Baby boom blant kvinner over 40

[estrella]

Ja, jeg mener at når en er over 40 år så bør en droppe baby-planene. Alderen i seg selv er ikke det som avgjør det hele, men de fleste kvinner sliter med å få barn når de er rundt den alderen, et tegn på at kroppen er ferdig med å produsere barn. Jeg ser hele den greia med at man kanskje alltid har hatt lyst på barn, men ikke hatt tida, men da er det litt sånn "shit happens", det var du selv som ikke fikk barn når du kunne, nå er du for gammel, lev med. Naiv og frekk tankegang? Meget mulig. Jeg er klar over den, men jeg mener det fortsatt.

[Perelandra]

Til deg som svarte på innlegget mitt:

Det er heller ikke ideelt med det motsatte: foreldre som er stressede og noe umodne og rastløse...barn fortjener trygghet, forutsigbarhet og stabile rammer og dette kan voksne foreldre gi dem ;-)

Tenåringer? Blir de godt oppdratt går det meste bra. De fleste overlever.

Det er ikke noe bedre å være tenåring i et hjem der foreldrene er "unge": de vet ikkenoe bedre de...

Det dumt å sammenligne den ene yttergrensen med den andre. Det beste er selvsagt noe midt i mellom, men dessverre blir det ikke alltid slik i virkeligheten.

Trygge rammer er bra, men overbeskyttende foreldre som er redd for å slippe tenåringen sin ut i den store verden er definitivt ikke bra.

[Gjest GjesT]

Det er nå din mening.

Trygge faste rammer, masse kjærlighet, lite økonomiske problemer samt foreldre som er godt voksne kan neppe være en ulempe for en 15-åring.

Tidene har forandret seg. Nå står 50-åringer på snowboard! De reiser, de sjekker ut YouTube-videoer ,de liker å teste ut nye ting.

Det er sant at tidene har endret seg. Jeg har en stefar som er 52 år. Han har to døttre på 16 og 18 år. Jeg kan garantere at de har verdens beste far. Han har god økonomi, så han kan støtte dem godt økonomisk. Han har opplevd mye, derfor kan han masse og har masse kunnskap og dele med barna. Og som personen sa over, de liker å teste ut nye ting. I hans tilfelle så kan han stå på snowboard, dykke, seile, stå på langrenn, danse, med mer. Han tar med døttrene på seilturer, på påsketurer hvor de står masse på ski sammen. Poenget mitt er bare at barn kan ha det bra med eldre foreldre. Dette sier jeg av erfaring i og med at min far var 36 år da jeg ble født, og at foreldrene til kjæresten min var rundt 40 da de begynte å få barn. Hverken stesøstrene mine, kjæresten min + søstrene hans eller jeg kunne ha hatt en bedre oppvekst enn det vi har hatt. Så lenge barnet føler seg elsket, så ser jeg ingen problem i det. La folk leve livet som de selv vil. Og tenk også over at noen ikke klarer å få barn før de er sent i 30-åra eller 40. Uansett hvor mye de prøver.

[*Numi*]

To gode grunner til å ikke få barn når man er 40+: Dumt for ungene med gamle foreldre (flaut, foreldrene har ikke greie på musikk, data, film, mote osv som ungene er opptatt av), dumt for foreldrene (større riskiko før å dø, blir slitne, kommer i utakt med andre på samme alder som er ferdig med unger og kan kose seg alene).

Ja vel? Dette vil jo endre seg med åra. Tror ikke det er mange 40-åringer i dag som ikke har greie på musikk, data og film. Selvfølgelig, unntak finnes det, men det gjør det da virkelig i alle aldersgrupper.

[miss_universum]

Ja, jeg mener at når en er over 40 år så bør en droppe baby-planene. Alderen i seg selv er ikke det som avgjør det hele, men de fleste kvinner sliter med å få barn når de er rundt den alderen, et tegn på at kroppen er ferdig med å produsere barn. Jeg ser hele den greia med at man kanskje alltid har hatt lyst på barn, men ikke hatt tida, men da er det litt sånn "shit happens", det var du selv som ikke fikk barn når du kunne, nå er du for gammel, lev med. Naiv og frekk tankegang? Meget mulig. Jeg er klar over den, men jeg mener det fortsatt.

Enig med denne.

Når man ikke klarer å bli gravid på egen hånd og må evnt. begynne på diverse fertilitets-prosjekter, da er man for gammel syns jeg.

Har man virkelig lyst på barn, så få de når du kan. Det passer aldri inn i alle planer å få et barn uansett, så heller før enn senere.

[Gjest AnonymBruker]

Kan vi ikke bare innføre tvungen abort for alle over 35 og alle under 20?

[peanut_juice]

Jeg vet bare at om mammaen min hadde vært 50 når jeg var 10, hadde jeg nok ikke vært så lykkelig.

Tanta mi er 54 nå og broren min er 14. Hun er i overgangsalderen og han er i trass-aldern.

Det er så uffatelig mye krangling mellom de to. Pluss det at han er aktiv og vill gjøre ting heletiden, men det har hun ikke orka til lenger.

Nå skal det også sies at det er Tante som er foresatte for han.

Jeg kunne aldri tenkt meg ett sånn forhold med barnet mitt, som de to har.

Så jeg vil hvertfall ha barn når jeg er ung, sånn at jeg kan ha det gøy med barna mine.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fatter heller ikke hvorfor det er så mange som henger seg opp i dette og synes det er galt. Folk har utrolig mange ideer om hva som er "best for barnet": at foreldrene/besteforeldrene ikke skal være for gamle, at det er viktig med søsken, at det ikke skal være for stor aldersforskjell mellom søsken osv. Tenk på alt som kan skje i en familie og alt som kan gå galt ellers. Det blir ikke nødvendigvis perfekt selv om du får barn når du er 26 og har hus/bil/utdannelse/jobb/mann.

Det fremstilles ofte som om kvinner velger bevisst og kynisk å få barn sent pga karriere og andre ting, jeg tror ikke det er sånn i det hele tatt. INGEN gutter jeg var sammen med da jeg var 20 - 30 hadde lyst på barn. Så hva gjør man da?

Og hvorfor er mange så kritiske til at en norsk 40 år gammel kvinne får barn på naturlig måte, når filmstjerner ol gjør dette hele tiden og da er det helt greit. Er det noen som bekymrer seg for at Nicole Kidman sin yngste datter har for gamle besteforeldre?

Helt enig her, om at det ofte fremstilles som bevisst og kynisk å vente med å få barn, hva med om man ikke møter en man vil ha barn med, eller som ikke vil ha barn med deg,før man f.eks er 40? Hvem har da rett til å sette seg til dommer over når andre skal ha barn?

Jeg får stadig vekk høre fra jevnaldrende(jeg er 30) at nå må jeg skynde meg før det er for sent, jeg blir faktisk ganske provosert, bare fordi de traff mannen i sitt liv da de var 20, så har IKKE jeg gjort det ennå, blir jeg i så fall en dårligere mor fordi jeg er over 30? Det er på en måte det som ligger under og det provoserer meg, det er så utrolig aldersfokusert dette samfunnet vi lever i at jeg blir helt matt

[*Numi*]

Jeg vet bare at om mammaen min hadde vært 50 når jeg var 10, hadde jeg nok ikke vært så lykkelig.

Tanta mi er 54 nå og broren min er 14. Hun er i overgangsalderen og han er i trass-aldern.

Det er så uffatelig mye krangling mellom de to. Pluss det at han er aktiv og vill gjøre ting heletiden, men det har hun ikke orka til lenger.

Nå skal det også sies at det er Tante som er foresatte for han.

Jeg kunne aldri tenkt meg ett sånn forhold med barnet mitt, som de to har.

Så jeg vil hvertfall ha barn når jeg er ung, sånn at jeg kan ha det gøy med barna mine.

Det er ganske vanlig at foreldre/foresatte og tenåringsbarn krangler en del. Det behøver ikke ha noe med alderen til tanta di å gjøre. Nå sier du jo at det er broren din, og da er det jo faktisk ikke tanta som er moren heller, uansett hvor mye foresatt hun er, og det kan jo være en ekstra belastning på dem begge.

Så lykke til om du tror du ikke kommer til å ha en del krangler med barna dine og tenker at siden du skal ha de når du er ung, så vil dere alltid ha det gøy.

[Gjest imli]

Eg syns kvinner får få dei ungane dei vil ha når dei vil, så lenge dei er fysisk i stand til å bli gravide (ikkje må ha prøverør osv fordi dei er for gamle til å unnfange på gamlemåten), sjølv om eg personleg meiner at ein er for gamal når ein er over 40. Men igjen - ikkje alle treffer den dei vil ha barn med før dei er såpass gamle. Likevel syns eg fleire burde prioritere å få barn litt tidlegare viss dei har moglegheita. Når ein feks er over 35 år og i eit stabilt forhald, men likevel ikkje har planar om ungar med det fyrste, bør ein i alle fall ha i bakhodet at då er det ikkje sikkert det blir nokon.

Ang Celine Dion, så syns eg det er verre at ektemannen snart er 70, enn at ho er 42...

[Gjest Gjest]

Helt enig her, om at det ofte fremstilles som bevisst og kynisk å vente med å få barn, hva med om man ikke møter en man vil ha barn med, eller som ikke vil ha barn med deg,før man f.eks er 40? Hvem har da rett til å sette seg til dommer over når andre skal ha barn?

Jeg får stadig vekk høre fra jevnaldrende(jeg er 30) at nå må jeg skynde meg før det er for sent, jeg blir faktisk ganske provosert, bare fordi de traff mannen i sitt liv da de var 20, så har IKKE jeg gjort det ennå, blir jeg i så fall en dårligere mor fordi jeg er over 30? Det er på en måte det som ligger under og det provoserer meg, det er så utrolig aldersfokusert dette samfunnet vi lever i at jeg blir helt matt

Dette er jeg helt enig i! Jeg er 29. Hadde det vært opp til meg ville jeg gjerne fått barn i morgen. Men det kan jeg ikke, fordi jeg ikke har møtt mannen i mitt liv enda. Når jeg møter han vet jeg ikke, men om jeg møter han når jeg er 38 kommer jeg fortsatt til å ønske å ha barn med han. Er det egoistisk? Sannsynligvis, men det gjelder jo det å få barn samme hvilken alder man får de i, med mindre det er et uplanlagt svangerskap, som kanskje ikke er det beste utgangspunktet for et barn. Jeg synest det er sårende med kommentarer av typen om at folk over 35 ikke bør få barn og lignende, dette er faktisk sjelden et bevisst valg, og jeg synest folk skulle være forsiktige med å slenge ut slike kommentarer i selvtilfredshet over at de har hanket inn enn partner (selv om man hos noen kan få inntrykk av at det er snakk om en sæddonor man har fått i hus).

Når det er sagt; så er det vel grundig bevist at de som er eldre fødende stort sett har bedre utdanning(og med utdanning følger bedre helse) og bedre økonomi. Langt større spørsmål stiller jeg ved en del av de som får barn i tidlig 20-års alder, uten utdanning, med lite kunnskap om egen helse, elendige økonomiske forutsetninger for å ta vare på et barn, og ustabile relasjoner til barnefaren. Jeg synest mange i denne gruppen skal være forsiktige med å slenge ut påstander om at det er feil at staten har utgifter til fertilitetsbehandling. Min erfaring fra helsevesenet er at det ofte er denne gruppen som koster staten mest gjennom uføretrygd etter fysisk belastning i en jobb som krever lite utdanning og livsstilssykdommer på grunn av røyking og overvekt. Ikke den velutdannede toppskatteytende 40-år gamle kvinnen som har funnet mannen i sitt liv sent, og ønsker å ha barn med han. Om vi skal vurdere alle ved befruktningstidspunktet ut fra hvor gode foreldre vi tror de er ved barnets konfirmasjon er det mange grupper man kan stille spørsmål ved, de eldre fødende, alle med psykiatrisk sykdom fra mild til alvorlig grad, alle røykere, menn som har familiær sykdomsopphoping av hjertesykdom i ung alder, og kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. For å nevne noen.

[Gjest Gjest]

Hva med å få barn først, og så fokusere på karriere etterpå?

Dei fleste karrierekvinnene eg kjenner har fått barn i god tid før 35 om dei har levd i eit stabilt forhold. Dei eg kjenner som har fått barn etter 35 er dei som ikkje har møtt ein mann dei vil ha barn med før langt ute i 30 åra. At mange av kvinnene som får barn seint har gode karrierer kan like godt handle om at dei har fyllt tida si med noko meiningsfylt i påvente av at draumemannen og potensiell far til barn dukka opp, ikkje sagt at dei ikkje har ønskt seg det og arbeidd for det tidlegare. For mange av oss er det ikkje så enkelt at det ordnar seg med ein tur på byn eller nokre tastetrykk på nettet, og vips, så har vi eit stabilt forhald og er klare for barn. For mange av dei kvinnene eg kjenner har nettopp følelsen av at den biologiske klokka tikkar, og eit samfunnspress om at ein i alle fall bør ha barn før 30, gjort at dei har vore deprimerte i lange periodar. Så eg synest du skal vere varsam med korleis du ytrar deg om dette.

Jeg synes at alle barn ha krav på friske funksjonable foreldre og besteforeldre. Og personlig synes jeg det er alt for seint å få sitt første barn når man er over 35 år. Synes rett og slett det er egoistisk å få barn når man er over den alderen.

Så med det meiner du altså at a) Folk som har sjuke foreldre ikkje bør få barn og at b)Folk som sjølv har ein sjukdom ikkje vil få barn. Ein velregulert type 1 diabetikar på 25 vil til dømes ha større ti års sannsyn for å bli ramma av mange sjukdomar enn ein frisk 35 åring. Så då bør kanskje ikkje nokon av dei få barn ut frå din logikk? Og har du ei nedre aldersgrense for når det er egoistisk å få barn? Er det eit uegoistisk vindauge mellom 25 og 35, alt over og under den alderen er egoisme, uavhengig av orsaker til kvifor det blir slik, livsstil, genetikk og personlege eigeskapar?

[Gjest Coarvi]

Jeg vet bare at om mammaen min hadde vært 50 når jeg var 10, hadde jeg nok ikke vært så lykkelig.

Sånne uttalelser syns jeg nesten blir et hånd mot oss som har "gamle" foreldre, og ikke minst mot ens egne foreldre.

Hvordan i all verden kan du vite at du ikke hadde vært lykkelig da? Du kan da ikke sammenligne en annen mor i den alderen og tro at din mor ville vært lik, det blir jo bare patetisk dumt! Skal man da liksom se over på naboforeldrene og si "oida, de fikk barn da de var 25 og de slår barna sine, godt mine foreldre var 20 da de fikk meg da." Hva slags logikk er det?

Bortsett fra det syns jeg folk kan få barn så lenge de klarer det uten særlig med legehjelp (er man rundt 30 og trenger hjelp er saken en annen, men prøverør når man har passert 40 er ikke heeelt ideelt i min verden). Barn er nå ingen menneskerett, og det er dessverre en del som må gjennom livet uten å få barn.

[Gjest gjest]

De fleste har dårligere helse når de er 60 enn de hadda da de var 40. Hvis helsa svikter er det ikke like lett å følge opp en tenåring.

Jeg vil tro at det er en større belastning for en 15-åring hvis foreldrene blir alvorlig syke enn det er for en 30-åring. Jeg vil også tro at der er verre for foreldren å bli avlorlig og uhelbredelig syke hvis barnet er 15 år sammenlignet med hvis barnet er 30 år.

[Gjest Gjest]

To gode grunner til å ikke få barn når man er 40+: Dumt for ungene med gamle foreldre (flaut, foreldrene har ikke greie på musikk, data, film, mote osv som ungene er opptatt av), dumt for foreldrene (større riskiko før å dø, blir slitne, kommer i utakt med andre på samme alder som er ferdig med unger og kan kose seg alene).

Haha, vet om mange 40+åringer som er oppdatert på MTV, listepop, barne- og ungdomsprogram i radio og TV - og aktuelle nettsteder og forum for ulike aldersgrupper - fordi de er foreldre til småbarn i barnehage og barneskole. Mange på 40+ er veldig klare for barn, fordi de så til de grader har levd et spennende liv med reiser, fester, utenlandsstudier og jobbing, at de har roen til å nyte barna.

[Gjest Gjest]

De fleste har dårligere helse når de er 60 enn de hadda da de var 40. Hvis helsa svikter er det ikke like lett å følge opp en tenåring.

Jeg vil tro at det er en større belastning for en 15-åring hvis foreldrene blir alvorlig syke enn det er for en 30-åring. Jeg vil også tro at der er verre for foreldren å bli avlorlig og uhelbredelig syke hvis barnet er 15 år sammenlignet med hvis barnet er 30 år.

Det finns mange en sprek 60-åring som trener jevnlig og holder seg i god form. Om foreldrene skulle bli alvorlig syke, har man sykehus, hjem, kommune, hjemmehjelp og avlastning. Om 39-åringen skulle behøve rullator står institusjons-Norge klar til å hjelpe til.

15-åringen våknet ikke opp i går med sine foreldre, den har hatt 15 år på seg til å se situasjonen. Nettverket stiller opp vet du.

[Gjest Gjest]

Når det er sagt; så er det vel grundig bevist at de som er eldre fødende stort sett har bedre utdanning(og med utdanning følger bedre helse) og bedre økonomi. Langt større spørsmål stiller jeg ved en del av de som får barn i tidlig 20-års alder, uten utdanning, med lite kunnskap om egen helse, elendige økonomiske forutsetninger for å ta vare på et barn, og ustabile relasjoner til barnefaren. Jeg synest mange i denne gruppen skal være forsiktige med å slenge ut påstander om at det er feil at staten har utgifter til fertilitetsbehandling. Min erfaring fra helsevesenet er at det ofte er denne gruppen som koster staten mest gjennom uføretrygd etter fysisk belastning i en jobb som krever lite utdanning og livsstilssykdommer på grunn av røyking og overvekt. Ikke den velutdannede toppskatteytende 40-år gamle kvinnen som har funnet mannen i sitt liv sent, og ønsker å ha barn med han. Om vi skal vurdere alle ved befruktningstidspunktet ut fra hvor gode foreldre vi tror de er ved barnets konfirmasjon er det mange grupper man kan stille spørsmål ved, de eldre fødende, alle med psykiatrisk sykdom fra mild til alvorlig grad, alle røykere, menn som har familiær sykdomsopphoping av hjertesykdom i ung alder, og kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. For å nevne noen.

Nikker svært enig her!

[marylinm]

jeg synes alle må få velge selv.

men yngre damer har lettere svangerskap og mindre sjangs til å få barn med funksjonshemninger.

(vanligvis,leste om det i en graviditets bok)

det er vell en grunn til at alle gravide over 38 år får tilbud om gratis fostervannsprøve.

jeg er uansett glad for at når jeg er 40 er barna mine voksne

[Gjest Gjest]

jeg synes alle må få velge selv.

men yngre damer har lettere svangerskap og mindre sjangs til å få barn med funksjonshemninger.

(vanligvis,leste om det i en graviditets bok)

det er vell en grunn til at alle gravide over 38 år får tilbud om gratis fostervannsprøve.

jeg er uansett glad for at når jeg er 40 er barna mine voksne

Og eldre mødre får mer intelligente barn (leste det på nettet).

Livet lar seg ikke alltid planlegge; den perfekte mannen man får barn med når man er 20 står plutselig fram som transseksuell når han er 30, folk dør i ulukker og sykdom når de er 35,og barnet man hadde planlagt at skulle være voksent når du er 40 blir utsatt for en trafikkulykke og endre opp med behov for omsorg 24 timer i døgnet resten av livet. Et barn trenger å vere ønsket, det trenger omsorg, kjærlighet, tid og et minimum av økonomiske midler. Jeg tror ikke eldre mødre har disse egenskapene i mindre grad enn andre. Og de utrolig slitne 55-60 åringene dere snakker om? Jeg kjenner ingen slike i min omgangskrets. Tillater meg å spørre om det kan være et sosioøkonomisk skille her, som medfører st kvinner som får barn i ung alder, som noen lenger oppe var inne på, oftere kommer fra sosiale omgangskretser med flere faktorer som er vist å virke negativt inn på helse og forventet levealder (lav utdanning, lavstatusyrker, uførhet, dårlig økonomi,røyking,overvekt), og at de 55-60 åringene det vises til av de som er motstandere av "gamle mødre", kanskje ikke er representative for de 55-60 åringene den gruppen av kvinner som får barn når de er rundt 40 kommer til å utgjøre.

[Gjest fireflies]

Og eldre mødre får mer intelligente barn (leste det på nettet).

Tror jeg ikke noe på. Jeg har lest det omvendte, at om man får barn når man begynner å bli eldre, så er det større sjanse for at det oppstår komplikasjoner.