Baby boom blant kvinner over 40

[Gjest Coarvi]

Tror jeg ikke noe på. Jeg har lest det omvendte, at om man får barn når man begynner å bli eldre, så er det større sjanse for at det oppstår komplikasjoner.

På hvilken måte er det det omvendte av intelligente barn...? :klø:

[lulle]

Om man er filmstjerne eller ei, har ingenting å si. Poenget er ikke at man er for gammel til å ha et lite barn når man er 40, poenget er at man er for gammel til å hanskes med en 15åring når man selv er 55.

Hvordan kan du vite det? Med en slik uttalelse påberoper du deg fasiten, og det er det dessverre ingen som har. En 55 åring kan være for gammel, for en annen er det helt ok. De 40 åringen som velger å få barn, er ofte så oppegående at de har tenkt på den problemstillingen.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes folk selv må få finne ut når de er for gamle til å få barn. Men jeg synes det er riktig å sette en grense på 40 for prøverør. Kan man ikke bli gravide gjennom "naturmetoden" har det sin naturlige forklaring.

[Poppsilopp]

Dette er jeg helt enig i! Jeg er 29. Hadde det vært opp til meg ville jeg gjerne fått barn i morgen. Men det kan jeg ikke, fordi jeg ikke har møtt mannen i mitt liv enda. Når jeg møter han vet jeg ikke, men om jeg møter han når jeg er 38 kommer jeg fortsatt til å ønske å ha barn med han. Er det egoistisk? Sannsynligvis, men det gjelder jo det å få barn samme hvilken alder man får de i, med mindre det er et uplanlagt svangerskap, som kanskje ikke er det beste utgangspunktet for et barn. Jeg synest det er sårende med kommentarer av typen om at folk over 35 ikke bør få barn og lignende, dette er faktisk sjelden et bevisst valg, og jeg synest folk skulle være forsiktige med å slenge ut slike kommentarer i selvtilfredshet over at de har hanket inn enn partner (selv om man hos noen kan få inntrykk av at det er snakk om en sæddonor man har fått i hus).

Når det er sagt; så er det vel grundig bevist at de som er eldre fødende stort sett har bedre utdanning(og med utdanning følger bedre helse) og bedre økonomi. Langt større spørsmål stiller jeg ved en del av de som får barn i tidlig 20-års alder, uten utdanning, med lite kunnskap om egen helse, elendige økonomiske forutsetninger for å ta vare på et barn, og ustabile relasjoner til barnefaren. Jeg synest mange i denne gruppen skal være forsiktige med å slenge ut påstander om at det er feil at staten har utgifter til fertilitetsbehandling. Min erfaring fra helsevesenet er at det ofte er denne gruppen som koster staten mest gjennom uføretrygd etter fysisk belastning i en jobb som krever lite utdanning og livsstilssykdommer på grunn av røyking og overvekt. Ikke den velutdannede toppskatteytende 40-år gamle kvinnen som har funnet mannen i sitt liv sent, og ønsker å ha barn med han. Om vi skal vurdere alle ved befruktningstidspunktet ut fra hvor gode foreldre vi tror de er ved barnets konfirmasjon er det mange grupper man kan stille spørsmål ved, de eldre fødende, alle med psykiatrisk sykdom fra mild til alvorlig grad, alle røykere, menn som har familiær sykdomsopphoping av hjertesykdom i ung alder, og kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. For å nevne noen.

Man kan vel ha god utdanning, ha stabil økonomi og et stabilt forhol i begynnelsen av 20 - årene. I tillegg har man mye energi!

[Poppsilopp]

Og eldre mødre får mer intelligente barn (leste det på nettet).

Livet lar seg ikke alltid planlegge; den perfekte mannen man får barn med når man er 20 står plutselig fram som transseksuell når han er 30, folk dør i ulukker og sykdom når de er 35,og barnet man hadde planlagt at skulle være voksent når du er 40 blir utsatt for en trafikkulykke og endre opp med behov for omsorg 24 timer i døgnet resten av livet. Et barn trenger å vere ønsket, det trenger omsorg, kjærlighet, tid og et minimum av økonomiske midler. Jeg tror ikke eldre mødre har disse egenskapene i mindre grad enn andre. Og de utrolig slitne 55-60 åringene dere snakker om? Jeg kjenner ingen slike i min omgangskrets. Tillater meg å spørre om det kan være et sosioøkonomisk skille her, som medfører st kvinner som får barn i ung alder, som noen lenger oppe var inne på, oftere kommer fra sosiale omgangskretser med flere faktorer som er vist å virke negativt inn på helse og forventet levealder (lav utdanning, lavstatusyrker, uførhet, dårlig økonomi,røyking,overvekt), og at de 55-60 åringene det vises til av de som er motstandere av "gamle mødre", kanskje ikke er representative for de 55-60 åringene den gruppen av kvinner som får barn når de er rundt 40 kommer til å utgjøre.

Så det går ikke på alder, men yrkesstatus og økonomi? Så de som er 40 og har god utdanning og god økonomi er passende foeldre, mens dem som derimot ikke har fullt så god økonomi eller så høy utdanning ikke passer til å bli foreldre?

Jeg tror at vanligvis så er 40 åringer mye mer slitne enn 20-åringer, men selvfølgelig finnes det untak. Men jeg tror på ingen måte at disse unntakene har noe med økonomi og yrkesstatus og gjøre!

Endret 3. juni 2010 av Poppsilopp

[Gjest Gjest]

Man kan vel ha god utdanning, ha stabil økonomi og et stabilt forhol i begynnelsen av 20 - årene. I tillegg har man mye energi!

Så det går ikke på alder, men yrkesstatus og økonomi? Så de som er 40 og har god utdanning og god økonomi er passende foeldre, mens dem som derimot ikke har fullt så god økonomi eller så høy utdanning ikke passer til å bli foreldre?

Jeg tror at vanligvis så er 40 åringer mye mer slitne enn 20-åringer, men selvfølgelig finnes det untak. Men jeg tror på ingen måte at disse unntakene har noe med økonomi og yrkesstatus og gjøre!

God utdanning er eit definisjonsspørsmål. Ein kan fint ha utdanning tidleg i 20 åra, men ei eldre kvinne vil ha kunne hatt tid på seg til å ha teke ei bedre utdanning. Med bedre utdanning kjem ofte bedre lønn, større påverknadsmoglegheit på eigen arbeidssituasjon, større valfridom, og ei allmenndanning som neppe skadar i rolla som foreldre heller. Ein kan og fint ha eit stabilt forhold tidleg i 20 åra, men mange si erfaring er at ein gjerne endrar seg mykje frå slutten av tenåra og fram mot midten av 20 åra, og at forhold som vert starta når ein er litt eldre gjerne har bedre føresetnader for å vare.

Eg ser i ein annan tråd at du er 17 og planlegg barn når du er 19. Og det går nok heilt fint. For nokon er det viktig å få barn tidleg, dei har vore heldige og funne drømmemannen, eller dei får barn med "kven som helst" for å komme inn i ein etablert A4-tilværelse. Andre ynskjer å prioritere andre ting før dei får barn, eller dei har ikkje funne nokon å få barn med tidlegare. Poenget er at menneske i alle desse gruppene kan bli gode foreldre, og i kva grad det gjeld ein sjølv veit ein best sjølv. Eg ser at du trur 40 åringar som gruppe er ein gjeng med slitne mennesker utan overskotet som skal til for å ta seg av eit barn.Eg lurer på kvar du tek dette frå, då har vi i så fall ulik omgangskrets, dei 40-åringane eg kjenner er stort sett trygge på seg sjølv, dei har gjort mange av tinga dei ynskjer så langt i livet, dei har funne jobbar dei trivest i, og har meir enn nok av både tid og overskot til å ta seg av eit barn.

Poenget er at eg respekterar ditt val, og eg trur du kan bli ei god mor. At du har den haldninga du har til eldre mødre, får stå for di rekning, men eg synest det er ei haldning som vitnar om i overkant stor tru på at eins eigen måte å leve livet på er den einaste rette.

[Gjest gjest]

Hvis man får barn når man er over 40 er det større fare for at man får ansvar for både små barn og gamle forelde samtidig. Hvis man i tillegg skal fortsette å prioritere karrieren kan det bli ganske slitsomt.

Selv om man ikke er sliten når man som 40-åring planlegger barnet, er det ganske stor fare for at man er en sliten tenåringsmor når man nærmer seg 60.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvis en 55-åring og en 15-åring ikke kan omgås eller ha en dialog med hverandre, ligger ikke årsaken nødvendigvis i alder. Dagens 55-åringer kan gjerne være freshe. Det er nok en del 15-åringer rundt omkring som heller ikke kommer så veldig godt ut av det med sine 35 år gamle foreldre. Alder er ikke ene og alene veldig betydningsfullt for hvordan en relasjon mellom barn og foreldre blir.

Dette er også veldig individuelt. Noen 55-åringer er som sagt sporty og moderne, og noen 15-åringer er tro det eller ei rimelig fornuftige.

Endret 3. juni 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

De 40 åringen som velger å få barn, er ofte så oppegående at de har tenkt på den problemstillingen.

Skulle tro det!

[Gjest chickpea]

Hvis man får barn når man er over 40 er det større fare for at man får ansvar for både små barn og gamle forelde samtidig. Hvis man i tillegg skal fortsette å prioritere karrieren kan det bli ganske slitsomt.

Selv om man ikke er sliten når man som 40-åring planlegger barnet, er det ganske stor fare for at man er en sliten tenåringsmor når man nærmer seg 60.

Det er også en veldig mye større sannsynlighet for at barn som har "unge" foreldre blir en del av skilsmissestatistikken, enn de som har foreldre som er rundt 40. Kanskje det er også en grunn til å la være å få barn i en alder av 20?

Jeg tror dessuten at en del som skriver her inne kommer til med å få seg en stor overraskelse i løpet av de neste 15-20 årene, for det første når de skjønner at disse årene går veldig fort og for det andre når de skjønner at man er ikke med den ene foten i graven når man runder 40...

[Gjest Trajan]

vel, skulle det blir slik som du mener, så ville det vel ikke vært mye til historie

Noe som bare ville vært bra

[Sunshine]

Det vi må huske er at gjennomsnittsalderen er høyere nå enn tidligere, og dessuten er utdanningstiden lengre enn før. Jeg synes det er normalt at alderen for å føde barn stiger i takt med disse punktene, men ser også de negative sidene ved det. Man orker mindre når man er 40 enn 25, og jeg vet om et par som ble mødre i 40-årene som sliter med å holde tritt med tenåringene sine. De blir rett og slett utslitt, og har en mye lavere toleranseterskel enn yngre mødre. Jeg har også en venninne som har gamle foreldre og hun sier at hun aldri burde blitt født fordi foreldrene er altfor gamle.

[Poppsilopp]

God utdanning er eit definisjonsspørsmål. Ein kan fint ha utdanning tidleg i 20 åra, men ei eldre kvinne vil ha kunne hatt tid på seg til å ha teke ei bedre utdanning. Med bedre utdanning kjem ofte bedre lønn, større påverknadsmoglegheit på eigen arbeidssituasjon, større valfridom, og ei allmenndanning som neppe skadar i rolla som foreldre heller. Ein kan og fint ha eit stabilt forhold tidleg i 20 åra, men mange si erfaring er at ein gjerne endrar seg mykje frå slutten av tenåra og fram mot midten av 20 åra, og at forhold som vert starta når ein er litt eldre gjerne har bedre føresetnader for å vare.

Eg ser i ein annan tråd at du er 17 og planlegg barn når du er 19. Og det går nok heilt fint. For nokon er det viktig å få barn tidleg, dei har vore heldige og funne drømmemannen, eller dei får barn med "kven som helst" for å komme inn i ein etablert A4-tilværelse. Andre ynskjer å prioritere andre ting før dei får barn, eller dei har ikkje funne nokon å få barn med tidlegare. Poenget er at menneske i alle desse gruppene kan bli gode foreldre, og i kva grad det gjeld ein sjølv veit ein best sjølv. Eg ser at du trur 40 åringar som gruppe er ein gjeng med slitne mennesker utan overskotet som skal til for å ta seg av eit barn.Eg lurer på kvar du tek dette frå, då har vi i så fall ulik omgangskrets, dei 40-åringane eg kjenner er stort sett trygge på seg sjølv, dei har gjort mange av tinga dei ynskjer så langt i livet, dei har funne jobbar dei trivest i, og har meir enn nok av både tid og overskot til å ta seg av eit barn.

Poenget er at eg respekterar ditt val, og eg trur du kan bli ei god mor. At du har den haldninga du har til eldre mødre, får stå for di rekning, men eg synest det er ei haldning som vitnar om i overkant stor tru på at eins eigen måte å leve livet på er den einaste rette.

Jeg tror ikke 40-åringer er en gruppe slitne mennesker uten overskudd. Det jeg mener er at man har mindre overskudd enn man hadde for 20 år siden. I tillegg så er man 50+ når barnet fyller 10 og da er man enda mer sliten. Jeg tar dette fra egne erfrainger pappa var 38 når han fikk meg, nå i år fyller han 55 og jeg merker stor forskjell fra hvordan han er nå enn han var når jeg var liten. Han er håpløst gammel på mange områder. Og han er faktisk en av de som har utrolig mye energi,i tillegg så har han en god utdannelse. Men fortsatt så merkes det at han begynner å bli gammel. Jeg sier ikke at jeg ikke er lykkelig, for jeg har hatt en bra oppvekst, men det hadde ikke gjort noe om han var 45 i stedet for 55. Mamma var derimot 26 når jeg ble født,og hun er på en helt annen måte.

Endret 4. juni 2010 av Poppsilopp

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke 40-åringer er en gruppe slitne mennesker uten overskudd. Det jeg mener er at man har mindre overskudd enn man hadde for 20 år siden. I tillegg så er man 50+ når barnet fyller 10 og da er man enda mer sliten. Jeg tar dette fra egne erfrainger pappa var 38 når han fikk meg, nå i år fyller han 55 og jeg merker stor forskjell fra hvordan han er nå enn han var når jeg var liten. Han er håpløst gammel på mange områder. Og han er faktisk en av de som har utrolig mye energi,i tillegg så har han en god utdannelse. Men fortsatt så merkes det at han begynner å bli gammel. Jeg sier ikke at jeg ikke er lykkelig, for jeg har hatt en bra oppvekst, men det hadde ikke gjort noe om han var 45 i stedet for 55. Mamma var derimot 26 når jeg ble født,og hun er på en helt annen måte.

Om han hadde vært 28 i stedet for 38 når du var født hadde han kanskje hatt litt mer energi (??). Men samtidig hadde han kanskje manglet noen av egenskapene du setter pris på i dag, og som gjorde han til en god far for deg når du var liten? Jeg har de samme grunnleggende egenskapene i dag som for ti år siden, men samtidig har jeg en helt annen trygghet og ro enn jeg hadde for ti år siden, og jeg tror ikke nødvendigvis jeg blir en bedre mor for ti-åringen min når jeg er 48 enn jeg ville vært når jeg var 28, men jeg er nokså overbevist om at jeg i alle fall vil være en like god mor som om jeg hadde fått barn ti år før.

[Gjest Fru Hare]

Jeg tror ikke 40-åringer er en gruppe slitne mennesker uten overskudd. Det jeg mener er at man har mindre overskudd enn man hadde for 20 år siden. I tillegg så er man 50+ når barnet fyller 10 og da er man enda mer sliten. Jeg tar dette fra egne erfrainger pappa var 38 når han fikk meg, nå i år fyller han 55 og jeg merker stor forskjell fra hvordan han er nå enn han var når jeg var liten. Han er håpløst gammel på mange områder. Og han er faktisk en av de som har utrolig mye energi,i tillegg så har han en god utdannelse. Men fortsatt så merkes det at han begynner å bli gammel. Jeg sier ikke at jeg ikke er lykkelig, for jeg har hatt en bra oppvekst, men det hadde ikke gjort noe om han var 45 i stedet for 55. Mamma var derimot 26 når jeg ble født,og hun er på en helt annen måte.

Men når faren din var 28 så var din mor kun 16, så din far er kanskje et eksempel på de som fikk barn sent fordi de fant kjærligheten "sent"? Du er vel glad for at det er akkurat de to som er dine foreldre? Du sier jo selv at du har fått en bra oppvekst og husk at alternativet (hvis din far selv mente at han var for gammel til å ha barn som 38-åring) er jo at du ville ikke blitt født i det hele tatt..

[*Numi*]

Jeg tror ikke 40-åringer er en gruppe slitne mennesker uten overskudd. Det jeg mener er at man har mindre overskudd enn man hadde for 20 år siden. I tillegg så er man 50+ når barnet fyller 10 og da er man enda mer sliten. Jeg tar dette fra egne erfrainger pappa var 38 når han fikk meg, nå i år fyller han 55 og jeg merker stor forskjell fra hvordan han er nå enn han var når jeg var liten. Han er håpløst gammel på mange områder. Og han er faktisk en av de som har utrolig mye energi,i tillegg så har han en god utdannelse. Men fortsatt så merkes det at han begynner å bli gammel. Jeg sier ikke at jeg ikke er lykkelig, for jeg har hatt en bra oppvekst, men det hadde ikke gjort noe om han var 45 i stedet for 55. Mamma var derimot 26 når jeg ble født,og hun er på en helt annen måte.

Det er i tilfelle helt personsbetinget, må være. For faren min var også 38 år når han fikk meg for 24 år siden, og han har aldri virket håpløst gammel på noen områder. Og han er jo faktisk eldre enn faren din. Lite overskudd har han heller aldri hatt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner at mange vil vente med barn til de er ferdig utdannet og har etablert seg, men det er jo et faktum at kvinner ikke lenger er på sitt mest fruktbare når de nærmer seg 40-års alderen, noe som igjen gjør at de kanskje må få fertilitetsbehandling og gå i gang med prøverørsforsøk. I min venneflokk driver nå 3 av 5 par med prøverør. De er i alderen 37 til 41 år og har ikke lykkes med å bli gravide uten hjelp. Jeg må ærlig innrømme at jeg hisser meg litt opp over at helsevesenet skal bruke ressurser på å hjelpe veletablerte mennesker med å bli gravide når eneste grunnen er at de har ventet så lenge at de ikke er fruktbare lenger. Risikoen for komplikasjoner er jo også til stede, det er jo ganske mye rart man putter i seg under sånn behandling...

Selv har jeg vært heldig og vokst opp med unge foreldre, mamma var 19 og pappa var 25 da jeg ble født. Jeg hadde også unge besteforeldre, mormor var 38 og morfar 43, farmor var 52 og farfar 55 år. De stilte opp masse, tok oss med på ferie og var nok til mye hjelp for foreldrene mine. Nå, 30 år etter, har mammas yngste bror blitt pappa i en alder av 42 år og det merkes jo at mormor og morfar ikke har blitt yngre. De orker ikke å stille på samme måte som da jeg var barn, det har de rett og slett ikke krefter til.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at mange vil vente med barn til de er ferdig utdannet og har etablert seg, men det er jo et faktum at kvinner ikke lenger er på sitt mest fruktbare når de nærmer seg 40-års alderen, noe som igjen gjør at de kanskje må få fertilitetsbehandling og gå i gang med prøverørsforsøk. I min venneflokk driver nå 3 av 5 par med prøverør. De er i alderen 37 til 41 år og har ikke lykkes med å bli gravide uten hjelp. Jeg må ærlig innrømme at jeg hisser meg litt opp over at helsevesenet skal bruke ressurser på å hjelpe veletablerte mennesker med å bli gravide når eneste grunnen er at de har ventet så lenge at de ikke er fruktbare lenger. Risikoen for komplikasjoner er jo også til stede, det er jo ganske mye rart man putter i seg under sånn behandling...

Synest du det er greit at helsevesenet bruker penger på å hjelpe folk rundt 30 som har vansker med å bli gravide, når den eneste årsaken til dette er at de har fått tette eggledere som komplikajon til chlamydia etter ubeskyttet sex for fem år siden? Og hva med alle andre grupper i helsevesenet som får hjelp til tross for at de selv må ta ansvar for tilstanden sin, KOLS`ere som har røykt på seg en sykdom eller livsstilsavhengig diabetes, hisser du deg opp over at helsevesenet bruker ressurser på disse og?

[Gjest Fru Hare]

Jeg skjønner at mange vil vente med barn til de er ferdig utdannet og har etablert seg, men det er jo et faktum at kvinner ikke lenger er på sitt mest fruktbare når de nærmer seg 40-års alderen, noe som igjen gjør at de kanskje må få fertilitetsbehandling og gå i gang med prøverørsforsøk. I min venneflokk driver nå 3 av 5 par med prøverør. De er i alderen 37 til 41 år og har ikke lykkes med å bli gravide uten hjelp. Jeg må ærlig innrømme at jeg hisser meg litt opp over at helsevesenet skal bruke ressurser på å hjelpe veletablerte mennesker med å bli gravide når eneste grunnen er at de har ventet så lenge at de ikke er fruktbare lenger. Risikoen for komplikasjoner er jo også til stede, det er jo ganske mye rart man putter i seg under sånn behandling...

Selv har jeg vært heldig og vokst opp med unge foreldre, mamma var 19 og pappa var 25 da jeg ble født. Jeg hadde også unge besteforeldre, mormor var 38 og morfar 43, farmor var 52 og farfar 55 år. De stilte opp masse, tok oss med på ferie og var nok til mye hjelp for foreldrene mine. Nå, 30 år etter, har mammas yngste bror blitt pappa i en alder av 42 år og det merkes jo at mormor og morfar ikke har blitt yngre. De orker ikke å stille på samme måte som da jeg var barn, det har de rett og slett ikke krefter til.

Er ikke det beste hvis foreldrene klarer seg uten at besteforeldrene må "stille opp"??! Jeg har også unge foreldre, de fylte 21 dager før jeg ble født og jeg tror ærlig talt det hadde vært en fordel hvis de hadde vært eldre og litt mer modne for det ansvaret som følger det å få barn. Når det gjelder dette med ressurser er det virkelig så ille at noen får hjelp til å få barn, all den tiden man er villig til å bruke masse penger på unge mennesker som har riktignok fått barn "tidlig", men som ikke klarer å holde sammen eller forsørge barna når skilsmissen er et faktum..

[Gjest hilde]

Når det gjelder dette med ressurser er det virkelig så ille at noen får hjelp til å få barn, all den tiden man er villig til å bruke masse penger på unge mennesker som har riktignok fått barn "tidlig", men som ikke klarer å holde sammen eller forsørge barna når skilsmissen er et faktum..

Nett det eg meiner og!