Homoeventyr i barnehager

[kaprifolen]

Vi ser jo tydelig her i denne tråden hvor mange og fæle fordommer det finnes mot homofile. Vi vet også om all homohets og urettferdig behandling som finnes ute i samfunnet. Det er vel ingen foreldre som ønsker å se barnet sitt gå gjennom slikt, og ha det vondt, ja kanskje til og med bli banket opp, pga. at h*n er homofil?

Jeg forsto iallefall Kaprifol veldig godt.

Var akkurat dette jeg tenkte på. I tillegg til at homofile ikke kan velge familieforøkelse like lett som Heterofile.

[Berentsens]

Vi ser jo tydelig her i denne tråden hvor mange og fæle fordommer det finnes mot homofile. Vi vet også om all homohets og urettferdig behandling som finnes ute i samfunnet. Det er vel ingen foreldre som ønsker å se barnet sitt gå gjennom slikt, og ha det vondt, ja kanskje til og med bli banket opp, pga. at h*n er homofil?

Jeg forsto iallefall Kaprifol veldig godt.

Det å ha homofile barn betyr ikke nødvendigvis at de vil bli mobbet, eller at de på andre måter vil møte fordommer. Det at man ikke vil at barna skal bli urettferdig behandlet av andre eller oppleve fordommer, er ikke synonymt med å ikke ville ønske seg homofile barn. Jeg synes det er ganske arrogant å påstå at ingen ønsker seg homofile barn. Akkurat det er jo fordommer og kanskje også mobbing, om enn noe skjult.

[kaprifolen]

Ærlig talt, nå flisespikker du.

Du velger heller å misforstå dette ene eksemplet enn å se poenget mitt?

Men for å gi deg rett, så kan jeg jo vinkle det til at JA, mitt ønske om at mitt barn kommer til å være helt friskt, ha et normalt utseende, ha et godt hode, ha alle lemmer, være syndromfri, være hetro, kunne velge barn med sin partner uavhengig av andre, ha god selvtillit osv. skyldes fordommer. Fordommer mot at samfunnet vårt enda ikke har kommet så langt at livet er like lett for disse som faller "utenfor" malen.

Et heterofilt barn vil idag som regel ha en lettere oppvekst og undomstid enn et homofilt. Og alle foreldre vil vel skåne barna sine for mest mulig smerte?

Hvis barnehagene kan endre dette, er jeg fornøyd.

Og hvis du var i tvil: det et forskjell på å si "hvis mitt barn er homofilt er det helt ok" eller å si "jeg håper min datter/sønn blir lesbisk/homofil"

Endret 23. mai 2010 av kaprifolen

[Berentsens]

Det som jeg hengte meg opp vi var det at "ingen ønsker seg homofile barn". Det er feil, i alle fall for mitt vedkommende. Jeg ønsker meg homofile barn, på lik linje som jeg ønsker meg en sønn, en datter osv. Ikke ta for gitt at absolutt alle ønsker seg heterofile barn. Det er poenget mitt.

Og det er ikke slik at homofile barn nødvendigvis = et vanskelig og utfordrende liv.

[FoxyFish]

Det som jeg hengte meg opp vi var det at "ingen ønsker seg homofile barn". Det er feil, i alle fall for mitt vedkommende. Jeg ønsker meg homofile barn, på lik linje som jeg ønsker meg en sønn, en datter osv. Ikke ta for gitt at absolutt alle ønsker seg heterofile barn. Det er poenget mitt.

Og det er ikke slik at homofile barn nødvendigvis = et vanskelig og utfordrende liv.

Man kan i alle fall konkludere med at de færreste ønsker seg homofile barn. Jeg kan se tre grunner til det:

1. Man har egne fordommer mot homofili som noe negativt/unaturlig/feil

2. Man ønsker ikke at barnet skal slite med menneskene nevnt i punkt én

3. Legning er totalt irrelevant, og det blir også irrelevant å ønske seg en bestemt en.

Jeg tilhører kategori 3, og håper veldig på at dette vil bli en norm i samfunnet med tiden.

[Gjest Sandbekken]

synes dette e et bra tiltak jeg! det er jo mange barn som har homofile mennesker i livet sitt, så for mange er nok ikke dette helt nytt heller..

[Gjest anonym]

Jeg er den første som skrev at jeg er kristen og i mot homoeventyr.

Føler kanskje jeg burde oppklare noe. I Bibelen (og ja, jeg forholder meg til nye testamentet) står det at menn ikke skal ligge med menn. Man kan synes hva man vil om det, men ingen kan bortforklare at det står der. En annen ting som det også står er at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet. Dette innebærer altså at Bibelen mener samboerskap er galt. Jeg velger også å forholde meg til dette.

Jeg syntes derfor at både samboerskap og homofili er galt, og det er ikke noe jeg ønker å lære barna mine at er rett. Samtidig har jeg venner som er samboere, og har tidligere også hatt lesbiske veninner. Jeg respekterer de for de menneskene de er, og kan ha det bra sammen med de, men jeg mener like fult at det de gjør er galt. Dette vet de om, men vi kan jo være venner selv om vi ikke mener det samme.

Jeg ble invitert i bryllup til to lespiske som skulle inngå partnerskap. Dette valgte jeg bevisst og ikke gå i, for jeg syntes ikke det er noe å feire. Jeg var ærlig om dette til de som skulle gifte seg, og de respekterte det. Noen helger etter vielsen var vi på hyttetur sammen. Jeg prøver altså å si at jeg gjerne er sammen med dem, men styrer unna homofilibiten.

Det er ofte de ikke-kristne som drar homodebatten ut av proposjoner, ingen som gidder å diskutere samboerskap liksom. om du forteller noen at du er kristen er noe av det første man får spørsmål om man er mot homofili. Ja, det er jeg, men det er jo ikke det det dreier seg om. Jeg tror på Gud og et evig liv i himmelen. Det er det viktigste for meg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er den første som skrev at jeg er kristen og i mot homoeventyr.

Føler kanskje jeg burde oppklare noe. I Bibelen (og ja, jeg forholder meg til nye testamentet) står det at menn ikke skal ligge med menn. Man kan synes hva man vil om det, men ingen kan bortforklare at det står der. En annen ting som det også står er at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet. Dette innebærer altså at Bibelen mener samboerskap er galt. Jeg velger også å forholde meg til dette.

Jeg syntes derfor at både samboerskap og homofili er galt, og det er ikke noe jeg ønker å lære barna mine at er rett. Samtidig har jeg venner som er samboere, og har tidligere også hatt lesbiske veninner. Jeg respekterer de for de menneskene de er, og kan ha det bra sammen med de, men jeg mener like fult at det de gjør er galt. Dette vet de om, men vi kan jo være venner selv om vi ikke mener det samme.

Jeg ble invitert i bryllup til to lespiske som skulle inngå partnerskap. Dette valgte jeg bevisst og ikke gå i, for jeg syntes ikke det er noe å feire. Jeg var ærlig om dette til de som skulle gifte seg, og de respekterte det. Noen helger etter vielsen var vi på hyttetur sammen. Jeg prøver altså å si at jeg gjerne er sammen med dem, men styrer unna homofilibiten.

Det er ofte de ikke-kristne som drar homodebatten ut av proposjoner, ingen som gidder å diskutere samboerskap liksom. om du forteller noen at du er kristen er noe av det første man får spørsmål om man er mot homofili. Ja, det er jeg, men det er jo ikke det det dreier seg om. Jeg tror på Gud og et evig liv i himmelen. Det er det viktigste for meg.

Dette høres nesten ikke ut som det kan være sant. Hvordan kan man si rett til to personer at man ikke synes deres kjærlighet er verdt å feire, og de smiler og drar på hyttetur sammen med deg noen uker etterpå? Hmmm...

[Gjest kristen gjest]

Jeg er den første som skrev at jeg er kristen og i mot homoeventyr.

Føler kanskje jeg burde oppklare noe. I Bibelen (og ja, jeg forholder meg til nye testamentet) står det at menn ikke skal ligge med menn. Man kan synes hva man vil om det, men ingen kan bortforklare at det står der. En annen ting som det også står er at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet. Dette innebærer altså at Bibelen mener samboerskap er galt. Jeg velger også å forholde meg til dette.

Det står også at kvinner skal tie i forsamlingen- så ti still. Bibelen påbyr deg å tie- dette er et offentlig internettforum så derfor må du tie still her.

Forøvrig så må du også begynne å ta avstand fra heterofile som har sex utenfor ekteskap, eller som er i 2.dre og 3.dje ekteskap, like sterkt som du tar avstand fra homofile og lesbiske.

Du må også fordømme ungdom som har sex før ekteskapet like sterkt som du fordømmer de homofile.

Sett deg heller ned og reflekter over din egen synd, før du gjør deg til dommer over ditt medmenneske.

[kaprifolen]

Dette høres nesten ikke ut som det kan være sant. Hvordan kan man si rett til to personer at man ikke synes deres kjærlighet er verdt å feire, og de smiler og drar på hyttetur sammen med deg noen uker etterpå? Hmmm...

Det kan skje med gode venner. Venninna mi spurte meg rett ut hva jeg egentlig mente om at de døper sin sønn i kirken selv om de ikke tror på noe. Jeg spurte om de i det minste hadde en kristen fadder. Nei, det hadde de ikke.

Da måtte jeg svarte at jeg synes det var hyklersk, respektløst og feigt.

Vi er fortsatt gode venner.

Jeg har derimot fortsatt tenkt å gå i dåpen, da...

[Gjest kristen gjest]

Jeg syntes derfor at både samboerskap og homofili er galt, og det er ikke noe jeg ønker å lære barna mine at er rett.

Kjære anonyme.

Er du sikker på at Kristus ville være enig med deg i at du skal lære dine barn å ha forherdede hjerter i møte med sine medmennesker og øve seg i å være dommer i Guds sted?

Hvis mennesker på noen måte kunne nærme seg det Guds rike som du snakker om ved å leve på bestemte måter, så ville vi ikke behøvd Krisus.

Da ville Han ha nøyd seg med å minne om loven og tale til dom og omvendelse den gang Han var her.

Men han gjorde ikke det.

I stedet gikk han lydig i døden fordi Gud vet at ikke noe menneske kan klare å leve opp til den gammeltestamentlige lovens krav.

Kristus visste at bare Guds nåde kan gjøre rettferdig, og at ikke noe mennesker gjør på egen hånd kan få dem rettferdige.

Du som kristen kan ikke sette deg ut over dette og pålegge dine medmennesker hva de skal gjøre overfor Gud.

Du selv er like syndig som enhver annen og du synder selv på nytt hver dag.

Samtidig vil du sette deg til dommer over andre ved å vise til løsrevne sitater fra noen tekster i et helt bibliotek med bøker.

Sitater som kanske er lest og tolket feilaktig av dem som fortalte deg hva du skal tenke om dem.

Har du tenkt på det?

Jeg tror du trenger noen øvelser i ydmykhet.

Les om arbeiderne i vingården - og tenk på om du er en av dem som kom tidlig på dagen og som er harm på de andre som får nøyaktig samme lønn som deg...

[Gjest anonym]

er meg som ikke gikk i bryllupet til mine lesbiske venner. Dette syntes de faktisk var helt greit, jeg driver ikke å maser om at det de gjør er galt. jeg respekterer de som mennesker, og vi trives godt sammen. Men at de velger å leve seksuelt sammen mener jeg er galt, å ikke noe å feire.

Og til deg som skrev at jeg burde bli mindre fordømmende, og gå like sterkt ut mot samboere. Det var jo akkurat det jeg prøvde å skrive at jeg gjorde. Jeg syntes samboerskap er like galt som homofili, men det er ikke noe jeg går rundt og pakker på folk i det daglige. Dette er jo et forum hvor noen spurte hva vi synes, da svarer jeg, men det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk hva de gjør galt i det daglige.

Jeg gjør selv mye galt, mener på ingen måte at jeg er perfekt. Men igjen, når noen spør hva man syntes om en sak må man jo ha lov å svare selv om man ikke er enig med deg?

Og ovenfor barna mine: Jeg lærer dem at sex hører hjemme i et ekteskap mellom mann og kvinne. dette tror jeg er det ideelle og det beste for dem. Samtidig har jegg full forståelse for at det er lite sansynlighet for at de kommer til å leve etter dette. Vi prater ganske åpent om det meste her hjemme, barna vet hva jeg mener, men de vet også at jeg kommer til å godta det om de velger noe annet.

Min eldste datter som går på vg. har akkurat fått sin første seriøse kjæreste. Vi har pratet om prevansjon og hun er ikke flau i det hele tatt. I min idielle verden har hun ikke sex, men jeg vil jo mye heller at hun beskytter seg om hun først skal ha det.

Og angående det innlegget om hva Gud syntes; jeg tror han setter stor pris på at jeg prøver å følge det som står i Bibelen. Han har ikke skrevet det for å være sær, men for å beskytte oss.

Nå gjentar jeg nok meg selv, men jeg vil si at jeg ikke er så fordømmende som mange av dere tror. Ja, jeg syntes homofili og samboerskap er galt, ønsker ikke å gjøre det selv, men andre har lov å gjøre som de vil. Det eneste er at jeg ikke ønsker å være med å feire synden.

[Gjest AnonymBruker]

Man kommer nok garantert ikke til himmelen om man skal vise sine fordommer mot folk som ikke skader andre.

Hvis det finnes en himmel så både tror og håper jeg at for å fortjene en plass der så må man være ekstremt gode mennesker. Fordommer mot eks, homofili som ikke skader noen er nok ikke på den listen for å komme inn.

[Sangen]

er meg som ikke gikk i bryllupet til mine lesbiske venner. Dette syntes de faktisk var helt greit, jeg driver ikke å maser om at det de gjør er galt. jeg respekterer de som mennesker, og vi trives godt sammen. Men at de velger å leve seksuelt sammen mener jeg er galt, å ikke noe å feire.

Og til deg som skrev at jeg burde bli mindre fordømmende, og gå like sterkt ut mot samboere. Det var jo akkurat det jeg prøvde å skrive at jeg gjorde. Jeg syntes samboerskap er like galt som homofili, men det er ikke noe jeg går rundt og pakker på folk i det daglige. Dette er jo et forum hvor noen spurte hva vi synes, da svarer jeg, men det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk hva de gjør galt i det daglige.

Jeg gjør selv mye galt, mener på ingen måte at jeg er perfekt. Men igjen, når noen spør hva man syntes om en sak må man jo ha lov å svare selv om man ikke er enig med deg?

Og ovenfor barna mine: Jeg lærer dem at sex hører hjemme i et ekteskap mellom mann og kvinne. dette tror jeg er det ideelle og det beste for dem. Samtidig har jegg full forståelse for at det er lite sansynlighet for at de kommer til å leve etter dette. Vi prater ganske åpent om det meste her hjemme, barna vet hva jeg mener, men de vet også at jeg kommer til å godta det om de velger noe annet.

Min eldste datter som går på vg. har akkurat fått sin første seriøse kjæreste. Vi har pratet om prevansjon og hun er ikke flau i det hele tatt. I min idielle verden har hun ikke sex, men jeg vil jo mye heller at hun beskytter seg om hun først skal ha det.

Og angående det innlegget om hva Gud syntes; jeg tror han setter stor pris på at jeg prøver å følge det som står i Bibelen. Han har ikke skrevet det for å være sær, men for å beskytte oss.

Nå gjentar jeg nok meg selv, men jeg vil si at jeg ikke er så fordømmende som mange av dere tror. Ja, jeg syntes homofili og samboerskap er galt, ønsker ikke å gjøre det selv, men andre har lov å gjøre som de vil. Det eneste er at jeg ikke ønsker å være med å feire synden.

Gud har ikke skrevet bibelen. Det er det mennesker som har gjort.

[kaprifolen]

Min siste deltagelse til det som er i ferd med å bli en avsporing, er dette:

Nemi hadde engang en stripe som spurte om en kristen, gammel dame som fordømte en kvinne som hadde barn utenfor ekteskapet. Nemi spurte nia a'la dette: Hvem tror du fyller kriteriene for å komne ti himmelen best? Du som sitter her og sier hvem som skal til helvete, eller hun som er besøksvenn, jobber for dyrebeskyttelsen, handler for sin gamle nabo, lærer barna sine å stille opp for andre, og deltar i miljødugnader?

For meg er det et trist, men sant eksempel å påpeke til mange kristne.

Hvis utgangspunktet er å bl.a. fjerne homo som skjellsord, kan du jo bare spørre kristne om de synes det er greit å bruke skjellsord mot andre. Synes de det, kan du jo bare gratulere de med å jobbe for djevelen, for slik oppførsel får ingen ikke-kristne nærmere Gud hvertfall.

[Gjest Bianca26]

Regjeringen ber nå barnehagene ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler samfunnets seksuelle mangfold.

Hva synes dere om dette?

Selv synes jeg det er kjempebra.

Er vel greit, så lenge det ikke handler om sex liksom

[Gjest AnonymBruker]

er meg som ikke gikk i bryllupet til mine lesbiske venner. Dette syntes de faktisk var helt greit, jeg driver ikke å maser om at det de gjør er galt. jeg respekterer de som mennesker, og vi trives godt sammen. Men at de velger å leve seksuelt sammen mener jeg er galt, å ikke noe å feire.

Og til deg som skrev at jeg burde bli mindre fordømmende, og gå like sterkt ut mot samboere. Det var jo akkurat det jeg prøvde å skrive at jeg gjorde. Jeg syntes samboerskap er like galt som homofili, men det er ikke noe jeg går rundt og pakker på folk i det daglige. Dette er jo et forum hvor noen spurte hva vi synes, da svarer jeg, men det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk hva de gjør galt i det daglige.

Jeg gjør selv mye galt, mener på ingen måte at jeg er perfekt. Men igjen, når noen spør hva man syntes om en sak må man jo ha lov å svare selv om man ikke er enig med deg?

Og ovenfor barna mine: Jeg lærer dem at sex hører hjemme i et ekteskap mellom mann og kvinne. dette tror jeg er det ideelle og det beste for dem. Samtidig har jegg full forståelse for at det er lite sansynlighet for at de kommer til å leve etter dette. Vi prater ganske åpent om det meste her hjemme, barna vet hva jeg mener, men de vet også at jeg kommer til å godta det om de velger noe annet.

Min eldste datter som går på vg. har akkurat fått sin første seriøse kjæreste. Vi har pratet om prevansjon og hun er ikke flau i det hele tatt. I min idielle verden har hun ikke sex, men jeg vil jo mye heller at hun beskytter seg om hun først skal ha det.

Og angående det innlegget om hva Gud syntes; jeg tror han setter stor pris på at jeg prøver å følge det som står i Bibelen. Han har ikke skrevet det for å være sær, men for å beskytte oss.

Nå gjentar jeg nok meg selv, men jeg vil si at jeg ikke er så fordømmende som mange av dere tror. Ja, jeg syntes homofili og samboerskap er galt, ønsker ikke å gjøre det selv, men andre har lov å gjøre som de vil. Det eneste er at jeg ikke ønsker å være med å feire synden.

Som nevnt over, er du kvinne og følger bibelens ord skal du tie. Så hysj på deg.

[Gjest AnonymBruker]

er meg som ikke gikk i bryllupet til mine lesbiske venner. Dette syntes de faktisk var helt greit, jeg driver ikke å maser om at det de gjør er galt. jeg respekterer de som mennesker, og vi trives godt sammen. Men at de velger å leve seksuelt sammen mener jeg er galt, å ikke noe å feire.

Og til deg som skrev at jeg burde bli mindre fordømmende, og gå like sterkt ut mot samboere. Det var jo akkurat det jeg prøvde å skrive at jeg gjorde. Jeg syntes samboerskap er like galt som homofili, men det er ikke noe jeg går rundt og pakker på folk i det daglige. Dette er jo et forum hvor noen spurte hva vi synes, da svarer jeg, men det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk hva de gjør galt i det daglige.

Jeg gjør selv mye galt, mener på ingen måte at jeg er perfekt. Men igjen, når noen spør hva man syntes om en sak må man jo ha lov å svare selv om man ikke er enig med deg?

Og ovenfor barna mine: Jeg lærer dem at sex hører hjemme i et ekteskap mellom mann og kvinne. dette tror jeg er det ideelle og det beste for dem. Samtidig har jegg full forståelse for at det er lite sansynlighet for at de kommer til å leve etter dette. Vi prater ganske åpent om det meste her hjemme, barna vet hva jeg mener, men de vet også at jeg kommer til å godta det om de velger noe annet.

Min eldste datter som går på vg. har akkurat fått sin første seriøse kjæreste. Vi har pratet om prevansjon og hun er ikke flau i det hele tatt. I min idielle verden har hun ikke sex, men jeg vil jo mye heller at hun beskytter seg om hun først skal ha det.

Og angående det innlegget om hva Gud syntes; jeg tror han setter stor pris på at jeg prøver å følge det som står i Bibelen. Han har ikke skrevet det for å være sær, men for å beskytte oss.

Nå gjentar jeg nok meg selv, men jeg vil si at jeg ikke er så fordømmende som mange av dere tror. Ja, jeg syntes homofili og samboerskap er galt, ønsker ikke å gjøre det selv, men andre har lov å gjøre som de vil. Det eneste er at jeg ikke ønsker å være med å feire synden.

Okay...er ikke dette litt forvirrende for dem? Først forteller du dem hva som er galt, men deretter sier du at det er forresten ok om dere gjør det allikevel? Make up your mind! Enten er det greit, eller så er du nødt til å avvise dine barn om de ikke gjør som bibelen sier.

[Gjest Bianca26]

Haha, vi hadde noen store asbjørnsen og moe bøker, og det er det ganske mye vold og seksuelle hentydninger i de gamle folkeeventyrene kan man si.

Hæ seksuelle hentydninger i barneeventyrene til asbjørnsen og moe? De har ikke jeg fått med meg

[Gjest kristen gjest]

Og til deg som skrev at jeg burde bli mindre fordømmende, og gå like sterkt ut mot samboere. Det var jo akkurat det jeg prøvde å skrive at jeg gjorde. Jeg syntes samboerskap er like galt som homofili, men det er ikke noe jeg går rundt og pakker på folk i det daglige. Dette er jo et forum hvor noen spurte hva vi synes, da svarer jeg, men det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk hva de gjør galt i det daglige.

Å bli mindre fordømmende og gå sterkt ut mot samboere hører ikke sammen. Du ser vel også selv at det ikke kan kombineres?

Du greier tydeligvis ikke å ta inn hva jeg faktisk sier til deg.

Du snakker også om samboerskap, mens jeg snakker om ekteskap inngått mellom fraskilte heterofile, som vies på nytt av prester. Mennesker som altså i Guds øyne allerede er gift.

Mitt eksempel var en type ironi og sarkasme som var ment å få tankene dine inn på fornuft ved å peke på den dobbeltmoralen mange kristne har når de fordømmer homofile og pålegger dem sølibat, mens de samtidig ikke fordømmer heterofile som skiller seg, gifter seg på nytt i kirken og dermed begår ekteskapsbrudd med sin nye ektefelle.Noe som er svært utbredt i hele samfunnet vårt.

Hvor mange heterofile får en moralsk pekefinger rettet mot seg om å leve som enslig og i sølibat for resten av livet, dersom de skiller seg?

Hvor mange prester nekter å vie dem og forteller dem at de må leve i sølibat for å få adgang til Guds rike?

Hvor mange unge blir fordømt hvis de ikke gifter seg så fort som råd er, med den første de har kommet i skade for å ha sex med?

Homofile derimot, er det svært populært å rette en pekefinger mot.

Fordi det ikke gjelder oss selv.

Den type dobbeltmoral som bedrives ønsker jeg kan gå opp for flere kristne.

Samt det faktum at du elegant hoppet bukk over det andre jeg sa som handler om at du selv er like verdig til fordømmelse som en homofil...

For vi er alle ufullkomne, utilstrekkelige mennesker som ikke skal pålegge andre noe vi ikke er i stand til selv.

Vi kan heller ikke bruke løsrevne deler av bibelsitater til å begrunne noe overfor andre. Bibeltekstene må leses og sees i historisk og kulturell kontekst, slik at vi klarer å tolke dem rett. Og det vil alltid være snakk om en tolkning og en tro- ikke om en fasit eller eksakt viten.

Hvis det pedagogiske opplegget i barnehagene våre skal ha noe for seg må de fortelle barna våre sannheten om hvordan verden ser ut.

I verden lever homofile, heterofile og transseksuelle mennesker side om side.

Alle er skapt av Gud og er våre medmennesker, som vi ikke er hevet over på noen som helst måte.

Hvordan verden ser ut bør vi ikke skjule for barna våre.

Vi bør heller ikke lære opp små barn til å svare barnehagetanten som leser et homoeventyr, med å bastant si at mamma sier det er galt og stygt.

Da lærer vi samtidig barna å såre sine kamerater i barnehagen som har en homofil/lesbisk far/mor, onkel/tante, bestefar/bestemor eller bror/søster.

Vi lærere dem også å skamme seg dersom de oppdager at de selv er homofile. Da påfører vi andre mennesker, og våre egne barn, lidelse.

Kristus har bedt oss å lindre lidelse for våre medmennesker, ikke å påføre den.

Jeg har selv erfart hvordan barn av innvandrere i Oslo effektivt har lært av sine foreldre å ydmyke norske barn med å påpeke at de er urene gris-spisere og horer.

Den samme religiøse opplæringen vil jeg påstå at du gir dine barn når du forteller hvor galt homofili er i Guds øyne.

Sånt bør vi alle sammen be oss frabedt, så vi kan leve sammen uten hat.

Forøvrig så er det Kristus selv du møter når du møter din neste.D erfor skal du være ytterst ydmyk i møte med ditt homofile medmenneske, ettersom det du gjør mot ham, det gjør du også mot Kristus.