så forstår jeg nok ikke hva de liker med det åpne. Men selv om jeg ikke forstår så har jeg likevel forståelse og respekt for at de ønsker å leve på sin måte, det er tross alt voksne folk det dreier seg om.

Så ja, at to som ønsker et forhold med hverandre ikke liker det samme kan nok føre til problemer.

Så nei, at mine venner og bekjente ikke velger likt som meg har ikke så stor betydning eller innflytelse på meg og mitt liv.

Endret 7. mars 2011 av Passing by

[Gjest KateW]

Good one, Passing By, bra oppsummert!

Som nevnt tidligere, har jeg fått tilbud om å være tredjepart i åpent forhold, men det har ikke vært noe for meg. Dette har ikke innvirket mitt forhold på de menneskene som har spurt meg om det, og jeg har tatt det som et stort kompliment.

Ellers vet jeg at dersom jeg virkelig elsker en mann, og dette er det han drømmer om, så får jeg ta stilling til det der og da. Rett og slett.

[Steinar40]

Good one, Passing By, bra oppsummert!

Som nevnt tidligere, har jeg fått tilbud om å være tredjepart i åpent forhold, men det har ikke vært noe for meg. Dette har ikke innvirket mitt forhold på de menneskene som har spurt meg om det, og jeg har tatt det som et stort kompliment.

Ellers vet jeg at dersom jeg virkelig elsker en mann, og dette er det han drømmer om, så får jeg ta stilling til det der og da. Rett og slett.

Da høres det ut for meg som at du har liten grad av egen vilje og eget syn på saker og ting.