Jeg hater min utro mor

[Gjest Gjest]

Barn setter gjerne sine foreldre på en "pidestall" .. i barns verden har ikke foreldre sex og de er ikke mennesker som alle andre.

Nå pidestallen vakler og mennesket bak foreldre fasaden kommer frem, med alle de feil og mangler vi mennesker har. Reagerer en del barn med forferdelse, de hadde ikke tenkt på foreldrene sine som mennesker med følelser som dem selv.

Vil egentlig bare si at hele situasjonen er veldig trist, men vil som mange andre anbefale deg å snakke med din mor. På den måten vil du kansje få vite litt mer og ta vekk noe av byrden du føler at du bærer på nå. Møt din mor med et åpent sinn, ikke døm henne på forhånd. Husk alle de gode tingene ved henne som angår deg, og møt henne som du ville gjort med en veldig god venninne. Husk hun er uendelig glad i deg og har aldri med hensikt vært ute etter å skade deg på noen måte. Kansje du til og med lærer noe nytt om din mor som du i ettertiden vil sette pris på, det å gråte sammen kan gi ny forståelse og nye bånd. Kansje hun også til og med vil føle en lettelse over at det kommer ut, du vet ikke hvilke byrder hun bærer.

Med årene vil du lære mer om livets uendelig mange fasetter, du vil treffe mennesker du aldri trodde fantes, du vil opleve egne kriser av ulik art. Du vil da ønske at noen møter deg med åpenhet og vidsynthet , ikke med dømmende blikk og moralske pekefingre.

Du kan starte nå, vær åpen nok til å lære noe om mennesket bak fasaden. Dette kan du dra nytte av senere i livet. Den største gaven vi mennekser kan gi og få er tilgivelse for våre handlinger. Tilgivelse betyr ikke å unnskylde handlingen eller aksepere de sår den har forårsaket, det betyr å legge det bak seg og ikke ta det frem igjen. For en dag trenger vi alle det, av ulike grunner. Ingen er feilfrie, vi er alle mennesker.

Gir deg en klem og ønsker deg lykke til med en vanskelig samtale

Ja, de kan gråte sammen. Moren kan beklage seg over hvordan far er fæl og det er derfor, mor har behov stakkar. Så kan de lage et nytt forhold sammen, hvor mor betror seg til TS for utroskapen som hun stakkar måtte holde for seg selv.

Sammen kan de bygge et forhold, samtidig som TS kanskje kan aldri føle hun kan se sin far, evt søsken, i øynene igjen. Fantastisk!

Seriøst, hva feiler det folk her?

TS skal ikke være noe jævla psykolog for moren sin og mors betrodde. TS skal ikke drive å forstå moren sin og akseptere og dekke over og bære på byrden.

TS er et offer her.

La oss snu dette litt: Om TS fant ut at far gjorde noe mot mor, burde hun da og holdt munn? Hva om hun fant ut at far kjøpte seg horer, skulle hun da og holdt munn?

[Piper]

Jeg er 23 år gammel og har flyttet ut fra redet for lenge siden. Mine foreldre har vært gift i snart 20 år og jeg har alltid sett på forholdet deres som sterkt. For tre år siden ble jeg nødt til å "nødlåne" min mors telefon da min gikk tom for strøm, og da oppdaget jeg flere meldinger på innboksen hennes som var fra en annen mann. (Jeg snokte ikke, skulle lese melding på mitt sim-kort). Jeg oppdaget da at det var ingen tvil om at hun hadde et forhold på si. Min far kjenner ham ikke. Dette har nå vart i (minst) tre år, og jeg vet med sikkerhet at det pågår fremdeles. De møtes et par ganger i året, ringer og sender masse meldinger seg i mellom. Hun oppdaterer ham om sitt liv, og dermed blir jeg også involvert. Hun nevner meg i meldinger, forteller om hvordan det har gått på mine eksamener osv. Etter at jeg oppdaget dette har jeg ikke taklet å prate med henne, og jeg klarer sjelden å være blid og "normal" når jeg treffer henne.

Jeg klarer ikke å glede meg over samværet med henne når hun fører min far bak lyset, og jeg synes det hele er helt forferdelig. Nå er hun lei seg og forstår ikke hvorfor jeg er i dårlig humør, svarer henne avvisende og ikke lengre kommer så ofte på besøk (jeg og min samboer bor et godt stykke unna, så er på besøk hver 1-2 mnd). Jeg er i et fast og stabilt forhold, er økonomisk selvstendig og "trenger" forsåvidt ikke at mine foreldre skal holde sammen, spesielt ikke på en løgn. Sånn som ståa er nå vil jeg nok gradvis kutte kontakten, da jeg ikke har noe lyst til å oppholde meg der hun er, for å si det på en enkel måte. Jeg er svært glad i faren min og synes det er helt forferdelig at hun er utro mot ham. Jeg vil ikke gjøre noe som sårer ham, men samtidig så er det noe min mor gjør hver dag uten at han selv vet det.

Bør jeg gjøre noe, eller bare holde meg unna?

PS: Ja, etter at jeg oppdaget dette har jeg et par ganger sneket meg til å lese meldingene hennes. Riktig er det absolutt ikke, men akkurat den moralprekenen er det ikke det jeg etterlyser nå.

Du snoket i din mors sine meldinger, enten du vil innrømme det eller ikke. Å finne ut så mye som du ahr kalrt, sier seg selv at du ahr snoket. I det du visste at meldingen IKKE var din melding burde du stoppet uansett hvor nysgjerrig du ble. Du har IKKE under noen omstendigheter rett til å snoke på den måten i din mors privatliv, og du har IKKE noe med hennes forhold til din far å gjøre, selv om du tydeligvis tror det nå.

Du ahr gått langt over streken, og funnet ut ting du IKKE burde visst noe om. Du bør la dette være, for dette er ikke noe du har noe med. Hun er din mor og din far er din far, og dette er noe du bør takle helt på egenhånd. Du skal ikke si noe til din far, ei heller til din mor, for igjen er dette ingenting du har noe med. Hadde din mor fortalt det tild eg hadde det vært en annen sak, men du ahr funnet disse opplsyingene vede å lese meldinger du visste var hennes, og da får du bare lære deg å leve med dette.

Et barn skal ikke blande seg inn i samlivet til foreldrene sine på denne måten, for dette er mellom de to. Beklager, men det er min mening

[Piper]

Ja, de kan gråte sammen. Moren kan beklage seg over hvordan far er fæl og det er derfor, mor har behov stakkar. Så kan de lage et nytt forhold sammen, hvor mor betror seg til TS for utroskapen som hun stakkar måtte holde for seg selv.

Sammen kan de bygge et forhold, samtidig som TS kanskje kan aldri føle hun kan se sin far, evt søsken, i øynene igjen. Fantastisk!

Seriøst, hva feiler det folk her?

TS skal ikke være noe jævla psykolog for moren sin og mors betrodde. TS skal ikke drive å forstå moren sin og akseptere og dekke over og bære på byrden.

TS er et offer her.

La oss snu dette litt: Om TS fant ut at far gjorde noe mot mor, burde hun da og holdt munn? Hva om hun fant ut at far kjøpte seg horer, skulle hun da og holdt munn?

Hvorfor er TS et offer? Fordi hun har snekt på mores meldinger, og funnet ut noe hun IKKE burde funnet ut? Har virkelig barn noe med foreldrenes samliv å gjøre? Kanskje ts har lært å ikke lese andre sine meldinger, go spesielt ikke foreldrene sine. TS er ikke noe offer, for hun valgte selv å finne denne informasjonen, hun snoket enten hun ville eller ikke, og når mans noker får man også tåle å se det man finner. Mor og fars samliv er ikke noe barna har noe med å gjøre, og spesielt ikke når de er voksne og har flyttet hjemmefra. Et barn skal ikke ta parti med noen av de, men være glad i foreldrene sine, som foreldre. Da blander man ikke inn samlivet dere i en slik rolle

og ja fant TS ut at faren var uteo, mener jeg akkurat det samme. og fant TS ut at faren kjøpte horer så mener jeg fortsatt det samme, et barn skal IKKE inn på det området i samlivet til foreldrene.

Eller er det plutselig greit å skulle snakke om sexlivet til foreldrene sine også? Har de sex, eller har de ikke sex? Hvordan er faren i sengen, mangler det en gnist osv? Er dette noe man snakker med barna om?

Endret 2. mai 2010 av Piper

[Gjest AnonymBruker]

JA, hva slags verden lever vi i?? Når mor går bak ryggen på mannen sin så er det plutselig i orden?? Det er da bare å flytte fra mannen sin, verre er det ikke for henne... flere som har gjort det før henne og kommer til å gjøre etter henne også! Helt feil å gå bak ryggen til mannen!

helt enig med det du sier her! hadde det vært ts som hadde vært utro og fortalte om de ther på KG så hadde hun fått utallige moralpreken-meldinger hvor folk fortalte henne hvor dårlig menneske hun er osv, men når en mor er utro, og ting blir satt i ett annet perspektiv, jo DA er det helt i orden, og mor må gjerne fortsette utroskapen fordi far ikke gir henne det hun trenger! Mor eller ei, utroskap suger og er ikke rett UANSETT hva! jeeez!

[Gjest nobilian]

Et barn skal ikke blande seg inn i samlivet til foreldrene sine på denne måten, for dette er mellom de to. Beklager, men det er min mening

***

Uten spesiell referanse til deg, Piper, det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si om dette her.

I det uthevede sier du at et barn ikke skal blande seg inn i foreldrenes samliv - vel, som mange har bemerket tidligere, TS er ikke et barn. Hun er en voksen kvinne som tar egne avgjørelser basert på egne verdier og holdninger.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor TS skal vise mer lojalitet til sin mor enn hva moren skal vise til sin mann? TS har da ikke valgt sine foreldre, og har ikke lovet dem å stå ved deres side i tykt og tynt. Det har derimot hennes mor gjort, for deretter å pisse over det hele.

Hva om det hadde dreid seg om kona til en venn av TS? Mange hadde rådet TS til å si fra da, garantert. Hva om det hadde vært svigerinna som var utro mot TS´ bror, hadde dere da ikke stått i kø for å få henne til å si fra?

Hva er det som er så forbanna spesielt når mor har horet rundt? Skal man legge alle prinsipper døde bare fordi man tilfeldigvis ble født av vedkommede? Det henger ikke på greip.

[Gjest Blondie65]

***

Uten spesiell referanse til deg, Piper, det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si om dette her.

I det uthevede sier du at et barn ikke skal blande seg inn i foreldrenes samliv - vel, som mange har bemerket tidligere, TS er ikke et barn. Hun er en voksen kvinne som tar egne avgjørelser basert på egne verdier og holdninger.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor TS skal vise mer lojalitet til sin mor enn hva moren skal vise til sin mann? TS har da ikke valgt sine foreldre, og har ikke lovet dem å stå ved deres side i tykt og tynt. Det har derimot hennes mor gjort, for deretter å pisse over det hele.

Hva om det hadde dreid seg om kona til en venn av TS? Mange hadde rådet TS til å si fra da, garantert. Hva om det hadde vært svigerinna som var utro mot TS´ bror, hadde dere da ikke stått i kø for å få henne til å si fra?

Hva er det som er så forbanna spesielt når mor har horet rundt? Skal man legge alle prinsipper døde bare fordi man tilfeldigvis ble født av vedkommede? Det henger ikke på greip.

Siden du mener at de fleste ville rådet TS til å fortelle det dersom det var en venn som var utro får jeg stå opp som den evige motpart og mindretall.

Det er moren til TS som skal ta oppgjøret i sitt ekteskap. Hvis det er noen TS skal snakke med så er det sin mor. Faren er morens ansvar da det er moren som har lovet faren evig troskap, ikke datteren.

[Piper]

***

Uten spesiell referanse til deg, Piper, det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si om dette her.

I det uthevede sier du at et barn ikke skal blande seg inn i foreldrenes samliv - vel, som mange har bemerket tidligere, TS er ikke et barn. Hun er en voksen kvinne som tar egne avgjørelser basert på egne verdier og holdninger.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor TS skal vise mer lojalitet til sin mor enn hva moren skal vise til sin mann? TS har da ikke valgt sine foreldre, og har ikke lovet dem å stå ved deres side i tykt og tynt. Det har derimot hennes mor gjort, for deretter å pisse over det hele.

Hva om det hadde dreid seg om kona til en venn av TS? Mange hadde rådet TS til å si fra da, garantert. Hva om det hadde vært svigerinna som var utro mot TS´ bror, hadde dere da ikke stått i kø for å få henne til å si fra?

Hva er det som er så forbanna spesielt når mor har horet rundt? Skal man legge alle prinsipper døde bare fordi man tilfeldigvis ble født av vedkommede? Det henger ikke på greip.

Ok, satt på spissen, skal man da begynne å diskutere sex med foreldrene, om hvor ofte de har sex, om den er bra osv?

Forstår hvor du vil, men i mine øyner så har ts funnet ut dette ved å snoke, og jeg mener fortsatt at hun ikke ahr noe med dette nettopp fordi hun ble født av denne kvinnen. Du kan ikke sammenligne et venneforhold med mor og barn forhold, beklager men det går ikke. det er noe hellig ved at mor har født henne, og med det følger visse ting med også i mine øyner, at man ikke har noe med den delen av samlivet til foreldrene. Enten hun er voksen eller ikke.

Du mener mor har horet rundt, og det uten å vite noe om det forholdet hun faktisk er i. Å hiore rundt vil si at man ahr seg med mange, noe du vet ingenting om. Ts har lest meldinger hun ikke har hatt noe med, så hun har brutt en norsk lov, nemlig å lese andre mennesker private ting. Noe som er ulovlig i Norge.

og jeg mener fortsatt at TS ikke har noe med dette å gjøre, nettopp fordi det gjeløder foreldrene hennes.

Hun kan jo snakke med moren, om hun føler at hun må gjøre noe. Men vil det føre noe godt med seg?

[Piper]

Siden du mener at de fleste ville rådet TS til å fortelle det dersom det var en venn som var utro får jeg stå opp som den evige motpart og mindretall.

Det er moren til TS som skal ta oppgjøret i sitt ekteskap. Hvis det er noen TS skal snakke med så er det sin mor. Faren er morens ansvar da det er moren som har lovet faren evig troskap, ikke datteren.

Helt enig

[Gjest Constanze]

***

Uten spesiell referanse til deg, Piper, det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si om dette her.

I det uthevede sier du at et barn ikke skal blande seg inn i foreldrenes samliv - vel, som mange har bemerket tidligere, TS er ikke et barn. Hun er en voksen kvinne som tar egne avgjørelser basert på egne verdier og holdninger.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor TS skal vise mer lojalitet til sin mor enn hva moren skal vise til sin mann? TS har da ikke valgt sine foreldre, og har ikke lovet dem å stå ved deres side i tykt og tynt. Det har derimot hennes mor gjort, for deretter å pisse over det hele.

Hva om det hadde dreid seg om kona til en venn av TS? Mange hadde rådet TS til å si fra da, garantert. Hva om det hadde vært svigerinna som var utro mot TS´ bror, hadde dere da ikke stått i kø for å få henne til å si fra?

Hva er det som er så forbanna spesielt når mor har horet rundt? Skal man legge alle prinsipper døde bare fordi man tilfeldigvis ble født av vedkommede? Det henger ikke på greip.

Pisse over det hele? Dette begynner å grense til det komiske

TS skriver at hun har funnet ut at moren har truffet denne mannen 1-2 ganger i året de siste 3 årene, bortsett fra det så har kontakten vært via sms og telefon. Det tyder jo på at TS har saumfart loggen på mobilen til moren også ..

Kanskje denne mannen er en god venn av moren? Det høres jo ut som om de snakker om helt dagligdagse ting. For alt vi vet gir denne mannen moren trøst og støtte i hverdagen. Vet TS alt om foreldrenes samliv? Det tviler jeg veldig sterkt på.

[Optimist40]

Ja hva slags verden lever vi i.. fred på jorden og sånn.. ??

Tenker dere som dømmer så inderlig, ikke har opplevd mye ennå. Og regner med at dere ser frem til den dagen alle moralistene snur seg mot dere og dømmer, til den dage ingen vil gi dere et trøstende ord, til den dagen dere står helt alene pga en tabbe bare dere kjenner hele sannheten om.. Tenk litt på det, se litt innover, er dere virkelig helt frie for feil og synder ?

Likegyldighet er en større synd enn mye annet.

Tviler sterkt på at moren vil sette datteren sin i den forlegne situasjonen det vil være å snakke om sexlivet sitt med faren. Gi henne mer kreditt som voksen dame enn det. Hun vil nok heller ikke sverte faren i datterens øyne i noen graverende grad.

Å vise andre mennesker respekt, vise ydmykhet og vise omsorg i en vanskelig situasjon krever en integritet som kansje ikke er så mange forunt, men som dersom man mestrer det gir en berikelse til eget liv.

Vil fortsatt stå for min anbefaling til TS og gir henne nok en klem

Endret 2. mai 2010 av Optimist40

[Gjest hogwash]

Faren er morens ansvar da det er moren som har lovet faren evig troskap, ikke datteren.

Så da skal datteren godta at faren blir sveket og bedratt? Siden båndet mellom mor og datter er hellig mens båndet mellom far og datter ikke er så nøye?

Jeg prøver, men klarer virkelig ikke å forstå hvorfor dere mener det er greit å svikte noen man er glad i (far) på en slik måte.

Og å sammenligne snoking og utroskap...

[Gjest Blondie65]

Du mener mor har horet rundt, og det uten å vite noe om det forholdet hun faktisk er i. Å hiore rundt vil si at man ahr seg med mange, noe du vet ingenting om. Ts har lest meldinger hun ikke har hatt noe med, så hun har brutt en norsk lov, nemlig å lese andre mennesker private ting. Noe som er ulovlig i Norge.

Dette er den andre tråden her i dag som hevder at fordi en person velger å være del av utroskap så betyr det automatisk at de er promiskøse - dvs. har mange partnere. Dette er helt på jordet og det finnes ikke bevis på at dette gjelder alle som er utro. At det gjelder noen ja, at det finnes enkelte som går bevisst etter gifte menn ja, men en eller flere er ikke det samme som alle (jeg vet at du ikke mener dette Piper ...).

Forøvrig er jeg enig i at snoking er en uting uten like. At man ved et uhell leser en melding er så sin sak, men at man siden hen faller for fristelsen til å fortsette snokingen er uhørt. Dvs. jeg forstår jo hvorfor det skjer - uhemmet nysgjerrighet, det blir imidlertid ikke mer riktig av den grunn. Men snoking bærer ofte straffen i seg selv: orker man ikke leve med det man får vite bør man heller ikke snoke.

[Piper]

Så da skal datteren godta at faren blir sveket og bedratt? Siden båndet mellom mor og datter er hellig mens båndet mellom far og datter ikke er så nøye?

Jeg prøver, men klarer virkelig ikke å forstå hvorfor dere mener det er greit å svikte noen man er glad i (far) på en slik måte.

Og å sammenligne snoking og utroskap...

Jeg mener snoking er verre enn utroskap, for da utfører man en ulovlig handling. Eller er det plutselig greit å åpne private brev, lese private meldinger og private e-poster? I norsk lov er det ikke ulovlig med utroskap, men det er ulovlig å lese andre menneskers private brev, e-poster og meldinger. Så i følge den norske lov er det verre å snoke enn å være utro.

man svikter ikke far, selv om man tier om dette. Man blander seg rett og slett ikke inn i noe man ikke har noe med å gjøre, og jeg mener fortsatt at et barn, uavhengig om barnet er voksen eller ikke, ikke har noe med denne siden av samlivet til foreldrene.

[Gjest Blondie65]

Så da skal datteren godta at faren blir sveket og bedratt? Siden båndet mellom mor og datter er hellig mens båndet mellom far og datter ikke er så nøye?

Jeg prøver, men klarer virkelig ikke å forstå hvorfor dere mener det er greit å svikte noen man er glad i (far) på en slik måte.

Og å sammenligne snoking og utroskap...

Nei det mener jeg ikke. Men det er MOREN som er ansvarlig for faren - jeg forstår virkelig ikke at det ikke går an å se det - ikke datteren. Altså skal TS gå til sin mor å be henne gjøre noe med saken. Velger moren å ikke gjøre noe så har ikke datteren noe med å være den som sprer dårlige nyheter. Det er ikke datteren som svikter faren - det er moren.

Jeg sammenligner ikke snoking og utroskap. Det er to ting som er ille på hver sin måte. Den som er utro mot sin ektefelle bryter et avgitt løfte. Den som snoker roter i privatlivets fred.

[Gjest hogwash]

Jeg mener snoking er verre enn utroskap, for da utfører man en ulovlig handling. Eller er det plutselig greit å åpne private brev, lese private meldinger og private e-poster? I norsk lov er det ikke ulovlig med utroskap, men det er ulovlig å lese andre menneskers private brev, e-poster og meldinger. Så i følge den norske lov er det verre å snoke enn å være utro.

Vel, da har vi et så ulikt moralsk syn at jeg ikke ser poenget med å diskutere denne biten.

man svikter ikke far, selv om man tier om dette.

Les hva du har skrevet her? Hvis din venninne visste at mannen din (hvis du har en) var utro og ikke sa noe, ville ikke du føle deg sveket?

[Gjest hogwash]

Altså skal TS gå til sin mor å be henne gjøre noe med saken.

Enig her, moren kan godt få en sjanse til å forklare seg, men deretter mener jeg datteren bør varsle sin far hvis ikke moren gjør det.

[Gjest Blondie65]

Hvis din venninne visste at mannen din (hvis du har en) var utro og ikke sa noe, ville ikke du føle deg sveket?

Hvis venninnen min hadde seg med mannen min ville jeg følt meg sveket av begge to. Hvis venninnen min visste at mannen min var utro uten å fortelle det og jeg siden fikk vite at hun visste ville jeg akseptert at hun ikke fortalte. Jeg har vært i denne situasjonen jeg, og uten at jeg har helt sikre bevis er jeg nok så sikker på at min eks hadde seg med minst en forholdsvis nær venninne også. I ettertid synes jeg det er ekkelt at så mange visste hva som skjedde bak min rygg, men det hadde vært enda verre hvis de hadde kommet og fortalt meg det den gangen fordi de hadde tvunget meg til å ta stilling til situasjonen. Det var langt bedre det de faktisk gjorde: støtte meg når bruddet var et faktum!

Hvis jeg fikk vite at mitt barn hadde visst at min mann var utro og hadde forsøkt å få min mann, sin far, til å ordne opp hadde jeg synes mannen var en enda større dritt for å la mitt barn lide i stillhet. Jeg ville aldri klandret barnet.

[Piper]

Vel, da har vi et så ulikt moralsk syn at jeg ikke ser poenget med å diskutere denne biten.

Les hva du har skrevet her? Hvis din venninne visste at mannen din (hvis du har en) var utro og ikke sa noe, ville ikke du føle deg sveket?

og jeg sier at du må lese mine innlegg igjen, for jeg sammenligner ikke mitt forhold med mine venenr og mitt forhold med mine foreldre. med mine venner har jeg et annet forhold enn jeg har med mine foreldre, og det er en vesentlig forskjell. jeg ahr ikke noe med mine foreldre sitt sexliv, og hvem de har eller ikke har seg med. Men jeg kan diskutere sexlivet med mine venner. Klarer du å forstå hvordan jeg ser på de to forholdene?

Kunne aldri falt meg inn å blande meg inn i mine foreldres forhold på den måten, uansett hva jeg hadde oppdaget. men det er meg, kanskje andre mener noe annet. Men jeg har en terske der, og den går jeg ikke over uansett hvor glad jeg er i de begge to. Som voksen forstår jeg at jeg ikke har noe med den siden av deres forhold å gjøre, og derfor ville jeg ikke gjort noe med det. Hadde jeg snoket, måtte jeg levd med det jeg oppdaget. ogh det er min mening, så får du sammenligne venneforhold og foredre-barn forhold så mye du bare vil, men jeg må ikke gjøre det.

[Gjest Blondie65]

Enig her, moren kan godt få en sjanse til å forklare seg, men deretter mener jeg datteren bør varsle sin far hvis ikke moren gjør det.

Og her slutter vår enighet. Det er ikke barnets jobb å fikse foreldrenes ekteskap. Det er morens jobb. Barnet skal ikke tvinge sin far til å ta stilling og standpunkt i sitt ekteskap, det får da moren gjøre. Hvis hun velger å la det være så betyr det at hun mister sin datter, det er straff god nok det!

Endret 2. mai 2010 av Blondie65

[Gjest AnonymBruker]

Enig her, moren kan godt få en sjanse til å forklare seg, men deretter mener jeg datteren bør varsle sin far hvis ikke moren gjør det.

Så datteren skal opptre som en slags moralens hevnende vokter? Smart!