Familiedrap

[Gjest wild bird]

Spørsmålet du bør stille deg er: Hvordan skal man forsøke å unngå at slike ting skjer? Og så kan du begynne et resonnement derfra.

La oss ta utgangspunkt i det ståstedet jeg antar du har. Dette er en ond mann som fortjener å dø. Javel, men vil den holdningen gjøre at vi forstår mer, slik at vi kan forebygge slike drap? Jeg tror du vet svaret.

Er man psykisk syk, forstår man ofte ikke at man er det selv. Derfor har vi et hjelpeapparat som ofte foretar tvangsinnleggelser. Det forhindrer antakeligvis ganske ofte at slike og lignende tragedier skjer. Men her greide altså ikke hjelpeapparatet å fange opp denne mannen. Og ganske mange mener (ser jeg) at det bl.a. kan skyldes at hjelpen er alt for utilgjengelig.

For noen få år siden, drepte en mor sine barn og seg selv i Trondheim. Hva tror du,- skyldes det at denne moren var en ond person som fortjente å dø? Eller kunne det tenkes at dette var et fortvilt menneske som trengte hjelp, men som ikke fikk det?

Jeg har aldri sagt at noen har fortjent å dø. Verken ofre eller gjerningsmenn.

Om du leser artikkelen som gjest 16:10 linker til, ser du at argumentene dine ikke stemmer med hvordan det faktisk er i disse sakene.

[Gjest Gjest]

http://biososial.org/?p=563

Det kommer kanskje som en overraskelse, men det er faktisk mer vanlig at de som har drapstanker (selvmord + drap) har gitt dette til kjenne ovenfor allmennheten og fagfolk.

For de som ikke sier noe, så er det viktig å bryte tabuet. De mannfolk dette gjelder bør vite at det ikke er uvanlig med slike drapstanker (bryte tabuet, slik at de kan tørre å si noe), og at det kan føre til handling (vite mulig konsekvens av at de ikke gjør noe med tankene sine). Siden de i utgangspunktet ikke har ønske om å drepe, kan det å bryte tabu og få til lavere terskler til hjelpeapparat forhåpentligvis være et tiltak som gjør at disse mennene etterhvert oppsøker hjelp før det går galt.

Samfunnet bør derfor tilrettelegge hjelpetilbud til disse.

Rart at man kan vite så mye om hva de tenkte de som er døde....og som aldri sa noe i levende livet!

[Mann 42]

Vi kan "forstå oss ihjel" også.

Det er ikke vanskelig å skjønne at gjerningsmannen sikkert har hatt problemer, og ingen synes vel det er ok.

Men: Når man hele tiden forsøker å stakkarsliggjøre ham, er det en farlig trend. De som går med tilsvarende tanker, ser at samfunnet finner stadig nye forklaringer og unnskyldninger for en gjerningsmann. Ofrene blir omtrent glemt i iveren etter å forstå seg på gjerningsmannen. Når det til slutt blir slik at mange føler sympati med en som har begått slike handlinger, da kan det bli enklere og mer "godtatt" for de som ikke er fremmed for tanken å begå slike grusomheter selv.

Det ble stilt et ganske konkret spørsmål i starten av denne tråden: Kan man ha sympati for drapsmannen? Og jeg mener at det kan man så absolutt ha, for det skal atskillig press og lidelse til før et menneske gjør noe slikt som dette. Det er ikke å "forstå i hjel". Er du REDD for erkjennelsen av at også mordere har mennesklige sider? Enklere kanskje, å late som om de er vesensforskjellige fra andre mennesker? At de eneste trekkene vi evt deler med dem, er at vi alle er karbonbaserte livsformer som går på to? Jeg tror at man må erkjenne sin egen kapasitet for vold og grusomheter, om man skal ha noe håp om å bekjempe det. Det denne mannen har gjort, har han gjort i en desperat situasjon der han har vært ulevert til sin egen brutalitet, tenker jeg. Og jeg synes synd på ham fordi han også var en mann som elsket sin familie og sine barn.

[Gjest Gjest]

Ihvertfall ikke overrsakende å se hvem som har de ulike syn her inne..spesielt de som forherliger manne i ett og alt. Spesielt i barnefordelingssaker.

[Jalp]

Vi kan "forstå oss ihjel" også.

Nei det kan vi ikke. Vi kan aldri vite nok om dette, vi bør alltid forsøke å finne årsaker for på den måten greie å forebygge langt bedre.

Dette med å forstå hvorfor er på ingen måte å ta noe ansvar fra den som begår gjerningen. Da misforstår du. Kunnskap er nøkkelen til alt her også.

[Gjest Gjest]

Det ble stilt et ganske konkret spørsmål i starten av denne tråden: Kan man ha sympati for drapsmannen? Og jeg mener at det kan man så absolutt ha, for det skal atskillig press og lidelse til før et menneske gjør noe slikt som dette. Det er ikke å "forstå i hjel". Er du REDD for erkjennelsen av at også mordere har mennesklige sider? Enklere kanskje, å late som om de er vesensforskjellige fra andre mennesker? At de eneste trekkene vi evt deler med dem, er at vi alle er karbonbaserte livsformer som går på to? Jeg tror at man må erkjenne sin egen kapasitet for vold og grusomheter, om man skal ha noe håp om å bekjempe det. Det denne mannen har gjort, har han gjort i en desperat situasjon der han har vært ulevert til sin egen brutalitet, tenker jeg. Og jeg synes synd på ham fordi han også var en mann som elsket sin familie og sine barn.

Takk for historien, men du vet ikke det døyt om drapsmannen.

Det bildet du har dannet deg i hodet, er basert på eget verdisyn, og ikke noe du automatisk kan videreføre til en annen.

[Jalp]

Jeg har aldri sagt at noen har fortjent å dø. Verken ofre eller gjerningsmenn.

Om du leser artikkelen som gjest 16:10 linker til, ser du at argumentene dine ikke stemmer med hvordan det faktisk er i disse sakene.

Men hva er da alternativet ditt til det jeg mener er viktig? Kunnskap kan faktisk være et avgjørende verktøy og kunnskap får man ikke med mindre man forsøker å forstå.

Det er for øvrig rimelig naivt å tro at disse sakene er blåkopier av hverandre. det går også an å ta klart avstand fra en handling, UTEN å ta avstand fra det mennesket som har ansvaret for handlingen.

Endret 26. september 2010 av Jalp

[Gjest Gjest]

Det ble stilt et ganske konkret spørsmål i starten av denne tråden: Kan man ha sympati for drapsmannen? Og jeg mener at det kan man så absolutt ha, for det skal atskillig press og lidelse til før et menneske gjør noe slikt som dette. Det er ikke å "forstå i hjel". Er du REDD for erkjennelsen av at også mordere har mennesklige sider? Enklere kanskje, å late som om de er vesensforskjellige fra andre mennesker? At de eneste trekkene vi evt deler med dem, er at vi alle er karbonbaserte livsformer som går på to? Jeg tror at man må erkjenne sin egen kapasitet for vold og grusomheter, om man skal ha noe håp om å bekjempe det. Det denne mannen har gjort, har han gjort i en desperat situasjon der han har vært ulevert til sin egen brutalitet, tenker jeg. Og jeg synes synd på ham fordi han også var en mann som elsket sin familie og sine barn.

Hvordan vet du at han elsket sin familie og sine barn? Ville han virkelig drept dem hvis han elsket dem?

Jeg er klar over at media har vist bilder av han sammen med barna sine. Menn som er voldelige tyranner hjemme kan utad fremstå som perfekte familiefedre. De ønsker å vise andre at de er perfekte ektemenn og fedre. Barna og kona kan bevisst eller ubevisst være med på dette skuespillet. Jeg sier ikke at det var slik i denne familien, men det er slik i noen familier hvor det utøves familievold.

[Mann 42]

Takk for historien, men du vet ikke det døyt om drapsmannen.

Det bildet du har dannet deg i hodet, er basert på eget verdisyn, og ikke noe du automatisk kan videreføre til en annen.

Det er INGEN som vet mye om denne drapsmannen. Jeg konstaterer bare at alle som har hatt noe å si om hvordan de opplevde hans forhold til sin familie, oppfattet ham som en mann som var stolt og glad i dem.

Og at han forøvrig var et menneske. Alle mordere er mennesker, vet du. Og mange av de "verste", var også mennesker som ble oppfattet som både kultiverte, høflige og sympatiske, før mordene deres fant sted. Mennesker man ikke ville hatt det minst mot å ha som nabo eller slektninger. De er ikke marsboere, og all den tid det er såpass mange mord hvert eneste år, så antar jeg at det som trigger mordere til mord, er ting som noen og enhver av oss kan oppleve, om vi er riktig uheldige. Langt de fleste mord i Norge har tradisjonelt vært affektmord, og morder og ofre har vært kjent for hverandre, og morderen har angret som en hund etterpå. Da er det selvsagt for sent.

[Gjest Gjest]

Men hva er da alternativet ditt til det jeg mener er viktig? Kunnskap kan faktisk være et avgjørende verktøy og kunnskap får man ikke med mindre man forsøker å forstå.

Må bare svare på dette teoretikervissvasset.

Du burde vite like godt som meg at ingenting spesielt konstruktivt ville skjedd med drapsmannen, selv om han på en eller annen måte var blitt hanket inn for samtaler. Høyst sannsynlig ville han nektet å ha noe med disse behandlerne å gjøre, og INGEN får sperret ham inn på noen måte uten at han har gjort noe.

[Mann 42]

Hvordan vet du at han elsket sin familie og sine barn? Ville han virkelig drept dem hvis han elsket dem?

Jeg er klar over at media har vist bilder av han sammen med barna sine. Menn som er voldelige tyranner hjemme kan utad fremstå som perfekte familiefedre. De ønsker å vise andre at de er perfekte ektemenn og fedre. Barna og kona kan bevisst eller ubevisst være med på dette skuespillet. Jeg sier ikke at det var slik i denne familien, men det er slik i noen familier hvor det utøves familievold.

Hvordan jeg VET det? Jo, det har seg sånn at de siste åra har jeg drukket kaffe med mannen hver torsdag ettermiddag fra 1630-1800, og da fortalte han meg hvor mye han elsket sin familie.

Jeg har selvsagt lest det i avisen. Det kan være sant eller ikke, hva vet jeg.

[Mann 42]

Må bare svare på dette teoretikervissvasset.

Du burde vite like godt som meg at ingenting spesielt konstruktivt ville skjedd med drapsmannen, selv om han på en eller annen måte var blitt hanket inn for samtaler. Høyst sannsynlig ville han nektet å ha noe med disse behandlerne å gjøre, og INGEN får sperret ham inn på noen måte uten at han har gjort noe.

Du burde ikke bruke formuleringer som "du vet like godt som meg", når du er så omhyggelig med å skjerme din identitet. Det er ikke godt å vite HVA du vet som er relevant for saken. Eller hva du vet om folk i en presset situasjon, og hvordan de kan reagere på å få en mulighet til å prate. Det kommer veldig an på hvordan man gjør det, vet du.

[NinjaTurtle]

Må bare svare på dette teoretikervissvasset.

Du burde vite like godt som meg at ingenting spesielt konstruktivt ville skjedd med drapsmannen, selv om han på en eller annen måte var blitt hanket inn for samtaler. Høyst sannsynlig ville han nektet å ha noe med disse behandlerne å gjøre, og INGEN får sperret ham inn på noen måte uten at han har gjort noe.

Nei, men resosialisering kan gjøre underverker. Den beste måten å forebygge slikt på er ved å gi vedkommende en jobb, kjapp oppholdstillatelse, og status.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at man skal prøve å forstå årsaken til at slike familiedrap skjer. Jeg er også enig at at disse drapene ikke er blåkopier av hverandre. Årsak/motiv kan selvsagt være forskjellig i de ulike sakene. Men noen fellestrekk har det vist seg å være.

Dette er kompliserte saker. Jeg ønsker all forskning på området velkommen. Og jeg synes det er positivt at media setter søkelyset på det. Det media kanskje bør være litt forsiktige med er å synse for mye. Det er bedre å intervjue fagpersoner. Jeg ser også en fare ved at gjeningsmannen får mye forståelse og sympati, nettopp på grunn av smitteeffekten.

[Gjest Asti]

Endret 20. mars 2019 av Asti

[Gjest Gjest]

Du burde ikke bruke formuleringer som "du vet like godt som meg", når du er så omhyggelig med å skjerme din identitet. Det er ikke godt å vite HVA du vet som er relevant for saken. Eller hva du vet om folk i en presset situasjon, og hvordan de kan reagere på å få en mulighet til å prate. Det kommer veldig an på hvordan man gjør det, vet du.

Det er ikke sikkert du skjønner så mye av dette, men jeg har en mistanke om at Jalp forstår hva jeg mener. Det var også til han jeg stilet svaret.

La oss ta et eksempel: Politiet tar daglig hånd om x antall sterkt sinnslidende mennesker. Disse havner på psykiatrisk institusjon, men som regel går det bare en dag eller to før de vandrer blant oss igjen. Tror noen de er "kurert"?

Slik er realitetene. Vi lever ikke i Utopia, vet du.

[Gjest wild bird]

Men hva er da alternativet ditt til det jeg mener er viktig? Kunnskap kan faktisk være et avgjørende verktøy og kunnskap får man ikke med mindre man forsøker å forstå.

Det er for øvrig rimelig naivt å tro at disse sakene er blåkopier av hverandre. det går også an å ta klart avstand fra en handling, UTEN å ta avstand fra det mennesket som har ansvaret for handlingen.

Jeg har ikke noe godt svar på det første du spør om. Vet ikke hva som kan være et godt alternativ. Jeg prøver å forstå hva som kan trigge et menneske til å gjøre noe sånn, men finner ingen svar i meg selv. Det er komplett uforståelig for meg.

Jeg tror ikke at sakene er blåkopier, men at de har en del fellestrekk er ikke til å komme fra. Det ser sikkert du også. I dette tilfellet tar jeg avstand fra både handlingen og mennesket. Handlingen hadde aldri inntruffet om det ikke var for mennesket som utførte den.

[Gjest Gjest]

Nei, men resosialisering kan gjøre underverker. Den beste måten å forebygge slikt på er ved å gi vedkommende en jobb, kjapp oppholdstillatelse, og status.

Hva kan man gjøre for å forebygge at etniske nordmenn som har både god jobb, status og oppholdstillatelse dreper familien sin?

Det er ikke sikkert det hadde vært hjelp i å gi denne mannen jobb og status heller. Oppholdstillatelse hadde han. Det kan være helt andre årsaker til at han drepte familien sin og seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne og jeg kunne sikkert blitt så rasende at....jeg kan ihvertfall bli fryktelig sinna, og jeg kunne sikkert stukket kniven i noen også. Men så er jeg jo tater og sigøyner også..

Jeg skal forresten være med på en stor undersøkelse om en viss gruppe her i samfunnet, og deres psykiske helse. Den har foregått og vil foregå i mange år. Så jeg har vel gjort mitt..Takk for meg.

[Gjest wild bird]

Jeg er kvinne og jeg kunne sikkert blitt så rasende at....jeg kan ihvertfall bli fryktelig sinna, og jeg kunne sikkert stukket kniven i noen også. Men så er jeg jo tater og sigøyner også..

Jeg skal forresten være med på en stor undersøkelse om en viss gruppe her i samfunnet, og deres psykiske helse. Den har foregått og vil foregå i mange år. Så jeg har vel gjort mitt..Takk for meg.

Jøss, du er jo med på å fyre opp under alle fordommer mot tatere og sigøynere selv. Om dette er sant da...