Kattemennesker og hundemennesker.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med hunder, og har fortsatt hund etter at jeg ble voksen og trives med det. Jeg elsker hunder og har hundetekke. Jeg får som oftest svært god kontakt med dem og menneskene deres, og selv de skeptiske hundene blir fort venner med meg.

En gang prøvde jeg å ha katt, men ga opp etterhvert. Opplevde at den var både sur og sær, dessuten luktet det kattedritt overalt i huset, selv om doen ble rengjort regelmessig. Det var som om kjemien kræsjet fullstendig mellom katten og meg. Den trakk seg unna og bet når den ble klappet osv. Det samme har jeg ofte opplevd med andres katter. Enten liker de deg, eller så hater de deg! Uansett hvor vennlig og søt jeg er med dem, skuler de bare stygt på meg eller stikker og gjemmer seg under sofaen.

Men det er noe jeg har lagt litt merke til, og det er at det er forskjell på den typiske katteelskeren og den typiske hundeelskeren. Etter min mening, er kattefolk oftest like sære og spesielle som kattene er. De er i hvertfall annerledes enn hundemennesker, uten at jeg helt kan sette fingeren på akkurat hva det er. Jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til det samme fenomenet med hundemennesker. Opplever at hundefolk er lettere å snakke med og er mer jordnære. Kattefolk er veldig ofte sære. Ikke alle er det selvsagt, men de fleste kattemenneskene er i allefall veldig forskjellige fra meg selv.

Noen flere som har lagt merke til dette? Hva tror du er grunnen, og hva er det du spesifikt har lagt merke til av forskjeller?

[Shade]

Men hva med folk som har både katt og hund? De må jo være rimelig forvirret

[Vulpes]

Jeg synes både hundemennesker og kattemennesker kan være passe sære.

Og jeg grøsser bare av tanken på hva jeg kan være, jeg som har tamrotter

[Tabris]

Jeg elsker både hunder og katter, og har hatt begge i mange år. Så jeg vet ikke hvilken stereotyp du vil sette meg under.

[Shade]

Jeg elsker både hunder og katter, og har hatt begge i mange år. Så jeg vet ikke hvilken stereotyp du vil sette meg under.

Du er forvirret :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg synes både hundemennesker og kattemennesker kan være passe sære.

Og jeg grøsser bare av tanken på hva jeg kan være, jeg som har tamrotter

Ja, det er klart. Det finnes selvsagt sære folk i begge leire. Men likevel vil jeg si at det er en klar overvekt av særinger blandt katteeiere....

TS

[Tabris]

Du er forvirret :gjeiper:

Kanskje jeg er jordnær og lett å snakke med på en sær måte?

[Shade]

Kanskje jeg er jordnær og lett å snakke med på en sær måte?

[Gjest Sommertid]

Jeg er kattemenneske og kan gå med på at jeg igrunn er ganske sær

Men jeg tviler på at de fleste kattemennesker er slik. Det er heller ikke pga katten jeg er sær. Det er ikke slik at om man får katt så blir man automatisk sær.

Dett finnes nok sære dyreeigere innenfor alle slags dyr, tror ikke det bare er katteeigere som er slik.

[mee mee]

Jeg vil si meg litt uenig i dette.

Har vokst opp mned hund hele livet mitt, og planene var at jeg og sambo skulle få vår egen hund også. Men, så tok vi vare på en hjemløs katt. Nå er jeg veldig kattemenneske, elsker katter nå, men jeg elsker også hunder. Har alltid hatt en spesiell kontakt med dyr, og selv de mest skye og aggresive dyrene har alltid elsket meg.

Så jeg midt i mellom, og man kan vell heller kalle med dyremenneske.

[Tulling]

Forskjellige kjæledyr egner seg til forskjellige livvstiler.

Enkelte mennesker foretrekker å være mye hjemme og ha ett dyr som steller seg selv.

Mens andre liker å gå turer hele tiden. Dyret er kansje enda mer avhengig av deg, men gir deg igjen en helt annen oppmerksomhet.

Jeg tror det har mye å gjøre med hva man er vant med fra man er små. Sosialisering av hund og katt er to helt forskjellige ting. Katter kommer ikke til deg på samme måte som en hund. For at en katt skal bli ett skikkelig kosedyr må man håndtere den masse fra den er liten kattunge.

På grunn av at katter er såpass enkle å ha, bare å sette ut mat til de for de som har utekatt. Så er det nok mange kattunger som fødes hos folk som ikke nødvendigvis setter seg så mye inn i dette med sosialisering siden kattungene skal ut av huset i løpet av noen uke... Dette bidrar jo til statistikken med sære katter.

Det for mange mye mer åpenbart med hund at det er ett krevende ansvar, enn med katt. Og derfor er det lett å se på dette med hvalper som noe helt annet enn det med kattunger.

Dette med at hundemenneskerr ikke kommer overens med katt, og omvendt har nok mye å gjøre med. Som tidligere nevnt, hva man er vant med fra tidligere. Man forventer kansje en annen respons hos hunden / katten enn det man får. Som kan oppleves som "dårlig kjemi". Dyret merker dette, og så har man det gående. plutselig bestemmer man seg for at "nei jeg liker ikke katter / hunder". Og det var det.

Og selvfølgelig kommer du bedre overens med de som har hund. Dere har noe til felles! Muligens en samtalestarter. Dette er det samme som at røykere ser på røyking som sosialt. De har noe tilfelles! De som spiller fotball kommer også ofte overens, de har noe til felles.

Det er jo heller ikke ett ukjent fenomen at enkelte menn skaffer hund for å dra damer. en hund er ofte kjempeklad for å få hilse på nye mennesker! Og hvem blir vel ikke glad når man ser en ivrig logrende hund. Til og med kattemennesker lar seg rive med. Kjempefin måte å komme i kontakt på, og så er man i godt humør fordi at hunden lager god stemning. Er det rart man kommer overens ? Men det funker jo ikke på de som ikke liker hunder i det heletatt

Mange ting det kan være. Men det stemmer nok at det finnes sære kattemennesker

som du sikkert har skjønnt er jeg ett kattemenneske Mulig jeg er sær. Men hva gjør vel det? :D

Kan legge til at begge kattene mine følger etter meg overalt, og slikker på meg. Hver morgen når jeg går på badet kommer det minst en katt og slikker meg på leggen mens jeg pusser tenner / nettop kommet ut av dusjen. Og det er stor bonus at de aldri slikker meg i ansiktet Men litt hårvask får jeg tåle :D

Endret 30. november 2010 av Tulling

[AnonymBruker]

Nå har jeg plassert dette emnet under 'skråblikk og generaliseringer'for å sette søkelyset på stereotypiene, ikke alle variasjonene.

Jeg vet selvsagt at folk kan like katter og bikkjer like mye, og at ikke alle nødvendigvis trenger å være være utpreget katte- eller hundemenneske. Men det er ikke til å komme bort fra at jeg har lagt merke til at kattemennesker ofte oppfører seg annerledes enn hundemennesker. Det er disse ulikhetene jeg gjerne vil diskutere. TS

[Gjest stillness]

Jeg vil si meg litt uenig i dette.

Har vokst opp mned hund hele livet mitt, og planene var at jeg og sambo skulle få vår egen hund også. Men, så tok vi vare på en hjemløs katt. Nå er jeg veldig kattemenneske, elsker katter nå, men jeg elsker også hunder. Har alltid hatt en spesiell kontakt med dyr, og selv de mest skye og aggresive dyrene har alltid elsket meg.

Så jeg midt i mellom, og man kan vell heller kalle med dyremenneske.

Samme her.Vokste opp med hund og hadde ikke hatt noe særlig med katter å gjøre,men så etter jeg ble sammen med han som er samboeren min nå som hadde katt så ble jeg katteelsker

Nå har vi to pusejenter som jeg er veldig glad i,men jeg er også glad i hunder og alle andre dyr for den saks skyld.Har også alltid hatt den spesielle kontakten med dyr.

Jeg er nok også litt sær,men det var jeg når vi hadde hund også

Er også enig med Tulling i at grunnen til at noen katter blir sære er at de ikke blir håndtert på riktig måte.

Ser dette på våre pusejenter,den ene var vant til å bli håndtert veldig mye av både barn og voksne da hun var kattunge så hun er supersosial og kosete mens den andre ble holdt i en kjeller sammen med søskene sine og moren, og hun var ikke så vant med mennesker så hun er mer sky og holder seg mest for seg selv.Tok lang tid før hun stolte helt på meg så det kunne nok lett ha blitt oppfattet som at hun ikke likte meg,men hun trengte bare litt tid.

Endret 30. november 2010 av stillness

[Capricorn]

Liker begge deler veldig godt, men har katt. Jeg er vel litt spaltet hvis jeg skaffer meg hund da?

Kan ikke si at jeg har den oppfatningen. Kjenner flere som har hatt katt i noen år og hund i noen år. Eller samtidig. Det har noe med å like begge artene og forstå dem for det de er. Selv om jeg har et godt forhold til katten min så er jeg ikke sær. Forresten så finnes det både sære katter OG hunder.

[Mann 42]

Jeg liker katter og hunder like godt, men av forskjellige grunner. Og skulle jeg hatt et kjæledyr nå, så måtte det bli en katt. Katter klarer seg for det meste selv, og er ikke avhengige av selskap på samme måte som hunder er. Og de trenger ikke å mosjoneres. På den annen side: Det at hunder er så utpregede flokkdyr, gjør jo at de blir utmerkede venner, mens de individualistiske kattene i det alt vesentlige driter i deg, så lenge de får mat og kos når de ønsker det.

[Tabris]

Er også enig med Tulling i at grunnen til at noen katter blir sære er at de ikke blir håndtert på riktig måte.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har den særeste katten jeg har vært borti, men hun har hatt en fin barndom med mamma-pus og resten av kullet. Hun kom så direkte til meg hvor hun ble sosialisert med både hunder og andre katter, samt gitt masse oppmerksomhet og kos på lik linje med de andre kattene. De andre kattene ble "normale", men hun er fortsatt, den dag i dag, ekstremt sky og sær. Hvis katter kan ha sosial angst, så har hun de

Endret 30. november 2010 av Tabris

[Gjest Avocado]

Jeg er faktisk enig med deg, men til en viss grad

Hunder er jo veldig aktive og sosiale dyr, de gjør liksom en del ut av seg. Alltid like blide, venner med alle og veldig glade i mentaltrening/jobbe. Synes ikke det er det minste rart at hundemenneskene også er aktive og sosiale, lette å få kontakt med, blide og liker å jobbe med hunden. Jeg putter på en ekstra kvalitet, at hundemennesker ofte liker å kunne kontrollere omgivelsene, slik det er mulig å kontrollere en hund.

Du mener katter er sære og at kattemennesker også er sære. Jeg velger å beskrive denne særheten litt annerledes Katter er laid-back livsnytere, de er selvstendige og liker ikke så godt forandringer, evt. de må godkjennes før de bestemmer seg for å akseptere dem. De tenker liksom litt mer,å sitte å se på en katt som vandrer rundt i huset kan være ganske morsomt. De liker å gjemme seg på rare steder, utforsker og leker med alt mulig (uten å bite det i stykker), og så har de egne meninger om ting som det kan være vanskelig å forstå fullt ut. Slik sett ser jeg på kattemennesker som mer intellektuelle rolige typer som verdsetter selvstendighet, og virkelig prøver å forstå katten, slik at den vil bli ens venn. Man eier ikke katten, det er den som eier deg

Man kan ikke kontrollere katter, og jeg har en liten teori om at det kan være det som gjør at de kanskje ikke kommer så godt overens med veldig typiske hundemennesker. Katter er mer uberegnelige, og der kattemenneskene beundrer dette synes hundemenneskene det er ekkelt. Omvendt kan kanskje kattemennesker synes at hunder tar for stor plass og er uvørne, men stort sett tror jeg faktisk at de aller fleste liker hunder (bortsett fra de som er redd for hunder og dyr generelt).

Selv har jeg begge deler, og selv om det er hunden jeg bruker mest tid på faller jeg nok under kategori kattemenneske. Jeg liker ikke autoriteter eller forandringer jeg ikke har bestemt selv, beundrer katten for det samme, slaver gjerne for at katten skal være fornøyd, har få nære venner, blir ikke sur dersom samboeren ikke gjør det jeg ber ham om, men blir grinete fordi han ikke greide å tenke seg til det selv, og jeg setter mer pris på sofaen hjemme enn en fest. Mulig jeg er sær

[Strix]

Til TS: Må bare kommentere ditt utsagn om lukten av kattedrit i hjemmet. Dersom hunden hadde hatt hundedo hadde det nok luktet hundedrit i hele hjemmet også selv om du tømte

Jeg elsker både hunder og katter, og har hatt begge i mange år. Så jeg vet ikke hvilken stereotyp du vil sette meg under.

Jeg elsker også både hunder og katter, og det meste av dyr generelt egentlig. Så jeg hvaner nok også i en egen bås, samma kan det være. Jeg tror bare generelt at mennesker som har dyr, er glad i dyr og behandler dyr godt er gode mennesker

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke katter, selv om jeg har vært borti noen få som har vært kosete og fine. Det som er spesiellt med katter i forhold til andre dyr, er at de er veldig beregnende til å være et dyr. De har allerede bestemt seg for om de liker deg eller ikke allerede ved første møte.

Jeg er veldig glad i dyr, men må innrømme at katter er noe for seg selv. Jeg liker rett og slett ikke den smygende, sære og sure stilen deres. Det er vel kanskje noen av disse trekkene jeg kan kjenne igjen hos eierne deres også.

TS

[AnonymBruker]

Til TS: Må bare kommentere ditt utsagn om lukten av kattedrit i hjemmet. Dersom hunden hadde hatt hundedo hadde det nok luktet hundedrit i hele hjemmet også selv om du tømte

Selvfølgelig. Jeg er glad for at hunden min driter utendørs. Men kattemøkk lukter likevel mye verre enn hundemøkk! Skjønner ikke hvordan folk orker å ha den stanken rundt seg. TS