Å være i et åpent forhold

[Steinar40]

Du skrev; Er det ikke riktig så er det feil.

I utgangspunktet burde det meste være lett for deg da? I og med at du allerede har satt ned hvilke spilleregler som gjelder for deg og ditt liv? Er det ikke riktig så er det feil - det gir inntrykk av at uansett hva du møter på din vei, så tar du beslutningen din ut ifra det, ingen gråsoner å forholde seg til, ingenting annet enn rett og galt - dermed blir jo valget lettere enn hvis du har gråsoner.

Vel, det er sikkert mye mulig at disse gråsonene dine blir visket ut med årene faktisk.

Som sagt, så bestemmer man seg gjerne for de fleste saker og ting ettersom årene går. Eller så blir de bestemt for en. Og da blir det jo i hovedsak sånn deretter.

Man blir moden og betydelig mer satt med årene. De fleste i hvert fall.

Inntil det skjer en eller annen livskrise. Som f.eks et samlivsbrudd. Da kan det jo skje litt endringer igjen i en periode.

Kanskje. Eller ikke.

[Fønix]

Det er ikke meningen at jeg skal ha rett heller, jeg prøver bare å vise et poeng, men tror kanskje jeg ikke klarte det

I og med at Steinar er så bastant på at alt er enten riktig og galt - burde det i teorien være lettere å ta et valg, i realiteten kan det vise seg å være vanskeligere enn hvis man har gråsoner. Noe kan være litt riktig og samtidig litt galt, men vil man ha muligheten for å komme til dette valget hvis man kun operer med alternativene sort - hvitt, rett - galt?

Joda, jeg oppfattet poenget ditt. I teorien burde det være enkelt å forholde seg til en verden hvor alt enten er riktig eller feil. Men jeg mistenker at det likevel kan bli litt slitsomt når det viser seg at det ikke er så mye i den verdenen som er riktig.

[Gjest KateW]

Så du mener altså, Steinar, at det er greit å ha sex med en gift tobarnsmor som sier at forholdet hennes er dødt, så lenge mannen hennes ikke finner ut av det, men det er IKKE greit å ha et åpent forhold der begge parter er enige om det?

Så løgn og bedrag er greit, men åpenhet er ikke det?

[QueenPenelope]

Sa jeg noe om at det var en ubetydelig følelse?

Ordet 'bare' var jo en grei ledetråd...

Ja, det er klassiske greier. Sant det. Utallige tilfeller av dette oppi gjennom verdenshistorien sikkert. Mennesket er seg likt.

Og var hun utro så kunne jo ikke jeg gjort noe med det. Annet enn å formane henne på forhånd om konsekvensene av å gjøre det. Det er aldri feil å vite hvilken pris man må betale.

Ja, og fordi dette skjer flere ganger, er det jo greit at du bidrar også. Du kunne gjort noe med hennes utroskap, nemlig å nekte å bidra til den. Du kunne jo hatt litt moral og sagt at hun fikk avslutte med mannen sin på skikkelig vis først, om hun virkelig ville bryte opp et hjem med mor, far og to barn.

Jeg er faktisk enig i at det er den som er i et forhold som har det største ansvaret i en utroskapssak. Men det betyr ikke at motparten er helt skyldfri, så lenge den vet at det sitter en uskyldig ektefelle og barn på andre siden.

Jeg finner det egentlig småkvalmt at du kan dømme andres seksuelle preferanser, som ikke skader noens følelser i det hele tatt, mens du selv så elegant fraskriver deg all skyld for utroskapen den dama begikk sammen med deg.

[Gjest Anuket]

Joda, jeg oppfattet poenget ditt. I teorien burde det være enkelt å forholde seg til en verden hvor alt enten er riktig eller feil. Men jeg mistenker at det likevel kan bli litt slitsomt når det viser seg at det ikke er så mye i den verdenen som er riktig.

Er litt trøtt på kvelden, men godt å vite at jeg ikke var helt uforståelig

Jeg har tro på at det er slitsomt å ta et valg hvis man kun operer med sort - hvitt. Men jeg tror at det kanskje er vanskeligere når man har gråsoner, da vet man ofte ikke hvor grenser går akkurat og da må man inn å definere nøyaktig hvor din grense går.

Mens med riktig - galt vil man allerede ha satt denne grensen, og valget blir da ikke nødvendigvis å finne ut hvor grensene dine går og hva du skal gjøre ut ifra det, men om du skal følge reglene eller hjertet

EDIT: selvfølgelig er begge valg vanskelige, og det er ikke lett å definere hva som er "hardest" - men jeg tenker, så ung og uvitende som jeg er, at det kan være verre å definere grensen enn å måtte velge mellom reglene eller hjertet/magefølelsen.

Endret 5. mars 2011 av Anuket

[Steinar40]

Du kan ikke debattere, Steinar. Ikke i det hele tatt. Det er helt umulig å argumentere med deg, fordi du kverulerer alt bort med flåseri eller selvfølgeligheter når det passer. Du er en mester i å unnvike og snakke deg bort på den gangen, og flere ganger står ikke svarene dine i forhold til spørsmålene i det hele tatt.

På samme måte er du også ekstremt arrogant, påståelig, usympatisk og frekk. Får du dette påpekt reagerer du med å enten være enda mer provoserende, eventuelt å gå tilbake til din beste teknikk: flåseri eller plattheter. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor du er så ekstrem på dette, men jeg har et par "teorier".

Du sier du er rasjonell og logisk, men denne måten å debattere på er ikke rasjonell og logisk i det hele tatt. Det vitner bare om en person som er en kraftig kverulant, og som er villig til å gå til ekstreme hopp og krumspring for å la være å innrømme feil i en debatt. Jeg ser ikke bort fra at dette er så innarbeidet over så mange år at det er halvveis ubevisst. Men slikt går ikke an å argumentere mot, for du har alltid et svar. Og det er ikke ment som et kompliment - for svaret du alltid har er ikke et godt argument, det er ofte et krumspring så pinlig at alle utenom deg ser gjennom det.

Jeg leser fortsatt i noen av trådene dine, men pga det jeg har nevnt i denne posten kommer jeg ikke til å svare deg lenger.

Du får bruke din frie vilje som du mener er best.

[Steinar40]

Er du helt innesnødd???????

I et åpent forhold har man åpnet forholdet sitt for å ha sex med andre enn partner fordi det er noe en begge tenner på. Når en er utro, puler man en annen ved å juge og bedra og gå bak ryggen på.

Ja, og det er rimelig psykt spør du meg.

[AnonymBruker]

Så du mener altså, Steinar, at det er greit å ha sex med en gift tobarnsmor som sier at forholdet hennes er dødt, så lenge mannen hennes ikke finner ut av det, men det er IKKE greit å ha et åpent forhold der begge parter er enige om det?

Så løgn og bedrag er greit, men åpenhet er ikke det?

Og plutselig var ikke livet sort-hvitt lengre

[Steinar40]

Det er ikke meningen at jeg skal ha rett heller, jeg prøver bare å vise et poeng, men tror kanskje jeg ikke klarte det

I og med at Steinar er så bastant på at alt er enten riktig og galt - burde det i teorien være lettere å ta et valg, i realiteten kan det vise seg å være vanskeligere enn hvis man har gråsoner. Noe kan være litt riktig og samtidig litt galt, men vil man ha muligheten for å komme til dette valget hvis man kun operer med alternativene sort - hvitt, rett - galt?

Ja, gråsonene kommer av at du ikke har bestemt deg ennå i din unge alder. Disse gråsonene kommer som sagt til å forsvinne med årene når du bestemmer deg. Og da blir det ikke lett å endre mening lenger skjønner du

[QueenPenelope]

Ja, og det er rimelig psykt spør du meg.

Du trenger jo ikke å være tilhenger av åpent forhold selv. Du trenger jo ikke å ønske et åpent forhold selv. Du kan likevel akseptere at det finnes mennesker som tenker annerledes enn deg, og ikke kalle det psykt.

Jeg forstår ikke din trang til å sykeliggjøre, latterliggjøre og fornærme de som måtte mene eller gjøre noe annet enn det du ville gjort? Det er faktisk et svært negativt trekk ved din personlighet.

Og har det slått deg at mange av de du diskuterer sex og samliv med, og selvfølgelig er dypt uenig med, er i (eller har vært i) fungerende forhold, mens du ikke er det? Sier ikke det deg noe? Spesielt med tanke på at vi har en lei tendens til å være enige med hverandre, og dertil uenig med deg?

Jeg bare spør...

[Gjest KateW]

Så du mener altså, Steinar, at det er greit å ha sex med en gift tobarnsmor som sier at forholdet hennes er dødt, så lenge mannen hennes ikke finner ut av det, men det er IKKE greit å ha et åpent forhold der begge parter er enige om det?

Så løgn og bedrag er greit, men åpenhet er ikke det?

Dette vil jeg gjerne at du kommenterer, Steinar...

[AnonymBruker]

Dette vil jeg gjerne at du kommenterer, Steinar...

Jeg også

[Gjest Anuket]

Ja, gråsonene kommer av at du ikke har bestemt deg ennå i din unge alder. Disse gråsonene kommer som sagt til å forsvinne med årene når du bestemmer deg. Og da blir det ikke lett å endre mening lenger skjønner du

Og der behandler du meg som om jeg var uvitende i forhold til deg.Noe jeg kanskje er siden jeg er såå mye yngre enn deg, men jeg er ikke helt uvitende - du vet tross alt lite om hva jeg har opplevd, hvilke meninger jeg har utenom dette temaet (hvor jeg er veldig uenig med deg). Ja noen gråsoner kommer til å forsvinne, mens andre vil forbli. Jeg mener faktisk at det ikke er negativt å endre meninger - kan du tenke deg hvorfor? Jo fordi da har man fått innspill, som har satt i gang en tankerekke, som endrer din oppfatning. Jeg tror ikke at jeg kommer til å slutte å endre meninger når jeg blir eldre - da kommer jeg mest sansynlig til å ende opp som en sur bitter dame, som mener hun vet best. Å endre meninger etter å ha hatt diskusjoner rundt emner, viser bare at man ha fått en ny forståelse av saker, at man har tatt det innover seg, og at man evner å innse at man tar feil, og at man kan endre mening. Det er aldri for sent å endre meninger Steinar - og det er kanskje problemet ditt?

Å erkjenne at man har tatt feil, er en stor egenskap. Å endre en mening fordi man har innsett at man har tatt feil av mennesker, saker, etc. er ikke svakt. Og den evnen håper jeg at jeg beholder. Jeg vil bli formet, ikke sittende fast i en bestemt form resten av mitt liv.

EDIT: Må bare legge til at jeg liker gråsoner, jeg liker å definere mine egne grenser. Jeg liker å måtte tenke selv og finne ut hvorfor jeg mener ditt og datt - gråsoner er ikke dumt det.

Endret 5. mars 2011 av Anuket

[Steinar40]

Så du mener altså, Steinar, at det er greit å ha sex med en gift tobarnsmor som sier at forholdet hennes er dødt, så lenge mannen hennes ikke finner ut av det, men det er IKKE greit å ha et åpent forhold der begge parter er enige om det?

Så løgn og bedrag er greit, men åpenhet er ikke det?

Jeg syns ingenting av dette er greit.

Verken utroskap eller et åpent forhold.

I mine øyne er det eneste parforholdet som har noen verdi det monogame der begge viser omtanke, respekterer og er glade i hverandre.

[Gjest KateW]

Men du har gjort det ene, og fordømmer de andre, hva gir deg rett til det? Hva gir deg rett til å ansvarsfraskrive ditt bidrag til utroskap, og å fordømme folk som lever i åpne forhold?

[QueenPenelope]

I mine øyne er det eneste parforholdet som har noen verdi det monogame der begge viser omtanke, respekterer og er glade i hverandre.

Så da spør jeg igjen... hvordan kan du da forklare at du hjalp henne med å være utro? Om det skulle bli dere, og dere om 5 år gjennomgår en tøff tid hvor følelser og kommunikasjon ligger nede for telling... vil du ikke være bekymret for at hun kan gjøre det samme mot deg? Du vet jo at hun absolutt er i stand til det. Og du har jo selv sagt at livet ikke bare er rosa skyer, så du er tydeligvis forberedt på at det vil komme regnværsdager også.

The best predictor of future behaviour, is past behaviour. Ikke det at jeg blindt stoler på dette, men... det har kanskje en viss sannhet i seg?

[Steinar40]

Du trenger jo ikke å være tilhenger av åpent forhold selv. Du trenger jo ikke å ønske et åpent forhold selv. Du kan likevel akseptere at det finnes mennesker som tenker annerledes enn deg, og ikke kalle det psykt.

Jeg forstår ikke din trang til å sykeliggjøre, latterliggjøre og fornærme de som måtte mene eller gjøre noe annet enn det du ville gjort? Det er faktisk et svært negativt trekk ved din personlighet.

Og har det slått deg at mange av de du diskuterer sex og samliv med, og selvfølgelig er dypt uenig med, er i (eller har vært i) fungerende forhold, mens du ikke er det? Sier ikke det deg noe? Spesielt med tanke på at vi har en lei tendens til å være enige med hverandre, og dertil uenig med deg?

Jeg bare spør...

Sier ikke noe imot de som ønsker seg ekte kjærlighet i et monogamt parforhold jeg.

Helt naturlig det.

[QueenPenelope]

Sier ikke noe imot de som ønsker seg ekte kjærlighet i et monogamt parforhold jeg.

Helt naturlig det.

Nå skal du få lov til å prøve noe helt nytt Steinar! Nemlig å svare på det du blir spurt om!

Jippi!!

Jeg venter spent....

[Gjest Eurodice]

Og var hun utro så kunne jo ikke jeg gjort noe med det. Annet enn å formane henne på forhånd om konsekvensene av å gjøre det. Det er aldri feil å vite hvilken pris man må betale.

Hva er dette for noe sprøyt? Du kunne ikke få gjort noe med hennes utroskap? Det var da for fanden deg hun var utro med! Det enkleste i verden for deg var å holde deg unna. Snakk om å legge ansvaret på andre!

[QueenPenelope]

For all del. Og naturligvis må det være litt kinkig å havne i den klemma at man enten må innrømme at det "forholdet" man har diskutert over hundrevis av sider på KG bare eksisterer i eget hode, eller at man har bedrevet noe som er forbeholdt psyke og verdiløse mennesker.

Men ikke verre enn at man kommer seg ut av det med en eller to... :smoke:

Just precis.