Å være i et åpent forhold

[Steinar40]

Tror du seriøst så dårlig om dama di? Du har henne ikke en gang, men allerede nå vet du at hun ikke er til å stole på.

Det er neimen ikke mange forunt å allerede ha mistillit i forholdet, før forholdet i det hele tatt har startet. Og før man i det hele tatt vet hvem man skal ha et forhold med!

Å ha så store trust-issues må virkelig være vondt

Det finnes ikke ett menneske i denne verden som man skal ha 100% tillit til. Da er man dum (naiv).

Dessuten mener jeg at det er veldig mye i det følgende; "led meg ikke inn i fristelse."

Vi er tross alt bare mennesker alle sammen. Og etterhvert skjønner man at det er menneskelig å feile. Og da bør man også klare å innse at det ikke lønner seg å utsette seg for fristelser.

[Steinar40]

Å møte ett menneske med høflighet og vennlighet - det er respekt i mine øyne, en alminnelig form for respekt som de fleste har. Jeg natar at du ikke er en av dem da, siden du er nøytral viser du verken det ene eller andre.

Vanlig høflighet og vennlighet, og det å gi den andre en sjanse til å vise hva h*n går for, er det jeg kaller å være nøytral.

[Steinar40]

Jeg tror ikke du er i stand til å være nøytral, og arkene dine er ikke blanke. Jeg skal fortelle deg det at hvis du møter et par som lever i et åpent forhold så kommer du ikke til å få vite det, fordi dette ikke er det første de forteller folk de treffer. Du vil få vite om de er gift, samboer og hvor lenge og med hvem. Men at de lever i et åpent forhold er ikke noe de går og snakker om, snakker du om sexlivet ditt til alle og enhver?

Så du vil ikke oppdage noen oppførsel som vil gi deg grunnlag til å ikke respektere dem.

Det man ikke vet har man ikke vondt av

[QueenPenelope]

Det finnes ikke ett menneske i denne verden som man skal ha 100% tillit til. Da er man dum (naiv).

Dessuten mener jeg at det er veldig mye i det følgende; "led meg ikke inn i fristelse."

Vi er tross alt bare mennesker alle sammen. Og etterhvert skjønner man at det er menneskelig å feile. Og da bør man også klare å innse at det ikke lønner seg å utsette seg for fristelser.

Jeg skjønner hva du mener, og ser i utgangspunktet poenget ditt.

Så kan jeg jo svare utifra mitt forhold. Både jeg og mannen min vet at man ikke kan stole 100% på noen andre. Vi lar likevel ikke det forsure forholdet. Da hadde dette blitt 16 laaaange år.

Hvis jeg hadde gjort det du vil gjøre, nemlig å kontrollere mannen min og hans omgang med single eller opptatte kvinner, så hadde forholdet vårt gått dukken.

Hadde han prøvd å kontrollere meg og min omgang med menn, så hadde også forholdet vårt gått dukken.

Jeg jobber i et mannsdominert yrke, og er oftere eneste dame, enn at det er flere damer tilstede. Under kaffepauser, på firmaturer osv snakker vi da om mye annet enn bare jobb også. Hvis han skulle nekte meg å ha vennskapelig omgang med kollegaene mine, diktere hva jeg kan snakke om, hvis han skulle si at "nei, på jobbmiddagen på hotellet i morgen er det uaktuelt at du bruker den kjolen, den fremhever puppene dine for mye. Du får bruke denne som du brukte i begravelsen i fjor", så hadde jeg gått.

Ikke av enkeltepisodene, men på grunn av den generelle oppfatningen av at han ikke har tillit til meg, at han ikke stoler på meg, og fordi han hadde hatt en kontrollbehov som hadde kvelt meg i forholdet.

Så nei, du kan ikke stole 100% på noen. Men vil man ha 16 rimelig gode år, og ikke 16 år fylt av kontroll og mistro, må man bare sette sin lit til at partneren informerer den dagen man ikke vil fortsette lengre.

Du kan rett og slett ikke kontrollere folk inn i et forhold, eller kontrollere dem til å bli, Steinar. Sånn er det bare. Og den dagen du lar dette synke inn, og godtar det, har du en langt bedre sjanse til å finne noen å dele livet med

[AnonymBruker]

Så folk som lever i et åpent forhold og liker det manglert empati?

Da lurer jeg på hva de som er så fordomsfull at de holder på å sprekke mangler.

[Steinar40]

Jeg skjønner hva du mener, og ser i utgangspunktet poenget ditt.

Så kan jeg jo svare utifra mitt forhold. Både jeg og mannen min vet at man ikke kan stole 100% på noen andre. Vi lar likevel ikke det forsure forholdet. Da hadde dette blitt 16 laaaange år.

Hvis jeg hadde gjort det du vil gjøre, nemlig å kontrollere mannen min og hans omgang med single eller opptatte kvinner, så hadde forholdet vårt gått dukken.

Hadde han prøvd å kontrollere meg og min omgang med menn, så hadde også forholdet vårt gått dukken.

Jeg jobber i et mannsdominert yrke, og er oftere eneste dame, enn at det er flere damer tilstede. Under kaffepauser, på firmaturer osv snakker vi da om mye annet enn bare jobb også. Hvis han skulle nekte meg å ha vennskapelig omgang med kollegaene mine, diktere hva jeg kan snakke om, hvis han skulle si at "nei, på jobbmiddagen på hotellet i morgen er det uaktuelt at du bruker den kjolen, den fremhever puppene dine for mye. Du får bruke denne som du brukte i begravelsen i fjor", så hadde jeg gått.

Ikke av enkeltepisodene, men på grunn av den generelle oppfatningen av at han ikke har tillit til meg, at han ikke stoler på meg, og fordi han hadde hatt en kontrollbehov som hadde kvelt meg i forholdet.

Så nei, du kan ikke stole 100% på noen. Men vil man ha 16 rimelig gode år, og ikke 16 år fylt av kontroll og mistro, må man bare sette sin lit til at partneren informerer den dagen man ikke vil fortsette lengre.

Hvis den andre parten viser med sin innstilling og oppførsel at det ikke er noen grunn til mistro og kontroll, så blir det heller aldri noe problem.

Problemene oppstår først når den andre ikke bruker sunn fornuft og oppfører seg deretter. Snakker da selvfølgelig om normalt sjalu folk som jeg er en av. Jeg kan altså bli sjalu - i motsetning til folk som lever i åpne forhold - men jeg er ikke sjalu uten en årsak.

Du kan rett og slett ikke kontrollere folk inn i et forhold, eller kontrollere dem til å bli, Steinar. Sånn er det bare. Og den dagen du lar dette synke inn, og godtar det, har du en langt bedre sjanse til å finne noen å dele livet med

Det er ikke snakk om å kontrollere henne inn i noe forhold. Det er nå bare snakk om å tvinge henne til å måtte bestemme seg. Dermed trenger ikke jeg å tenke tilbake på hva som kunne ha vært etterpå.

[#Mj#]

Det som skjer, det skjer. Ikke mye å gjøre med skjebnen når man er avhengig av andres valg.

du hadde gjerne hatt bedre karma om du ikke hadde innledet et forhold med en gift kvinne...

[Steinar40]

du hadde gjerne hatt bedre karma om du ikke hadde innledet et forhold med en gift kvinne...

Kan ikke se helt bort ifra det.

[AnonymBruker]

innlede et forhold med en gift kvinne, hvor empatien her da?

[Raven Emerald]

Det jeg finner merkelig med deg, Steinar, er at så mange kvinner gir tydelig uttrykk for at holdningene dine gjør deg alt annet enn attraktiv. Likevel synes du å tro at du er det ypperste av menn, og at alle kvinner drømmer om en som deg.

Du klarer ikke å innse at det du ønsker i et forhold, er helt feil for de fleste andre, selv for oss som lever i monogame forhold.

Du skrev

Hvis den andre parten viser med sin innstilling og oppførsel at det ikke er noen grunn til mistro og kontroll, så blir det heller aldri noe problem.

. Men dersom en gjennomsnittlig kvinne ikke har vist tendenser til at du ikke kan stole på henne, virker alle disse grensene dine som en straff; et gyllent bur. Og enda verre vil hun føle det dersom du setter disse grensene før hun i det hele tatt har vist deg noe som helst. De grensene du ønsker for din utkårede, tyder utelukkende på mistro, og det er ikke mange kvinner som vil synes det er greit. Kanskje i den relativt korte nyforelsket-fasen, men så er det stopp. Og det er større sannsynlighet for at du med disse grensene vil oppleve et stygt brudd, i kjølvannet av at hun har funnet en som møter henne med respekt og tillit. Det er trist, og faktisk ganske skremmende, at du har så liten innsikt at du ikke ser det selv. Og hvor mye du enn nekter, så forandrer ikke det noe som helst; du er en dårlig potensiell partner for de fleste kvinner. Det finnes nok dem som ville levd som det der, men du kommer neppe til å møte en, da disse ikke får lov til å snakke med deg. Du er tross alt en single mann.

Det neste som er svært usympatisk, og faktisk til dels kvalmende med deg, er holdningen din om at dersom du ikke vil ha det slik og sånn, da er det verdiløst. Forhold er faktisk såpass individuelt, at det ikke er mulig å si hva som er rett og galt. Et forhold blir bygget og holdt ved like av to personer, og kun disse to. De er dem som definerer grensene, som sammen blir enige om hva som er det sterkeste uttrykket for kjærlighet for dem. Du mener det er det seksuelle. Men i mitt forhold, er det nærheten som ikke har med sex å gjøre. For meg, er sex i all hovedsak et uttrykk for begjær, ikke kjærlighet. Jeg ønsker at begge deler i all hovedsak skal være forbeholdt meg. Men når jeg føler kjærligheten for min samboer sterkest, er når vi bare sitter tett inntil hverandre, og koser, mens vi småprater... Det er for meg det sterkeste uttrykket for kjærlighet. Så er det da greit om jeg sier at ditt fremtidige forhold er verdiløst, fordi du føler det annerledes?

På samme måte har de som lever i andre forhold, definert sine egne uttrykk, og sine egne grenser. Forholdene deres kan ikke defineres som verdiløse, bare fordi de er langt unna noe du ville levd i.

Det jeg vil si er et verdiløst forhold, er et forhold der den ene parten notorisk bryter de grensene paret sammen har blitt enige om. Der den ene parten på en eller flere måter blir misbrukt. Da gir ikke forholdet noe positivt til begge partene, mest sannsynlig gir det ikke noe positivt til noen av dem; tvert imot. Slike forhold har en mangel på alt det positive i et forhold. Så ja, da kan du snakke om verdiløst.

De som lever i åpne forhold, mangler ingen av disse tingene. De har respekt, tillit, åpenhet, og forståelse. De har kjærlighet, i så stor grad, at de ønsker å dele hele livet med hverandre. De definerer derimot ikke sex utenfor forholdet som noe som kan rokke ved, eller skade, eller på annen måte gjøre forholdet svakere. Jeg har inntrykk av at de tvert i mot mener det er noe som er med på å styrke forholdet. De sitter ikke hjemme, og nærer skjulte og forbudte følelser for andre, fordi de kan snakke om det, dele et lite bruddstykke av sine liv med denne andre. For så å gå hjem, og møte sin elskede, uten skam, og negative følelser. Når man ikke tar negative følelser med seg inn i et forhold, kun positive; hvordan er det mulig å komme til konklusjonen at det er verdiløst?

For meg, er de svakeste punktene i mitt forhold, de øyeblikkene der jeg føler sjalusi. Heldigvis har vi ikke hatt noen større episoder som gjør at vi mister tillit, vi har fortsatt full tillit til hverandre. Men jo sterkere en viser mistro og sjalusi, jo mindre lyst får partneren til å jobbe for å bevise noe som helst. Sjalusien suger all den positive energien ut av forholdet, til man står igjen med - ingenting. Man sier at litt sjalusi kan være bra for forholdet. Ingen sier at null sjalusi ikke er det; og det gjelder sikkert spesielt for åpne forhold. Selv om jeg er fornøyd med at min samboer føler et snev av sjalusi i ny og ne, siden jeg selv gjør det. Dersom jeg ikke fantes sjalu, hadde jeg sikkert foretrukket en partner som ikke var det. Tror de fleste ønsker at partneren skal ha mye det samme nivået av sjalusi som en selv, fordi svært mange føler at sjalusien er et tegn på kjærlighet; hvor sterkt man ønsker å beholde partneren. En slags beskyttelse for forholdet, mot truende utenforstående. Og man ønsker vel at partneren skal legge ned omtrent den samme mengden energi i å beskytte forholdet.

Konklusjonen kan dessverre ikke bli at jo mer sjalusi; jo bedre forhold. For sjalusi har ikke så mye med kjærlighet å gjøre, som med eierfølelse. Så det er heller sånn at jo mer sjalusi, jo mindre legger en merke til partnerens kjærlighetsuttrykk (forutsatt selvsagt at partneren her ikke har funnet på forskjellig, som setter forholdet i fare). Så det beste må jo være å føle minimalt til ingen sjalusi, for da ser man (og våger å stole på) hva partneren gjør for å vise sin kjærlighet. Man legger bedre merke til alle de små tingene som man gjør for hverandre i hverdagen.

Men jeg er ikke nødvendigvis sikker på at det ikke finnes sjalusi overhodet i åpne forhold. Jeg tror derimot at de, som alle andre, kan føle sjalusi dersom noe/noen viser seg å kunne være en trussel. Det skal bare så mye mer til før det blir en trussel, tror jeg. Men det kan jeg ikke svare på, da jeg ikke har personlig erfaring på området.

Men å si at et forhold fylt med tillit er verdiløst, sammenlignet med et forhold fylt av tendenser til mangel på tillit, utelukkende fordi det første setter grenser annerledes, er ren og skjær idioti.

Da har du ikke skjønt hva som er viktig i et forhold: Nemlig respekt, tillit, kjærlighet, fellesskap, vennskap, felles grenser, og rom for å være seg selv. Og basert på dine uttalelser, kommer du til å dyrke fram de negative følelsene som er drepen for de fleste forhold, fordi din eierfølelse er sterkere enn kjærligheten.

Og ja; respekt må man muligens fortjene. Men toleranse har ethvert menneske krav på, inntil de har vist at de ikke fortjener det.

Endret 6. mars 2011 av Raven Emerald

[Steinar40]

innlede et forhold med en gift kvinne, hvor empatien her da?

Problemet er at det ofte er en indre kamp imellom egoet og empatien.

[Steinar40]

Det neste som er svært usympatisk, og faktisk til dels kvalmende med deg, er holdningen din om at dersom du ikke vil ha det slik og sånn, da er det verdiløst. Forhold er faktisk såpass individuelt, at det ikke er mulig å si hva som er rett og galt. Et forhold blir bygget og holdt ved like av to personer, og kun disse to. De er dem som definerer grensene, som sammen blir enige om hva som er det sterkeste uttrykket for kjærlighet for dem. Du mener det er det seksuelle. Men i mitt forhold, er det nærheten som ikke har med sex å gjøre. For meg, er sex i all hovedsak et uttrykk for begjær, ikke kjærlighet. Jeg ønsker at begge deler i all hovedsak skal være forbeholdt meg. Men når jeg føler kjærligheten for min samboer sterkest, er når vi bare sitter tett inntil hverandre, og koser, mens vi småprater... Det er for meg det sterkeste uttrykket for kjærlighet. Så er det da greit om jeg sier at ditt fremtidige forhold er verdiløst, fordi du føler det annerledes?

Når jeg bruker uttrykket verdiløst, så tenker jeg først og fremst på meg selv. Altså hva jeg mener og hvilken verdi jeg føler noe har for meg personlig. Bare for å ha sagt det.

Ellers er jeg faktisk mye enig med deg i dette med nærhet. Nærhet og sex hører da også mye i sammen, ettersom det er litt vanskelig å ha normal sex med hverandre uten noen som helst form for nærhet

Og det er vel egentlig akkurat dette jeg reagerer mest på i åpne forhold, hvor altså sex (og nærhet) ikke defineres som en viktig og forbeholdt del av kjærligheten imellom paret.

Ubegripelig for meg

[Raven Emerald]

Når jeg bruker uttrykket verdiløst, så tenker jeg først og fremst på meg selv. Altså hva jeg mener og hvilken verdi jeg føler noe har for meg personlig. Bare for å ha sagt det.

Ellers er jeg faktisk mye enig med deg i dette med nærhet. Nærhet og sex hører da også mye i sammen, ettersom det er litt vanskelig å ha normal sex med hverandre uten noen som helst form for nærhet

Og det er vel egentlig akkurat dette jeg reagerer mest på i åpne forhold, hvor altså sex (og nærhet) ikke defineres som en viktig og forbeholdt del av kjærligheten imellom paret.

Ubegripelig for meg

Det finnes ulike former for nærhet, Steinar. Den formen for nærhet som jeg anser som det sterkeste uttrykket for kjærlighet, er den som kombinerer fysisk og psykisk nærhet. Den rene fysiske nærheten er for meg mindre verdt enn den som kombinerer fysisk og psykisk nærhet. Den nærheten man rett og slett ikke kan finne med en annen enn den man lever sammen med.

Man kan begjære hvem som helst, kjærlighet har ikke en dritt med det å gjøre. Men å elske noen... Det er noe man ikke kan gjøre med hvem som helst.

Edit; For å uttrykke meg litt bedre: Man kan begjære langt flere enn man kan elske. For det rene begjæret er mer et instinkt, enn en følelsesmessig respons på en annen.

Endret 6. mars 2011 av Raven Emerald

[Gjest KateW]

Det finnes sikkert mange andre mannfolk som er like bra som meg.

Men det finnes også mange andre mannfolk som IKKE er like bra som meg.

Jeg er ærlig og redelig. Og jeg utnytter ALDRI andre folk.

Pfft, du har utnyttet både ungene og mannen til denne dama, ved å ødelegge familieforholdet deres.

[Gjest KateW]

Problemet er at det ofte er en indre kamp imellom egoet og empatien.

Og når du driter på leggen, da er det greit, men når andre IKKE gjør det, men gjør noe DU ikke liker, da er det greit å fordømme dem?

[Gjest KateW]

Når jeg bruker uttrykket verdiløst, så tenker jeg først og fremst på meg selv. Altså hva jeg mener og hvilken verdi jeg føler noe har for meg personlig. Bare for å ha sagt det.

Ellers er jeg faktisk mye enig med deg i dette med nærhet. Nærhet og sex hører da også mye i sammen, ettersom det er litt vanskelig å ha normal sex med hverandre uten noen som helst form for nærhet

Og det er vel egentlig akkurat dette jeg reagerer mest på i åpne forhold, hvor altså sex (og nærhet) ikke defineres som en viktig og forbeholdt del av kjærligheten imellom paret.

Ubegripelig for meg

For meg er det ubegripelig at noen har sex bak ryggen på en tredje part, og lar seg rundlure av "min partner forstår meg ikke!", For så å selv la seg rundlure og la seg loppe for penger og selvrespekt. Det er ubegripelig det. Langt mer ubegripelig enn at noen innenfor et forhold velger å leve dette annerledes enn normen.

[Raven Emerald]

Point taken. Men, det er ikke det at Steinar er uenig som er problemet. Det er måten han er uenig på...

Jeg vil tro det er veldig mange som ikke kunne tenke seg et åpent forhold. Men, det betyr ikke at de ville kalt folk som har det for "psyke" likevel.

Akkurat. Jeg er selv i et monogamt forhold, og det finnes ikke aktuelt å åpne det, bare tanken på det gjør meg kvalm.

Men det er langt fra det samme som å mene at de som har åpnet sine forhold, er kvalme. Deres forhold påvirker ikke mitt, så for meg å komme med negative karakteristikker på deres følelser for hverandre, hadde vært arrogant, og selvforherligende. De viser hverandre kjærlighet på den måten, og med de virkemidlene som fungerer best for dem. Hvordan dette gjør dem til dårlige mennesker, skjønner jeg bare ikke.

Er jeg et bedre menneske enn Fikira (f.eks., siden hun nå har vært såpass aktiv her), fordi jeg lever monogamt, og hun ikke?

[Raven Emerald]

Nja, vi reagerer vel mer på at Steinar mener dette om folk i åpne forhold:

- Lite kontakt med egne følelser

- Styrt av primitive drifter

- Har ikke ekte følelser

- Er oppmerksomhetssyk

- Kan ha psykiske problemer

- Manglende evne til empati

- Utgjør en potensiell trussel for monogame forhold

Helt hvordan dette viser aksept, er langt over min fatte-evne.

Endret 10. mars 2011 av MissStiles

[Gjest Anuket]

Og ja det virker jo som om vi alle gikk imot han - det som provoserte meg med hans måte var at han tok sine preferanser og omtalte dem som om at alle vi som lever i monogamt forhold, var enige i hans tankegang. Noe jeg slettes ikke er. Jeg ser ikke dem som lever i åpne forhold som om en gjeng mennesker som er egoistiske, ikke kan føle kjærlighet, empati etc. Derfor inngikk jeg i den diskusjonen med ham. Problemet er ikke at han er uenig, men måten han fremstiller argumentene sine på, og ikke minst mange ganger unngår å svare på det han blir spurt om.

Men all creds til han fordi han faktisk tar seg tid til å svare på alle kommentarene mot han og at han faktisk gidder. Mange ville sikkert bare ha sluttet å svare, men ikke Steinar!

Endret 10. mars 2011 av MissStiles

[Gjest Passing by]

Så det er helt utelukket at han faktisk har rett i noen av de påstandene?

Egoistiske, uempatiske mennesker finnes i alle former for samliv, ikke utelukkende i åpne forhold. Mitt vennepar som lever i et åpent forhold har vært gift lengre enn meg, og jeg er den som ble skilt pga. en utro mann.

Så Steinar vil nok ha rett i sine påstander i enkelte tilfeller men ikke på generelt grunnlag, jeg levde ikke i et åpent forhold, heller ikke min mann selv om han hadde noe avvikende oppførsel på det lukkede området.

Endret 6. mars 2011 av Passing by