C og Delphinas herlige stunder

[Gjest Delphina]

Lille C er ikke så liten lengre. Hu var rundt 4,5 kg og 54 cm lang, og hu følger kurven sin slik hu skal. Dette førte til at jeg fikk klarsignal på å slutte nattammingen. C sover godt gjennom natten og etter måltidene, og så lenge hun legger på seg som hun har (300 gram per uke), så trenger jeg ikke stå opp om natten for å vekke henne og mate henne når hun er i busselalleland..

deilig å vite at jeg gjør en god jobb med datteren min!

Endret 1. november 2011 av Delphina

[*Frida*]

Så bra! Men det blir vel nattamming på natta likevel? Altså, ho våknar vel på natta av seg sjølv? (det er nemlig veldig nyttig for produksjonen)

[Gjest Delphina]

Så bra! Men det blir vel nattamming på natta likevel? Altså, ho våknar vel på natta av seg sjølv? (det er nemlig veldig nyttig for produksjonen)

Hu står ikke opp midt på natta, det er tidlig på morgenen, rundt 5-6, for å få mat. Nå skal det sies at hun får siste måltidet sent på kvelden, men slik har hun vært siden fødselen. Hun spiser tett på kvelden, gjerne halvannen til to timer mellom hvert måltid, før hun sovner tungt rundt midnatt. Vi kan godt kalle det nattamming, men er mer kveldsamming og morgenamming i mine øyne. Legen sa uansett at det fint kunne gå 6-7 timer mellom måltidene (fra kveld til morgen), noe som er greit å vite.

Endret 1. november 2011 av Delphina

[Kitsch]

Så deilig at det går så bra med ammingen

[Teita]

Så gode nyheter!

DelphinaMamma er flink :D

[Gjest Delphina]

Så deilig at det går så bra med ammingen

Det er deilig, da vet jeg at de to tingene på brystkassa som jeg hatet før, er perfekte til amming.

Så gode nyheter!

DelphinaMamma er flink :D

Det er jo deilig, for det ble så krunglete med å vekke C. Jeg prioriterer ikke min søvn, sover når jeg kan, men synes det ble slitsomt i lengden når jeg vekket C midt på natten og så var hu ikke interessert i mat.

Takk. Føler meg ikke akkurat flink da, gjør bare det beste jeg kan.

[Gjest Delphina]

Jeg synes tiden går fort jeg, i morgen er snuppa mi 1 måned gammel. Hjelp! Snart er hu vel turbo på gulvet her og plukker opp alle rare ting og prøvesmaker dem. I dag fikk jeg kose meg litt med datteren min, lå og lekte med henne i en time etter mating, og hun virker så veldig oppmerksom på ting. Hu har smått begynt å smile ordentlig, hilsesmil altså og ikke reflekssmil. Glemte å skrive det at da vi var på helsestasjonen i går, så smilte hun ordentlig til meg, og det var spesielt. Tror tulla mi er ei fornøyd lita ei. Hu pludrer og prater om dagene, så det blir en liten samtale mellom meg og henne.

Det å være mammaen til C hjelper også mot sorgene, for det har blitt mange tårer den siste tiden. Det er kreft med spredning hos både min onkel og forlovedens tante, så prognosene er veldig dårlige. Det å akseptere skjebnene har vært tungt, men jeg må det bare. Selv om jeg har et lite håp om at ting vil gå bra, så vet jeg innerst inne at det går en vei til slutt. Jeg har panisk sittet på badet og gråtet, fordi jeg har innsett hvor ille det er, jeg har endeløse mengder tårer og lurer på om jeg noen gang kommer til å gå tom. Jeg trenger mannen min nå mer enn noensinne, og det kommer ut feil til tider, så vi krangler. Jeg må lære meg å snakke ut om tankene mine og være svak, bare si at jeg trenger han, ikke kjefte på han fordi han vil ha litt "meg"-tid. Bare å se på C, den lille jenta mi, hjelper meg å få tankene på noe annet. Jeg er takknemlig for at jeg har datteren min og forloveden min, for de gjør dagene noe lettere for meg.

Det ble et innlegg hvor jeg tømte hodet litt, men.. Det er terapi for meg å skrive sånn som dette. Livet er ikke bare lykke, og det å være mamma midt oppi det triste er til tider vanskelig, men dog så givende. Det å se lillejenta vokse til og smile, det får mammahjertet mitt til å smelte, selv oppi alt det vonde.

[*Frida*]

[Ariel*]

En kjempe fra meg til deg!

[Kitsch]

Godt å få utløp for sorgen

Utrolig at lille C er en mnd allerede! Tiden bare løper avgårde!

[Gjest Delphina]

En kjempe fra meg til deg!

Godt å få utløp for sorgen

Utrolig at lille C er en mnd allerede! Tiden bare løper avgårde!

tilbake til dere tre!

Pitteliten: Ja, det er godt, men det er nødvendig. Skal snakke litt med svigermor i kveld, tror det blir deilig.

Det er utrolig at hun er så stor, tiden går fort unna.

---

1 måned! Store-lille jenta mi!

1 måned siden jeg fødte den lille jenta mi, det er rart å tenke på. Tiden går fort. Det er deilig å være mamma, det skal sies. Hun her sover god og smiler nå. Smilte igjen til meg i dag! I går satt jeg og pratet med foreldrene mine, og i løpet av samtalen hadde jenta mi gått fra å ligge ordentlig, til å ligge på tvers av senga. Da hadde jeg kost med henne, og hu hadde da snudd seg etter fingeren min. Raringen min!

Det har blitt mye tanker den siste tiden, og jeg skal innrømme at det er en ting som sliter litt på meg. Jeg skulle gjerne ha ønsket at jeg gikk i fødsel på egenhånd. Ja, jeg hadde rier da jeg kom til sykehuset, og de var regelmessige. Det eneste jeg ikke liker helt, var at jeg måtte strippes to ganger før jeg fikk rier og at jeg ikke var ordentlig i fødsel før etter de tok fostervannet. Jeg føler meg litt mislykket på den måten. Selv om fødselen var over alle forventinger og gikk såpass fort, så er det måten jeg endte opp i fødsel som sliter litt på meg. Jeg lurer på om jeg hadde åpnet meg mer på egenhånd, jeg lurer på om jeg egentlig var så langt på vei som jeg var, siden jeg ikke har regelmessig menstruasjon (og da er det et større slingringsmonn på termindatoen). Alle disse spørsmålene har surret rundt i hodet den siste tiden, og jeg vet jeg aldri får svar på det. Uansett skal jeg ta det opp når jeg skal på 6-ukerskontrollen, bare få det ut.

Uansett, her skal jenta feires med kake.

[Teita]

Først og fremst; Hurra for lille C som er 1 måned i dag

Uff.. Er ikke godt å ikke ha det helt bra..

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og i dag fikk jeg konstatert fødselsdepresjon. Kan det være det du har også?

UL-termin skal være ganske så nøyaktig da, fordi de måler barnet inni magen osv, men skjønner fremdeles at du lurer.

Du må ikke føle deg mislykket eller noe slikt fordi fødselen startet som den gjorde. Husk at alle fødsler er og starter forskjellig, og det viktigste er jo at C kom ut frisk og fin

Jeg er sikker på at du er en god mamma, og at du ikke har noen grunn til å føle deg som du gjør. Men likevel, så forstår jeg tankegangen din utrolig godt.

Er deilig å få tømt seg, og fått ting ned på "papiret" innimellom.

[Timseh]

Hurra for C som er 1 mnd allerede Synes ikke det er lenge siden du fødet - heller ikke jeg

Jeg har hatt en del å gjøre i det siste...da min kjære sønn ikke har et godt sovehjerte Så jeg har ikke kunne vært aktiv i noen sine dagbøker. Ikke min egen heller. Men jeg prøver meg litt nå, siden han sover.

[Gjest Delphina]

Først og fremst; Hurra for lille C som er 1 måned i dag

Uff.. Er ikke godt å ikke ha det helt bra..

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og i dag fikk jeg konstatert fødselsdepresjon. Kan det være det du har også?

UL-termin skal være ganske så nøyaktig da, fordi de måler barnet inni magen osv, men skjønner fremdeles at du lurer.

Du må ikke føle deg mislykket eller noe slikt fordi fødselen startet som den gjorde. Husk at alle fødsler er og starter forskjellig, og det viktigste er jo at C kom ut frisk og fin

Jeg er sikker på at du er en god mamma, og at du ikke har noen grunn til å føle deg som du gjør. Men likevel, så forstår jeg tankegangen din utrolig godt.

Er deilig å få tømt seg, og fått ting ned på "papiret" innimellom.

Vi får se om jeg får påvist det når jeg skal på 6-ukers kontrollen. Jeg tror ikke jeg har det, men jeg sliter litt med dette med fødselen, jeg hadde håpet jeg skulle gå i gang selv.. Jeg føler kroppen min ikke greide noe den burde ha greid. Det er tullete følelser, men de er i hodet mitt, og jeg vil jo ikke ha dem der.

UL-termin er ikke like sikkert om man ikke har en stabil menstruasjon, noe jeg absolutt ikke hadde, og de her i Nederland baserte seg på den termindatoen jeg fikk i uke 12 (da jeg var på UL da), og det er ikke like sikkert å beregne termindatoen da. I tillegg var vi inne for UL i uke 21 (utfra ul-terminen jeg fikk i mars), ikke i uke 18-20 hvor babyene er omtrent like store. Det er flere parametere som gjør at jeg lurer på om jeg virkelig var så langt på vei som jeg var.

Jeg føler meg hjelpesløs nå for tiden, noe som smitter over på det å være mor. Jeg greier ikke alltid være glad for jenta mi, for jeg har det vondt på innsiden. Jeg prøver, men det tar tid å komme over sjokket.

Det er deilig å skrive det ned, for jeg trenger å bearbeide ting, jeg trenger å skrive ned hva som surrer i hodet mitt. Det letter på trykket.

Hurra for C som er 1 mnd allerede Synes ikke det er lenge siden du fødet - heller ikke jeg

Jeg har hatt en del å gjøre i det siste...da min kjære sønn ikke har et godt sovehjerte Så jeg har ikke kunne vært aktiv i noen sine dagbøker. Ikke min egen heller. Men jeg prøver meg litt nå, siden han sover.

Er ikke så lenge siden nei at begge to var i fødsel.

Det er forståelig at du ikke får tid HenLu. Jeg har ei frøken som sover godt på morgenen, så jeg får noe tid til å skrive her, ellers surrer jeg rundt i huset og rydder. Viktigste er at du tar deg av Emregutten deres!

[Gjest Delphina]

Lillejenta mi overrasker oss hele tiden. Hu elsker å gripe tak i håret mitt, og hu holder godt fast i håret mitt når hun først har fått tak i det. I går, på 1-månedsdagen hennes fant vi henne i lekeboksen hennes med en leke i hånda. Denne leken lå ikke langt unna henne, så hu må ha grepet tak i leken da hun la hånda over den. Det var rart og stort å se på. Vi tok haugevis av bilder og strålte om kapp, mens C lå og så på oss. Hu smiler mer, og det smelter et mammahjerte.

I tillegg har jeg nå opplevd første ordentlig smertehyl, for hun hadde litt vondt i tarmene og fikk ikke ut luften ordentlig. Det var vondt å høre på, så jeg la henne tett inntil brystet for å roe henne før jeg skiftet bleie, det hjalp litt. Hjalp henne med å få ut litt luft, for det var hjerteskjærende å høre det hylet. Nå ligger hun på brystet etter å ha fått noe å spise. Jeg lar henne sove her nå, for hun har hatt det vondt. Trøster lillejenta mi litt, selv om hun har glemt smerten allerede.

[Teriyaki]

Er nok herlig å se utvikligen til jenta di. Og den går jo så fort med disse små nurkene!

Tenk at det har gått en måned allerede! Var jo i går du fødte!

[Gjest Delphina]

Er nok herlig å se utvikligen til jenta di. Og den går jo så fort med disse små nurkene!

Tenk at det har gått en måned allerede! Var jo i går du fødte!

Det går veldig fort, og snart får du jo oppleve alt selv!

Det føles heldigvis ikke ut som at det var i går jeg fødte. Var så grusomt støl at jeg skulle trodd jeg hadde løpt et maraton.

---

Jeg skal muligens til lege litt før 6-ukerskontrollen. Jeg sliter virkelig med tankene rundt fødsel og har mange irrasjonelle tanker, tror jeg skal være verdens beste mor og sliter meg selv ut, så forloveden og svigers er litt bekymret. Forståelig, for jeg sliter litt om dagen. Jeg kjenner igjen tegnene, men vil ikke si at det er det før jeg har vært hos legen. Jeg vet jeg har et problem og jeg vil gjøre noe med det.

[Pjusk]

Trist at du sliter sånn med tankene rundt fødselen, tror nok det kan være greit å snakke med noen om dem. Ikke greit å sitte alene om slike tanker, det gjør det nok bare verre (eller i allefall ikke bedre)

[Kitsch]

[*Frida*]

Fint at du vil kontakte lege for å snakke om det du tenker på.

Eg hadde (har?) samme følelsane som deg rundt første fødsel. Ting gjekk ikkje heilt som det normalt skulle då, for det første måtte ho hjelpast ut med sugekopp, og for det andre fekk eg drypp for å få sterke nok rier. Begge desse tinga følte eg var et slags nederlag, fordi kroppen min ikkje kunne føde jenta mi av seg sjølv. Det hjalp masse på sjølvtilliten at legen (som brukte sugekoppen) sa at ho hadde komt ut av seg sjølv om dei hadde venta litt lengre (men på det tidspunktet var eg så sliten at eg er ikkje sikker på det... )

Grunnen til at eg tenker sånn er tanken om at eg kanskje ikkje ville fått ut ei frisk jente om eg ikkje hadde fått hjelp av helsepersonell. Om eg hadde født heime for 100 år sidan liksom... (Rare tankar når når eg skriv dei ned!)

Andre fødsel var jo indusert (ved vannavgang), som også er et inngrep i korleis kroppen ordnar opp. Men no var eg så 100% sikker på at fødselen ville komt igang få dagar seinare, så eg ser ikkje på det som et 'nederlag' som sist. Drypp fekk eg jo også denne gang, men eg ser ikkje på det som negativt denne gang. Berre som ei hjelp til å 'effektivisere' fødselen.

Det blei mykje og rare tankar her i boka di. Håpar du kan ha nytte av ein samtale med lege eller jordmor. Du har jo ekstra stor belastning på deg no med sjukdom i familien, så du bør få av litt av det som ligg på dine skuldre, alle vonde tankar som kvernar i hovudet.

God til deg.