Kattemennesker og hundemennesker.

[AnonymBruker]

Ja, hundeeiere henter tøflene dine bare du vifter med litt tørka kjøtt. Sitter og gir labb gjør de også

Kunne du ha lært en dum katt å hente et par tøfler, tror du? Nix!

[Tabris]

Kunne du ha lært en dum katt å hente et par tøfler, tror du? Nix!

Katter er slett ikke dumme. Faktisk trenger f.eks færre repitisjoner enn en hund for å finne ut hvordan man åpner en dør. Man kan fint lære katter triks, de har bare en helt annen mentalitet enn hunder fordi de er en helt annen art. Det har ingenting med læringsevne å gjøre. (Men kanskje med læringsvilje. ).

[Gjest BettyBoop28]

Jeg liker katter og hunder like godt, men av forskjellige grunner. Og skulle jeg hatt et kjæledyr nå, så måtte det bli en katt. Katter klarer seg for det meste selv, og er ikke avhengige av selskap på samme måte som hunder er. Og de trenger ikke å mosjoneres. På den annen side: Det at hunder er så utpregede flokkdyr, gjør jo at de blir utmerkede venner, mens de individualistiske kattene i det alt vesentlige driter i deg, så lenge de får mat og kos når de ønsker det.

Totalt uenig. Tror ikke på at katter driter i deg. Det at de går rundt for seg selv og klarer seg selv betyr ikke at de driter i deg. Vært borti mange katter som er super selskapssyke og har selv hatt en da jeg var mindre som sprang mot meg for å møte meg da jeg kom hjem fra skolen og kom og la seg ved siden av meg og mjauet om jeg f. eks gråt og var lei meg for noe. Nei katter driter ikke i eieren sin.

[Mann 42]

Totalt uenig. Tror ikke på at katter driter i deg. Det at de går rundt for seg selv og klarer seg selv betyr ikke at de driter i deg. Vært borti mange katter som er super selskapssyke og har selv hatt en da jeg var mindre som sprang mot meg for å møte meg da jeg kom hjem fra skolen og kom og la seg ved siden av meg og mjauet om jeg f. eks gråt og var lei meg for noe. Nei katter driter ikke i eieren sin.

Antropomorfisering.

[Mann 42]

Katter er slett ikke dumme. Faktisk trenger f.eks færre repitisjoner enn en hund for å finne ut hvordan man åpner en dør. Man kan fint lære katter triks, de har bare en helt annen mentalitet enn hunder fordi de er en helt annen art. Det har ingenting med læringsevne å gjøre. (Men kanskje med læringsvilje. ).

Og katter trenger utfordringer også.

Katter er ganske smarte, og de kan begynne å gå litt i frø hvis de ikke får noe å bryne seg på. Det anbefales å aktivisere katten med f.eks å gjemme maten dens, slik at den må anstrenge seg litt. I det fri er katter ganske tilpasningsdyktige.

[Gjest BettyBoop28]

Antropomorfisering.

antrohvafornoe?

[Mann 42]

antrohvafornoe?

Moahhahahahaha! Big words!

Antropomorfisering: Menneskliggjøring (roughly). Av Antropos=menneske og morfe=form.

For en stor del brukt om tolkning av dyrs atferd i mennesklige termer, der dyrene tillegges mennesklige motiver og egenskaper og emosjoner.

[Gjest Prøvis]

Det er så herlig når jeg kommer hjem og katten oppdager meg og kommer løpende mot meg med halen i været mens hun mjauer og stryker seg mot meg. Hun er selvstendig og gjør ikke mer enn det hun føler for men hun viser, også som hunder, en stor glede ved å se meg igjen.

[Gjest Lebewesen93]

Jeg har både katter og hunder, å når jeg flytter for meg selv kommer jeg til å ha både katt og hund.

Men er nok mest hundemenneske.

[Capricorn]

Kunne du ha lært en dum katt å hente et par tøfler, tror du? Nix!

Den "dumme" katten hadde nok ment at jeg kunne hente tøflene mine selv. Den nedverdiger seg ikke til sånt

Jeg har hatt både hunder og katter. Det jeg har oppdaget er at katter ofte finner ut av ting på egen hånd som hunder må læres.

[Gjest BettyBoop28]

Den "dumme" katten hadde nok ment at jeg kunne hente tøflene mine selv. Den nedverdiger seg ikke til sånt

Jeg har hatt både hunder og katter. Det jeg har oppdaget er at katter ofte finner ut av ting på egen hånd som hunder må læres.

Katter kan lære seg å åpne dører selv uten at noen lærer dem hvordan.

[Gjest BettyBoop28]

Moahhahahahaha! Big words!

Antropomorfisering: Menneskliggjøring (roughly). Av Antropos=menneske og morfe=form.

For en stor del brukt om tolkning av dyrs atferd i mennesklige termer, der dyrene tillegges mennesklige motiver og egenskaper og emosjoner.

Ok så hvordan tolker du en katt som kommer løpende mot deg med halen i været? Tyder ikke det på at den er glad da? Menneskeliggjør ikke dyr. Dyr kan også ha følelser

[Capricorn]

Katter kan lære seg å åpne dører selv uten at noen lærer dem hvordan.

Den katten jeg hadde før åpnet vinduer og kjøleskapet! Jeg lærte han IKKE det :gjeiper:

[Gjest BettyBoop28]

Den katten jeg hadde før åpnet vinduer og kjøleskapet! Jeg lærte han IKKE det :gjeiper:

Hihi kater er så kule. Jeg elsker staheten, frekkheten og selvstendigheten deres. Elsker hunder også. De er kjempesøte og koselige, men katter er det liksom noe spesielt med.

[Aurora M.]

Hihi kater er så kule. Jeg elsker staheten, frekkheten og selvstendigheten deres. Elsker hunder også. De er kjempesøte og koselige, men katter er det liksom noe spesielt med.

En liten historie i natten: Jeg har en skuff på kjøkkenet med godbiter og små poser med våtfor til katten min, som hun får en sjelden gang.

Når jeg er på kjøkkenet hender det at hun setter seg foran skuffen og stirrer på meg. Hvis jeg ikke åpner, men begynner å bevege meg bort fra henne, tar hun poten under skuffehåndtaket, åpner den og hopper oppi. Hvis jeg snur meg og ser på henne, ser hun bare helt likeglad ut, begynner å vaske seg eller noe ("sitter bare helt tilfeldig oppi denne skuffen jeg asså") Går jeg på stua og setter meg, begynner det umiddelbart å knaskre borti skuffen.. Så går jeg bort og ser på henne, og da setter hun seg på skuffekanten og hopper ut med full kraft sånn at skuffen smeller igjen. Så løper hun et par meter, før hun igjen ser heelt likeglad og iskald ut mens hun tusler bortover gulvet. Kan man annet enn å bli både imponert og sjarmert?

[Tabris]

Katter er geniale. Jeg elsker katter nettopp fordi de er som de er - selvstendige, viljesterke og grasiøse. Men også sjarmerende, søte og kosete. Hunder er også geniale. Og jeg elsker hunder nettopp også for det de er. Lojale, læringsvillige, lekne, energifulle, glade. Så jeg verdsetter begge dyrene like høyt, nettopp for de egenskapene de har som skiller dem. (Og noen som overlapper).

[Gjest Prøvis]

En liten historie i natten: Jeg har en skuff på kjøkkenet med godbiter og små poser med våtfor til katten min, som hun får en sjelden gang.

Når jeg er på kjøkkenet hender det at hun setter seg foran skuffen og stirrer på meg. Hvis jeg ikke åpner, men begynner å bevege meg bort fra henne, tar hun poten under skuffehåndtaket, åpner den og hopper oppi. Hvis jeg snur meg og ser på henne, ser hun bare helt likeglad ut, begynner å vaske seg eller noe ("sitter bare helt tilfeldig oppi denne skuffen jeg asså") Går jeg på stua og setter meg, begynner det umiddelbart å knaskre borti skuffen.. Så går jeg bort og ser på henne, og da setter hun seg på skuffekanten og hopper ut med full kraft sånn at skuffen smeller igjen. Så løper hun et par meter, før hun igjen ser heelt likeglad og iskald ut mens hun tusler bortover gulvet. Kan man annet enn å bli både imponert og sjarmert?

Så herlig, katten min vet godt hvor maten hennes kommer fra men heldigvis klarer hun ikke å få tak i den selv, men det skorter ikke på forsøk fra hennes side.

[Gjest BettyBoop28]

En liten historie i natten: Jeg har en skuff på kjøkkenet med godbiter og små poser med våtfor til katten min, som hun får en sjelden gang.

Når jeg er på kjøkkenet hender det at hun setter seg foran skuffen og stirrer på meg. Hvis jeg ikke åpner, men begynner å bevege meg bort fra henne, tar hun poten under skuffehåndtaket, åpner den og hopper oppi. Hvis jeg snur meg og ser på henne, ser hun bare helt likeglad ut, begynner å vaske seg eller noe ("sitter bare helt tilfeldig oppi denne skuffen jeg asså") Går jeg på stua og setter meg, begynner det umiddelbart å knaskre borti skuffen.. Så går jeg bort og ser på henne, og da setter hun seg på skuffekanten og hopper ut med full kraft sånn at skuffen smeller igjen. Så løper hun et par meter, før hun igjen ser heelt likeglad og iskald ut mens hun tusler bortover gulvet. Kan man annet enn å bli både imponert og sjarmert?

Såå hærlig. Skikkelig frekkas av en katt du har.

[Mann 42]

Ok så hvordan tolker du en katt som kommer løpende mot deg med halen i været? Tyder ikke det på at den er glad da? Menneskeliggjør ikke dyr. Dyr kan også ha følelser

Selvsagt har de følelser. Men ikke nødvendigvis noe som ligner på dine, og det er slett ingen selvfølge at de er empatiske til dine følelser. Men helt klart: Emosjoner er det som driver verden fremover. Alt er påvirket av det, og jeg tror knapt det finnes et avansert dyr uten følelser.

[Gjest Avocado]

Selvsagt har de følelser. Men ikke nødvendigvis noe som ligner på dine, og det er slett ingen selvfølge at de er empatiske til dine følelser. Men helt klart: Emosjoner er det som driver verden fremover. Alt er påvirket av det, og jeg tror knapt det finnes et avansert dyr uten følelser.

Jeg ser ikke hvor du vil hen, Mann 42. At dyr har et like bredt spekter av følelser som oss blir bare mer og mer anerkjent, og det finnes da ingen menneskeligjøring med at en katt blir glad for å se igjen eieren sin? Det som er spesielt med menneskene er jo at vi har den store hjernebarken til å dempe følelsene våre og tenke utenom dem. Dyrene har jo slik sett sterkere følelsesliv enn oss. De har vel funnet ut at en hund kan være på samme intelligensnivå som en 3-åring, og det bor mye i en 3-åring. De forstår veldig mye.

Da jeg var liten hadde jeg en katt som alltid løp etter meg når jeg ble lei meg og løp inn på rommet mitt for å gråte, uansett hvor i huset han var fra før eller hva han drev med. Moren min så dette gang på gang, det var ikke snakk om tusling, "her skjer det noe spennende", han spratt opp og galopperte etter meg. Noen ganger rakk han ikke å komme seg inn før jeg lukket døren, og han stod og skrapte på døren til jeg slapp ham inn og satt på fanget mitt til pelsen hans var våt av tårer og jeg var ferdig. Dette var vel de eneste gangene pelsen hans rakk å bli våt, han var ikke en katt som likte vann ellers og passet seg godt i regnvær.

Hva kaller man slikt da?

Etter at han døde har jeg aldri fått til å gråte i pelsen til et dyr, de hater det. Men at en katt møter folk i døra har jeg sett flere ganger. De hører den kjente billyden, setter seg i gangen i god tid og venter. En annen katt jeg hadde var veldig opptatt av dette, og en gang glemte jeg å hilse på ham da jeg kom inn. Jeg var sliten, satte meg i sofaen og ba ham komme slik han pleide å gjøre, men han satte seg med ryggen til og nektet. Etter 10 minutter med mas fra min side måtte jeg gå bort til ham, få øyekontakt og si "HEI". Så satte jeg meg ned i sofaen igjen, ropte en gang til, og han hoppegalopperte opp i fanget mitt og var plutselig kosete igjen.

Og hva kaller man slikt?

Jeg synes antropomorfisering er et ødelagt ord, fordi det som regel brukes av mennesker som mener dyr er instinktmaskiner, og gjerne i debatter for å latterliggjøre dyreeiere som har oppdaget sine dyrs personligheter. Et bredt følelsesspekter og evne til visse tankerekker er som du sier () ikke noe som kun mennesker er utstyrt med. Hvis det ordet ble brukt mer slik det skulle, som f.eks. "stakkars hunden som ikke får smake på bløtkake", eller "to tisper som rir på hverandre er lesbiske", så hadde jeg jo faktisk kanskje tatt meg tid til å pugge det ordet selv, for da blir det viktig.

I et forsøk på å vende tilbake til temaet, så er historiene over mye av årsaken til at jeg anser meg som et kattemenneske. Et nært forhold til katter fra tidlig barndom + at jeg verdsetter den staheten katt nr.2 viste. Jeg lar meg sjarmere av det, og så ikke verdien av å hente katten fordi jeg ville han skulle komme til meg. Innbiller meg et hundemenneske ville blitt irritert, muligens ikke oppdaget pus sine meninger fordi h*n ville ha handlet raskere og rett og slett hentet pus med en gang. Katten til et hundemenneske ville kanskje ikke ha utviklet den særheten?

At jeg også har hund betyr egentlig ikke så mye når man først har valgt å kategorisere på den måten. For å si det på en av måtene; Min hund er ikke så strengt oppdratt at hun ber om lov før hun får hilse på noen, vi bruker ikke bur, hun ligger i senga, og at hun sitter som et tent lys når vi spiser er bare hyggelig selskap