Vesla har snudd vår verden på hodet! :D

[Gjest Iril]

Har du ikke testet?

[LineGourmet]

TA en test!

[Gjest Alabama]

[Gjest Ruccola]

Da set det nok ut som om hun kommer.. Tanta altså ...

Ikke noe rødt enda, men mer spotting enn de andre dagene, og har vondt i magen også, så regnen bare med hun kommer for fult om ca en times tid - når jeg skal i bursdag...det ville nå bare vert min flaks da.

Så da blir det ibux istedenfor vin på meg i kveld...like greit siden det er jobb igjen i morgen. Da kan jeg kjøre hjem når jeg er trett, isteden for å vente på ledig taxi.

Jaja, da starter vi på PP nr....12...?...13...?...14....?

Har mistet tellingen.....

[Småkjekset]

[pusilus]

[Gjest Alabama]

[*lilly*]

Mange til deg

[angelou]

[DDuck]

[Gjest Ruccola]

Mange til deg

Så gode dere er alle sammen

Når det gjelder emnet barn så er jeg en svak, svaaaak person har jeg funnet ut.

Har alltid hatt lyst på barn, og altid lengtet etter dem.

Veeentet på at kjære skulle bli klar og hadde vondt i hele kroppen når jeg så andre gravide eller med vogn.

Hadde mine sammenbrudd der jeg bare gråt fordi jeg følte jeg manglet så mye i livet.

Så ble vi prøvere og jeg trodde verden skulle bli et bedre sted....

Men her sitter jeg, ugravid enda etter X antall prøvemåneder....

Jeg kjenner gråten presse på når noen snakket om gravide eller nyfødte, jeg må gå om noen nevner det med å ikke kunne få barn, og jeg er trøstesløs når "kranen" virkelig er slått på fullt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal ta så lang tid.

Jeg, som mange andre, tenker hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Jeg vet vi kommer til å bli gode foreldre, så det er så inderlig sårt å føle at det er så fjernt for oss.

Søskenbarnet mitt fikk seg en skjønn liten jente for noen dager siden, og jeg gråt..... kjempeglad på deres vegner, for de har også slitt lenge, men åååå for et savn som sitter i kroppen min!

Jobber fryktelig mye for tiden og er av den grunn lite innpå her.

Like greit akkurat nå, da går tiden kanskje litt raskere.

Nå er det jobb igjen, hele uka, så bryllup til helgen og det gleder jeg meg til!

Så har jeg jo masse å glede meg over, så burde ikke vere så trist...man kan man hjelpe over det da, når tankene svirrer 24/7.......?

[angelou]

Det er klart du er trist, og det har du lov å være også Sender deg en klem i mangel av andre vettuge ting å si

[Gjest Iril]

Vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg skjønner så inderlig godt hvordan du har det, samtidig er jeg redd for å tråkke deg på tærne ved å si noe her, siden jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det er å forholde seg til andre gravide.

Dessverre er ikke verden slik at man får det man fortjener, selv om det burde være sånn. Du har selvsagt ikke gjort noe som helst for å "fortjene" dette. Det er bare tilfeldigheter som rår.

Alle følelser er lov å ha, jeg gråt i flere dager og orker ikke besøke dem før etter en mnd da det første paret i vår vennegjeng hadde fått barn. Kanskje det hadde føltes annerledes om de ikke gjentatte ganger i løpet av svangerskapet hadde fortalt meg at det klaffet bare sånn "whoops!" og at jeg også burde få meg en. Da hadde vi allerde prøvd lenge, så det var veldig tøft å høre. Skammet meg over hva jeg følte, men i ettertid tenker jeg at det er plass til alle følelser.

Jeg var/er akkurat som deg, har alltid lengtet etter barn og ser på det som "hele poenget" med å eksistere omtrent. Likevel vurderte jeg noen ganger i løpet av prøvingen å bare gi opp, de gangen vi mistet følte jeg at jeg rett og slett ikke orker å begynne på nytt igjen. Men så gjør man det likevel da.

Jeg føler sånn med deg, og desserre kan jeg ikke gjøre mer enn akkurat det. Skulle ønske jeg hadde en magisk tryllestav, så jeg kunne gjøre deg og alle andre som ønsker det gravide på et blunk.

[Gjest kenghuru]

Skjønner deg så veldig godt og det er ikke lett.

Skulle ønske jeg kunne kommet med mange gode ord, men vet at de som oftest ikke hjelper. Eneste jeg vil si til deg er ikke gi opp uansett hvor håpløst ting er! Har selv en i nær familie som trosset alle odds 2 ganger

Sender masse masse og tanker

[Gjest Ruccola]

Det er klart du er trist, og det har du lov å være også Sender deg en klem i mangel av andre vettuge ting å si

Vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg skjønner så inderlig godt hvordan du har det, samtidig er jeg redd for å tråkke deg på tærne ved å si noe her, siden jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det er å forholde seg til andre gravide.

Dessverre er ikke verden slik at man får det man fortjener, selv om det burde være sånn. Du har selvsagt ikke gjort noe som helst for å "fortjene" dette. Det er bare tilfeldigheter som rår.

Alle følelser er lov å ha, jeg gråt i flere dager og orker ikke besøke dem før etter en mnd da det første paret i vår vennegjeng hadde fått barn. Kanskje det hadde føltes annerledes om de ikke gjentatte ganger i løpet av svangerskapet hadde fortalt meg at det klaffet bare sånn "whoops!" og at jeg også burde få meg en. Da hadde vi allerde prøvd lenge, så det var veldig tøft å høre. Skammet meg over hva jeg følte, men i ettertid tenker jeg at det er plass til alle følelser.

Jeg var/er akkurat som deg, har alltid lengtet etter barn og ser på det som "hele poenget" med å eksistere omtrent. Likevel vurderte jeg noen ganger i løpet av prøvingen å bare gi opp, de gangen vi mistet følte jeg at jeg rett og slett ikke orker å begynne på nytt igjen. Men så gjør man det likevel da.

Jeg føler sånn med deg, og desserre kan jeg ikke gjøre mer enn akkurat det. Skulle ønske jeg hadde en magisk tryllestav, så jeg kunne gjøre deg og alle andre som ønsker det gravide på et blunk.

Ja det er ikke lett dette her. En er klar, og vil så inderlig gjerne.

Føler jeg stort sett klarer å holde tankene på et ok nivå, men av og til blir det bare litt for mye for meg.

Skjønner deg så veldig godt og det er ikke lett.

Skulle ønske jeg kunne kommet med mange gode ord, men vet at de som oftest ikke hjelper. Eneste jeg vil si til deg er ikke gi opp uansett hvor håpløst ting er! Har selv en i nær familie som trosset alle odds 2 ganger

Sender masse masse og tanker

Nei, det eneste som hjelper er å få bli gravid og få et barn

Av og til slår panikken meg et lite sekund. Tenk om eg blir ei av dem som aldri får oppleve å gå gravid og føde egnen barn....

Men,men... De sier at 80 prosent av dem som prøver klarer det selv i løpet av to år. Så vi ligger nå godt innenfor enda.

Nei nå er det sengetid for trøtte kropper

Natta damer!

[LineGourmet]

Skjønner deg utrolig godt Ruccula!

Har dere vært til utredning og sånn?

Endret 1. september 2010 av LineGourmet

[Gjest Ruccola]

Nei det har vi ikke. vurderer det nå fremover høsten om ingenting skjer.

[Pupsilure]

Har ikke annet å si enn å gi deg en !

[Småkjekset]

[Gjest Ruccola]

Har ikke annet å si enn å gi deg en !

Og en til deg også!

Er på dag 8 allerede, og denne mnd skal jeg prøve å ikke teste etter EL....usikker på om jeg kommer til å klare det, men har nå tenkt å forsøke ihvertfall!

Skal i bryllup til helgen, og jobber generellt MYE, så tror nok at jeg skal ha nok av andre ting å tenke på

Nå skal jeg rushe rundt i huset og gjøre MYE på bare en time, for da kommer mannen hjem og vi skal se oss en film og roe ned etter en lang uke

Jobb igjen i morgen så varer ikke så lenge, men godt er det uansett!

God helg til alle som er innom boken min