Baby boom blant kvinner over 40

[Gjest Marte]

Hvilket århundre lever du i? Hvorfor skal kvinnen ha hovedansvaret i hjemmet? Mannen min og jeg er likestilte og tar begge like stor del i både hjem og foreldrerolle. Noe annet ville jo være latterlig når vi begge jobber 100%.

Vi stortrives med livet og synes ikke det er et strev. Livet er til for å leves og energi får man av aktivitet.

Feil formulert av meg. Mente at dere neppe har to timers reising daglig begge to - slik at du da har en mann som tar en større del av ansvaret hjemme enn du gjør.

Fint for deg at du har overskudd til et sånt liv. Jeg er like gammel som deg og for meg høres det marerittaktig ut med barnehagebarn, full jobb, studier og to timers reisevei daglig.

Sier bare at du nok tilhører fåtallet.

[Gjest Bianca26]

Vet ikke hva som sjokkerer deg sånn - men jeg har en venninne som ble mor som 21-åring første gang og som 42-åring andre gang.

Dessuten er jeg 46 år selv og selvom jeg trener hver dag så er jeg steintrøtt når kvelden kommer og har ikke mye ork igjen. Man klarer det man må klare, og selvsagt hadde jeg sikkert klart å ha små barn nå igjen - men jeg ser det for meg som et mareritt når som mine unger er voksne og jeg vet hva det vil si å være fri med voksne, selvstendige unger kontra det å ha småbarn i huset.

Hvis du orker like mye som 40-åring som du gjorde som 20-åring da tror jeg du heller er unntaket enn regelen for å si det på den måten. Men ære være deg for det ... jeg er IKKE sånn selvom jeg er en aktiv kvinne som trener flere dager i uken og går daglige timelange turer med hunden min.

Herremin for en rar diskusjon. Slike ting er jo forskjellig fra person til person. Jeg hørte en dame på rundt førti som hadde fått nr to nylig, nr 1 hadde hun fått som 20 åring. Hun sa hun følte seg mer trygg og sikker som mor nå som hun var blitt førti enn hun gjorde da hun var i tjueårene med sin første.

Endret 11. juli 2010 av Bianca26

[Gjest Constanze]

Herremin for en rar diskusjon. Slike ting er jo forskjellig fra person til person. Jeg hørte en dame på rundt førti som hadde fått nr to nylig, nr 1 hadde hun fått som 20 åring. Hun sa hun følte seg mer trygg og sikker som mor nå som hun var blitt førti enn hun gjorde da hun var i tjueårene med sin første.

Akkurat det er vel også opp til den enkelte. Mulig at noen er mer trygge da - men jeg har også hørt mange si at det var mye enklere da de var 20 for da gikk hverdagen mer på "en slump". Som eldre mor er man mer nøye, og alt skal være så perfekt, man legger listen langt høyere .. Noe som kan være en fordel til tider, men veldig ofte kan det være en ulempe.

Det jeg svarte på var Asterix som mente at hun hadde mer overskudd som mor til en nyfødt da hun var 40, jobbet full tid, tok studier og hadde to timers reisevei hver dag, enn da hun var hjemmeværende mor til førstemann i en alder av 20.

Endret 11. juli 2010 av Constanze

[Gjest imli]

Akkurat det er vel også opp til den enkelte. Mulig at noen er mer trygge da - men jeg har også hørt mange si at det var mye enklere da de var 20 for da gikk hverdagen mer på "en slump". Som eldre mor er man mer nøye, og alt skal være så perfekt, man legger listen langt høyere .. Noe som kan være en fordel til tider, men veldig ofte kan det være en ulempe.

Det jeg svarte på var Asterix som mente at hun hadde mer overskudd som mor til en nyfødt da hun var 40, jobbet full tid, tok studier og hadde to timers reisevei hver dag, enn da hun var hjemmeværende mor til førstemann i en alder av 20.

I så fall må ho vere eit supermenneske, trur eg

[Gjest Lena]

Akkurat det er vel også opp til den enkelte. Mulig at noen er mer trygge da - men jeg har også hørt mange si at det var mye enklere da de var 20 for da gikk hverdagen mer på "en slump". Som eldre mor er man mer nøye, og alt skal være så perfekt, man legger listen langt høyere .. Noe som kan være en fordel til tider, men veldig ofte kan det være en ulempe.

Det jeg svarte på var Asterix som mente at hun hadde mer overskudd som mor til en nyfødt da hun var 40, jobbet full tid, tok studier og hadde to timers reisevei hver dag, enn da hun var hjemmeværende mor til førstemann i en alder av 20.

[Gjest lena]

Jeg tror det er helt omvendt. Som regel er man mer redd og uerfaren når man er ung. Da skal alt være så rett og "etter boka" som mulig. Det naturlige er vel at alderen gir deg mer av trygghet og selvsikkerhet. Du er roligere, vet av erfaring at ting ordner seg og at det du gjør(eller ikke gjør) som regel er det beste.

Jeg mener at man kan ikke generalisere så mye. Ting er ikke enten svart eller hvitt.

Det som må være det viktigste er å få seg en real legesjekk før en event. graviditet for å finne ut om man er i stand til å bære fram et barn eller ikke. Er man i god form, ikke redd for arbeid eller å gi av sin egen tid, da må det vel være fritt frem.

Jeg ville nok personlig ikke starte med å få det første barnet til rundt 40, men kanskje det siste... Jeg fordømmer ingen, for det viktigste er å kunne ta seg av barnet og bruke tid på det. Uansett, lykke til alle dere som har tanker om å få et barn enten du er 20, 30 eller 40.

[Gjest AnonymBruker]

Det bir jo galt uansett hva man gjør da:

- Få barn sent...galt

- Få barn tidlig med en man ikke er sikker på om er den rette..galt

- Få barn før jobb og utdannelse er på plass..galt

- Få barn fordi man har slurvet med prevensjon..galt

- Får barn som singel fordi man ikke har møtt en mann...galt

Så hva skal man gjøre egentlig?

[attegløyma]

Ein får ungar når det er rett, når ein har møtt den ein vil ha ungar med, når ein føler ein har gjort det ein trengte som singel, eller rett og slett når ein blir gravid. Personleg er det uaktuelt å planlegge å verte aleinemor, verkar uhorveleg slitsomt. Så eg ventar, på å møte far til ungane mine. Eg er 35, eg er singel, og har flytta mellom 3 ulike kontintent siste 5 åra, så forhold har ikkje vore øverst på tapeten kan ein sei. Dersom eg ikkje møter far til ungane mine før det er for seint, så gjer eg ikkje det, enkelt og greit. Hadde eg møtt han før så hadde eg ikkje flytta så mykje, men då hadde eg heller ikkje opplevd det eg har opplevd, hadde ikkje tatt master i 3 forskjellige land, hadde ikkje fått PhD stipendiat i eit 4.land, osv. Oldemor mi fekk første ungen då ho var 36, og ho fekk 5 ungar som har gjort det knakande godt. Begge bestemødrene mine fekk ungar til dei var over 40, og ikkje nåke gale med dei heller. Ting skjer når dei skjer, og om ein skal springe rundt og gjere alt etter oppskrifta, så trur eg aldri ein vert lukkeleg. På den andre sia, folk som meg gir jo dei som dømmer andre etter standarden noko å snakke om, så då har vi vel ein misjon Eg trur på å gjere det som er rett for ein sjølv der og då, og leve som best ein kan og ta imot alle utfordringar ein får som verkar interessante

[Gjest AnonymBruker]

Kvinner som er under de 50 er i dag meget unge :-)

[Gjest AnonymBruker]

Fordi et sted må grensen gå. Om ikke for kvinnens skyld, så i hvertfall for barnets skyld.

Siden jeg leste en annen tråd her om en 75 årig mann som akkurat har fått barn med ei dame på 25:

For barnets skyld synes jeg at grensa for menn å bli far bør gå ved 40. De lever jo som kjent ganske mye kortere enn kvinner, og mister den fysiske evnen til å ta vare på et annet menneske tidligere enn kvinner. Jeg mener at man bør tenke på at man faktisk skal være i stand til å ta vare på et annet menneske i ganske så mange år. DERFOR blir det helt toskete at en 75-årig mann får barn. Det er faktisk meningen fra naturens side at BEGGE foreldrene skal være i stand til å ta seg av ungen. Så det er ikke bare for mannen å slenge ut med pikken og formere seg så er hans del av jobben gjort, liksom. (Kvinnen kunne jo tenkt det samme; jah, nå har jeg pressa ut detta nurket, så kan noen andre ta over

Så til denne tråden:

Jeg tror nesten det er meningen fra naturens side at kvinner skal få lov til å føde barn så lenge de kan. Fordi at kroppen "vet" at kvinnen vil være i fysisk i stand til å ta vare på det lille mennesket i ti-tjue år til. Så JA, jeg mener at 40 år er ingen ting sånn aldersmessig sett i dag. Man bør lytte til kroppen sin. Er man ved god helse? Er man fruktbar så er det meningen at man skal kunne føde barn.

Nå snakker jeg imidlertid om å bli befruktet og føde naturlig. Prøverør for femti-seksti åringer er unaturlig og ....egoistisk. Synes jeg.

Klart, er man i tjue-tredve åra og vil "prøverøre" er det jo av andre årsaker enn aldershindriger at man ikke kan få barn, og jeg mener på ingen måte at prøverør er u-etisk i disse tilfellene.

Det er alders-prøverøra jeg har en del i mot.

MEN - Friske og fruktbare kvinner i førtiåra bør bare kjøre på, synes jeg!

[Gjest Bianca26]

Akkurat det er vel også opp til den enkelte. Mulig at noen er mer trygge da - men jeg har også hørt mange si at det var mye enklere da de var 20 for da gikk hverdagen mer på "en slump". Som eldre mor er man mer nøye, og alt skal være så perfekt, man legger listen langt høyere .. Noe som kan være en fordel til tider, men veldig ofte kan det være en ulempe.

Det jeg svarte på var Asterix som mente at hun hadde mer overskudd som mor til en nyfødt da hun var 40, jobbet full tid, tok studier og hadde to timers reisevei hver dag, enn da hun var hjemmeværende mor til førstemann i en alder av 20.

Men kan ikke være umulig det. Da hun var 20 var hun vel såpass ung at hun måtte ha tid til venner og forskjellig i tillegg, nå som førti klarer hun vel lettere å fokusere på jobb og studier og det å ta seg av en unge

[Gjest Constanze]

Men kan ikke være umulig det. Da hun var 20 var hun vel såpass ung at hun måtte ha tid til venner og forskjellig i tillegg, nå som førti klarer hun vel lettere å fokusere på jobb og studier og det å ta seg av en unge

Jeg har da heller aldri benektet at hun føler det sånn. Sa bare at det hørtes marerittaktig ut for meg å ha full jobb, studier, barnehagebarn og over to timers reisevei hver dag i en alder av noen og førti.

[Gjest Bianca26]

Jeg har da heller aldri benektet at hun føler det sånn. Sa bare at det hørtes marerittaktig ut for meg å ha full jobb, studier, barnehagebarn og over to timers reisevei hver dag i en alder av noen og førti.

Ja ok om det er marerittaktig for deg personlig er ingen grunn til å fortelle andre at det er for sent å få barn som 40.

[Gjest Constanze]

Ja ok om det er marerittaktig for deg personlig er ingen grunn til å fortelle andre at det er for sent å få barn som 40.

Hvor har jeg skrevet det?

[Gjest Bianca26]

Hvor har jeg skrevet det?

ikke akkurat det men du legger ut om hvor slitne alle kommer til å bli som 40

[Gjest AnonymBruker]

Ok, ny regel!

Det er ikke lov til å få barn etter man er fyllt 35.

Så nå må vi forte oss å finne en mann til alle single kvinner under 35, for de som er over 35 er fossiler.

Dumt for meg, for jeg er ikke ferdig å studere før jeg er 36 ... og jeg har heller ingen mann ...

Hallo, dette er den dummeste diskusjonen jeg har vært borti ...

Jeg kommer ikke til å få barn før jeg er rundt 40, om jeg er så heldig å møte en mann. Hvis ikke skal jeg adoptere

Dessuten er det mange kvinner dere møter på gaten som ser ut som 30, men som egentlig er 40. Folk holder seg bedre nå til dags, fordi de kan ta vare på seg selv.

Jeg er 30, men alle tror jeg er 18-20 år ... litt flaut, men når jeg er 40 vil jeg nok se ut som jeg er 30, så ingen som kan skule stygt på meg da og mobbe barnet mitt!

Og det er mange som vokser opp uten foreldre, eller bare med den ene foreldren.

Dessuten dør foreldre både unge som gamle.

Så lenge man gidder å ta vare på helsa si og mosjonere litt, kan man leve lenge

[Fredagslunch]

Ok, ny regel!

Det er ikke lov til å få barn etter man er fyllt 35.

Så nå må vi forte oss å finne en mann til alle single kvinner under 35, for de som er over 35 er fossiler.

Dumt for meg, for jeg er ikke ferdig å studere før jeg er 36 ... og jeg har heller ingen mann ...

Hallo, dette er den dummeste diskusjonen jeg har vært borti ...

Jeg kommer ikke til å få barn før jeg er rundt 40, om jeg er så heldig å møte en mann. Hvis ikke skal jeg adoptere

Dessuten er det mange kvinner dere møter på gaten som ser ut som 30, men som egentlig er 40. Folk holder seg bedre nå til dags, fordi de kan ta vare på seg selv.

Jeg er 30, men alle tror jeg er 18-20 år ... litt flaut, men når jeg er 40 vil jeg nok se ut som jeg er 30, så ingen som kan skule stygt på meg da og mobbe barnet mitt!

Og det er mange som vokser opp uten foreldre, eller bare med den ene foreldren.

Dessuten dør foreldre både unge som gamle.

Så lenge man gidder å ta vare på helsa si og mosjonere litt, kan man leve lenge

Jeg liker innlegget ditt jeg----men bare en ting:

Du kan vel ikke si at en mann som blir far som 79-åring SANNSYNLIGVIS kommer til å leve så han får se barnet sitt vokse opp, selv om han tar vare på seg selv?

[attegløyma]

Vel, han på 79 var eit såpass ekstremt tilfelle at det blir skrive om i avisa, til og med i internasjonale aviser, så den saka kan vel knappast samanliknast med at damer får barn når dei er 40+?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg liker innlegget ditt jeg----men bare en ting:

Du kan vel ikke si at en mann som blir far som 79-åring SANNSYNLIGVIS kommer til å leve så han får se barnet sitt vokse opp, selv om han tar vare på seg selv?

Takk!

Hvis man spiser sundt og beveger litt på seg, så bevarer man helsen lenger. Ja, jeg er enig i at han er gammel, men barnet er da ønsket i det minste! og moren er ung!

når barnet hans er 10 år vil han være 89 og moren 34.

når barnet hans er 20 år vil han være 99 og moren 44.

men poenget er at om han dør når han er 89 så har barnet fortsatt moren der og slekt og venner.

mange som mister foreldrene sine tidlig, så hva er forskjell på at dette barnet gjør det i forhold til andre barn som har litt yngre far? alle vil vel leve så lenge som mulig, men det blir ikke alltid sånn...

Jeg mistet faren min da jeg var 17 år. Han ble 50 og moren min var 46 da.

En venninne mistet moren sin da hun var 10 år, og foreldrene hennes var unge.

Så er det mer synd på dette barnet om faren hans dør når barnet er 10 eller 20 år enn det var for venninnen min som 10 åring eller meg som 17 åring?

man kan ikke vite når man dør når man får barn. da burde ingen få barn siden det er fare for at foreldrene kan dø i ung eller gammel alder.

Det er, som sagt, mange barn som vokser opp uten mor eller far elle uten noen, er det noen som tenker på de???

Jeg ville heller hatt en god mor eller god far, enn ingen.

[Gjest AnonymBruker]

Ok, ny regel!

Det er ikke lov til å få barn etter man er fyllt 35.

Så nå må vi forte oss å finne en mann til alle single kvinner under 35, for de som er over 35 er fossiler.

Dumt for meg, for jeg er ikke ferdig å studere før jeg er 36 ... og jeg har heller ingen mann ...

Hallo, dette er den dummeste diskusjonen jeg har vært borti ...

Jeg kommer ikke til å få barn før jeg er rundt 40, om jeg er så heldig å møte en mann. Hvis ikke skal jeg adoptere

Dessuten er det mange kvinner dere møter på gaten som ser ut som 30, men som egentlig er 40. Folk holder seg bedre nå til dags, fordi de kan ta vare på seg selv.

Jeg er 30, men alle tror jeg er 18-20 år ... litt flaut, men når jeg er 40 vil jeg nok se ut som jeg er 30, så ingen som kan skule stygt på meg da og mobbe barnet mitt!

Og det er mange som vokser opp uten foreldre, eller bare med den ene foreldren.

Dessuten dør foreldre både unge som gamle.

Så lenge man gidder å ta vare på helsa si og mosjonere litt, kan man leve lenge

For det første så er det svært få plasser man får adoptere barn som enslig - og dessuten så opererer adopsjonsbyråene med langt strengere regler enn kvinnens egen biologiske klokke. Så å tro at du får adoptere når du er for gammel til å bli gravid selv er nok en feilslått tankegang.