Familiedrap

[Gjest wild bird]

Skal vi ha medfølelse og forståelse for at en mann velger å drepe familien sin, fordi han var frustrert over livet og samfunnet i Norge?

http://www.dagbladet.no/2010/09/24/nyheter/mortensrud/innenriks/drap/13539098/

Syns dagbladet vinkler dette på en veldig usmakelig måte. Mange av oss kan da være frustrerte og motløse i blant, men en utsletter ikke hele familien sin for det.

[MellonCollie]

Jeg tolker vel det ikke slik at det nødvendigvis er en artikkel som er vinklet mot medlidenhet, men heller som noe som kan være i retning av en forklaring, og altså et motiv.

I alle fall for min del var min første tanke når jeg fikk høre om saken "hvorfor"? Hva er det som skjer oppi hodet til en mann som klarer å utføre noe så forferdelig? De vil vel aldri få noe svar på konkret motiv, men at denne artikkelen da forsøker å se på muligheten til hva som kan ha utløst mannens gjerninger - uten at det verken er formildende eller unnskyldende omstendigheter.

[Shade]

Jeg eier ikke medlidenhet med personer som velger å drepe hele familien sin og jeg skulle ønske at aviser og tv kanaler ville slutte å kalle det for en "familietragedie". Jeg føler at man på en måte uskyldiggjør drapmannens rolle ved å bruke dette ordet.

Ellers har jeg ikke lest noe mer om denne saken enn overskriftene og jeg tviler på at jeg kommer til å orke å lese noe mer med det første. Bare tanken på hva de barna må ha følt gjør at jeg får helt vondt inni meg.

[Auraya]

Jeg synes det er usmaklig av dagbladet å skrive en slik nekrolog-lignende artikkel om en drapsmann.

[Gjest wild bird]

Jeg tolker vel det ikke slik at det nødvendigvis er en artikkel som er vinklet mot medlidenhet, men heller som noe som kan være i retning av en forklaring, og altså et motiv.

I alle fall for min del var min første tanke når jeg fikk høre om saken "hvorfor"? Hva er det som skjer oppi hodet til en mann som klarer å utføre noe så forferdelig? De vil vel aldri få noe svar på konkret motiv, men at denne artikkelen da forsøker å se på muligheten til hva som kan ha utløst mannens gjerninger - uten at det verken er formildende eller unnskyldende omstendigheter.

Sannsynligvis er det et forsøk fra dagbladets side på å finne en forklaring på hvordan noe sånn kunne skje. Jeg syns bare måten det blir framstilt på er usmakelig. Stakkars mannen som slet så fælt med livet her, at han drepte familien sin.

Og litt på siden, men jeg tenker også at tabloidavisene har et stort ansvar når de slår opp saker om familiedrap. En vet fra andre land, at smitteeffekten er stor i slike saker. Og i sommer har dagbladet og VG hatt noe som likner på føljetonger hvor de ramser opp liknende saker.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er ikke enig. Min tanke er at for å gjøre noe så grusomt så må man ha alvorlige psykiske problemer, noe som faktisk gir min medlidenhet tiltross for handlingen. Sånn jeg leser artikkelen så forsøker man å gi en slags forklaring, selv om vi som ikke har slike problemer, likevel aldri kan forstå handlingen! Og forklaringer og bakgrunn for slike handlinger er faktisk viktig å få fram, for å eventuelt kunne forhindre at det skjer igjen.

Det tas jo f.eks. fram at han snakket om problemene sine med ukjente i en klesbutikk, men ikke i hjemmemiljøet på Mortensrud. Hva sier dette om hjemmemijøet hans? Var det medvirkende at han aldri fikk utløp for sine frustrasjoner og problemer i nærmiljøet, og at det derfor bygget seg opp til det eksploderte i denne tragiske handlingen?

Selvfølgelig bare spekulasjoner, men når en person gjør sånne ting så ligger det noe alvorlig bak, og jeg kan ikke skjønne hvorfor man ikke skal ha medlidenhet! :klø:

[Gjest Blondie65]

Sannsynligvis er det et forsøk fra dagbladets side på å finne en forklaring på hvordan noe sånn kunne skje. Jeg syns bare måten det blir framstilt på er usmakelig. Stakkars mannen som slet så fælt med livet her, at han drepte familien sin.

Og litt på siden, men jeg tenker også at tabloidavisene har et stort ansvar når de slår opp saker om familiedrap. En vet fra andre land, at smitteeffekten er stor i slike saker. Og i sommer har dagbladet og VG hatt noe som likner på føljetonger hvor de ramser opp liknende saker.

Jeg synes ikke denne artikkelen var så mye "stakkars mannen". Det er soleklart svært svært vanskelig å forstå hvordan noen kan drepe sine egne små barn og sin kone, og jeg synes ikke Dagbladet gjør noe forsøk på annet enn å fortelle litt om han. Jeg får ikke den kvalmende "ha sympati med mannen" følelsen som jeg enkelte andre ganger har fått.

Forøvrig forstår jeg enda mindre etter den artikkelen enn før - hva slags frustrasjon er det man tar ut over egne barn og kone? Oi dette er et møkkaland så jeg dreper min familie?

Skjønner ikke.

[Gjest wahaj]

Selvfølgelig bare spekulasjoner, men når en person gjør sånne ting så ligger det noe alvorlig bak, og jeg kan ikke skjønne hvorfor man ikke skal ha medlidenhet! :klø:

For det han akkurat har drept uskyldige mennesker som aldri får leve igjen?

[Gjest Wolfmoon]

For det han akkurat har drept uskyldige mennesker som aldri får leve igjen?

Leste du innlegget mitt? Som sagt, jeg mener at for å gjøre noe sånt må man ha store psykiske problemer, ergo er man ikke seg selv. Man er syk, og ja da mener jeg man fortjener medlidenhet. Han tok jo også livet av seg selv, og da er man neppe psykisk frisk og stabil.

[Gjest wild bird]

Leste du innlegget mitt? Som sagt, jeg mener at for å gjøre noe sånt må man ha store psykiske problemer, ergo er man ikke seg selv. Man er syk, og ja da mener jeg man fortjener medlidenhet. Han tok jo også livet av seg selv, og da er man neppe psykisk frisk og stabil.

Er man psykisk syk, oppsøker man hjelp, man dreper ikke familien sin.

Null medlidenhet fra meg.

Og en annen artikkel om denne saken, påpeker nettopp at han ikke har noen psykisk historikk i det norske helsevesenet.

[Gjest Wolfmoon]

Er man psykisk syk, er det ikke sikkert man klarer å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det psykiske helsevesenet i Norge kan også være veldig vanskelig å komme inn i, så mange som har psykiske problemer kommer aldri inn under dette.

Jeg mener fortsatt at konklusjonen må være at man har psykiske problemer for å kunne gjøre noe slikt. Hva ellers kan være årsaken? Jeg nekter å tro at han var rent ut ond. Og hvis han var det så ser jeg ikke hvorfor han skulle ha tatt livet av seg selv?

Basert på dette mener jeg at han fortjener medlidenhet, men jeg har ingen som helst forståelse for handlingen hans.

[Gjest wahaj]

Er man psykisk syk, er det ikke sikkert man klarer å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det psykiske helsevesenet i Norge kan også være veldig vanskelig å komme inn i, så mange som har psykiske problemer kommer aldri inn under dette.

Jeg mener fortsatt at konklusjonen må være at man har psykiske problemer for å kunne gjøre noe slikt. Hva ellers kan være årsaken? Jeg nekter å tro at han var rent ut ond. Og hvis han var det så ser jeg ikke hvorfor han skulle ha tatt livet av seg selv?

Basert på dette mener jeg at han fortjener medlidenhet, men jeg har ingen som helst forståelse for handlingen hans.

Jeg har selv vært så deprimert at jeg har vurdert selvmord, og en gang prøvd. MEN, aldri i verden om jeg hadde tatt med familien min. Så uansett hvor psykisk syk han enn var, så mener jeg at han ikke fortjener medlidenhet. Er du syk, så skaff hjelp, klarer du ikke å skaffe hjelp så tar du iallfall ikke å dreper familien din, som ikke har gjort noe galt.

[Katana]

Jeg har ingen sympati med ham.

Uansett hvilke problemer man har, er det ingenting som unnskylder eller rettferdiggjør at man dreper uskyldige. Det at han dreper små barn gjør handlingen enda mer forkastelig.

[I Grosny]

Jeg har selv vært så deprimert at jeg har vurdert selvmord, og en gang prøvd. MEN, aldri i verden om jeg hadde tatt med familien min. Så uansett hvor psykisk syk han enn var, så mener jeg at han ikke fortjener medlidenhet. Er du syk, så skaff hjelp, klarer du ikke å skaffe hjelp så tar du iallfall ikke å dreper familien din, som ikke har gjort noe galt.

Han hadde ett problem, og han hadde en endelig løsning. Han trengte ikke hjelp. Han var en kriger, og dreping har trolig vært en helt naturlig del av livet hans, og den måten han kjenner til i forhold til konflikter.

Man kan jo lure på om krigerflyktninger får bra nok debriefing og psykologoppfølging. Dette er jo svært farlige mennesker.

[Katana]

Han hadde ett problem, og han hadde en endelig løsning. Han trengte ikke hjelp. Han var en kriger, og dreping har trolig vært en helt naturlig del av livet hans, og den måten han kjenner til i forhold til konflikter.

Man kan jo lure på om krigerflyktninger får bra nok debriefing og psykologoppfølging. Dette er jo svært farlige mennesker.

Det er mengder av soldater blant oss, mange har opplevd svært dramatiske situasjoner. Likevel går man ikke løs på småbarn eller andre. Det denne personen har gjort kan ikke unnskyldes.

[I Grosny]

Det er mengder av soldater blant oss, mange har opplevd svært dramatiske situasjoner. Likevel går man ikke løs på småbarn eller andre. Det denne personen har gjort kan ikke unnskyldes.

Jeg snakker ikke om unnskyldning, men forklaring og etterpåklokskap. Etterpåklokskap blir brukt med hell i flyhavarikommisjonen, og bør kanskje mer inn i flyktningintegrering og barnevern. Jeg vet ikke hvor mange de har drept, og hvor ofte de har vært truet på livet de soldatene du kjenner, men jeg tror at krigere har ett annet forhold enn oss til liv og død. Og det er ikke sikkert et menneskeliv er så mye mer verdt enn ei ku i denne mannens kultur.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har selv vært så deprimert at jeg har vurdert selvmord, og en gang prøvd. MEN, aldri i verden om jeg hadde tatt med familien min. Så uansett hvor psykisk syk han enn var, så mener jeg at han ikke fortjener medlidenhet. Er du syk, så skaff hjelp, klarer du ikke å skaffe hjelp så tar du iallfall ikke å dreper familien din, som ikke har gjort noe galt.

Du er ikke den eneste om det. Men hvis en person som aldri har opplevd dette sier at det ikke er mulig å være så psykisk syk at man kan ta livet av seg, for det har man aldri opplevd. Blir utsagnet mer sant for det? At du aldri har vært psykisk syk på en måte der du ser det som eneste løsning å utslette familien din, betyr det at det overhodet ikke er mulig?

Jeg tviler vel også på at resonnementet som lå bak det å ta livet av hele familien sin var så klart og logisk som dette.

Og bare for å understreke noe, jeg unnskylder overhodet ikke det han har gjort. Jeg prøver å finne en forklaring, og en mulig forklaring er at han har vært så psykisk syk (mulig psykotisk) at det er årsaken til handligen. Og er man så psykisk syk så fortjener man i min verden medlidenhet.

[=Chantal=]

Jeg synes ikke dette er en usmakelig artikkel. Denne saken vet vi lite om, og det er detaljer her som kanskje aldri vil komme frem i lyset som politiet sa, fordi han har tatt mye med seg i graven.

Jeg oppfatter ikke at Dagbladet vinkler saken i noen spesiell retning, hvordan kan de det når de ikke skriver annet enn det eneste som er kommet frem ?

[Katana]

Jeg vet ikke hvor mange de har drept, og hvor ofte de har vært truet på livet de soldatene du kjenner, men jeg tror at krigere har ett annet forhold enn oss til liv og død. Og det er ikke sikkert et menneskeliv er så mye mer verdt enn ei ku i denne mannens kultur.

Det kan godt tenkes at denne personen kommer fra en kultur der liv ikke verdsettes på samme måte som hos oss, men ut fra resten av det du skriver, drar jeg slutningen at du ikke har mye erfaring fra det å være soldat. Et liv er ikke mindre verd for en soldat enn for andre, og selv om en har drept eller vært i situasjoner der ens eget liv er truet, tilsier ikke det at man er mer ustabil enn andre. Tvert imot har man en erfaring som gjør at livet verdsettes.

[I Grosny]

Det kan godt tenkes at denne personen kommer fra en kultur der liv ikke verdsettes på samme måte som hos oss, men ut fra resten av det du skriver, drar jeg slutningen at du ikke har mye erfaring fra det å være soldat. Et liv er ikke mindre verd for en soldat enn for andre, og selv om en har drept eller vært i situasjoner der ens eget liv er truet, tilsier ikke det at man er mer ustabil enn andre. Tvert imot har man en erfaring som gjør at livet verdsettes.

Jeg har aldri vært i kamp.

Men det er vel en vesentlig annerledes situasjon å være barnesoldat, enn det å være en voksen soldat med solid bakgrunn hjemmefra, i en hær med humanistiske idealer. Når du så hakkebakkeskogen på barnetv, holdt han kanskje på med å partere naboer.