Forbanna lattsabb av en snylter

[Sasha Sasha]

Du setter spørsmålstegn ved hva folk "klarer" når de ikke kan jobbe?

Skaff deg litt mer livserfaring, du!

Skriver under på denne

Og sette spørsmålstegn ved at de som er sykemeldt ikke kan jobbe litt og litt til blir for meg litt som og si at alle de som jobber 8 timer hver dag klarer og jobbe 9 timer hver dag. Alle de som klarer å jobbe 12 timer hver dag burde klare å jobbe 14 timer hver dag osv. Alle mennesker har ei grense og det er det som er poenget her. Poenget er ikke å presse folk så mye som mulig og hvert fall ikke de syke.

Jeg har jobbet 8 timer hver dag i tillegg til studier jobbet også lørdag og søndag om natta. Tok bussen litt før 7 og kom hjem i halv 12 tiden på kvelden hver hverdag og da hadde jeg mye skole oppgaver og gjøre etter det også..

Jeg har også vært hundre prosent sjukemeldt og det var mye mer slitsomt.

Jeg kunne ikke jobbet da jeg var sykemeldt da kunne nok klart og jobbet mer i tillegg til studiene da jeg jobbet ekstremt mye!

En kan ikke vite så mye om hvordan naboer har det når folk er syke er de som regel inne i huset sitt, om naboene mine hadde lagt og spydd hele dagen eller hele tiden bortsett fra de få gangene jeg ser dem hadde jeg ikke vist dette med mindre noen sa det til meg..

Endret 17. juni 2010 av Sasha Sasha

[kaprifolen]

Skulle likt å sett hva du hadde sagt hvis du var med meg til legen den gangen jeg ble sykemeldt fra jobb og skole, fikk sovemedisiner og beroligende, og fikk "respept" på 9 timers søvn, tur med bikkja flere ganger om dagen, og beskjed om å prøve å være litt sosial og være ute....

[Gjest AnonymBruker]

Klarer man oppgaver hjemme for sin egen del så kan man også utføre de oppgavene i en lønnet jobb. DET har alle latsabbene her vanskelig for å få inn i hodet!!

Jeg klarer å gjøre de letteste oppgavene i hjemmet.

Det kan jeg mer enn gjerne gjøre som en lønnet jobb.

Men spørsmålet da, når jeg gjør dette for andre, er hvem gjør disse oppgavene hjemme hos meg? :klø:

For det er slik at hvis jeg bruker opp all min energi borte hos andre, har jeg ikke krefter til å gjøre det samme hjemme hos meg selv...

[Miss Puddel]

for å snu det motsatt, TS og dere andre, som mener å vite at alle kan jobbe litt og det bare er å be om en deltidsjobb, og en tilrettelagt jobb, så får du den:

Som arbeidsgiver, eller kollega i en presset arbeidssituasjon, ville du tatt i mot en ansatt som kan jobbe noen timer "i blant"? 10 timer i uka kanskje, men satt sammen ut i fra dagsform, slik at ene uka jobber vedkommende to fem-timers dager, en annen uke to timer om dagen, i blant ikke kommer i det hele tatt etc. Ville du tatt sjansen på å la vedkommende få ansvar for noe i bedriften din, når du ikke kunne vite sikkert at den uken du trenger å få det gjort er den uken vedkommende faktisk er i form til å jobbe, eller om det tilfeldigvis er den uken h*n har tre timer hos terapeuten og ikke kommer?

Ville du som kollega likt å være den kollegaen som må ta over arbeidsoppgavene til en slik ansatt, i tillegg til dine faste oppgaver, om h*n ikke kommer på jobb, eller må gå hjem, fordi sykdommen plutselig tok overhånd?

føler du deg klar til å takle å for eksempel jobbe sammen med noen som får panikkangst og låser seg gråtende inn på toalettet, mens det er kø i kassa og telefonene ringer?

å være kollegaen som må komme å hjelpe en annen "tilpasset" kollega opp og ut av toalettet etter at h*n fikk et epilepsianfall som gjorde at h*n fikk all avføringen i buksene?

Eller kanskje, kanskje ikke alle KAN jobbe likevel, selvom de SER ut som de kan det?

Kanskje damen som der så uforskammet frisk ut når du kommer fra jobb, faktisk ikke sto opp før 12, fordi hun både var utslitt etter å ikke ha sovet pga smertene i en skadet skulder, og ikke klarte stå opp før heller fordi de smertestillende tablettene virket før?

(la du forresten merke til at jeg skrev SKADET? ikke syk men skadet? det er ikke alle som er ufør pga sykdommer DU ikke kan se, noen har faktisk vært utsatt for ulykker, det er ikke alle som går med en lapp om halsen der det står: "hei, jeg heter Christine og jeg er uføretrygdet pga panikk-angst" eller "hei, jeg heter Gunnar, og jeg er uføretrygdet pga alvorlig epilepsi" ...

Men tenk så greit det hadde vært for TS og alle de andre om det hadde vært slik da. så kunne de vite med en gang: "hei, jeg heter Lise, og jeg er trygdesvindler"...

---

GRRR! det er ikke slikt vi betaler skatt for! roper de, men bare så det er sagt, trygdede betaler også skatt...

---

"hvis man kan stelle hagen og vaske hus og klær, da kan man også jobbe" var det noen som da, (sikkert en av disse anonyme, det er så greit å være anonym når man skriver slikt, for det er så skummelt om noen får med seg nicket ditt, og det er s mye lettere å være negative om andre når ingen vet hvem en er...)

Men la meg nå se, når man jobber, da tar alle det som en selvfølge at man steller haver, vasker hus og klær, jeg tror jeg har lest en statestikk et eller annet sted om at gjennomsnittsnordmannen bruker 2 timer daglig på husarbeide. Hvor er logikken i at om man klarer 2 timer daglig husarbeide, så skal man også klare jobb? Hvor mange timer jobb er det meningen at man automatisk skal klare pga det? 2 timer? er det da i tillegg eller i stedenfor timene man bruker på å holde hjemmet i orden? Og hvis det er i stedenfor, hvem skal da overta husstellet mens vedkommende er ute og gjør sin "borgerplikt" for å tilfredstille TS og de andre og sliter seg ut så h*n ikke klarer husarbeidet men må ta en smertestillende eller noe beroligende og legge seg når h*n kommer hjem?

Jeg får håpe for TS og de andres skyld at de virkelig HAR så sterk helse som de skryter på seg, for jeg tror at den dagen de møter den virkelige verden og blir syke eller skadet, så vil de få litt sjokk med å klare hverdagen...

[Ego]

Jeg skjønner godt at mange føler seg såret over holdningene til TS og mange andre her inne.

Jeg føyer meg inn i rekken av dem som har vært både helt og delvis sykemeldt det siste året - pga noe så idiotisk som depresjon, søvnproblemer og angst. Jeg må jo være grusomt lat.

Jeg både gikk på kino, satt på kafé og ruslet tur den tiden jeg var sykemeldt. Hjemme klarte jeg likevel verken lage meg mat, vaske klær eller rydde. Jobbe gikk ikke pga søvnproblemene og sosialangst.

Orker ikke utbrodere mer, men vil nå komme med en setning jeg aldri hadde trodd ville komme fra meg:

Herregud det er mange trangsynte idioter i dette landet som faktisk kunne hatt godt av å oppleve noen seriøse problemer selv!!

[Ego]

for å snu det motsatt, TS og dere andre, som mener å vite at alle kan jobbe litt og det bare er å be om en deltidsjobb, og en tilrettelagt jobb, så får du den:

Som arbeidsgiver, eller kollega i en presset arbeidssituasjon, ville du tatt i mot en ansatt som kan jobbe noen timer "i blant"? 10 timer i uka kanskje, men satt sammen ut i fra dagsform, slik at ene uka jobber vedkommende to fem-timers dager, en annen uke to timer om dagen, i blant ikke kommer i det hele tatt etc. Ville du tatt sjansen på å la vedkommende få ansvar for noe i bedriften din, når du ikke kunne vite sikkert at den uken du trenger å få det gjort er den uken vedkommende faktisk er i form til å jobbe, eller om det tilfeldigvis er den uken h*n har tre timer hos terapeuten og ikke kommer?

Ville du som kollega likt å være den kollegaen som må ta over arbeidsoppgavene til en slik ansatt, i tillegg til dine faste oppgaver, om h*n ikke kommer på jobb, eller må gå hjem, fordi sykdommen plutselig tok overhånd?

føler du deg klar til å takle å for eksempel jobbe sammen med noen som får panikkangst og låser seg gråtende inn på toalettet, mens det er kø i kassa og telefonene ringer?

å være kollegaen som må komme å hjelpe en annen "tilpasset" kollega opp og ut av toalettet etter at h*n fikk et epilepsianfall som gjorde at h*n fikk all avføringen i buksene?

Eller kanskje, kanskje ikke alle KAN jobbe likevel, selvom de SER ut som de kan det?

Kanskje damen som der så uforskammet frisk ut når du kommer fra jobb, faktisk ikke sto opp før 12, fordi hun både var utslitt etter å ikke ha sovet pga smertene i en skadet skulder, og ikke klarte stå opp før heller fordi de smertestillende tablettene virket før?

(la du forresten merke til at jeg skrev SKADET? ikke syk men skadet? det er ikke alle som er ufør pga sykdommer DU ikke kan se, noen har faktisk vært utsatt for ulykker, det er ikke alle som går med en lapp om halsen der det står: "hei, jeg heter Christine og jeg er uføretrygdet pga panikk-angst" eller "hei, jeg heter Gunnar, og jeg er uføretrygdet pga alvorlig epilepsi" ...

Men tenk så greit det hadde vært for TS og alle de andre om det hadde vært slik da. så kunne de vite med en gang: "hei, jeg heter Lise, og jeg er trygdesvindler"...

---

GRRR! det er ikke slikt vi betaler skatt for! roper de, men bare så det er sagt, trygdede betaler også skatt...

---

"hvis man kan stelle hagen og vaske hus og klær, da kan man også jobbe" var det noen som da, (sikkert en av disse anonyme, det er så greit å være anonym når man skriver slikt, for det er så skummelt om noen får med seg nicket ditt, og det er s mye lettere å være negative om andre når ingen vet hvem en er...)

Men la meg nå se, når man jobber, da tar alle det som en selvfølge at man steller haver, vasker hus og klær, jeg tror jeg har lest en statestikk et eller annet sted om at gjennomsnittsnordmannen bruker 2 timer daglig på husarbeide. Hvor er logikken i at om man klarer 2 timer daglig husarbeide, så skal man også klare jobb? Hvor mange timer jobb er det meningen at man automatisk skal klare pga det? 2 timer? er det da i tillegg eller i stedenfor timene man bruker på å holde hjemmet i orden? Og hvis det er i stedenfor, hvem skal da overta husstellet mens vedkommende er ute og gjør sin "borgerplikt" for å tilfredstille TS og de andre og sliter seg ut så h*n ikke klarer husarbeidet men må ta en smertestillende eller noe beroligende og legge seg når h*n kommer hjem?

Jeg får håpe for TS og de andres skyld at de virkelig HAR så sterk helse som de skryter på seg, for jeg tror at den dagen de møter den virkelige verden og blir syke eller skadet, så vil de få litt sjokk med å klare hverdagen...

Veldig bra innlegg forresten

[Auraya]

Ja, det kan jo være en skjult sykdom, men man må fortsatt kunne stille spørsmål ved hvor ille en sånn sykdom er hvis man er i stand til å løpe og trene, men ikke jobbe.

Veldig mange kroniske sykdommer kan til en viss grad holdes i sjakk med trening, så min erfaring er at mange syke folk prioriterer dette, fremfor mye annet. Det betyr ikke at de er friske, bare at det å trene er ett minimum for at de skal kunne holde seg oppe i det hele tatt.

På mitt treningsstudio er det mange som er syke som trener på dagtid. Bla en fyr som sitter i rullestol, får han lov å trene selv om han er ufør? Siden han har ett synlig bevis på at noe feiler han?

Er ellers enig i at hovedproblemet for de som blir delvis uføre er at det ikke finnes så mange jobber for dem. Ei venninne av meg ble tilbudt oppgradering til 50% ufør, da hun ble bedre, hvis hun fant en halv stilling. Man skulle jo tro det var lett, siden det utlyses mange deltidsstillinger, men når man ringer viser det seg nesten alltid at de vil ha en person på minimum 50%, som kan være standby for å jobbe mere ved behov.

Jeg har hatt mange ulike jobber, og det er bare ett par steder jeg har vært hvor de har hatt muligheten til å ta inn ustabil arbeidskraft, og de få plassene som finnes må man som regel ha gode kontakter for å få. Som regel har det vært snakk om folk med egne bedrifter som oppretter en stilling for forefallende arbeid som ikke haster, for venner på trygd, bare for å hjelpe. Og vanligvis tjener ikke personen på trygd noe ekstra på det heller, siden de blir trukket tilsvarende i trygda, men de prioriterer å gjøre det likevel, fordi det er godt å komme seg ut av huset, og kunne gjøre noe nyttig.

Hvis vi synes det er viktig at folk på trygd får muligheten for å jobbe bør vi også pushe politisk for en forenkling av reglene, slik at det blir lettere å jobbe litt, og kunne tjene litt på det, i tillegg til at det bør gjøres mer lønnsomt for bedriftene å ansette folk i usikre stillinger. Men dette koster samfunnet mer penger enn å bare la folk gå hjemme på full trygd, så det spørs hvor stor politisk vilje en greier å oppdrive for dette.

[Mir]

Ang. Fibro så har jeg vondt av dere som har det da iallefall alle som har fibro som jeg har møtt, er lei seg over at de har disse plagene, og vil gjerne jobbe, og som blir tatt som hypokonder. Det er annerledes hva som skjer fysisk i kroppen vs. hva som går på med psyken. Psyken til mange med fibro er jo helt oppegående, sterke mennesker som selvfølgelig ikke liker å ha det vondt. Jeg har selv et sjeldent bindevevssyndrom, og legen har til og med spurt meg om jeg ønsker mer utredning og undersøkelser, men da får jeg sikkert til svar om at jeg må kutte ned på aktivitet og jobbing, og det vil jeg ikke selv om skuldra går ut av ledd av og til, hofta verker og jeg blir sliten etter kort tid. Jeg vil heller leve et aktivt oppegående liv hvis jeg kan det, og ikke bli uføre pga at jeg har noe som kan få meg til å ende opp i en rullestol.

Når det gjelder jobber og fibro så har jeg venner med fibro som jobber på Call-center, og har fått gode stoler, etc tilbehør slik at de har det noenlunde komfortabelt. F.eks it-support senter. Selvfølgelig blir de slitne og har både gode og dårlige dager, men iallefall får de jobbet, og er glade for det.

Alt er ikke så svart-hvitt her i verden.

[Mann 42]

Jeg har en nabo, en ung jente på 20 år som er trygdet. Da kom hjem fra jobb i går så er jeg sliten, men ser at gresset kunne trengt å bli klippet litt. Jeg ser jo at hun sitter ute å soler seg så jeg spør om hun kunne tenke seg å klippet plenen og tilbød henne 500 kroner. Det er letttjente penger for en jobb som ikke skulle tatt mer enn 15 minutter. Da sier hun noe sånt som, "nei, eh, jeg, eh, jeg har ikke tid. Oi klokka er så mye, jeg må dra å hjelpe ei vennine som er syk". Forbanna løgn. Det hørtes ut som kun en undskylding. Merkelig at hun skulle komme på det akkurat da. Nå så jeg henne i gjen i dag, ute på joggetur. Altså, hun ser ikke syk ut i det hele tatt. Hun går hjemme hele dagen, sitter ute å soler seg, trener, drar ut å handler (og nei, jeg fører ikke logg på henne). Og nå hørte jeg at hun mottar rundt 12000 i måneden. Hun har ikke en gang vært i arbeid. Har ei gammel tante som er trygdet som har jobbet i 40-år og hun får 8000 i måneden. Er ikke det blodig uretferdig så vet ikke jeg.

Vet ikke hva jeg burde gjøre. Sitter her å vurderer å melde hun til nav (er vel dem man melder i fra om misbruk til) eller noe. Bor hjemme gjør hun også så kan vel ikke være mye hun bruker i måneden på ting man må, som strøm og husleie. Og hun kler seg faktisk i dyre merkeklær og er ikke lenge siden jeg så at hun kjøpte en 50 tommers sliptter ny tv faren og HUN bar inn. Jeg har ikke råd til å kjøpe meg ny tv når jeg vil, eller gå dyre merkeklær. Nei, her er det mat og regninger jeg må prioritere.

Nei, jenungen skulle vært kjeptjagd ut i arbeid og hun burtde sett å finne seg et eget hus å bo i.

Unskyld om jeg høres noe krass ut her nå, men slikt gjør meg rett og slett forbanna. Her må vi jobbe og slite for føden mens hun bare sitter der og får 12000 i måneden rett i lomma for å sole seg og bruker

Du kunne jo vurdert å melde henne til NAV dersom hun hadde tatt den svarte jobben du tilbød henne, og faktisk klippen plenen som du er for lat til å klippe sjæl. Men som det nå er, så kan jeg ikke se at du har noen sak.

Endret 17. juni 2010 av Mann 42

[Gjest AnonymBruker]

Du kunne jo vurdert å melde henne til NAV dersom hun hadde tatt den svarte jobben du tilbød henne, og faktisk klippen plenen som du er for lat til å klippe sjæl. Men som det nå er, så kan jeg ikke se at du har noen sak.

Les innlegg lenger opp. Det er ikke svart!!

[Mann 42]

Les innlegg lenger opp. Det er ikke svart!!

Stryk det om svart, da.

Du hadde kanskje hatt en sak dersom hun hadde jobbet for deg. Men det gjorde hun ikke. Så det har du ikke.

[Gjest Cho]

Ja, jeg har allerede bestemt meg. Det er altfor mange uføre i dette landet og på et merkelig grunnlag. Det ødelegger for andre i helsenorge som virkelig trenger hjelp, men som dør i sykehuskø. En liten omprioritering av midler hadde gjort seg, men det driter vel dere i så lenge dere kan slappe av hjemme.

Er dere ikke en gjeng med uføre sutrekluter da? Så truffet som dere føler dere, så må det ha kommet frem noe som stakk litt

Ja det er viktig å ikke bli uføretrygdet, for da er det så mange som dør i sykehuskø.. Hvor i helvete er logikken der?

Jeg, som sikkert en del andre i denne tråden, er glad for at jeg bare er midlertidig ufør (eller bare ufør for den saks skyld), i motsetning til deg som er ignorant og jævlig på livstid.

Endret 17. juni 2010 av Cho

[Gjest AnonymBruker]

Stryk det om svart, da.

Du hadde kanskje hatt en sak dersom hun hadde jobbet for deg. Men det gjorde hun ikke. Så det har du ikke.

Da kanskje folk burde slutte å henge seg opp i at det er svart arbeid!!

[Gjest Blondie65]

Jeg er ikke uføretrygdet og jeg blir provosert av holdningene til ts og andre som støtter henne (eller han)..

Jeg er heller ikke uføretrygdet og blir også provosert av trådstarter.

[Mann 42]

Da kanskje folk burde slutte å henge seg opp i at det er svart arbeid!!

Eller slutte å bry seg med at andre er uføretrygda. Det funker også. Det er mange som har problemer som gjør det umulig for dem å holde en jobb der det forventes at de skal møte opp regelmessig og faktisk jobbe gjennom en hel eller halv dag, men som kan ha overskudd til lett fysisk aktivitet et par timer i uka. Og som faktisk trenger det for å ha et noenlunde liv. Det siste de trenger er Stutumtyper og drittsekknaboer som deg.

[Katana]

Det siste en syk person bør gjøre, er å isolere seg fra samfunnet. Så fremt det er mulig, bør h*n delta mest mulig i samfunnslivet, og for all del komme seg ut i sola

Det er en misforstått holdning at de som er syke, ikke er syke dersom de til en viss grad klarer å være ute blant folk, og holde seg litt i aktivitet. Det er nok av dem som ikke makter noe av dette, men alle pasienter blir oppmuntret til å være så aktive som de orker.

[The Kitten]

Jeg lurer på om ts er et troll. Ingen kan da mene at man har full oversikt over privatøkonomien eller rett til å dømme en person man ser 15 minutter daglig.

[Gjest AnonymBruker]

På en måte kan jeg forstå hvorfor ordet "uføretrygdet" kan vekke negative assosiasjoner hos folk. Jeg kjenner to stykker som ikke burde hatt uføretrygd. De har sagt det rett ut at de ikke kunne tenkt seg å jobbe. Vet også at de "sleit" ut noen leger og sto på lenge før de endelig fikk det gjennom. Det er nok noen som mener at disse burde anmeldes. Det er nok rett, men hvilke bevis har jeg? De har sagt det selv og jeg ser det på livsførselen. Syns ikke dårlig rygg stemmer overens med masse festing og null mosjon. (dårlig rygg var diagnosen som gikk gjennom, hun prøvde seg på depresjon før det) Det blir ord mot ord og det er de som har papirene i orden. I min kommune er det en lege som det er veldig populært å bruke til sånne ting. Veldig enkelt å få sykemelding, det er bare en telefon så er det i boks. Begge disse to har brukt samme legen til dette. Da etter tips fra noen andre.

Poenget mitt er at slike som de to her ødelegger for de som virkelig trenger hjelp. Det er klart at en syk person skal også ha et liv og hjelp til å kanskje kunne jobbe en dag hvis helsen blir bedre. Sånn er det vel uansett i mange andre tilfeller også. At en gruppe ødelegger for noen andre. Trygdesvindlere er det overalt. Det er de som sitter hjemme, syke, med smerter og som gjerne vil jobbe, det går utover.

Jeg kjenner også noen med alvorlige hjerteproblemer som er uføre. For henne hadde det vært direkte farlig å jobbe og hun kan nok aldri ut i jobb mer. Syns det er synd at mennesker som henne og andre skal lide med et stempel som har blitt skapt av trygdesvindlere. Hun kunne sikkert fått et bedre behandlingstilbud og litt høyere trygd hvis vi hadde prioritert annereledes. Det må slite ekstra hardt på, med dårlig økonomi og uten noen muligheter til å jobbe inn litt ekstra.

Problemet her er hvordan vi skal prioritere og hvordan vi skal få tatt de som er "gratispassasjerer".

[Gjest AnonymBruker]

Ja det er innbillt. At du har smerter i skuldre, nakke, rygg, knær eller hvor du enn nå "føler" den. Skjerp deg. Det er innbillt. Det finnes ikke. Det er i hodet ditt.

Sinnet til mennesket har en utrolig undervurdert virkningskraft. De som kurer fibromyalgi i dag er ikke legene, for vi som er skolert i medisinsk faglitteratur lærer aldri noe særlig inngående om menneskets psyke, og virkningen den har på fysikken.

De som "kurer" fibromyalgi, eller hypokonodri, latskap, eller evneveikhet som vi kaller det i helsevesenet, er hypnotisører og psykologer.

Det finnes flere gode hypnotisører i Kongeriket Norge i dag, som kan få deg opp av sofaen og ut i arbeidslivet som vanlige folk. Det eneste du trenger er et reelt ønske om å "bli frisk", og oppsøke en. Dessverre så er dette som oftest totalt fraværende hos personer med fibromyalgi.. Er jo så godt å ligge å dra seg på sofaen hele dagen med en melkesjokolade og Se og Hør for 14K i måneden.

Jeg hadde kontakt med en anerkjent dansk hypnotisør ang. fibro, og han sa at til hans kjennskap og kunnskap hjelper ikke hypnose på fibro, hverken av egne erfaringer eller innen hypnose miljøet i europa.

Et reelt ønske om å bli frisk tror jeg vi alle har, ingen liker å ha smerter, enten de er reelle eller om det er hjernen som lurer en. Jeg står på, svømmer, jogger og sykler. Det er et aktivitetsnivå jeg må ha for å fungere med jobb og ellers ha en hverdag. Nå håper jeg bare at min arbeidsplass vil vente på meg mens jeg arbeider meg opp i antall timer og håper å være fullt tilbake etterhvert nå etter sykemelding på snart 12 mnd.

For å havne i NAV systemet er det siste jeg vil her i verden. Jeg stortrives på min arbeidsplass og i min stilling, NAV representerer alt det en ikke ønsker, med masse usikkerhet, og ikke minst, å gå over på arbeidsavklaringpenger vil være katastrofal for min økonomi.

Det er ingenting annet jeg ønsker mer enn å bli frisk og beholde jobben min. Men dessverre så er ikke min positive tankegang og vilje til å bli frisk nok. Heller ikke ti-tusner av kroner jeg har brukt på behandling har hjulpet.

Se og Hør har jeg ikke tid til, her er fokus på arbeid, de timene jeg klarer pr uke, og ellers akiviteten jeg må drive på med for å kunne ha en hverdag.

[Kattugla]

Sinnet til mennesket har en utrolig undervurdert virkningskraft. De som kurer fibromyalgi i dag er ikke legene, for vi som er skolert i medisinsk faglitteratur lærer aldri noe særlig inngående om menneskets psyke, og virkningen den har på fysikken.

De som "kurer" fibromyalgi, eller hypokonodri, latskap, eller evneveikhet som vi kaller det i helsevesenet, er hypnotisører og psykologer.

Det er mulig at noen har sagt det før meg, men jeg håper virkelig du ikke jobber i helsevesenet med dette menneskesynet..