Supramundane's suppe

[Suzy]

Jeg har snakket med henne i halvannen time på telefonen nå. Skal dra nedover til henne i kveld for å avslutte. Hun truet meg blant annet med å anmelde meg for ærekrenkelser, siden hun ikke ble invitert i bryllupet.

..så det sier jo litt om nivået dette ligger på.

Ja det sier endel... Fy faen

For å si det sånn...

Farmora mi ringte meg for to år siden - like etter bursdagen min. Det var første gang jeg hørte fra henne på den tiden av året på omtrent ti år eller mer og jeg ble - optimist som jeg er - litt glad og tenkte hun kanskje ringte for å gratulere. Eh nei... hun ringte for å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde tatt meg av faren min som brakk ankelen på bursdagen min

Det var den absolutte dråpen for meg og det irriterer meg fortsatt at jeg trodde godt om henne inntil jeg tok av røret

Som sagt - langt fra så dramatisk som for deg, men jeg skjønner hva du går gjennom i allefall på ett plan.

Utrolig bra at du tar det og går gjennom det. Beste råd i kampens hete: Skriv ned det du trenger å få med når du snakker med henne (punktene) og ikke svar på tull. Ignorer sånt som ærekrengelsesbullshit, og bare fortsett med det du har å si. Sett grenser og styr samtalen - og vær helt klar.

Og gå når det er nok.

Du er ikke ansvarlig for henne - hun er den voksne (eldste) i deres relasjon og er derfor den som har ansvarte for den. Når hun ikke klarer å være ordentlig så kan du gå - det er din rett.

Lykke til

Endret 29. juni 2010 av Suzy

[Sauen Shaun]

Høres ut som du har tatt et klokt valg i forhold til å få snakket ut med henne. Da kan du ihvertfall si at du har prøvd når resten av familien blander seg inn i forholdet mellom dere to. Lykke til i kveld.

[fairygirl]

Hei Supra

Før jeg rakk å tenke ordentlig gjennom hva jeg kunne si til deg, vanskelig tema, så jeg andre ga deg gode råd. Så jeg nøyer meg med å ønske deg Lykke Til! I tillegg håper jeg at du holder fokus på at dette gjør du først og fremst for din egen del. Så lenge hun har dette gående på denne måten, og du føler deg sint inni deg pga det, er dette fortsatt ikke avsluttet, ei heller for deg. Men nå kan du sette sluttstrek; den streken du ikke fikk satt da du var for ung til det.

[Harlekin]

Huh, den var original: Ærekrenkelse for manglende bryllupsinvitasjon??

Men kudos for at du holdt ut så lenge i tlf - nå synes jeg du har gjort ditt og kan trekke deg tilbake med "retten på din side". Håper det går bra med deg, det er ikke noe hyggelig med sånne konflikter og samtaler.

[Supramundane]

Ganske utrolig hva hun får seg til å si av og til. Men jeg syns jeg håndterte telefonsamtalen bra. Jeg var veldig tydelig og stengte ned alle forsøk på å bli usaklig, selv om jeg også klarte å hisse meg ganske kraftig opp. Noe jeg ikke tolererer er trusler, eller når mennesker stiller et spørsmål - og så lar de en ikke slippe til med et svar.

Å anmelde meg for æreskrenkelse, ja.. Hva skal man egentlig si til noe sånt? Jeg tar det selvfølgelig ikke på alvor, men jeg blir jo utrolig provosert da. Det er mange år siden jeg har vært så sint som jeg var i dag.

Samtidig har jeg ingen problemer med å si at ja - jeg overreagerte kanskje da jeg var 14. Men det får jeg ikke gjort noe med. Jeg kan ikke se at jeg kunne gjort det noe annerledes, ut i fra hvordan jeg var som person da. Hun mente jeg burde ha konfrontert henne med problemet, og ikke bare kuttet henne ut .. men på den ene siden var jeg ikke interessert i noen konfrontasjon eller forklaring. Jeg hadde ikke noe ønske om å slutte å være sint. Det kan jeg si så mye om i dag, men det forandrer ingenting. Det var ikke noe hun kunne sagt som ville rettferdiggjort det jeg var sint for - i mine 14 år gamle øyne. I dag ser jeg uten problemer at ting ikke er så svart/hvitt som jeg opplevde de som på den tiden. Men det ble som det ble. Og når hun ikke har tatt kontakt på ti år så antok jeg at det var greit for oss begge at vi ikke har noen forhold. Men jeg har tydeligvis "nesten tatt knekken på henne". Jeg spurte hvorfor hun aldri hadde kontaktet meg og sagt dette før da - forventet hun at jeg skulle skjønne dette av meg selv? Jeg er ikke synsk. Jeg var ærlig og sa at for meg har det hele tiden vært helt greit å ikke ha noe forhold.

Hun dro inn helt vannvittig usaklige ting som jeg ikke orker å gjenfortelle en gang, men jeg sa jeg skulle komme ned og snakke. Jeg orker ikke krangle på telefonen. Hun skal få sine svar og så setter vi strek der. Noe forhold kommer vi aldri til å ha.

Det skal bli så godt å sette et endelig strek. Virkelig godt. Det jeg er ute etter først og fremst er at hun skal slutte å plage resten av familien min med spørsmål og trusler om meg. Hvis en bieffekt av det er at hun får ro .. så er jo det flott.

[Gjest wild bird]

Det er mange merkelige mennesker rundt omkring, og dette må jo være et eksemplar av arten. Syns du taklet det veldig bra, og skjønner veldig godt avgjørelsen om å ikke ha et forhold til henne. Slike mennesker trenger man ikke i livet sitt, de bare suger en tom for energi.

Det hadde vel uansett ikke blitt noe positivt forhold, om du hadde valgt å ha kontakt med henne. Det burde hun jammen forstå også.

[Roadrunner]

Synes det virker som om du håndterer dette veldig bra, Supra!

Håper du kommer styrket og lettet ut av samtalen i kveld, og at dere kan legge den ballen død. Tenker på deg!

[Suzy]

Tøft av deg!

Virkelig - og det kommer helt sikkert til å blir godt å ha dette avklart.

[Supramundane]

Det gikk helt greit i går. Vi diskuterte og konklusjonen ble at vi setter en strek over årene som har vært, og så går vi hver vår vei inn i fremtiden. Nå har hun fått svarene hun så gjerne ville ha, og jeg har ikke lagt noe i mellom. Jeg har vært brutalt ærlig, og klarte heldigvis å ikke love at vi skal ha kontakt - fordi det ønsker jeg jo ikke.

Godt å kunne legge hele damen bak meg!

Ellers.. eldstebroren min har kjøpt seg hund for en tid tilbake, og selv om han er aldri så flink med denne nyydelige valpen så er han utrolig korttenkt noen ganger. Mandag kveld reiste han til en jente han har noe på gang med, og var der hele natten. Hun kjørte han direkte på jobb morgenen etter og der var han til utpå kvelden. Da hadde han tenkt å la hunden stå hjemme alene i over et døgn. En valp! Heldigvis bor søskenbarnet vårt i samme blokk og var og hentet hunden. Hun hadde den hos seg hele natten og gikk tur med den osv. Så i går gjorde han nøyaktig det samme.. reiste til denne jenten på nytt og satte igjen hunden for å klare seg alene. Da dro min far og hentet han, og tok han med hit. Men de la seg jo for å gå på jobb, så jeg har hatt hundevakt i hele natt og omtrent ikke sovet.. Er passelig irritert på min bror som bare reiser i fra ansvaret sitt. Samboeren til søskenbarnet mitt hadde tatt det opp med han, at han ikke bare kunne reise fra han sånn (de har hatt hund i mange år), men nådde ikke igjennom. De sa de ikke kom til å hente han mer hvis han bare reiste fra han, og broren min sier "jeg har aldri bedt dere om å hente han heller...". Huff. Det er jo hunden som lider!!

[lilljan]

Så bra dere har fått snakket sammen. Jeg synes du er flink som har vært helt ærlig. Jeg er dessverre slik at jeg ofte sier det jeg vet mottakeren vil høre også angrer jeg som en hund etterpå... Apropo hund: Så synes jeg det er lite tenksomt av broren din og la en valp være alene så lenge... Det er vel på grensen til dyremishandling. Men det er vel litt typisk at man glemmer omgivelsene rundt seg når man er forelsket, men da passer det ikke å ha en hund i det hele tatt!

[Roadrunner]

Så godt at dere fikk snakket, og kan sette en strek og gå videre! Hun har fått svarene hun ønsket, og du har forhåpentligvis fått fred i forhold til mas fra andre etc. Well done!

Ang eldstebroren din og hundeholdet (eller mangel på sådann?) så må jeg innrømme at jeg blir ganske provosert. Synes det er dyreplageri å la en valp (eller hund generelt) være alene i så mange timer. Hunder er flokkdyr, de er sosiale og trenger selskap/turer/kos/mat/oppmerksomhet. En katt er MYE mer selvstendig, og klarer seg derfor mye bedre alene. Han er i ferd med å ødelegge hunden, og kan få en vanskelig/aggressiv/nervøs hund som i verste fall må avlives. En bekjent overtok en omplasseringshund som hadde vært mye alene og som ikke hadde hatt en bra start på livet. Den måtte til slutt avlives, etter å ha forsøkt hundepsykolog, dyrlege, dressurkurs, sosialisering etc.

Har han noen han stoler på, som kan ta en skikkelig alvorsprat med han? Forelskelse eller ei, det skal ikke gå ut over hunden! Da får han enten ta den med, skaffe hundevakt, eller omplassere/selge valpen...

Beklager, blir visst litt engasjert her

[Supramundane]

Vi er flere som blir ganske så provosert!! Det er helt uhørt.

Han har søskenbarnet vårt og pappa som villig stiller opp som barnevakt, det er rett og slett idioti av han å holde på sånn. Min far har sagt at han får en sjanse til, hvis dette skjer igjen så tar han fra han hunden, uansett. Vi er flere som prøver å si noe men det når liksom ikke inn.. Det er helt utrolig idiotisk, rett og slett.

[Roadrunner]

Godt at din far tar tak, og tar fra han hunden hvis det gjentar seg!

Husdyr = ansvar, og er man ikke villig til å ta det ansvaret det medfører, nei så blir det ingen dyr. Så enkelt er det... Jeg har skrekkelig lyst på hund selv, men det har sine årsaker at jeg ikke har anskaffet meg det ennå. Er ikke helt villig til å ofre så mye tid og krefter som det krever, og jeg vil gjerne beholde så mye som mulig at fritiden jeg har nå. Men etterhvert blir det nok valp, og da også alt hva det medfører

Håper det ordner seg, Supra!

[Gjest Mahareth]

Det var godt å lese at du kom helskinnet ut av samtalen med farmor, og at resultatet ikke ble at du måtte ha kontakt med henne

Blir like provosert som deg og RR når det kommer til hunden til din bror! Håper han skjønner at han må ta ansvar for det stakkars dyret og ikke bare gå fra det når det passer han

[Gjest wild bird]

Så godt at du fikk snakket ut med farmoren din, og den saken nå er ute av verden. Kan tenke meg at det er deilig å ha lagt det bak seg

Ang bror og hund, så finner jeg virkelig ikke ord! Som tidligere hundeeier, så syns jeg det der er helt hinsides. Hva i all verden skal han med en valp, når han bare gir f... i den?! Dyreplageri, ja. Men også et stort sjansespill. Han kan risikere å få en utrygg, nervøs og ustabil hund, når han ikke legger et godt grunnlag mens den er liten. Og når han da ikke takler den, så er det hunden som får svi.

Snakket meg visst varm der, men slik syns jeg er så trist og uansvarlig. Stakkars valpen...

[Supramundane]

Ja, jeg syns det er ufattelig.. Han fyller 20 i år, så han skal i teorien være i stand til å sette sammen handling og konsekvens.. Men han er ikke helt der. Det er ingen tvil om at han er glad i hunden, han har brukt veldig mye tid på å lære han å sitte, dekk, rull rundt, dans, osv osv. Han har blitt lydig. Og det er flott, det. Men det er ikke nok! Når noe annet og mer spennende (en jente som sprer beina... ) dukker opp så stikker han avgårde. Og når han i tillegg har folk som er mer enn villig til å passe valpen så blir det enda verre syns jeg. Så dette går så absolutt ikke an. Heldigvis tar min far ansvar, så slipper jeg. Jeg kjenner begrensingene mine, og det er ikke rom for en hund i livet mitt akkurat nå.

[Suzy]

Å være tjue år er dessverre ingen garanti for ansvarsfølelse. Det tar litt tid å lære seg konsekvensene av egne handlinger på lang sikt og det er noe med teori og praksis osv..

Uansett er det synd.

[Supramundane]

Ja, jeg blir skikkelig oppgitt. Det er ikke det eneste han roter med, dessverre.

Kjenner det er godt å ha fått vekk byrden med en smått crazy farmor som lager bråk. Deilig å sette strek en gang for alle, så håper jeg bare at det faktisk er avsluttet nå.

Og så kjenner jeg at jeg gleder meg noe helt vannvittig til å komme hjem. Jeg misliker å være på besøk hos folk lengre enn en helg. En helg er egentlig grensen min.. I tillegg skal det bli utrolig godt å se mannen igjen.. Alt for lenge siden jeg kunne klemme og lukte på han.

[Skravla]

Har endelig lært meg en oppskrift på et heklet teppe som heter "neat ripple patter" (link) - når jeg endelig skjønte hva hun mente så var det jo ikke vanskelig. Nå har jeg ..eh.... 7 prosjekter samtidig. Jaja, må klare å fullføre ett da i alle fall??

Lekkert teppe. Så flink du er. Jeg hekler og strikker litt, men det der så avansert ut.

Jeg har lagt deg til som venn på Ravelry, der finner du link til min hobbyblogg! Jeg har alle mine prosjekter på Ravelry, og så har jeg lagt til alt garnet mitt.. :dåne:

Jeg har registrert meg på ravelry jeg også, men har ikke kommet noe særlig inn i hvordan det virker. Kanskje jeg skal ha det som mål i sommer.

Åhhh så nydelig blogg du hadde. Du er virkelig flink til å ta bilder. Denne skal jeg legge som favoritt.

Blogg????? Alltid spennende med nye blogger.

Innom på en gjenvisitt.

Så tøff du var i situasjonen med farmoren din. Sikkert deilig å være klar med det. Sånne sutrekjerringer er det verste som finnes.

Og både Bergen og Trondheim er fine byer. Var i Trondheim for to uker siden, og skal til Bergen i november.

[Supramundane]

Jaa, teppet ser superavansert ut, men jeg er en nybegynner i hekling - så de fleste skal greie det altså.

Ravelry er en fantastisk plass, særlig for meg som er organiseringsnerd. Absolutt verdt å gjøre seg kjent med! Hvis du sender meg brukernavnet ditt der så kan jeg legge deg til som venn - på profilen min der er det link til hobbybloggen min også!

Jeg følte meg veldig tøff som stod på mitt selv om alle slags trusler og beskyldninger haglet. Og særlig at jeg klarte å ikke love henne at nå skal vi ha et forhold, men at jeg faktisk turte å si at "det har vært godt å ikke være en del av denne sien av familien, jeg ønsker ikke å endre på det".