Baby boom blant kvinner over 40

[Gjest jenteløve87]

Enig med denne.

Når man ikke klarer å bli gravid på egen hånd og må evnt. begynne på diverse fertilitets-prosjekter, da er man for gammel syns jeg.

Har man virkelig lyst på barn, så få de når du kan. Det passer aldri inn i alle planer å få et barn uansett, så heller før enn senere.

Enig jeg og Jeg synes at det er en personlig avgjørelse, og foreldrene må selv ta ansvar for de risikoene de utsetter seg selv for, samt at jeg synes de burde vurdere hvordan dette vil virke inn på barnet. De som sier at det ikke gjør det, mener jeg snakker tull. Men, det finnes unntak til en hver norm og regel, også her Noen 40-åringer er superspreke og er kanskje mye bedre rustet til å oppdra barn nå enn da de var 25.

MEN jeg mener at når naturen sier at det er nok, så skal ikke samfunnet betale for fertilitetsbehandling til damer som endelige mener at det "passer" å få barn. Jeg har egentlig ikke lyst til å betale for at andre kan gjøre alt mulig annet først, og så få barn. I dag skal alt være på våre premisser! Vi er så ego! Vi må lære oss at ikke ALT her i verden kan kontrolleres, selv om vi gjerne vil det...

[Gjest jenteløve87]

Synest du det er greit at helsevesenet bruker penger på å hjelpe folk rundt 30 som har vansker med å bli gravide, når den eneste årsaken til dette er at de har fått tette eggledere som komplikajon til chlamydia etter ubeskyttet sex for fem år siden? Og hva med alle andre grupper i helsevesenet som får hjelp til tross for at de selv må ta ansvar for tilstanden sin, KOLS`ere som har røykt på seg en sykdom eller livsstilsavhengig diabetes, hisser du deg opp over at helsevesenet bruker ressurser på disse og?

Hehe, en får være lur nok til å la være å ha ubeskytta sex da vettu!! Er du voksen nok til å ha sex, så burde du ha nok hjerneceller til å skjønner at ubeskytta sex ikke er veldig smart.

Før visste man ikke skadene og følgene av røyking. Det er ikke på langt nær like stor prosentandel som røyker i dag, som det det var. Det er denne generasjonen som ikke visste, vi nå behandler. Og ja, det er en påført sykdom, emn røyking har vel strengt tatt blitt konkludert til å være avhengighetsskapende.

Når det gjelder livsstilsavhengig diabetes, så kan det være mange andre faktorer som spiller inn en bare det fysiologiske. Mange som har et ekstremt usunt kosthold har også en "bagasje" å dra med seg med tanke på sin psykiske helse. Dette er også et problem samfunnet har rettet stort fokus mot, og det er faktisk en nedgang i konsumet av sukker, særlig blant barn

MEN, hvordan er det med sex? Hva sier samfunnet her? Joda, kjør på! Fei over hvem som helst! For det er viktig å la seksualiteten sin spille sin rolle. Man MÅ ha sex! For hvis ikke er man undertrykt. Også blir man kul av å ha sex og one night stands. Også finnes jo den perfekte prevensjon, nemlig abort! Også finnes det dumme folk, fulle folk, og sånt blir det ubeskytta sex av. og barn forsåvidt...:-P Så lenge samfunnet/media etc. ikke erkjenner at det dumt å ha sex med gud og hvermann (både av fysiologiske og psykiske grunner) så kommer dette fortsatt til å være et stadig økende problem.

Virkelig noe satt på spissen dette her altså. Men poenget er at man i dag til dels fordømmer både dårlig kosthold og røyking. Men sex med alt og alle er liksom greit! For da blir man erfaren. Og sex er det viktigste i et forhold også videre.. Sex er et tema som tar enormt stort fokus i vårt samfunn i dag, og det er ingen som legger noen grenser for hvordan seksualitet skal utspille seg lenger. Derfor tror jeg heller ikke at kjønnsykdommmer kommer til å avta i omfang med det første. Så, for å komme tilbake til tråden, så hisser jeg meg ikke opp over bruken av midler til KOLS-pasienter og livsstilsdiabetikere på samme måte. Alle vet forsåvidt bedre, men ubeskyttet sex med andre er ikke en avhengighet.

[Gjest AnonymBruker]

for å komme tilbake til tråden, så hisser jeg meg ikke opp over bruken av midler til KOLS-pasienter og livsstilsdiabetikere på samme måte. Alle vet forsåvidt bedre, men ubeskyttet sex med andre er ikke en avhengighet.

Røyking er en avhengighet ja, men den er selvforskyld. Røykeren har ansvaret, ingen andre. Kom røykeren inn i uføret, må den sørge for å komme ut. Jeg er ikke interessert i å finansiere røykeres livsstilssykdommer.

[Gjest Gjest]

...for å komme tilbake til tråden, så hisser jeg meg ikke opp over bruken av midler til KOLS-pasienter og livsstilsdiabetikere på samme måte. Alle vet forsåvidt bedre, men ubeskyttet sex med andre er ikke en avhengighet.

Så da ønsker du ikke at staten skal hjelpe barnløse uansett årsak da? Eller mener du at de som er barnløse på grunn av alder (enten de har hatt mulighet til å få barn tidligere eller de ikke har hatt en partner før) og på grunn av "selvpåførte" medisinske tilstander som tidligere gjennomgått klamydia eller røyking (som jo også reduserer fertiliteten) ikke skal få hjelp, mens de som er såkalt uforklarlig barnløse under en viss alder skal få hjelp? Og de som har KOLS skal få hjelp fordi røyking er en avhengighet, og de som har livsstilsdiabetes skal få hjelp fordi denne sykdommen har multifaktorielle årsaker? Hva med trafikkskader som har kjørt i fylla? Hva med hudkreft som skyldes overdrevet soling? Hva med synsskader som skyldes uvettig omgang med fyrverkeri? Har disse grupene etter din mening gjort seg fortjent til hjelp fra helsevesenet?

Jeg er overrasket over enkelte sin evne til å sette seg til doms over andre sine valg, og generalisere. En jeg kjenner har vært i et stabilt forhold i flere år, og har hatt barneønske nesten like lenge. På grunn av alvorlig og langvarig sykdom først i hennes egen familie og så i samboers familie har de valgt å prioritere omsorg for disse familiemedlemmene i flere år. I etterkant har både hun og samboer slitt med depresjoner. Når de nå endelig har kommet seg ovenpå, og føler de har det overskuddet som skal til for å sette et barn til verden, vel, da er det ikke så lett å bli gravid. Dette er en ny stor belastning for dem begge. En annen veninne har også problem, hun har ønsket barn siden hun var 25, men har altså ikke møtt mannen hun ønsket å få barn med før hun var 36. Også for henne er dette en stor belastning. Poenget er at det er mange grunner til ikke å få barn tidlig. Det er ikke bare kyniske karrierekvinner dette gjelder, slik man kan få inntrykk av at mange her tror. Og den holdningen om at "hun har ventet så lenge, så da fortjener hun ikke bedre, og dessuten kommer hun til å være 50 år når ungen er 10 og derfor er det best at hun ikke får barn" er jeg totalt uenig i.

[Gjest Fru Hare]

Jeg er overrasket over enkelte sin evne til å sette seg til doms over andre sine valg, og generalisere. En jeg kjenner har vært i et stabilt forhold i flere år, og har hatt barneønske nesten like lenge. På grunn av alvorlig og langvarig sykdom først i hennes egen familie og så i samboers familie har de valgt å prioritere omsorg for disse familiemedlemmene i flere år. I etterkant har både hun og samboer slitt med depresjoner. Når de nå endelig har kommet seg ovenpå, og føler de har det overskuddet som skal til for å sette et barn til verden, vel, da er det ikke så lett å bli gravid. Dette er en ny stor belastning for dem begge. En annen veninne har også problem, hun har ønsket barn siden hun var 25, men har altså ikke møtt mannen hun ønsket å få barn med før hun var 36. Også for henne er dette en stor belastning. Poenget er at det er mange grunner til ikke å få barn tidlig. Det er ikke bare kyniske karrierekvinner dette gjelder, slik man kan få inntrykk av at mange her tror. Og den holdningen om at "hun har ventet så lenge, så da fortjener hun ikke bedre, og dessuten kommer hun til å være 50 år når ungen er 10 og derfor er det best at hun ikke får barn" er jeg totalt uenig i.

Enig i dette, dessuten så er det en ganske lang venteliste i det offentlige og i og med at det er vanlig å trenge flere forsøk før man får det til (husk at det er ventetid også i mellom forsøkene), så er det mange som rekker å bli "gamle" før de er ferdig - enda de ikke var det når de satte igang...

[Kadrian]

Enig jeg og Jeg synes at det er en personlig avgjørelse, og foreldrene må selv ta ansvar for de risikoene de utsetter seg selv for, samt at jeg synes de burde vurdere hvordan dette vil virke inn på barnet. De som sier at det ikke gjør det, mener jeg snakker tull. Men, det finnes unntak til en hver norm og regel, også her Noen 40-åringer er superspreke og er kanskje mye bedre rustet til å oppdra barn nå enn da de var 25.

MEN jeg mener at når naturen sier at det er nok, så skal ikke samfunnet betale for fertilitetsbehandling til damer som endelige mener at det "passer" å få barn. Jeg har egentlig ikke lyst til å betale for at andre kan gjøre alt mulig annet først, og så få barn. I dag skal alt være på våre premisser! Vi er så ego! Vi må lære oss at ikke ALT her i verden kan kontrolleres, selv om vi gjerne vil det...

[Gjest AnonymBruker]

Enig med deg.Syns det skulle vert en aldersgrense på tilbud om hjelp til å bli gravid,og respekt for sin alders begrensninger.Når naturen sier det er stopp med fruktbarhet så bør det være stopp.

Nå tenker jeg på alder.personlig syns jeg den bør være på 36 år.

jeg kunne ikke tenkt meg å få barn etter fylte 36 år selv.Da går det nedover med helsen og kroppen dessverre.For hver dag som går.

[Gjest gjestdeluxe]

Noen har vridd denne tråden til å handle om kunstig befruktning. Den handler ikke om det, men om kvinner/par som velger å få barn på den naturlige måten når de er 40+.

[Gjest Bianca26]

I dagens VG meldes det om baby boom blant kvinner over 40: aldri har så mange barn blitt født av kvinner over 40, siden 1968:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=547896

(linken over er gammel, men dagens papirforside i VG er ikke i nettugaven...)

Celine Dion (42) gravid igjen med tvillinger:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10007952

Hva mener dere, er det flott at de velutdannede kvinnene på Oslos vestkant får babyer i en alder av 40, eller er dette kun et fenomen som gjelder en mindre priviligert gruppe?

Hvorfor ikke. Folk må da få barn når de selv vil. Det skal vel andre drite i.

[Gjest Bianca26]

Fordi et sted må grensen gå. Om ikke for kvinnens skyld, så i hvertfall for barnets skyld.

Men 40 er da slett ikke ille. Er verre om hun er 50-60 liksom. Er jo normalt å få barn som 40 i disse dager

[Gjest Bianca26]

Stefaren min ble pappa igjen i en alder av 57. Da hadde han allerede flere voksne barn, og var vel egentlig ferdig med den delen av livet. Gjennom hele oppveksten til søskenet mitt er det moren min som har tatt seg av oppdragelsen fordi faren ikke har orket. Han hadde rett og slett hverken energi eller ork til å hanskes med enda et barn.

Så ja, jeg synes det burde være en slags øvre grense for når man bør få barn, både for menn og kvinner.

Hva med å få barn først, og så fokusere på karriere etterpå?

Er litt sent å få en karriere etterpå. Hvem tror du blir ansatt først. en kvinne på førti som har glemt kunnskapene fra utdannelsen sin fordi hun har sitti hjemme med ungene eller en 25 åring som er fit for fight?

[Gjest jenteløve87]

Så da ønsker du ikke at staten skal hjelpe barnløse uansett årsak da? Eller mener du at de som er barnløse på grunn av alder (enten de har hatt mulighet til å få barn tidligere eller de ikke har hatt en partner før) og på grunn av "selvpåførte" medisinske tilstander som tidligere gjennomgått klamydia eller røyking (som jo også reduserer fertiliteten) ikke skal få hjelp, mens de som er såkalt uforklarlig barnløse under en viss alder skal få hjelp? Og de som har KOLS skal få hjelp fordi røyking er en avhengighet, og de som har livsstilsdiabetes skal få hjelp fordi denne sykdommen har multifaktorielle årsaker? Hva med trafikkskader som har kjørt i fylla? Hva med hudkreft som skyldes overdrevet soling? Hva med synsskader som skyldes uvettig omgang med fyrverkeri? Har disse grupene etter din mening gjort seg fortjent til hjelp fra helsevesenet?

Jeg er overrasket over enkelte sin evne til å sette seg til doms over andre sine valg, og generalisere. En jeg kjenner har vært i et stabilt forhold i flere år, og har hatt barneønske nesten like lenge. På grunn av alvorlig og langvarig sykdom først i hennes egen familie og så i samboers familie har de valgt å prioritere omsorg for disse familiemedlemmene i flere år. I etterkant har både hun og samboer slitt med depresjoner. Når de nå endelig har kommet seg ovenpå, og føler de har det overskuddet som skal til for å sette et barn til verden, vel, da er det ikke så lett å bli gravid. Dette er en ny stor belastning for dem begge. En annen veninne har også problem, hun har ønsket barn siden hun var 25, men har altså ikke møtt mannen hun ønsket å få barn med før hun var 36. Også for henne er dette en stor belastning. Poenget er at det er mange grunner til ikke å få barn tidlig. Det er ikke bare kyniske karrierekvinner dette gjelder, slik man kan få inntrykk av at mange her tror. Og den holdningen om at "hun har ventet så lenge, så da fortjener hun ikke bedre, og dessuten kommer hun til å være 50 år når ungen er 10 og derfor er det best at hun ikke får barn" er jeg totalt uenig i.

Her var det mange spørsmål å svare på. Jeg skal prøve. Og til 'gjestdeluxe', jeg antar at 'noen' er meg... Tanken med innlegget var bare å vise at baby-boom blant 40-åringer medfører visse konsekvenser i og med at på langt nær alle får til dette "naturlig", altså biologisk og uten innblanding. Deretter var tanken å hive ut noen tanker om hva slik "hjelp" egentlig er? og hvorfor skal samfunnet betale for det. Men abolutt poeng tatt, og jeg skal bare svare, dermed skal jeg holde mer mer unna temaet

Nei, for å være helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg synes staten skal hjelpe alle barnløse. Jeg vet at det er veldig kontroversielt. Personlig mener jeg at hvert enkelt tilfelle er unikt, men jeg kan da ikke diskutere på noe annet grunnlag enn det generelle her. Jeg er av den oppfatning at samfunnet skal kunne bidra med hjelp til de som naturlig, med dette mener jeg biologisk uten innblanding, kan få barn, men som av en eller annen grunn ikke kan det.

Jeg svarte bare på et innlegg, derfor tok jeg for meg de sykdomsgruppene som var nevnt der. Heldigvis sier jeg, så er det ikke jeg som skal bestemme hvem som skal på helsehjelp i dette landet! :D For alle kan drite seg ut, og gjøre ting de angrer på senere, slik som ubeskytta sex, eller kjøring i fylla. Alle får helsehjelp her i Norge, og det er jeg virkelig glad for. Men jeg føler at man må kunne diskutere etiske vinklinger uten at det vil si jeg mener det skulle vært slik eller sånn. Alle har altså gjort seg "fortjent" til helsehjelp.

Noe av problemet for meg blir at jeg vet ikke om jeg er enig i at hjelp til barnløse, som gått over sin naturlige biologiske klokke, er nødvendig helsehjelp. Det er vel der det ligger. Er det å få barn nødevendig helsehjelp? Jeg er skeptisk til at vi hele tiden skal få naturen til og tilpasse seg oss, og ikke omvendt. Bare nevner kjapt den klimakrisen vi er inne i.

Ubeskytta sex kan være en tabbe. En tabbe man angrer dypt på. Det er bare det at såvidt jeg har erfart, er det sjelden er en engangsforeteelse. Og tabber er det ikke alltid man kan fikse. Og ikke vet jeg om jeg synes det er rett bruk av ressurser å fikse det heller. Og tro meg, de som røyker og får KOLS, de som erverver livsstildiabetes, de betaler (ikke rent bokstavelig) for sin "selvpåførte" sykdom. Kanskje ufrivillig barnløshet er prisen som ligger på tankeløs sex? I og med at vi går inn i en tid hvor ressursene i helsevesenet kommer til å bli mye knappere, så vet jeg ikke om jeg har lyst til at de som har gjort et slikt bevisst valg skal få sin graviditet sponset av samfunnet når de er 40 fordi de ikke hadde nok kunnskap til å bruke kondom for 10 år siden. Kanskje folk bare må lære seg å bruke kondom

Igjen, dette er satt på spissen. Og jeg kan på ingen måte si at om noen av mine venninner ble utsatt for dette, så ville jeg ikke forandret mitt generelle synspunkt. Men det er foreløpig det eneste synspunktet jeg har

Nå lar jeg temaet ligge, kan heller ta det i en annen tråd. Kortere oppsummert: Jeg synes at det er en personlig avgjørelse, og foreldrene må selv ta ansvar for de risikoene de utsetter seg selv for, samt at jeg synes de burde vurdere hvordan dette vil virke inn på barnet. De som sier at det ikke gjør det, mener jeg snakker tull. Men, det finnes unntak til en hver norm og regel, også her Noen 40-åringer er superspreke og er kanskje mye bedre rustet til å oppdra barn nå enn da de var 25.

MEN jeg mener at når naturen sier at det er nok, så skal ikke samfunnet betale for fertilitetsbehandling til damer som endelige mener at det "passer" å få barn. Jeg har egentlig ikke lyst til å betale for at andre kan gjøre alt mulig annet først (her i tråden var det ikke snakk om alle mulige slags grunner til hvorfor folk får barn sent, det var henvisning til "kvinne på Oslo vest"), og så få barn. I dag skal alt være på våre premisser! Vi er så ego! Jeg synes vi bør lære oss at ikke ALT her i verden kan kontrolleres, selv om vi gjerne vil det...

Endret 6. juni 2010 av jenteløve87

[Gjest AnonymBruker]

Noen har vridd denne tråden til å handle om kunstig befruktning. Den handler ikke om det, men om kvinner/par som velger å få barn på den naturlige måten når de er 40+.

[Gjest AnonymBruker]

den gamle damen som fikk barn,fra avisannonsen,brukte veldig lang tid på å bli gravid,og stod på venteliste til å få befruktningshjelp fra det offentlige,det var visst dagen etter hun hadde testet positivt gravid...sikkert derfor folk blander dette litt.

Nå vet vi at eggene er dårlige i så høy alder,kromosonfeil og andre avvik er vanlig,downs syndrom etc..

så dette er en risk jeg ikke ville tatt..ivertfall ikke bevisst ventet til så høy alder.

det er jo ikke allkurat sånn at tempoet settes så mye ned når en får barn,det er oppfølging hele tiden..mer og mer for hvert år som går..og begynner bare å bli rolig igjen når barnet er rundt 17 år- 18 gammel og på vei ut av redet...

så at dersom de gamle mødrene med den gamle far tror at det er så rolig med barn at de ikek trenger energi til dette så tar de feil.skal de ha flere barn så blir disse tett så phu..stakkars barn.driter egentlig i de gamles ve og vel,men tenker på barna som må holde ut med disse som skal sove ettermiddagslur hver dag og må ha sin nattersøvn i orden hver natt for å fungere.ivertfall for sånn for de i den alderen jeg kjenner,om de nå er aldri så spreke i turløypene..

hilsen trebarnsmor på 33 år.

[Gjest gjestdeluxe]

Her var det mange spørsmål å svare på. Jeg skal prøve. Og til 'gjestdeluxe', jeg antar at 'noen' er meg... Tanken med innlegget var bare å vise at baby-boom blant 40-åringer medfører visse konsekvenser i og med at på langt nær alle får til dette "naturlig", altså biologisk og uten innblanding.

Jeg forsto poenget ditt, og det er jo et godt poeng, samtidig som det kanskje er en annen diskusjon? Jeg tolket tråden som at den handler om kvinner som blir gravide, og da på den naturlige måten, verken mer eller mindre.

[Gjest gjestdeluxe]

den gamle damen som fikk barn,fra avisannonsen,brukte veldig lang tid på å bli gravid,og stod på venteliste til å få befruktningshjelp fra det offentlige.

Hva synes du om kvinner på 40+ som blir gravide på den naturlige måten uten hjelp fra det offentlige, er kanskje spørsmålet?

[Gjest AnonymBruker]

Enig med deg.Syns det skulle vert en aldersgrense på tilbud om hjelp til å bli gravid,og respekt for sin alders begrensninger.Når naturen sier det er stopp med fruktbarhet så bør det være stopp.

Nå tenker jeg på alder.personlig syns jeg den bør være på 36 år.

jeg kunne ikke tenkt meg å få barn etter fylte 36 år selv.Da går det nedover med helsen og kroppen dessverre.For hver dag som går.

så fordi du ikke kan tenke deg barn etter 36, så bør det være den generelle alderen for alle andre også?

[Gjest ???]

Jeg er av den oppfatning at samfunnet skal kunne bidra med hjelp til de som naturlig, med dette mener jeg biologisk uten innblanding, kan få barn, men som av en eller annen grunn ikke kan det.

Kan du utdype denne setningen litt?!!

[Gjest AnonymBruker]

Helt enig her, om at det ofte fremstilles som bevisst og kynisk å vente med å få barn, hva med om man ikke møter en man vil ha barn med, eller som ikke vil ha barn med deg,før man f.eks er 40? Hvem har da rett til å sette seg til dommer over når andre skal ha barn?

Jeg får stadig vekk høre fra jevnaldrende(jeg er 30) at nå må jeg skynde meg før det er for sent, jeg blir faktisk ganske provosert, bare fordi de traff mannen i sitt liv da de var 20, så har IKKE jeg gjort det ennå, blir jeg i så fall en dårligere mor fordi jeg er over 30? Det er på en måte det som ligger under og det provoserer meg, det er så utrolig aldersfokusert dette samfunnet vi lever i at jeg blir helt matt

Dette er jeg helt enig i! Jeg er 29. Hadde det vært opp til meg ville jeg gjerne fått barn i morgen. Men det kan jeg ikke, fordi jeg ikke har møtt mannen i mitt liv enda. Når jeg møter han vet jeg ikke, men om jeg møter han når jeg er 38 kommer jeg fortsatt til å ønske å ha barn med han. Er det egoistisk? Sannsynligvis, men det gjelder jo det å få barn samme hvilken alder man får de i, med mindre det er et uplanlagt svangerskap, som kanskje ikke er det beste utgangspunktet for et barn. Jeg synest det er sårende med kommentarer av typen om at folk over 35 ikke bør få barn og lignende, dette er faktisk sjelden et bevisst valg, og jeg synest folk skulle være forsiktige med å slenge ut slike kommentarer i selvtilfredshet over at de har hanket inn enn partner (selv om man hos noen kan få inntrykk av at det er snakk om en sæddonor man har fått i hus).

Når det er sagt; så er det vel grundig bevist at de som er eldre fødende stort sett har bedre utdanning(og med utdanning følger bedre helse) og bedre økonomi. Langt større spørsmål stiller jeg ved en del av de som får barn i tidlig 20-års alder, uten utdanning, med lite kunnskap om egen helse, elendige økonomiske forutsetninger for å ta vare på et barn, og ustabile relasjoner til barnefaren. Jeg synest mange i denne gruppen skal være forsiktige med å slenge ut påstander om at det er feil at staten har utgifter til fertilitetsbehandling. Min erfaring fra helsevesenet er at det ofte er denne gruppen som koster staten mest gjennom uføretrygd etter fysisk belastning i en jobb som krever lite utdanning og livsstilssykdommer på grunn av røyking og overvekt. Ikke den velutdannede toppskatteytende 40-år gamle kvinnen som har funnet mannen i sitt liv sent, og ønsker å ha barn med han. Om vi skal vurdere alle ved befruktningstidspunktet ut fra hvor gode foreldre vi tror de er ved barnets konfirmasjon er det mange grupper man kan stille spørsmål ved, de eldre fødende, alle med psykiatrisk sykdom fra mild til alvorlig grad, alle røykere, menn som har familiær sykdomsopphoping av hjertesykdom i ung alder, og kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. For å nevne noen.

Dei fleste karrierekvinnene eg kjenner har fått barn i god tid før 35 om dei har levd i eit stabilt forhold. Dei eg kjenner som har fått barn etter 35 er dei som ikkje har møtt ein mann dei vil ha barn med før langt ute i 30 åra. At mange av kvinnene som får barn seint har gode karrierer kan like godt handle om at dei har fyllt tida si med noko meiningsfylt i påvente av at draumemannen og potensiell far til barn dukka opp, ikkje sagt at dei ikkje har ønskt seg det og arbeidd for det tidlegare. For mange av oss er det ikkje så enkelt at det ordnar seg med ein tur på byn eller nokre tastetrykk på nettet, og vips, så har vi eit stabilt forhald og er klare for barn. For mange av dei kvinnene eg kjenner har nettopp følelsen av at den biologiske klokka tikkar, og eit samfunnspress om at ein i alle fall bør ha barn før 30, gjort at dei har vore deprimerte i lange periodar. Så eg synest du skal vere varsam med korleis du ytrar deg om dette.

Signerer disse! Det kan være mange årsaker til at noen får barn sent, og hvem er alle andre til å dømme? Det får være opp til en selv, mener jeg. Ikke alle som er så heldige å treffe en de kan tenke seg å få barn med mens de er i 20-årene, det er dessverre ikke slik at livet alltid blir helt som man ønsker seg. Men ofte kan det bli bra allikevel, og det å ha gamle foreldre er vel ikke det verste man kan oppleve heller ...

[Gjest gjestdeluxe]

Signerer disse! Det kan være mange årsaker til at noen får barn sent, og hvem er alle andre til å dømme? Det får være opp til en selv, mener jeg. Ikke alle som er så heldige å treffe en de kan tenke seg å få barn med mens de er i 20-årene, det er dessverre ikke slik at livet alltid blir helt som man ønsker seg. Men ofte kan det bli bra allikevel, og det å ha gamle foreldre er vel ikke det verste man kan oppleve heller ...

Sier meg enig i denne. Så går vel ikke de fleste 10-åringers 50 år gamle foreldre med gåstol og krum rygg eller. Pleiehjemmet er fortsatt noen år unna. Ja vel, så får de ikke sett barnebarna til de blir godt voksne. Det kan man leve med.