Baby boom blant kvinner over 40

[~white lady~]

Er litt sent å få en karriere etterpå. Hvem tror du blir ansatt først. en kvinne på førti som har glemt kunnskapene fra utdannelsen sin fordi hun har sitti hjemme med ungene eller en 25 åring som er fit for fight?

Jeg snakker ikke om å sitte hjemme med ungene i flere år, men om å ha en vanlig jobb man kan bygge videre på når man får tid og overskudd til det.

Tror det kan være et pluss for arbeidsgiver å vite at "denne kvinnen er 35 og har 4 barn, sjansen er ikke særlig stor for at hun får flere barn og dermed vil være borte i forbindelse med fødsel og permisjon". Samtidig så er man voksen og har mye erfaring ifra arbeidslivet, noe som også gjerne er å fortrekke fremfor ferske studenter rett fra skolebenken..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tenker at alt etter 40 er i det seneste laget.

La oss si at man får barn som 45åring. Når barnet da er 15, er du 60, og skulle vært bestemor i steden for mor. Jeg ser for meg at det i slike tilfeller lett vil kunne oppstå kommunikasjonsproblemer mellom barn og mor. Et annet spørsmål man kan stille seg er jo hvorvidt en 60åring har energi til å hanskes med og ta tak i alle ting og problemer som føler med en pubertal og hormonell 15åring.

Moren min fikk meg da hun var 43, har ikke vært problemer her i gården. Moren min ser veldig ung da, alle tror hun er 10 år yngre enn hun er og hun har mye energi. Jeg har to søsken som er 15 og 20 år eldre enn meg og vi har alle samme far

[Gjest AnonymBruker]

Faren min var 45 da jeg ble født (moren min endel yngre) og det synes jeg var for gammelt. Da jeg fikk barn som 28-åring var han over 70 og han fikk ikke tatt seg av barnebarna slik han hadde ønsket fordi han følte at han var for gammel til å ta de med på turer osv (han turte ikke). Han var også mye sliten da jeg var i tenåra og var litt rebelsk og taklet det ikke så godt. Personlig synes ikke jeg man bør være så mye over 35-36 når man får det siste barnet.

Jeg mistet begge foreldrene mine da jeg var 25. Hadde jeg visst det skulle jeg jaggu fått barn da jeg var 15!!!

[Gjest AnonymBruker]

Stefaren min ble pappa igjen i en alder av 57. Da hadde han allerede flere voksne barn, og var vel egentlig ferdig med den delen av livet. Gjennom hele oppveksten til søskenet mitt er det moren min som har tatt seg av oppdragelsen fordi faren ikke har orket. Han hadde rett og slett hverken energi eller ork til å hanskes med enda et barn.

Så ja, jeg synes det burde være en slags øvre grense for når man bør få barn, både for menn og kvinner.

Hva med å få barn først, og så fokusere på karriere etterpå?

Ikke alle har mulighet til det, dessverre ... Har vært syk i flere år og har brukt de siste 3 årene på å komme meg igjen, og nettopp blitt frisk. Begynner å studere til høsten og jeg er 30 ... Så jeg blir nok 40 før jeg får barn

[Gjest AnonymBruker]

Har vokst opp med usikre, ustabile unge foreldre som enten festet eller kranglet. Har ikke kontakt med dem i dag pga en bedriten og slepphendt barndom/'oppdragelse'. Misunnet dem som hadde eldre og roligere foreldre.

Førte til psykiske problemer som tok lang tid å behandle, og ungikk dermed (klokelig, etter min mening) å få barn. Så nå når jeg er frisk, så skal jeg altså ikke få lov å få barn fordi jeg er for gammel.

Å stå der og si at det burde være en øvre aldersgrense for å få barn, er ren egoisme og å blande seg opp i ting man ikke har noe med.

[Gjest AnonymBruker]

Det fins like mange dårlig foreldre som gode foreldre i 20- 30- og 40 årene...

Jeg skal innrømme at når du er 50, så bør du tenke de godt om før du får barn, men det fins faktisk spreke og sunne 50-60-åringer som ser ut som de er 10 -15 år yngre.

Det som teller er god helse. Har du god helse lever du lenge, så de som har et bra kosthold og er aktive, lever lenger enn de som driter i sunn mat og det å bevege seg.

Mine foreldre er litt gamle, de var 35 og 40 da de fikk meg, men de er spreke og har et sundt kosthold, så de ha mer energi enn andre foreldre som bare lar seg forfalle - uansett alder.

Så er det ikke alle som er like heldige å møte på den rette i tide.

Og noen sliter med sykdom, så da har de ikke mulighet til å møte noen eller å få barn.

Dere som er så heldige å møte en fast partner innen dere er 30, bra for dere!

Og dere som syns de som kommer over 30 ikke skal få barn ... mange har ikke hatt muligheten til det før. Så lenge man har god helse, så gjør det ingenting. Det er bedre for en 40-åring med god helse enn en 30 åring med dårlig helse å få barn, samtidig som at det er bedre for en 30 åring med god helse å få barn enn det er for en 40 åring med dårlig helse å få barn.

Jeg er en av de som ikke vil få barn før jeg er 40, minst!

Jeg skulle gjerne hatt barn da jeg var 20, 25 eller 30, men har ikke hatt mulighet til det.

Jeg kunne sikkert hatt mange one night stands, og blitt gravid, men tror ikke barna mine vile syns at det var så kult å ikke kjenne faren sin. Så da syns jeg det er bedre å være 40, og la barna mine vokse opp med en gammel far

[Gjest AnonymBruker]

Moren min fikk meg da hun var 43, har ikke vært problemer her i gården. Moren min ser veldig ung da, alle tror hun er 10 år yngre enn hun er og hun har mye energi. Jeg har to søsken som er 15 og 20 år eldre enn meg og vi har alle samme far

Det finnes en god del 40-50 og 60-åringer som ser 10 år yngre ut enn de er. Husk at dagens kvinner holder seg i form og ser bedre ut nå enn i 1970-årene.

[Gjest gjestdeluxe]

Det fins like mange dårlig foreldre som gode foreldre i 20- 30- og 40 årene...

Jeg skal innrømme at når du er 50, så bør du tenke de godt om før du får barn, men det fins faktisk spreke og sunne 50-60-åringer som ser ut som de er 10 -15 år yngre.

Det som teller er god helse. Har du god helse lever du lenge, så de som har et bra kosthold og er aktive, lever lenger enn de som driter i sunn mat og det å bevege seg.

Mine foreldre er litt gamle, de var 35 og 40 da de fikk meg, men de er spreke og har et sundt kosthold, så de ha mer energi enn andre foreldre som bare lar seg forfalle - uansett alder.

Så er det ikke alle som er like heldige å møte på den rette i tide. Og noen sliter med sykdom, så da har de ikke mulighet til å møte noen eller å få barn.

Dere som er så heldige å møte en fast partner innen dere er 30, bra for dere! Og dere som syns de som kommer over 30 ikke skal få barn ... mange har ikke hatt muligheten til det før. Så lenge man har god helse, så gjør det ingenting. Det er bedre for en 40-åring med god helse enn en 30 åring med dårlig helse å få barn, samtidig som at det er bedre for en 30 åring med god helse å få barn enn det er for en 40 åring med dårlig helse å få barn.

Jeg er en av de som ikke vil få barn før jeg er 40, minst!

Jeg skulle gjerne hatt barn da jeg var 20, 25 eller 30, men har ikke hatt mulighet til det. Jeg kunne sikkert hatt mange one night stands, og blitt gravid, men tror ikke barna mine vile syns at det var så kult å ikke kjenne faren sin. Så da syns jeg det er bedre å være 40, og la barna mine vokse opp med en gammel far

Jeg kan signere på innlegget ditt, har ikke så mye å tilføye

[Gjest Bianca26]

Jeg snakker ikke om å sitte hjemme med ungene i flere år, men om å ha en vanlig jobb man kan bygge videre på når man får tid og overskudd til det.

Tror det kan være et pluss for arbeidsgiver å vite at "denne kvinnen er 35 og har 4 barn, sjansen er ikke særlig stor for at hun får flere barn og dermed vil være borte i forbindelse med fødsel og permisjon". Samtidig så er man voksen og har mye erfaring ifra arbeidslivet, noe som også gjerne er å fortrekke fremfor ferske studenter rett fra skolebenken..

Jojo greit nok hvis de har vært i arbeidslivet. men hva med de som valgte å være hjemme med barna da? Hvor mye arbeidserfaring har de?

[Gjest Bianca26]

Jeg mistet begge foreldrene mine da jeg var 25. Hadde jeg visst det skulle jeg jaggu fått barn da jeg var 15!!!

Da tror jeg ikke foreldrene dine ville blitt glad du. Ingen foreldre ønsker at deres tenåringsbarn skal bli mødre allerede. Det er jo de fleste foreldres største frykt.

[Gjest Tom]

Da tror jeg ikke foreldrene dine ville blitt glad du. Ingen foreldre ønsker at deres tenåringsbarn skal bli mødre allerede. Det er jo de fleste foreldres største frykt.

Tenåringsmødre er bare usexy.

[Gjest Bianca26]

Tenåringsmødre er bare usexy.

eh ok..

[Gjest Gjest]

I dagens VG meldes det om baby boom blant kvinner over 40: aldri har så mange barn blitt født av kvinner over 40, siden 1968:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=547896

(linken over er gammel, men dagens papirforside i VG er ikke i nettugaven...)

Celine Dion (42) gravid igjen med tvillinger:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10007952

Hva mener dere, er det flott at de velutdannede kvinnene på Oslos vestkant får babyer i en alder av 40, eller er dette kun et fenomen som gjelder en mindre priviligert gruppe?

Veldig synd at dette er en trend.

Jo eldre menn og kvinner er, jo større fare er det for skader, sykdom og alvorlige defekter hos barnet. Mange av disse "feilene" vil ikke komme til syne kanskje før barnet er mye eldre og sliter med helsen.

Dette gjelder både for menn og kvinner i høy alder.

Det offentlige burde slutte med mye av den hjelpen mange får i dag til å få barn. Det koster, og det er farlig i forhold til hva barna får av sykdommer o.l og hva som føres videre i det lengste til generasjonen etter igjen.

Men det er jo som å banna i kirken å si noe slikt i Norge i dag...

[Gjest AnonymBruker]

Forskning viser at det er økt risiko for misdannelser ved assistert befruktning(noe de over 40 oftere trenger for å få til å lage barn). Når man planlegger å få sin egoisme tilfredsstilt syns jeg virkelig dette er et tankekors.

http://www.aftenposten.no/helse/article3691345.ece

[Gjest Haren]

Her brukes alt som kan gå galt under graviditeten hos en 40-åring som et argument for å kalle vedkommende egoistisk som ønsker seg et barn.. Men vet dere hva, det kan det også gjøre hos 20-åringene! Kanskje det er i utgangspunktet større sjans for komplikasjoner hos 40-åringene, men på den annen side så er det nok veldig mye færre 40-åringer som får barn enn 20-åringer, så antall graviditeter med komplikasjoner jevner seg kanskje ut til slutt. Det er tross alt mindretallet som har komplikasjoner, de aller fleste klarer seg bra. Det er dessuten - som mange har påpekt - ikke slik at alle har frivillig valgt å få barn sent.

Husk at det er mer enn "unge egg" som kreves for å oppdra et friskt og lykkelig barn og at det er sjelden et "uhell" når 40-åringer får et barn, tvertimot det er et barn som er ønsket av begge foreldrene og sannsynligheten er stor for at barnet får oppvekst i en stabil og trygg familie og slipper opprivende skilsmisse og delt bosted eller i verste fall fraværende far (eller mor). Jeg ville sagt at disse vilkårene var vel så viktig i et barns liv! Og det synes jeg burde vært et tankekors!

[Gjest Gjest]

Husk at det er mer enn "unge egg" som kreves for å oppdra et friskt og lykkelig barn og at det er sjelden et "uhell" når 40-åringer får et barn, tvertimot det er et barn som er ønsket av begge foreldrene og sannsynligheten er stor for at barnet får oppvekst i en stabil og trygg familie og slipper opprivende skilsmisse og delt bosted eller i verste fall fraværende far (eller mor). Jeg ville sagt at disse vilkårene var vel så viktig i et barns liv! Og det synes jeg burde vært et tankekors!

Det er like sannsynlig at barnet er ønsket i ren desperasjon fordi at en nå vet at det ikke vil være mulig å få barn lenger snart. Det er like sannsynlig med skilsmisse og alt annet slags negative konsekvenser for de over 40 som de under.

Fraværende far eller mor er også like sannsynlig, om kanskje ikke mer siden de har større sannsynlighet for å få alvorlige diagnoser pga alder.

Dessuten er det slik at unge egg, og ung sæd(det er ikke bare eggene..) gir friskere barn. Det er ikke bare snakk om komplikasjoner under svangerskap her, men livskvaliteten til barnet som blir satt til live med muligens en problematisk helse, eller fremtidig problematisk helse pga foreldrenes alder og dermed kvalitet på sæd og egg.

[Gjest Haren]

Det er like sannsynlig at barnet er ønsket i ren desperasjon fordi at en nå vet at det ikke vil være mulig å få barn lenger snart. Det er like sannsynlig med skilsmisse og alt annet slags negative konsekvenser for de over 40 som de under.

Så du tror at 40-åringene egentlig helst vil vente enda litt lenger..? Fordi det må være "ren desperasjon" som bor bak barneønsket og ikke et genuint ønske om å få barn? Å gå igjennom -kanskje flere- prøverørsforsøk er en påkjenning både mentalt, fysisk og økonomisk for de fleste og jeg tror ikke mange utsetter seg for det, med mindre de er i et stabilt og tryggt forhold. Dette er dessuten en langvarig prosess, det er ikke slik at du ringer og bestiller en time i morgen - uansett om du er 20, 30 eller 40 år. M.a.o en 40-åring som det klaffer for, kan ha holdt på med dette i flere år!

Fraværende far eller mor er også like sannsynlig, om kanskje ikke mer siden de har større sannsynlighet for å få alvorlige diagnoser pga alder.

Hva behager?? Å være 40 er da ingen alvorlig diagnose!!

Dessuten er det slik at unge egg, og ung sæd(det er ikke bare eggene..) gir friskere barn. Det er ikke bare snakk om komplikasjoner under svangerskap her, men livskvaliteten til barnet som blir satt til live med muligens en problematisk helse, eller fremtidig problematisk helse pga foreldrenes alder og dermed kvalitet på sæd og egg.

Sannsynligheten for dette er jo ikke så stor at det er nødvendig å drive med krisemaksimering! Det finnes masse friske barn der ute med "urgamle" foreldre.. ( ) Dette handler jo også om arv og det er til syvende og sist, opp til hver enkelt å vurdere hvor egnet de er til å få barn - uavhengig av om de er 20 eller 40..

[Gjest Bianca26]

Jeg blir kvalm av denne kritikken av 40 åringer som blir gravide. Skjerp dere, dere som slenger dritt om de. Folk må selv velge når de skal få barn. Samfunnet bestemmer ikke over andres kropp.

[Gjest Bianca26]

Her brukes alt som kan gå galt under graviditeten hos en 40-åring som et argument for å kalle vedkommende egoistisk som ønsker seg et barn.. Men vet dere hva, det kan det også gjøre hos 20-åringene! Kanskje det er i utgangspunktet større sjans for komplikasjoner hos 40-åringene, men på den annen side så er det nok veldig mye færre 40-åringer som får barn enn 20-åringer, så antall graviditeter med komplikasjoner jevner seg kanskje ut til slutt. Det er tross alt mindretallet som har komplikasjoner, de aller fleste klarer seg bra. Det er dessuten - som mange har påpekt - ikke slik at alle har frivillig valgt å få barn sent.

Husk at det er mer enn "unge egg" som kreves for å oppdra et friskt og lykkelig barn og at det er sjelden et "uhell" når 40-åringer får et barn, tvertimot det er et barn som er ønsket av begge foreldrene og sannsynligheten er stor for at barnet får oppvekst i en stabil og trygg familie og slipper opprivende skilsmisse og delt bosted eller i verste fall fraværende far (eller mor). Jeg ville sagt at disse vilkårene var vel så viktig i et barns liv! Og det synes jeg burde vært et tankekors!

Ja enig. Og en førtiåring er langt mer moden enn en jentune på 20 og etter min mening mer rustet til å bli mor rent mentalt sett. Ikke misforstå meg. Mange 20 åringer er kjempemodne og ansvarsfulle og alt det der, men det er skremmende mange eksempler på unge jenter som absolutt ikke skulle hatt barn.

[Gjest Gjest]

Ja enig. Og en førtiåring er langt mer moden enn en jentune på 20 og etter min mening mer rustet til å bli mor rent mentalt sett. Ikke misforstå meg. Mange 20 åringer er kjempemodne og ansvarsfulle og alt det der, men det er skremmende mange eksempler på unge jenter som absolutt ikke skulle hatt barn.

Så du mener at vi som samfunn må bruke stor ressurser på medisinsk behandling slik at 40 åringer kan få barn, med de medisinske komplikasjoner dette i stor grad kan ha for både barnet og moren?

En må huske at det er ikke bare et svangerskap og kvinnen som teller her. Når det er slik at kvinner og menn får dårligere kvalitet på sæd og egg, jo eldre de blir, og at dette har følger for livet som skapes, bør en ikke da begynne å stille spørsmål ved at skattebetalerne tar regningen for å tvinge frem en prosess som naturen på egenhånd ikke ville sagt ja til?

Hva føres egentlig videre når en velger å drite en lang vei i naturlig utvelgelse (evolusjon) ved å tvinge seg til reproduksjon igjennom ressurser og teknologi.