Gå til innhold

Betties Andre Sider


Bettie

Anbefalte innlegg

Onsdag 22. oktober

For et år siden startet jeg å skrive dagbok her. Da jeg startet å skrive, visste jeg ikke hva året ville bringe, og hva jeg ville bruke disse sidene til.

Året var ganske bratt, og boka bar preg av det. Jeg brukte disse sidene til å skrive av meg mange tanker. jeg har hele tiden brukt sidene til å skrive til meg selv, men oppdaget ganske snart at det var noen ute i veven som "så" meg og brydde seg, og som la inn positive innspill og hilsner.

Men det har gått et år, og jeg fant ut at da var det på sin plass å begynne på en ny bok. Det passer både fordi det har gått et år, og fordi jeg starter på en ny epoke.

Her i huset har vi hatt en laang diskusjon om hvem som er den bedre halvdelen i parforholdet. Vi mener selvsagt at vi begge er det, så derfor går gemalen under navnet Halvdelen. Til sammen blir jo to halve en hel, så da spiller det kansskje ikke så stor rolle hvem som er den bedre halvdelen av oss?????

Halvdelen har slitt mye, og vi starter nå på en epoke der han, etter mye jobbing og hjelp, står klar til å ta fatt på nytt, noe som blir spennende for oss begge.

Men - nå er det på en måte "min tur" til å slite med meg selv. Lang tids press har nok ført til det, men jeg jobber og holder på, og ser at jeg får satt beina under meg etterhvert. Det er bare en del ting jeg må bli ferdig med først.

Så nå er jeg altså klar med nye tanker, som sikkert også er gamle tanker. Det blir nok ikke så vedlig stor forskjell på denne og den andre dagboka. Siden jeg ikke har bestemt meg for hva jeg vil gjør med den enda, vil jeg foreløpig bare la den sakte gli inn i glemselen.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fortsatt onsdag 22. oktober

.... selv om det snart er torsdag.

Nå her jeg laget med min introduksjon, slik at jeg om en stund husker hvorfor jeg startet en ny dagbok.....Det er ikke så greit når man har en hjerne kledd med teflon....

I går så snødde det litt. et forvarsel om at det er en vinter like rundt hjørnet. Og det var en tre-fire kalde grader ute da jeg sto opp.

I dag hadde Halvdelen og jeg en par-samtale. Og jeg ser jo hvilken fantastisk framgang han har gjort. Han er en helt annen mann enn for et halvt år siden. Det er veldig godt å se. Han har enda et stykke arbeid igjen, men det kommer med tid. og jeg må fortsatt være den som kortrollerer økonomien, for han har ikke kontroll helt på pengebruken enda. Og han vil enda trenge mye støtte. Men han er på plass i seg selv, og klar for verden.

Gleder meg til å få ham hjem på heltid.......

Så denne gangen ble jeg presset litt. "Presset" til å si litt om mitt ståsted nå, og forklare Halvdelen at nå er det min tur til å trenge tid. Og jeg fikk fortalt ham litt av det jeg sliter med. Og nå er han der at han "tåler" det.

Men det tar på å vise fram sine mest sårbare sider, selv for den som står nærmest.

Dro på jobb etterpå, men fikk ikke gjort så mye fornuftig, for konsentrasjonen sviktet litt, kan man si.

I kveld har jeg sittet og tegnet. Gråpapirsrullen er hentet fram, og jeg prøver å tegne et "minnekart" over livet mitt. Jeg har begynt helt fra begynnelsen, så jeg har ikke kommet så langt - har vel kommet til 4-5 årsstadiet, tenker jeg. Jeg synes det er rart at jeg husker så mye så langt tilbake i tid, men det dukket opp mange minner mens jeg satt med fargestiften og skisset. Lurer på hvordan det vil se ut når jeg er ferdig.

Jeg har jo begynt på det som er lett, da. men på en måte måtte jeg bare starte, og da er det greit å starte med noe enkelt.

Fikk tak i en "nødtime" hos tannlegen til svigermor, og Poden har lovet meg å ta seg av å følge henne til den timen, så slipper jeg å tenke på det.

Han er jo snill, da, Poden, men litt ustrukturert kanskje......

Frøkna var innom å hentet rene klær. Godt at mor har vaskemaskin når hennes streiker, og det ikke finnes rene plagg i skapet. Nå er det ikke så lenge til hun kan ta med seg Lillepusen heller. Lillepusen er ganske rabiat, og i dag hadde hun igjen greid å finne posen med kattesand, så badet så ikke ut da jeg kom hjem. Trodde jeg hadde gjemt den så godt at hun ikke fant den, jeg, men det var feil.

Bøllepusen har vært ganske mye inne i dag. Det har jo vært litt kaldt ute, så da er sokkeskuffen et velegnet sovested.

Men - siden jeg skal tidlig opp i morgen, er det på tide å finne senga, så jeg avslutter dagens spistel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Deilig å starte med blanke ark ?

Blir spennende å følge med hvordan det går i ditt nye liv !

Vanlig torsdagsklem fra meg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag 23. oktober

Blanke ark, ja. Det er jo nye muligheter, ikke sant?

Så hyggelig å se dere her, mie og Hilde.

Dagens værmelding: Det er kaldt, kaldt, kaldt. I dag var det 10 av de kalde gradene. Jeg har lagt inn protest, men blir den tatt hensyn til - nei.

Så nå sitter jeg nesten oppå varmeovnen.

I morgen kan jeg begynne å fyre i vedovnen igjen, for huseier gjorde ferdit (nesten) siste resten i dag. mangler bare å male muren bak, så er det pent igjen.

I dag forsov jeg meg. Ikke mye, men akkurat så mye at hvis jeg fortet meg veldig, så ville jeg rekke det. Så da gjorde jeg det. Da er bildet nesten sånn:

Inn i dusjen med såpe i en hånd og tannbørsten i den andre. Påkledning med ilagt kattemating og åpning av dør ut. Håret børstes mens veske om telefon letes fram. Ut av døra innen 15 minutter.

Jeg hater sånne forsovelser. Det er mye bedre å forsove seg skikkelig! Men jeg sover for lite nå, så det er vel grunnen til at jeg forsov meg. Maks fire timer søvn om natta er i minste laget selv for meg.

På jobben holdt jeg på med samme sak som i går. Det har blitt en del telefoner i dag også, og graving i dokumenter. Ble ikke ferdig i dag heller, så jeg får fortsette i morgen.

Fikk meg en drøy halvtimes spasertur hjem, for skyssen min skulle ikke hjem i dag, så jeg satt på et stykke og gikk resten. I sola var det ikke halvgalt å gå. Var en fin tur.

Siden vi får overnattingsgjester i morgen, har jeg rufset over huset i dag, og har redd op gjestesenger.

Halvdelen skulle komme hjem med "flyttelasset" sitt i dag, men det skar seg for ham. Han var blitt lovet hjelp, men hjelpa uteble. Han får noen andre til å hjelpe seg i morgen.

Jeg gleder meg til å få ham hjem igjen, og jeg er egentlig stolt av ham. Han har jobbet mye med seg selv, og står tryggere nå enn tidligere. Han har vært tøff, selv om situasjonen har svingt mellom håp og håpløshet.

Siden jeg er optimist i bunnen, tror jeg at det vil fortsette å gå riktig vei nå som han kommer hjem til "normalen".

Jeg har tegnet litt videre i dag, men kjenner at jo eldre jeg blir på tegningen, jo vanskeligere blir det, for jeg husker selvsagt mer, så det blir så mye som skal på plass. Så på minnekartet mitt er jeg snart kommet fram til da jeg var 6 år.

Tør nesten ikke skrive det - men nå er det snart ei uke siden jeg rispet meg sist. Jeg er fortsatt urolig, og jeg savner den roen det ga meg en liten stund, men jeg har holdt igjen.

I morgen er det fredag - og så helg. Ser fram til det, og satser på å få sove i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skal du tegne ALT du husker??? Eller bestemte hendelser?

Gratulerer med ny bok. Håper du har printet ut den andre for å bevare selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie -

ny bok, nye blanke ark og masse fargestifter. Så bra!!! Men prøv og holde deg litt unna de mørkeste fargene kanskje, hvis du kan?

Lykke til med en bedre Halvdel, dette går nok kjempebra!

Klem fra meg, og ønsker om en god helg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 26 oktober

Igjen en kald, klar høstdag. Gradestokken viser 6 kalde grader ute, men inne er det jo godt og varmt.

4 timer søvn er for lite for meg også, Hilde, selv om jeg hører til de som klarer meg med lite søvn. Men i natt har jeg sovet mer. Jeg har vært våken noen ganger i løpet av natta, men har heldigvis fått sove igjen.

Takker også for hilsen fra Poirot og mysan. Jeg har tatt vare på den første dagboken, for det sto mye der som har vært viktig for meg, også alle hilsner og oppmuntringer.........

Fredag dro jeg tidlig fra jobb. Vi skulle få besøk, og da er det greit å ha litt tid hjemme. Jeg visste at Halvdelen hadde vært hjemmom med "flyttelasset", men at han hadde avtaler videre, så jeg ville ha litt unna.

Besøket vårt kom dessuten tidligere enn beregnet, og siden nesten alle gjester ønsker en tur over grensa (heter det Harry-tur, eller en Valgjerd nå?) for vi over.

Poden kom innom for å hilse på PC'n, men han ble til middag, så vi hadde en hyggelig kveld med god mat og masse skravlig.

Lørdag morgen er vanligvis late, og da er det greit med gjester som synes det er helt ok. Så etter behørig antall kaffekopper, fant Halvdelen ut at han ville på loppemarked. Han VIL ha en tallerkenhylle på kjøkkenet. Det var mye fint også på dette markedet, men ingen tallerkenhylle. Fikk med noen flere hvite krukker og et strykejern som fortsatt var i emalasjen sin. Så nå får frøkna strykejern.

Hun var nemlig innom på morgenen i går og fikk meg til å stryke bunadsskjorta hennes. Hadde jo ikke strykejern selv.......... Hun skulle i bryllup, og ville gjerne ha brunaden da.

Besøk, Halvdel og jeg fant ut at det var like greit å slå sammen lunsj og middag, så vi stakk innom et sted og spiste pizza.

Halvdelen var veldig glad for å få dette besøket. De har kjempegod kontakt, og stemningen var lett.

Etter at besøket var reist hjem, tok jeg fram tegnerullen litt. Halvdelen ville gjenre inn på PC'n, nemlig. Jeg fikk lagt farge på de skissene jeg hadde laget. Oppdraget er å tegne en livsfrise. Jeg skal ikke ta fram alt jeg husker, men jeg skal prøve å ta tak i det som gjør vondt, gi det er uttrykk, og ballansere det med hyggelige minner.Den første metern har gått greit, men jeg kjenner at det begynner å butte nå.

Jeg liker å tenge, uten at jeg er spesielt god. Men det er mye avslapping i å jobbe med farger og former. Men dette er ikke avslapping. Samtidig - når jeg kjenner at der butter, så betyr jo det at jeg er på sporet av noe, og hvir jeg klarer å ta det fram, vil det nok sprekke som et troll i sola. Har opplevd det før, men bremsen og forsvaret er veldig sterkt.

Jeg skal likevel prøve å komme litt lenger i dag. Det er nesten sånn at jeg må sette tegning på "timeplanen", for ellers har jeg mer enn nok annet å holde på med slik at jeg ikke får tid.

Og så må jo Halvdelen og jeg finne ut hvordan hverdagen vår blir nå. Det er jo et halvt år siden vi egentlig bodde sammen. Halvdelen har jo hatt perm og vært mye hjemme, men det har nesten vært sånn at han har vært på besøk hjemme. Så egentlig har han ikke bodd i leiligheten før nå.

Men vi finner nok en rytme som passer oss begge. Jeg synes det er godt å tenke i dag at Halvdene fortsatt skal være her i morgen, at han ikke skal pakke sekken og gjøre seg klar til å dra.

Det er en solblank dag i dag, så vi får vel prøve å komme oss litt ut i dag også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie!

Hyggelig med ny dagbok.

Skal bli hyggelig å kunne følge deg på denne reisen også :D

Ønsker deg og pusene en god dag.

Stor klem :stortsmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ny dagbok. Syns det er så inspirerende å lese dine tanker, uten at jeg kan si konkret hvorfor. Tror det har noe med den styrken du viser og hvor mye du kjempe for å få en ok hverdag.

Ønsker deg uansett lykke til!

Og den selvskadinga må du slutte med.... uten at jeg kan si hvordan selv....

Stor klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandag 27. oktober

Takk for hilsner Diva og Hope.

I dag er jeg bare så vidt innom dagboka mi. Har hatt en samtale i dag som var så tøff at jeg måtte be Halvdelen være hjemme da jeg kom tilbake, for jeg våget ikke være alene.

Men nå er det kveld, og jeg har fått samlet meg litt mer, men det har kostet meg mye. Skal snart legge meg, for jeg er mørbanket, sliten og har en grusom hodepine. Blir ikke noe obb på meg i morgen, men jeg skal prøve å bearbeide litt av det som skjedde i dag. Håper jeg får sove i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tirsdag 28. oktober

Tusen takk for klem, Hope.

Jeg er mer samlet i dag. Natta var riktignok tung å komme gjennom, var våken nesten hver time gjennom natta, men sov heldigvis innimellom.

I dag er hodet tungt og tomt. Skal sette meg ned so skrive litt etterpå, for det jeg opplevde i går var skremmende for en som pleier å ha kontroll. Jeg mistet den i går. Ikke helt, for fornuftsbiten og viljen min er kjempesterke elementer. Men nok til at jeg ble redd.

Egentlig sa jeg ikke noe nytt under samtalen denne gangen, men jeg tillot meg å ta med følelsene som ligger bak ordene. Jeg er flink med ord, og kan bruke dem som en sperre mot følelser, men i går lot jeg ord og følelser henge sammen. Jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde gjort det, for det tok meg en hel dag og nesten en hel natt å komme på plass i meg selv. Jeg er ikke der enda, men jeg har samlet meg såpass at jeg overlever.

På en måte synes jeg det er rart at gamle følelser gjør like vondt som om de var "ferske", for jeg snakker jo om historie, helt tilbake i barndommen. På den andre siden har jeg brukt veldig mange år på å undertrykke følelsene, så de er jo nesten "nye" på den måten.

Men fornuften forteller meg at dette ER historie, ikke nåtid. Er glad jeg har fornuften med meg.

Så jeg ser at det ejg må jobbe med, er å la følelsene få regjere en stund til jeg kan si at de også er historie. Først da kan jeg gå videre.

I går var det bare svart. Da jeg var ferdig med samtalen, begynte jeg å gå hjem. Det er ei drøy mil, men jeg gikk halvveis før bussen kom. Jeg måtte bare gå, rett og slett. Gikk den siste drøye kilometeren fra bussholdeplassen og hjem også, orket ikke stå å vente på ny buss.

Behandlerne var fantastiske. De ringte meg på ettermiddagen for å sjekke hvordan det gikk med meg, og de laget en beredskapsplan for kvelden/natta. Fikk til og med mobilnummeret til den ene. Heldigvis trengte jeg ikke bruke det i går, for jeg satt stort sett i stolen min under pleddet og holdt meg fast i fornuften.

Fornuften gjorde også at jeg lot kniven ligge i skuffen i går, for jeg var usikker på om jeg hadde kontroll nok til å bare rispe. Det holdt hart, men det holdt i går.

Og jeg var veldig glad for at Halvdelen var hjemme. Han tok telefonen, avslyste avtaler for meg, og var i huset.

Stakkar - han hadde vondt selv også - foten hans hovent opp og verket, så han måtte bruke krykker - med den vonde armen. Ikke greit å være ham. Sendte ham til lege i drosje i dag, og han kommer hjem etterpå med masse tabletter - Håper han snart kommer inn til en revmatolog.

Jeg har fortsatt beredskapsnummer i dag. Halvdelen vil ikke kunne være så mye hjemme i dag, så det er godt å ha litt back-up.

Jeg klarte å la kniven ligge i går. Men ikke i dag.

Skal snart ta fram tegnerullen min, og prøve å tegne noe av gårsdagen, for jeg må klare å samle meg mer hvis jeg skal klare å gå på jobb i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Hvorfor har du beredskapsnummer når du ikke er i stand til å ringe det når du skader deg selv ? Det er det du skal gjøre vet du ! *Opp med pekefingeren*

Å få flashback til følelser fra barndommen kan være overveldende og skremmende. Følelsene er de samme i dag som den gang, men i dag er du mer rustet til å kjenne på og takle følelsene med hjelp fra veiledere.

Sinne, redsel og skam fra barndom kan bearbeides slik at "det voksne" mennesket i deg kan hjelpe barnet som opplevde det vonde.

Siden du fortsatt skader deg selv vil jeg anta at du har et stykke vei igjen å gå, men du har startet på den. Det er søren meg ikke ltie mot som skal til for å gjøre det !

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Bettie -

det er så vondt å se at du sliter sånn. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg!!! Og det kan jeg ikke. Kan bare sitte her og fortvile på dine vegne.

Men en liten nettklem... eller forresten en stoooor nettklem kan du i hvert fall få!! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Innom med en klem til Bettie! Som så mange ganger før - jeg vet ikke hva jeg skal si Bettie, men jeg følger og føler med deg.

Klem, Mie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag 29. oktober

I dag har det vært en grå dag. Grått og vått - men mange milde grader, da, og så lenge nedbøren kommer ferdig måket, skal jeg ikke klage.

Kjære Hilde, mie og mysan. Tusen takk for at dere bryr dere. Setter stor pris på det. Og Hilde - det er helt greit med strenge pekefingre. Vet at jeg trenger det!

Jeg tegnet ikke noe i går, men jeg skrev masse, og jeg fikk sortert litt for meg selv.

Jeg vet at jeg trenger mer hjelp enn det jeg har nå.

Jeg vet at jeg trenger noen som både kan trøste, dytte og presse meg videre.

Jeg vet at jeg må gjennomarbeide barndoms- og ungdomsårene slik at jeg vet at jeg må erkjenne de følelsene jeg hadde da, for lenge siden, og få parkert dem i fortiden - historien.

Jeg vet at det er mulig å få til, og at jeg vil klare det.

Jeg vet at dette kommer til å ta tid, mer tid enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg.

jeg vet at dette kommer til å bli noe av det vanskeligste og tøffeste jeg har gjort og kommer til å gjøre.

Jeg vet at jeg kommer til å vokse på det, og bli helere når jeg er ferdig.

Jeg vet at jeg kommer til å få noen helsvarte dager, men de vil gå over.

Jeg vet at hvis jeg skulle få behov for å bli ivaretatt gjennom et døgn, så vil jeg kunne få det.

Jeg vet at jeg vil klare å la være å rispe meg selv etterhvert.

Jeg vet at jeg vil dette.

Jeg vet jeg er sterk, har mye vilje og er aldri så lite sta, og det vil både være en hjelp og en hindring.

Det var i grunnen godt å komme fram til denne "jeg vet-" lista. Jeg har vært innom det meste underveis, men nå har jeg samlet det, og kan ta fram ei liste og se på det når jeg synes det blir vel tøft.

Så skrivetiden min i går var vel anvendt, synes jeg. men jeg var kjempesliten etterpå.

I dag var jeg en tur på jobben. Har en venninne som reiste pekefingeren og ga meg beskjed om at jeg fikk gi fra meg litt oppgaver og bruke mer tid på meg selv framover. Så jeg informerte de jeg jobber tettest med om at jeg kom til å være mindre på jobb, og at jeg ville legge fra meg noen oppgaver. Det er mulig å få tak i vikar, så da kan jeg heller gå "utenpå" systemet og jobbe med enkeltsaker når jeg er på jobb.

Jeg synes det er synd jeg må gjøre det, for jeg trives med jobben, men det er urettferdig for de andre, for de får en merbelastning når jeg ikke klarer å fungere mer enn max 50%. Godt å ha gode kolleger som tar utfordringen og ber meg slappe av - det ordner seg.

Var hos legen i dag, forlenget sykemeldingen min. Fortalte legen også om hvordan denne uka har vært, og ble enig med henne å vurdere alternativer. Hun skulle sjekke. Jeg skulle få beskjed. God ordning, spør du meg. Fikk dessuten direktenummeret hennes også.

Jeg synes at jeg har vært heldig midt oppi suppa. Behandlere og leger og folk rundt meg prøver så godt de kan å ivareta meg. Det er godt å se at det finnes noen som bryr seg, for man hører så ofte om alle de som ikke får hjelp, som blir stående uten noen. Så jeg er heldig som opplever at mennesker i apparatet stiller opp, og egentlig går utenfor det de MÅ gjøre. Jeg er veldig takknemmelig for å få oppleve det.

Men det tar skikkelig på å skulle snakke op problemene mine, først på jobben og så hos legen. Blir ganske tom i hodet etterpå.

Og så lurer jeg på hvor Bøllepusen har gjort av seg. Hun forsvant ut i går kveld, og jeg har ikke sett henne siden. regner vel med at hun kommer etterhvert. Hun vandrer vanligvis ikke langt avgårde, men har gjort det et par ganger før. Og siden det har regnet, har hun vel lagt set et tørt sted - håper jeg.

Huff - det ble noen linjer, dette også. Halvdelen sitter fortsatt med beninet i været, men han har fått noe medisin, så det gir seg nok etterhvert. Er glad jeg har han her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Det var en flott punktvis liste du har laget deg !

Den beviser at du er ressurssterk. Ikke at jeg har vært i tvil om det noen gang !

Og selvfølgelig kommer du til å klare dette, du har jo allerede begynt.

Den dagen du føler at du har parkert følelsene der de skal være - i fortiden kommer til å føles deilig befriende.

Du bør bruke muligheten til å bli tatt vare på med en gang behovet melder seg. Ikke vent til det går over. Når du benytter denne muligheten øker du tempoet til egen helbered. ( DER hørtes jeg ut som en sann kristen person gitt ). Ta i mot dette tilbudet når du ønsker å rispe deg, det vil føre til at du blir kvitt trangen etter hvert. Da må du nemlig møte følelsene UTEN å skade deg og vil lære at det også går an !

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...