" Mor og Far"

[Siiw]

Fælt at du ble mobbet i oppveksten fordi foreldra dine forventa du skulle si mor & far.

og at du ikke fikk kalle dem mamma og pappa.... vi kalte bestemor/oldemor(for meg) for mor,

fordi hun ville ikke bli kalt bestemor;P født på litt på begynnelsen på 1900 t.

[Gjest AnonymBruker]

Men mannen min er ikke spesielt ung (40) og oppvokst i Stavanger og han og alle han kjenner sa og sier fremdeles mamma og pappa.

Både jeg og mannen min er født og oppvokst omtrent midt i Stavanger og ingen av oss kan huske at noen sa mamma og pappa - alle våre venner og familie sa mor og far. Dette er noe som ser ut til å ha endret seg de senere årene for det virker som de helt unge idag ofte sier mamma og pappa her i Stavanger også, men som sagt så var det helt uvanlig på den tiden vi vokste opp.

[Karmosin]

Moren min er fra et område og en tid hvor "mamma og pappa" var barnespråk, og du måtte i hvert fall bytte til "mor og far" ved konfirmasjonsalder. Faren min er fra et område hvor "mamma og pappa" er helt uaktuelt å bruke. Jeg sier "mor og far", og har vokst opp i et område hvor "mamma og pappa" var det vanlige og enkelte kalte besteforeldrene sine for "mor og far".

Jeg tror dette med "mor og far" om besteforeldre kommer fra et skifte i språket. Generasjonen født på Østlandet på 40-50-tallet og der omkring sa nok oftere "mor og far" enn "mamma og pappa", det kom inn i tide til deres barn igjen og de barna plukket opp hva foreldrene deres kalte besteforeldrene.

Uansett; jeg blir litt grinete av dette med at "mor og far" høres upersonlig, ukjærlig og distansert ut. Vel, for meg som sier "mor og far" høres "mamma og pappa" barnslig og litt klissete ut og jeg ville være ukomfortabel i starten om mine (hypotetiske) barn kalte meg det, men jeg innser at det ikke oppleves sånn for dere som bruker det. Jeg sa "mor og far" til mine foreldre fordi det er jo det de skal kalles, for meg. Noe annet ville vært unaturlig og påtatt i vår familie.

Endret 23. juni 2010 av Karmosin

[Gjest AnonymBruker]

Det er stygt å kalle voksne, spesielt sine foreldre. Har dere ikke fått oppdragelse?

[Gjest Eurodice]

Det er stygt å kalle voksne, spesielt sine foreldre. Har dere ikke fått oppdragelse?

Er dette ment å være morsomt? Her er det snakk om å si mamma og pappa, eller mor og far til og om foreldrene sine. Hva er ellers alternativet, bruke fornavnene?

[marylinm]

jeg er også vestlending.haugesunder. 25 år. og jeg har alltid sagt mamma og pappa. det bruker de fleste vennene mine og.

[marylinm]

vi kaldte forresten mormoren vår for mor. så da var det mamma og mor vet ikke om det er vanlig da..

[Gjest wild bird]

Samboeren min er rogalending, og sier mamma og pappa. Det samme gjør alle jeg vet om her i Rogaland, selv om de er godt voksne (alt fra 20-50 år).

Selv er jeg østlending og sier mamma og pappa. Har alltid gjort det, men husker at jeg ville prøve å begynne å kalle dem mor og far da jeg nærmet meg tenåra. Problemet var at mamma og pappa var så innarbeidet i meg, at det var umulig å skifte om. Skjønner ikke at noen klarer å gjøre det, etter at en har blitt så vant til betegnelsen mamma og pappa.

At noen skal bli mobbet for å si det ene eller det andre, er for meg fullstendig uforståelig. Men barn kan jo bli mobbet for de utroligste ting.

At noen barn sier mor og far til sine besteforeldre, handler vel muligens om at de har hørt sine foreldre kalle dem det, og tar etter. Ikke fordi de ser på dem som sin egen mor og far.

Endret 23. juni 2010 av wild bird

[Gjest Eurodice]

Jeg er østlending og har alltid sagt mamma og pappa. Når jeg snakker om dem til noen nå, omtaler jeg dem som min mor og far. Jeg sa også bestemor og bestefar. På landet der jeg er ifra, var det vanlig at gårdene/eiendommene hadde navn, så den ene bestefaren ble kalt bestefar "X", den andre bestefar "Y", altså navnet på gården. Jeg hadde bare farmor, så der ble det bare bestemor. En særegenhet i bygda jeg bodde, var at vi sa ho mamma og han pappa og tilsvarende om besteforeldrene. Det samme sier min svigersønn

Jeg har en svigersønn fra Nord-Norge. Han sier mamma til og om sin mor, og mor og far om besteforeldrene.

Endret 23. juni 2010 av Belladonna

[lulle]

Men mannen min er ikke spesielt ung (40) og oppvokst i Stavanger og han og alle han kjenner sa og sier fremdeles mamma og pappa.

Jeg er også oppvokst i stavanger, 40 år, sier mamma/pappa. Det er ca 50/50 av vennenne mine som bruker dette kontra mor/far:-)

[Colargol]

Tror dette er en like evigvarende diskusjon om hva som er mest normalt som "dorullen, papiret ut fra veggen eller mot veggen"

Hjemme hos oss har vi sagt og sier fortsatt både mor/far og mamma/pappa. Jeg bruker også fornavnet deres om jeg skal få oppmerksomheten på butikken eller lignende. Mamma liker best å bli kalt mor, og far liker best å bli kalt pappa -så egentlig så har jeg vel mor og pappa! Forøvrig så sier jeg heller ikke "søster" men forkorter ned til "søs" og bruker faktisk ordet når jeg snakker om eller til henne, bruker vel søs like mye som fornavnet hennes vil jeg tro.

Når jeg så denne tråden så tenkte jeg også over en nabogutt jeg hadde som liten, for han og hele familien så gikk det i mutter'n, fatter'n og "folka mine". Kjenner også mange Oslo/Østlands-venner som bruker de tilnavnene.

Kjenner jo forresten også en god del trøndere som sier "morshan" og "farshan" (evt. morsann og farsann på "bokmål"?)

Og en ting til -om man bruker enten mamma eller mor så har det da ingenting med om man er mer eller mindre glad i foreldrene sine, eller står dem nærme -det er jo bare ulike måter å uttale samme ord, som har samme betydning!

Ta heller ordene sir og madam f.eks.! I de engelskspråklige delene av verden så vet man jo at mange foreldre bruker det som en maktgreie å få barna til å kalle dem sir eller ma'am/madam (det er jo den med høyere rang eller status av to parter som blir kalt sir). Er jo mer "normalt" og mye mer personlig å si "yes, dad" istedet for "yes, sir", men jeg vet altså av folk som aldri har kunnet bruke ordet "dad" når de snakker til/med sin egen far, bare når de snakker om.

Så der har du bruk av et ord som virkelig kan være med å beskrive hvilke familiære emosjonelle forhold folk har til hverandre.

Endret 23. juni 2010 av Colargol

[Gjest Eurodice]

Tror dette er en like evigvarende diskusjon om hva som er mest normalt som "dorullen, papiret ut fra veggen eller mot veggen"

Hjemme hos oss har vi sagt og sier fortsatt både mor/far og mamma/pappa. Jeg bruker også fornavnet deres om jeg skal få oppmerksomheten på butikken eller lignende. Mamma liker best å bli kalt mor, og far liker best å bli kalt pappa -så egentlig så har jeg vel mor og pappa!

Når jeg så denne tråden så tenkte jeg også over en nabogutt jeg hadde som liten, for han og hele familien så gikk det i mutter'n, fatter'n og "folka mine" (som jeg også faktisk bruker innimellom om mine foreldre). Kjenner også mange Oslo/Østlands-venner som bruker de tilnavnene.

Kjenner jo forresten også en god del trøndere som sier "morshan" og "farshan" (evt. morsann og farsann på "bokmål"?)

Det siste er vel etter svensk påvirkning, tenker jeg.

[Rosalie]

Jeg kaller, og kalte, foreldrene mine mamma og pappa. Mamma (50 år +) kaller, og kalte, foreldrene sine mor og far mens bestemor (80 år +) kaller, og kalte, foreldrene sine mutter og fatter. Vi er oppvokst på nord-østlandet.

Jeg klarer virkelig ikke å fatte at akkurat det skal være noe å mobbe for.

[Colargol]

Det siste er vel etter svensk påvirkning, tenker jeg.

Eller norsk, det vet vi jo ikke? Har set litt på det programmet i det siste om svenske dialekter og har skjønt såpass at selv om noe er mest utbredt et sted så betyr det ikke at det er der det har opphav! Det kan jo være at trønderne spredde det over, hvem vet -det er ikke så langt fra Tr.heim til grensa veit du!

Endret 23. juni 2010 av Colargol

[Gjest Eurodice]

Eller norsk, det vet vi jo ikke? Har set litt på det programmet i det siste om svenske dialekter og har skjønt såpass at selv om noe er mest utbredt et sted så betyr det ikke at det er der det har opphav! Det kan jo være at trønderne spredde det over, hvem vet -det er ikke så langt fra Tr.heim til grensa veit du!

Det kan like gjerne være andre veien, som du skriver. Jeg er ikke akkurat så fortrolig med trønderske dialekter. Apropos Sverige, der jeg vokste opp, var det bare en mils vei til svenskegrensen, så det ble mang en sykkeltur med innlagt bading den veien . Fin trim, det.

[Sasha Sasha]

Jeg er en jente på 16 år som har blitt oppvokst med å kalle foreldrene mine "mor og far". Fikk ikke lov til å kalle de mamma og pappa. Dette har preget barndommen min mye, jeg ble ledd av på barne og ungdomsskolen når jeg snakket om de. Drømmer om det enda: " HAHAHAHAHAHA, sier du MOR og FAR??? Så sinnsykt teit!!" var det første jeg hørte når jeg begynte på barneskolen og skulle presangtere meg selv. Og det har holdt seg gående de siste 10 årene. Folk reagerer enda, på en litt mer voksen måte vel og merke, men jeg ser at de fniser av det.. Så nå har jeg begynt å kalle de mamma og pappa når jeg prater OM de, også kaller jeg de mor og far når jeg prater til de. Hender jeg kaller de ved fornavn også, hvis det f.eks er en kjekk gutt jeg har med hjem..

Er ikke det litt gammeldags? Jeg kommer ALDRI til å la barna mine kalle meg mor. Jeg har hatt det så mye vondt pga det i oppveksten.

Dere som får barna deres til å kalle dere mor og far, istedet for mamma og pappa: Hvorfor gjør dere dette? Det er ikke sikkert det ødelegger for andre like mye som det har gjort for meg, men det var vært direkte vondt og grusomt for meg å måttet kalle de mor og far i oppveksten. Jeg prøvde å forklare de det men de lo det bort. Det er utrolig hvor mye to "kallenavn" kan ødelegge for et barn..

Dette har vel også mye med dialekt og gjøre. Ei i klassen min på videregåen ble mobbet paget fordi hun sa mor mi.. Men det var pga dialekt.. hun hadde kanskje blitt mobbet uansett for det var jo ikke bar mor og far hun sa med ei annen dialekt akkuratt...

Eller så var det jo tåpelig at du ikke fikk bestemme selv det hadde kanskje hjulpet deg om du fikk en forklaring på hvorfor de så absolutt ville bli kalt mor og far?

Endret 30. juni 2010 av Sasha Sasha

[Rosenrød]

Jeg er 32, har alltid bodd i Stavanger og sier mor og far. Det gjør alle jeg kjenner også. Synes mamma og pappa er babyspråk, jeg, men det er jo min mening;-)

[Eija]

hehe, for meg betyr mor og far: farmor og farfar Er hva jeg har kalt de hele livet. Jeg synes mamma og pappa er koselig jeg og ønsker selv å bli kalt mamma av mine barn Er fra østlandet om det har noe å si.

[Vera Vinge]

Det er jo tydelig at dette varierer veldig, og mer enn jeg trodde. Jeg kjenner nemlig bare to på min alder som sier mor og far, nemlig en venninne fra en streng kristen familie og mannen min. Mannen min sier det nok pga. foreldrenes dialekt og hva som er vanlig der de egentlig kommer fra. Men han syntes i tenårene det hørtes litt snobbete ut, siden de som har sagt det der vi kommer fra, typisk kommer fra meget møblerte hjem. Så han og søsknene har endt opp med å enten kalle foreldrene ved deres navn eller mamsen og papsen. Men neimen om jeg vet om det siste høres mindre snobbete ut.

Jeg har ikke noe i mot at folk kaller sine foreldre for mor og far, men det ville føles helt unaturlig for meg å være en mor for mine framtidige barn.

Endret 25. juli 2010 av Vera Vinge

[Rosenrød]

Jeg, derimot, vil være mor og ikke mamma (hvis jeg kan velge, selvfølgelig:-)