C og Delphinas herlige stunder

[silverdoe]

[Gjest Delphina]

Trist at du sliter sånn med tankene rundt fødselen, tror nok det kan være greit å snakke med noen om dem. Ikke greit å sitte alene om slike tanker, det gjør det nok bare verre (eller i allefall ikke bedre)

Det er det jeg tenker også, at det er like så greit å snakke med noen om det.

Fint at du vil kontakte lege for å snakke om det du tenker på.

Eg hadde (har?) samme følelsane som deg rundt første fødsel. Ting gjekk ikkje heilt som det normalt skulle då, for det første måtte ho hjelpast ut med sugekopp, og for det andre fekk eg drypp for å få sterke nok rier. Begge desse tinga følte eg var et slags nederlag, fordi kroppen min ikkje kunne føde jenta mi av seg sjølv. Det hjalp masse på sjølvtilliten at legen (som brukte sugekoppen) sa at ho hadde komt ut av seg sjølv om dei hadde venta litt lengre (men på det tidspunktet var eg så sliten at eg er ikkje sikker på det... )

Grunnen til at eg tenker sånn er tanken om at eg kanskje ikkje ville fått ut ei frisk jente om eg ikkje hadde fått hjelp av helsepersonell. Om eg hadde født heime for 100 år sidan liksom... (Rare tankar når når eg skriv dei ned!)

Andre fødsel var jo indusert (ved vannavgang), som også er et inngrep i korleis kroppen ordnar opp. Men no var eg så 100% sikker på at fødselen ville komt igang få dagar seinare, så eg ser ikkje på det som et 'nederlag' som sist. Drypp fekk eg jo også denne gang, men eg ser ikkje på det som negativt denne gang. Berre som ei hjelp til å 'effektivisere' fødselen.

Det blei mykje og rare tankar her i boka di. Håpar du kan ha nytte av ein samtale med lege eller jordmor. Du har jo ekstra stor belastning på deg no med sjukdom i familien, så du bør få av litt av det som ligg på dine skuldre, alle vonde tankar som kvernar i hovudet.

God til deg.

Det du skriver kjenner jeg meg igjen i, 100%, bare at jeg hadde en lett fødsel da den var kjapp og hun kom ut uten problemer. Jeg føler meg mislykket, jeg greide ikke føde jenta uten å måtte strippes, uten at de tok vannet, og jeg føler at man nærmest må ha en traumatiserende fødsel for at man skal ha lov til å disse tankene. Jeg greide ikke å gå i fødsel uten hjelp, og det er for meg tungt. Fra å ha positive tanker som "Jeg fødte uten epidural", til "Jeg greide ikke føde jenta mi uten hjelp", det er tungt. Ja, jeg hadde rier, men riene gjorde nesten ingenting, bare flatet livmorhalsen litt mer. 12 timer med vondter og ingen progressjon, det tærer på en. Jeg sliter med de tankene, og når folk sier "Hvorfor", uten at det er en god grunn å svare "Fordi", blir det enda tyngre.

Det er også mye som skjer for tiden, jeg går rundt i huset og får tid til å tenke. Derfor er jeg glad svigermor og forloveden innså at jeg ikke har det godt, for det er det jeg ikke har. Jeg sliter med meg selv. Jeg har noen gode dager, men det har vært så mange dårlige dager i det siste.

Tusen takk for at du skrev, det hjelper meg å vite at jeg ikke er den eneste som har (hatt) disse tankene.

[benni]

Ikke godt å gå rundt å ha det sånn. Så blir nok bra å få snakket med noen om det Greit å få orden på følelsene ved tanke på kanskje et nytt svangerskap og ny fødsle i fremtiden og

Ønsker dere en god helg

[Teita]

Jordmor sa til meg at definisjonen på en fødselsdepresjon er at den varer lenger enn to uker etter fødsel. Dvs. Tårene, følelsene og tankene som kommer de første 14 dagene, kalles for barseltårer og er helt normalt. Så jeg vil nok tro at du har fått deg en liten depresjon Og om jeg ikke husker feil, så har du også slitt med depresjon tidligere? Og vi er mer utsatte for det også..

Håper du finner noen å prate med, som kan hjelpe deg

[Gjest Delphina]

Ikke godt å gå rundt å ha det sånn. Så blir nok bra å få snakket med noen om det Greit å få orden på følelsene ved tanke på kanskje et nytt svangerskap og ny fødsle i fremtiden og

Ønsker dere en god helg

Jeg gleder meg litt til å snakke med helsepersonell som vet mer om dette. Tingen er at jeg ser fram til neste graviditet, men fødselen håper jeg starter på egenhånd.

Takk i lige måde!

Jordmor sa til meg at definisjonen på en fødselsdepresjon er at den varer lenger enn to uker etter fødsel. Dvs. Tårene, følelsene og tankene som kommer de første 14 dagene, kalles for barseltårer og er helt normalt. Så jeg vil nok tro at du har fått deg en liten depresjon Og om jeg ikke husker feil, så har du også slitt med depresjon tidligere? Og vi er mer utsatte for det også..

Håper du finner noen å prate med, som kan hjelpe deg

Ja, jeg har virkelig slitt med depresjoner, så det var ikke overraskende om jeg har fått fødselsdepresjon. Nå har jeg en del å stri med, og.. Vel, da blir det gjerne mørke tanker.

Det hjelper alltid å prate, og forloveden er flinkere, så det gjør litt lettere for meg. Tror å snakke med helsepersonell hjelper.

---

Til alle dere skjønne damer, nå sitter jeg og venter på den meldingen man ikke ønsker å få. Fikk en oppdatering i dag, onkelen min er døende, og det er ikke snakk om så mye tid. Tusen takk for at dere har håpet det går bra, selv om det ikke går veien. Takk.

[Teita]

[sullå]

Du er veldig sterk, Delphina. Det er urettferdig at du skal oppleve alt dette samtidig, nå i en tid som nybakt mamma. Det er ikke så mye jeg kan si, men jeg kan iallefall sende deg en stor klem!

[Kitsch]

Så trist å høre

[Teriyaki]

Så utrolig trist å høre!

[Timseh]

Tårene, følelsene og tankene som kommer de første 14 dagene, kalles for barseltårer og er helt normalt.

Alle gråter vel ikke? Jeg har ikke grått disse 14 dagene. Håper det er normalt

[Neala]

Stor til deg snuppa. Jeg syns du er knalltøff! Trist å høre at onkelen din er døende.

Alle gråter vel ikke? Jeg har ikke grått disse 14 dagene. Håper det er normalt

Jeg gjorde det heller ikke. Men jeg fikk høre at det er like normalt som å gjøre det.

[Timseh]

Jeg gjorde det heller ikke. Men jeg fikk høre at det er like normalt som å gjøre det.

Så bra

__^

til deg, Delphi

[Ariel*]

[Gjest Delphina]

Du er veldig sterk, Delphina. Det er urettferdig at du skal oppleve alt dette samtidig, nå i en tid som nybakt mamma. Det er ikke så mye jeg kan si, men jeg kan iallefall sende deg en stor klem!

Takk, men jeg er nå ikke sterk føler jeg. Vil si alle som er mer berørt enn meg har vært langt sterkere enn det jeg har. Jeg gråter mye, jeg har knapt nok sovet og kroppen er virkelig i nervøs modus.

Så trist å høre

Så utrolig trist å høre!

Stor til deg snuppa. Jeg syns du er knalltøff! Trist å høre at onkelen din er døende.

til deg, Delphi

Takk for klemmer..

Det gikk fort, men han forlot oss fredfullt.

[Neala]

Kondolerer, kjære Delphina...

[Småkjekset]

Kondolerer

[benni]

Kondolerer

[Gjest Delphina]

Kondolerer, kjære Delphina...

Kondolerer

Kondolerer

Takk

Det gikk fort, men jeg er på en måte takknemlig for at han slapp å lide, selv om det er vondt at han ikke er blant oss lengre. Det føles uvirkelig også. Uansett er jeg takknemlig for at dere orker å lese mine triste tanker og er her nå i disse stunder. Takk.

[*Frida*]

Kondolerer, Delphina.

[Teita]

Kondolerer Godt han slapp å lide!

Håper det går bra med deg!