Jeg hater min utro mor

[Gjest hogwash]

og jeg sier at du må lese mine innlegg igjen, for jeg sammenligner ikke mitt forhold med mine venenr og mitt forhold med mine foreldre. med mine venner har jeg et annet forhold enn jeg har med mine foreldre, og det er en vesentlig forskjell. jeg ahr ikke noe med mine foreldre sitt sexliv, og hvem de har eller ikke har seg med. Men jeg kan diskutere sexlivet med mine venner. Klarer du å forstå hvordan jeg ser på de to forholdene?

Jeg hører det, men klarer nok ikke forstå det helt. Er sviket mot en man er glad i som jeg anser som hovedpoenget i denne tråden, merker mange er uenige.

[Gjest Blondie65]

Jeg hører det, men klarer nok ikke forstå det helt. Er sviket mot en man er glad i som jeg anser som hovedpoenget i denne tråden, merker mange er uenige.

Vi er uenige i hvem det er som svikter hvem. Det er ikke barnet som svikter sin forelder. Det er barnet som er blitt del av noe de ikke burde blitt del av og ihvertfall ikke skal bli en dypere del av.

[Piper]

Jeg hører det, men klarer nok ikke forstå det helt. Er sviket mot en man er glad i som jeg anser som hovedpoenget i denne tråden, merker mange er uenige.

og jeg forstår den, men er uenig i hvordan man skal løse det. Vi får bare være enig i at vi er uenig

[Gjest hogwash]

og jeg forstår den, men er uenig i hvordan man skal løse det. Vi får bare være enig i at vi er uenig

Enig, og det gjelder for Blondie og.

[MissMoonstruck]

Jeg er 23 år gammel og har flyttet ut fra redet for lenge siden. Mine foreldre har vært gift i snart 20 år og jeg har alltid sett på forholdet deres som sterkt. For tre år siden ble jeg nødt til å "nødlåne" min mors telefon da min gikk tom for strøm, og da oppdaget jeg flere meldinger på innboksen hennes som var fra en annen mann. (Jeg snokte ikke, skulle lese melding på mitt sim-kort). Jeg oppdaget da at det var ingen tvil om at hun hadde et forhold på si. Min far kjenner ham ikke. Dette har nå vart i (minst) tre år, og jeg vet med sikkerhet at det pågår fremdeles. De møtes et par ganger i året, ringer og sender masse meldinger seg i mellom. Hun oppdaterer ham om sitt liv, og dermed blir jeg også involvert. Hun nevner meg i meldinger, forteller om hvordan det har gått på mine eksamener osv. Etter at jeg oppdaget dette har jeg ikke taklet å prate med henne, og jeg klarer sjelden å være blid og "normal" når jeg treffer henne.

Jeg klarer ikke å glede meg over samværet med henne når hun fører min far bak lyset, og jeg synes det hele er helt forferdelig. Nå er hun lei seg og forstår ikke hvorfor jeg er i dårlig humør, svarer henne avvisende og ikke lengre kommer så ofte på besøk (jeg og min samboer bor et godt stykke unna, så er på besøk hver 1-2 mnd). Jeg er i et fast og stabilt forhold, er økonomisk selvstendig og "trenger" forsåvidt ikke at mine foreldre skal holde sammen, spesielt ikke på en løgn. Sånn som ståa er nå vil jeg nok gradvis kutte kontakten, da jeg ikke har noe lyst til å oppholde meg der hun er, for å si det på en enkel måte. Jeg er svært glad i faren min og synes det er helt forferdelig at hun er utro mot ham. Jeg vil ikke gjøre noe som sårer ham, men samtidig så er det noe min mor gjør hver dag uten at han selv vet det.

Bør jeg gjøre noe, eller bare holde meg unna?

PS: Ja, etter at jeg oppdaget dette har jeg et par ganger sneket meg til å lese meldingene hennes. Riktig er det absolutt ikke, men akkurat den moralprekenen er det ikke det jeg etterlyser nå.

Hun er din mor,på godt og vondt.

Hun vil alltid elske deg ubetinget!

Snakk med henne!! Snakk & fortell hvordan du har- og fremdeles opplever dette. Vanskelig..Ja..men absolutt nødvendig at du snakker til krampa tar deg Faktisk.Ingen annen løsning!

[Gjest hogwash]

Så datteren skal opptre som en slags moralens hevnende vokter? Smart!

Er vel enten det eller likegyldighetens vokter.

[Gjest gjest]

herregud...

TS har ett problem, og dere oppførerer dere som tja ..vet ikke hva jeg skal kalle dere..

Det viser iallefall at mange her på KG ikke bryr seg om utroskap, dere er mer opptatt av hvordan hun fant det ut... sier sitt....

[Gjest Gjest]

Og her slutter vår enighet. Det er ikke barnets jobb å fikse foreldrenes ekteskap. Det er morens jobb. Barnet skal ikke tvinge sin far til å ta stilling og standpunkt i sitt ekteskap, det får da moren gjøre. Hvis hun velger å la det være så betyr det at hun mister sin datter, det er straff god nok det!

Men moren skal ikke tvinge sin egen datter å måtte holde tett, og svekke sitt forhold, ovenfor far vel?

Barnet er blitt tvunget til å ta standpunkt her, enten med far eller med mor om ikke mor er ansvarlig og tar ansvar for egne handlinger og forteller dette for far.

Om TS sier da i fra med engang til far om mor ikke sier noe, så slipper TS å stå på mor, eller far sin side og lar det heller være opp til dem hvordan de løser det. Men hun holder munn så står hun sammen mor når dette engang kommer ut, og får en vet ordet av det kommer det ut at TS visste hun og.

TS risikerer dermed hele sitt forhold til hele resten av familien, slekten osv eller hun risikerer å forholde seg helt objektiv og nøytral.

Hadde mine søsken visst om et slikt svik, og holdt tett og det kom ut i ettertid, hadde jeg aldri kunne hatt samme forhold til dem igjen, og hvem her kan ikke si det samme? Hadde mitt eget barn støttet opp om min mann og holdt tett, og det kom frem i ettertid, så hadde jeg aldri kunne hatt samme forhold til mitt barn igjen, og jeg hadde aldri kunne tilgitt min mann for å ha presset vårt barn til å bære en slik byrde.

Det er helt utrolig her at alle mener at en kan bare late som det aldri skjedde og at dette kun skal få konsekvenser for TS og ikke for mor, som til syvende og sist sikkert kommer til å bli tatt likevel om TS klarte å finne det ut ved et uhell og oppfører seg annerledes osv, før en vet ordet av det er ute i det åpne og da er det jaggu lurt å ha gjort det riktige og ikke ha drevet og latt seg bli dratt inn i et eller annet merkelig intrigemakeri.

TS bør spille med åpne kort, og om moren ikke tar ansvar selv, må TS flytte byrden bort fra seg selv og fortelle hva hun vet så ikke hun til syvende sist ender igjen opp med å ta ansvar for hva moren gjør.

[Sissan]

helt enig med det du sier her! hadde det vært ts som hadde vært utro og fortalte om de ther på KG så hadde hun fått utallige moralpreken-meldinger hvor folk fortalte henne hvor dårlig menneske hun er osv, men når en mor er utro, og ting blir satt i ett annet perspektiv, jo DA er det helt i orden, og mor må gjerne fortsette utroskapen fordi far ikke gir henne det hun trenger! Mor eller ei, utroskap suger og er ikke rett UANSETT hva! jeeez!

Hadde det vært moren som skrev her inne, ville hun fått på pukkelen også. Hun ville fått utallige moralprekner, og fått beskjed om å være ærlig med mannen sin og snakke skikkelig med datteren.

Så da skal datteren godta at faren blir sveket og bedratt? Siden båndet mellom mor og datter er hellig mens båndet mellom far og datter ikke er så nøye?

Jeg prøver, men klarer virkelig ikke å forstå hvorfor dere mener det er greit å svikte noen man er glad i (far) på en slik måte.

Og å sammenligne snoking og utroskap...

DET ER IKKE TS SOM SVIKTER - det er moren. Det er ikke noe mer hellig i båndet med mor enn med far. Men det må være opp til mor å håndtere dette i forhold til faren. Noe annet ville være urettferdig - ikke minst mot far og datter.

En løsning er jo å si til mor at dersom mor ikke forteller dette til far, vil datter gjøre det...

Jeg mener snoking er verre enn utroskap, for da utfører man en ulovlig handling. Eller er det plutselig greit å åpne private brev, lese private meldinger og private e-poster? I norsk lov er det ikke ulovlig med utroskap, men det er ulovlig å lese andre menneskers private brev, e-poster og meldinger.

Jeg er bare så utrolig nysgjerrig på hvor i loven dette står. Jeg ser du henviser til arbeidslivet, og jeg vet hvor det står i arbeidsmiljøloven. Men hvor i alle dager finner du det i privatretten, at jeg gjør noe ulovlig om jeg f.eks. leser mannen sine brev? Moralsk er det galt - helt klart, men juridisk??

Les hva du har skrevet her? Hvis din venninne visste at mannen din (hvis du har en) var utro og ikke sa noe, ville ikke du føle deg sveket?

Hvis det var min bestevenninne ville jeg følt meg sveket. Hvis det var en felles venn, ville jeg forsått det.

[Sissan]

Hadde mitt eget barn støttet opp om min mann og holdt tett, og det kom frem i ettertid, så hadde jeg aldri kunne hatt samme forhold til mitt barn igjen, og jeg hadde aldri kunne tilgitt min mann for å ha presset vårt barn til å bære en slik byrde.

Dette (uthevet) må jeg si er trådens hittil sterkeste utsagn.

Jeg elsker mine barn over alt uansett hva de måtte finne på å gjøre. Jeg ville hatet mannen min, men ungene mine ville jeg bare synes fryktelig synd på en periode. Det ville ikke endret forholdet mitt til dem en eneste liten tusendels millimeter om de fant en slik situasjon umulig å forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Vi er uenige i hvem det er som svikter hvem. Det er ikke barnet som svikter sin forelder. Det er barnet som er blitt del av noe de ikke burde blitt del av og ihvertfall ikke skal bli en dypere del av.

TS blir kun en dypere del av dette om hun ikke ansvarliggjør sin mor, og om mor ikke ønsker å ta ansvar, selv sier i fra og flytter ansvaret for mors handlinger over på mor.

Visst hun ikke gjør dette, så blir hun dypere og dypere involvert. Hun svekker forholdet til sine foreldre pga hun bærer på hemmeligheter. Far/søsken blir enten skadelidende fordi datter distanserer seg fordi hun må holde tett og ikke klarer å ha noe med de andre å gjøre, hun blir ansvarliggjort som en som holdt kjeft og lot det foregå. Eller hun kan si at siden mor ikke ville si det ville hun ikke bære på dette og hun forteller det, og sier at det får være opp til dem å løse det også får foreldrene bryte opp eller bli sammen og TS har ikke gravd seg ned i et digert spill med intriger og det hele for å dekke over.

[Gjest Blondie65]

Det er en myte at all utroskap blir oppdaget.

Når TS snakker med sin mor viser TS at hun ikke aksepterer utroskapen. Det bør ikke være barnets oppgave å fikse foreldrenes ekteskap og bli ansvarliggjort for å ikke ha fortalt far om det. Det er mors rolle.

Det er videre en myte at alle som opplever utroskap vil anklage alle rundt som visste om det for å ikke ha fortalt det.

[Gjest Gjest]

Dette (uthevet) må jeg si er trådens hittil sterkeste utsagn.

Jeg elsker mine barn over alt uansett hva de måtte finne på å gjøre. Jeg ville hatet mannen min, men ungene mine ville jeg bare synes fryktelig synd på en periode. Det ville ikke endret forholdet mitt til dem en eneste liten tusendels millimeter om de fant en slik situasjon umulig å forholde seg til.

Jada, en kan elske dem som bare det. Men å påstå at en ville klart å ha samme forhold etter et slikt svik om de støttet opp om din mann, og holdt tett ovenfor deg i flere år før du fant det ut er bare tull. At en elsker dem ubetinget betyr ikke automatisk at forholdet vil alltid forbli det samme mellom en. For å påstå noe slikt må være latterlig naiv, eller psykisk ute av stand til å ha et velfungerende følelsesliv.

Hvordan tror du barnets søsken ville reagert? Dine søsken? Besteforeldre?

[Gjest nobilian]

Pisse over det hele? Dette begynner å grense til det komiske

TS skriver at hun har funnet ut at moren har truffet denne mannen 1-2 ganger i året de siste 3 årene, bortsett fra det så har kontakten vært via sms og telefon. Det tyder jo på at TS har saumfart loggen på mobilen til moren også ..

Kanskje denne mannen er en god venn av moren? Det høres jo ut som om de snakker om helt dagligdagse ting. For alt vi vet gir denne mannen moren trøst og støtte i hverdagen. Vet TS alt om foreldrenes samliv? Det tviler jeg veldig sterkt på.

***

Du har allerede gjort det klart hvordan du ser på utroskap, så det overrasker meg ikke at du er uenig med meg.

Jeg mener absolutt at det å være utro er å pisse på den tilliten man skal ha i et forhold. Hvis du bryr deg like mye om min mening som jeg bryr meg om din, får du ingen problemer med å sove av den grunn.

Vet mannen din at du tar så lett på utroskap?

[Gjest nobilian]

Siden du mener at de fleste ville rådet TS til å fortelle det dersom det var en venn som var utro får jeg stå opp som den evige motpart og mindretall.

Det er moren til TS som skal ta oppgjøret i sitt ekteskap. Hvis det er noen TS skal snakke med så er det sin mor. Faren er morens ansvar da det er moren som har lovet faren evig troskap, ikke datteren.

***

Greit, jeg vet ikke hva flertallet ville ha gjort. Likevel blir det i lignende tråder, med andre hovedrolleinnehavere, blitt gitt andre råd enn her. Jeg lurer bare på hva som tilsier at foreldre skal ha ekstra vern.

[Gjest Gjest]

Det er en myte at all utroskap blir oppdaget.

Når TS snakker med sin mor viser TS at hun ikke aksepterer utroskapen. Det bør ikke være barnets oppgave å fikse foreldrenes ekteskap og bli ansvarliggjort for å ikke ha fortalt far om det. Det er mors rolle.

Det er videre en myte at alle som opplever utroskap vil anklage alle rundt som visste om det for å ikke ha fortalt det.

Dette er ALT oppdaget! Hvor lang tid tar det før dette plumpes ut til flere? Søsken en fuktig kveld? Samboer? Venninner en fuktig kveld? Det tar ikke lang tid før dette spres som ild i tørt gress!

Det er jo ikke snakk om å anklage dem rundt, det er snakk om hvordan forholdet endrer seg mellom personene pga at personen ikke sa noe. Det trenger faktisk ikke å være i form av anklager eller raseri, hat eller noe slikt mot personen, men skepsis, vanskelig å snakke med personen, vanskelig å forhold seg til personen pga følelser det vekker.

Og det er jo faktisk ikke bare for Far forholdet endrer seg, TS har jo alt sagt at hun allerede nå distanserer seg fra foreldrene sine. Forholdet har jo alt nå endret seg!

[Gjest Blondie65]

***

Greit, jeg vet ikke hva flertallet ville ha gjort. Likevel blir det i lignende tråder, med andre hovedrolleinnehavere, blitt gitt andre råd enn her. Jeg lurer bare på hva som tilsier at foreldre skal ha ekstra vern.

Jeg tror ikke det er forskjell på hvem som gir hva slags råd i denne saken. Synes å finne igjen meningsfeller og motstandere med nøyaktig likt standpunkt jeg.

[Gjest Blondie65]

Dette er ALT oppdaget! Hvor lang tid tar det før dette plumpes ut til flere? Søsken en fuktig kveld? Samboer? Venninner en fuktig kveld? Det tar ikke lang tid før dette spres som ild i tørt gress!

Pleier du å spre den slags nyheter? Jeg gjør ikke det skjønner du. Hvis jeg ikke makter ta saken opp med den sviktede snakker jeg ikke med andre om den heller. Men folk er kanskje forskjellige der?

Det er jo ikke snakk om å anklage dem rundt, det er snakk om hvordan forholdet endrer seg mellom personene pga at personen ikke sa noe. Det trenger faktisk ikke å være i form av anklager eller raseri, hat eller noe slikt mot personen, men skepsis, vanskelig å snakke med personen, vanskelig å forhold seg til personen pga følelser det vekker.

Og det er jo faktisk ikke bare for Far forholdet endrer seg, TS har jo alt sagt at hun allerede nå distanserer seg fra foreldrene sine. Forholdet har jo alt nå endret seg!

Dette er vel selve dilemmaet, og derfor skal hun snakke med sin mor, og oppfordre sterkt til at utroskapen opphører og en tilståelse overfor far. Men datteren skal ikke løpe til faren. Det blir feil.

[Sissan]

Jada, en kan elske dem som bare det. Men å påstå at en ville klart å ha samme forhold etter et slikt svik om de støttet opp om din mann, og holdt tett ovenfor deg i flere år før du fant det ut er bare tull. At en elsker dem ubetinget betyr ikke automatisk at forholdet vil alltid forbli det samme mellom en. For å påstå noe slikt må være latterlig naiv, eller psykisk ute av stand til å ha et velfungerende følelsesliv.

Hvordan tror du barnets søsken ville reagert? Dine søsken? Besteforeldre?

Hvorfor personkarakteristikkene?

Ethvert menneske har først og fremst ansvar for seg selv. Dersom barna mine syntes dette var et fryktelig vanskelig tema å ta opp med meg, ville jeg ikke fått et dårligere forhold til dem. Hvis det skulle skje, er jeg sikker på at det var deres intensjon å spare meg for smerte, ikke å le av meg bak ryggen min.

[Heart]

Hvorfor er TS et offer? Fordi hun har snekt på mores meldinger, og funnet ut noe hun IKKE burde funnet ut? Har virkelig barn noe med foreldrenes samliv å gjøre?

Jeg synes kanskje at vi har fått besvart godt nok hvordan TS kom over morens meldinger til elskeren. Det var en glipp - fra morens side. At hun også snek i meldingene i ettertid forandrer ikke på det, for da visste hun allerede. Så hvorfor skal dette stråmann-argumentet trekkes frem om og om igjen?

Og sånt skjer hele tiden; de som tror at deres sidesprang er hemmelige, tar ofte feil. Noen vet. Noen har sett noe, hørt noe, lagt to og to sammen, eller en av partene har forsnakket seg i en eller annen sammenheng.

Som jeg sa tidligere, så synes jeg ikke at gifte person med barn kan isolere sitt eget liv 100% fra de som er omkring dem. Og da mener jeg selvsagt ikke ens private sexliv; det er det vel ingen som mener, så å lage diskusjon rundt det blir å sette opp nok en stråmann.

Kanskje noen av de som blir bedratt ikke vil klandre sine venner for at de holdt kjeft og lot den bedratte leve i uvitenhet (og mulig risiko for sykdommer). Det er mulig. Jeg har ikke sett eksempler på det, men har derimot sett eksempler på det motsatte, og synes det er forståelig at noen ikke orker å se trynet på de som lot en leve i en løgn, kanskje i årevis.

En siste ting: Dere som synes hun bør holde munn, synes dere det er rimelig å kreve at andre skal lyve for dere slik at dere slipper å ta konsekvensene av deres egne handlinger? Jeg synes ikke det.