Jeg hater min utro mor

[Gjest sol]

Jeg anbefaler deg å ta dette opp med moren din. På den måten blir det kanskje hennes ansvar, det blir hun so "eier" ptoblemet, og ikke du. Jeg synes det er en altfor stor bør at du, som datteren, skal bære; at du føler du eier dine foreldres ekteskap, med de oppturer og nedturer som det her er vist til.

Hvis du lurer: Jeg ville i første omgang ikke tatt dette opp med far. Konsekvensene kan bli så uhrovelig mye større enn du kan forutse. Kanskje han har en visshet om at moren din er utro, som han fint kan leve med, men hvordan kan det bli om han får mistanken bekreftet, av sin egen datter? Kanskje det er dét som skal til for at han ikke lenger vil kunne leve sammen med din mor?

Så igjen, snakk med din mor, legg ansvaret over på henne, ikke sitt med dette alene. Hat synden, men elsk synderen;) Jeg tror at om du fjerner deg så mye fra familien, for så å "sprekke bobla", så kan nok din far bli den skadelidende som ikke har noen, og da er det vel ikke naturlig at du, som blir budbringeren av denne fæle beskjeden, skal komme tilbake og trøste din far.

[Gjest Gjest]

Takk. Jeg ser nå at det vil være nødvendig å ta dette opp med henne for å få det ut av verden. Samtidig ønsker jeg ikke å splitte familien, og jeg vil heller ikke være "the bad guy" som gjør at vi må velge forelder til julaften. Jeg har rett og slett kommet opp i en situasjon som gjør meg forvirret, og jeg har ikke valgt den selv.

Om du ikke vil være ansvarlig for dette skulle du ikke blandet deg opp i din mors liv da vel!

Mor din har ikke gjort noe ulovlig eller galt. Dette er helt normalt og hun fortjener ingen fordømmelse eller dårlig samvittighet ovenfor deg!

[Gjest AnonymBruker]

Om du ikke vil være ansvarlig for dette skulle du ikke blandet deg opp i din mors liv da vel!

Mor din har ikke gjort noe ulovlig eller galt. Dette er helt normalt og hun fortjener ingen fordømmelse eller dårlig samvittighet ovenfor deg!

Føler at svaret ditt er urimelig. Jeg har ikke med vilje blandet meg opp i det, og utroskap er ikke normalt, vil jeg tørre å påstå. Ville altså du godtatt utroskap?

TS

[Gjest AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ta dette opp med moren din. På den måten blir det kanskje hennes ansvar, det blir hun so "eier" ptoblemet, og ikke du. Jeg synes det er en altfor stor bør at du, som datteren, skal bære; at du føler du eier dine foreldres ekteskap, med de oppturer og nedturer som det her er vist til.

Hvis du lurer: Jeg ville i første omgang ikke tatt dette opp med far. Konsekvensene kan bli så uhrovelig mye større enn du kan forutse. Kanskje han har en visshet om at moren din er utro, som han fint kan leve med, men hvordan kan det bli om han får mistanken bekreftet, av sin egen datter? Kanskje det er dét som skal til for at han ikke lenger vil kunne leve sammen med din mor?

Så igjen, snakk med din mor, legg ansvaret over på henne, ikke sitt med dette alene. Hat synden, men elsk synderen;) Jeg tror at om du fjerner deg så mye fra familien, for så å "sprekke bobla", så kan nok din far bli den skadelidende som ikke har noen, og da er det vel ikke naturlig at du, som blir budbringeren av denne fæle beskjeden, skal komme tilbake og trøste din far.

Takk for gode og reflekterte ord. Det setter jeg pris på.

TS

[Gjest sol]

Vær så god;)

Er selv også sterkt mot utroskap, men som i de fleste situasjoner finnes det formildende omstendigheter, eller ihvertfall en forklaring (som ikke er det samme som en unnskyldning). Prøvde egentlig bare å tenke hvordan det var for min mor (som var i noelunde din situasjon), i forhold til at min morfar var utro mot mormor. Stemningen som hersket i familien var såpass intens, at selv om jeg ikke fikk med meg helt hva som skjedde da (jeg var rett under 10 år gammel), så husker jeg det godt enda. Det er en krise som trenger minst mulig ekstra drama, den er seg selv mer enn nok.

[Heart]

Om du ikke vil være ansvarlig for dette skulle du ikke blandet deg opp i din mors liv da vel!

Mor din har ikke gjort noe ulovlig eller galt. Dette er helt normalt og hun fortjener ingen fordømmelse eller dårlig samvittighet ovenfor deg!

Jeg har sett en del innlegg i denne tråden som heller mot at TS burde "passet sine egne saker" osv, og jeg valgte å sitere det over, fordi det på mange måter inneholder kjernen i at det jeg gjerne vil kommentere.

Hvis du har en ektefelle, barn, svigerfamilie og så videre, da er det ikke lenger noe som heter "ditt liv" helt for seg selv. Det var en del av den avtalen du inngikk da du valgte å avgi løfter og påta deg forpliktelser.

Det heter at "no man is an island", og ingen steder er vel det mer sant enn i familieforhold. Ditt liv henger for alltid sammen med livene til de som er omkring deg, og det er en gave. Det betyr også at du ikke har "frihet" til å være så egoistisk du bare vil, for det vil gå ut over andre mennesker.

Hvis du er utro mot din ektefelle, så er det ikke bare ekteskapet ditt du leker med. Du vil også rote til livene til dine barn, og ødelegge forholdet til mange andre i familien, for eksempel svigerfamilien. Og jeg sier med vilje "vil", og ikke "risikerer å", fordi slikt har en tendens til å komme frem i lyset før eller siden uansett.

Så jo, den som er utro, har gjort noe galt. Og nei, det er ingenting "normalt" ved det, for det er da ikke slik at man står foran prest eller byfogd og hører sin utkårede avlegge løfter mens man tenker med seg selv "vel, det kan jo hende h*n ikke holder dem, sånn er det jo bare"? Og jo, denne typen oppførsel bør absolutt fordømmes, for det er ingen som selv ville ønske å bli forrådt på den måten.

Denne moren har brutt et svært viktig løfte, og har nå i flere år løyet for sin mann, sine barn og hele familien. Og hun tror at hun vil slippe unna med det, men en av barna vet altså om det, og det har hatt en ødeleggende effekt.

Men TS bør selvsagt snakke med sin mor om dette, og ikke bare ruge på det.

(Som et lite PS med tanke på den andre parten her, faren: For min egen del kan jeg si at jeg ville blitt både sint og dypt skuffet hvis jeg fant ut at jeg var blitt bedratt i årevis, og at folk jeg stolte på og brydde meg om hadde visst om det, uten å si noe som helst.)

[Havbris]

Takk. Jeg ser nå at det vil være nødvendig å ta dette opp med henne for å få det ut av verden. Samtidig ønsker jeg ikke å splitte familien, og jeg vil heller ikke være "the bad guy" som gjør at vi må velge forelder til julaften. Jeg har rett og slett kommet opp i en situasjon som gjør meg forvirret, og jeg har ikke valgt den selv.

Hei TS!

Det er ikke vanskelig for meg å se din side av saken, og min hensikt i innleggene mine var hverken å forsvare din mors utroskap eller det at hun, gjennom det, uten å ville det bevisst, legger en belastning på forholdet til deg spesielt.

Det å forsøke å se en annens perspektiv, er ikke det samme som å overta det samme perspektivet. Jeg håper du kan se denne forskjellen. Jeg ser også ditt perspektiv, siden du er glad i begge foreldrene dine og synes det er ille at faren din blir utsatt for din mors utroskap. Men det burde ikke være ditt ansvare å ordne opp i dette, for deres skyld. Det må de klare selv. Men for din egen skyld bør du snakke med moren din, på den måte kan du ta ansvaret vekk fra deg selv og plassere det der det hører hjemme. Jeg ser altså ditt perspektiv også.

At moren din er utro kan betraktes som egoisme, hun setter seg selv foran andre. Men jeg vil også tro at hun, iløpet av de 23 årene du har levd, har satt hensynet til deg foran seg selv det meste av tiden.

[Gjest Vilma]

for å være ærlig: det er en helt unødvendig situasjon som ts overhodet ikke burde blitt satt i utgangspunktet.

Mvh Yvonne

Før man snoker på andres meldinger bør man vurdere om man er i stand til å takle andres hemmeligheter.

[Gjest AnonymBruker]

Før man snoker på andres meldinger bør man vurdere om man er i stand til å takle andres hemmeligheter.

Som du kan lese i tidligere i tråden, snokte jeg ikke da jeg fant ut om det.

TS

[Gjest Gjest]

Som du kan lese i tidligere i tråden, snokte jeg ikke da jeg fant ut om det.

TS

Selvfølgelig gjorde du det, må du forstå. Du må forstå at for enkelte i denne tråden handler det ikke om at du er i en vanskelig situasjon eller noe slikt, det handler om dem selv. Det handler ikke engang om at du fikk låne mobilen til mor din for eget bruk og at hun glemte å slette meldingene. Neida, du er en snik og du skal støtte opp om moren din.

De er sikkert selv mødre med svin på skogen, og takler ikke helt tanken på hva som skulle skjedd om et av barna fant dette ut og skulle gå rundt med denne informasjonen. Da er det selvfølgelig mye enklere å si at dette er din feil, og det er faren din sin feil (som ikke oppfyller behov, og som sikkert lar henne få lov osv).

Du skal ikke gå rundt med denne type informasjon. Moren din gjorde en megatabbe i å låne vekk sin telefon uten å slette innholdet på den først, og hun gjorde en megatabbe når hun hoppet til sengs med en annen mann.

Du skal ikke dekke over for din mor på noen måte. Det sier seg selv at om du dekker over for din mor så i fremtiden så vil dette kunne totalt rasere ditt forhold til din far, og evt øvrig familie og slekt, fordi du da har vært en del av et stort svik mot han.

De som sier at du må dekke over og snakke med mor og holde tett tenker ikke på ditt forhold til resten av slekten og familien din, de er bare opptatt av å forherlige utroskapen og mor-datter forholdet. De unnskylder seg med idioti som at voksne mennesker er så komplekse og sånn og sånn, og derfor må du bare støtte opp om og holde tett i deres øyner. Du er 23, det er tvilsomt at dine foreldre er særlig mer komplekse enn deg, selv barn er komplekse mennesker, det er mennesket som er komplekst og det unnskylder ingenting.

Si til din mor hva du vet og at du gir henne for.eks 3-4 uker(sett en absolutt frist) som hun må fortelle det til din far innen, fordi du vil ikke gå rundt å bære på denne byrden.

[gompen]

Jeg tenker du må skille mellom ditt forhold til moren din som forelder, og hennes forhold til din far som ektefelle.

[Chiyo]

Jeg er 23 år gammel og har flyttet ut fra redet for lenge siden. Mine foreldre har vært gift i snart 20 år og jeg har alltid sett på forholdet deres som sterkt. For tre år siden ble jeg nødt til å "nødlåne" min mors telefon da min gikk tom for strøm, og da oppdaget jeg flere meldinger på innboksen hennes som var fra en annen mann. (Jeg snokte ikke, skulle lese melding på mitt sim-kort). Jeg oppdaget da at det var ingen tvil om at hun hadde et forhold på si. Min far kjenner ham ikke. Dette har nå vart i (minst) tre år, og jeg vet med sikkerhet at det pågår fremdeles. De møtes et par ganger i året, ringer og sender masse meldinger seg i mellom. Hun oppdaterer ham om sitt liv, og dermed blir jeg også involvert. Hun nevner meg i meldinger, forteller om hvordan det har gått på mine eksamener osv. Etter at jeg oppdaget dette har jeg ikke taklet å prate med henne, og jeg klarer sjelden å være blid og "normal" når jeg treffer henne.

Jeg klarer ikke å glede meg over samværet med henne når hun fører min far bak lyset, og jeg synes det hele er helt forferdelig. Nå er hun lei seg og forstår ikke hvorfor jeg er i dårlig humør, svarer henne avvisende og ikke lengre kommer så ofte på besøk (jeg og min samboer bor et godt stykke unna, så er på besøk hver 1-2 mnd). Jeg er i et fast og stabilt forhold, er økonomisk selvstendig og "trenger" forsåvidt ikke at mine foreldre skal holde sammen, spesielt ikke på en løgn. Sånn som ståa er nå vil jeg nok gradvis kutte kontakten, da jeg ikke har noe lyst til å oppholde meg der hun er, for å si det på en enkel måte. Jeg er svært glad i faren min og synes det er helt forferdelig at hun er utro mot ham. Jeg vil ikke gjøre noe som sårer ham, men samtidig så er det noe min mor gjør hver dag uten at han selv vet det.

Bør jeg gjøre noe, eller bare holde meg unna?

PS: Ja, etter at jeg oppdaget dette har jeg et par ganger sneket meg til å lese meldingene hennes. Riktig er det absolutt ikke, men akkurat den moralprekenen er det ikke det jeg etterlyser nå.

Kjære TS. Jeg skjønner at du er sint. Det ville jeg også vært. Men prøv å se det fra hennes side. Går alt bra mellom henne og faren din? For du vet... man bestemmer ikke selv hvem man elsker.

Jeg foreslår at du prater med moren din. Si til henne at du vet om denne mannen og at hvis hun ikke er lykkelig bør hun si det til faren din. Ikke bryt kontakten med henne. Hun er moren din og bare fordi hun har en elsker osv. betyr ikke det at hun ikke er glad i deg eller faren din. Kanskje det er saken. At hun er ulykkelig i forholdet, men hun er også glad i faren din og derfor greier hun ikke å dra ifra han. De har tross alt vært gift i over 20 år.

[Gjest AnonymBruker]

Som du kan lese i tidligere i tråden, snokte jeg ikke da jeg fant ut om det.

TS

Selvfølgelig snoket du. Det var jo ikke slik at du behøvde å åpne meldingene som lå der fra før, selv om du fikk låne telefonen hennes.

[Sissan]

Utroskap er noe dritt. Noe skikkelig dritt. I allefall for de involverte (alle tre....) og for de som er nær.

Du sitter på kunnskap du ikke skulle hatt, og du kom over den i vanvare. Nå plages du med det. Dine vonde følelser vil ikke gå over om du kutter ned kontakten med moren din. Kanskje vil de bare bli verre.

Du har ansvar for deg selv, og for din egen del bør du snakke med moren din. Ikke for hennes del, for at hun skal få unnskylde seg, eller for at hun ikke skal bli lei seg. For din egen skyld.

Siden du ikke vet noe som helst om faren din sin situasjon, bør du vente med å snakke med ham. Kanskje ønsker du å gjøre det etter samtalen med moren din, kanskje ikke. Det trenger du ikke bestemme deg for nå. Kanskje ender din mor/dattersamtale med at moren din snakker med ham, så slipper du - samtidig som faren din får vite og kan ta stilling til hva han vil gjøre.

Etter at du har snakket med henne kan du også bestemme deg for om du vil distansere deg eller ikke. Da har du informasjon nok til å ta et godt valg, og uten å måtte gruble på dette i årevis.

Det er moren til TS som er utro. Det er TS sin verden som raser sammen her, evt også hennes fars verden, ikke morens. Moren er den aktive og handlende part her, de andre er passive.

Ved utroskap faller også den utro sin verden sammen. Vedkommende havner ofte i skilsmisse som kanskje ikke var ønsket. De blir kanskje utstøtt, og all omsorg og medfølelse går til den andre parten. Selv om de har gravd sin egen grav, og mange vil si det er fortjent, faller også deres verden sammen.

TS sin verden BØR IKKE falle sammen. En sorgreaksjon over at moren ikke var den hun trodde, og at ekteskapet til foreldrene ikke var så bra som hun trodde er helt normal. Men hun har skapt en verden utenfor foreldrenes hjem, så hennes verden påvirkes kun delvis. I motsetning til moren og farens verden som kan endres totalt og brått.

Hun kan VELGE om hun vil la dette ødelegge forholdet til foreldrene. Faren kan ikke velge noe som helst og er vel til syvende og sist den som taper mest her. Om han opplever sitt ekteskap som bra, vel og merke.

TS her:

Grunnen til at jeg er for feig til å ta det opp med henne er fordi jeg er redd for hvordan min far vil takle det. Og jeg tror absolutt ikke jeg sitter med fasiten til hvordan man skal leve sitt liv, jeg er ingen bedreviter. Videre så vet jeg at jeg har ingen ting med saken å gjøre, og burde tydeligvis ikke brydd meg i det hele tatt. Men, når jeg ser min far inn i øynene svir det i samvittigheten... Det er jo ikke jeg som har gjort noe galt, men det er det ingen her som ser. De fleste som har kommentert mener at jeg bør konfrontere henne, samtidig som jeg ikke bør blande meg inn i mine foreldres komplekse liv. Jeg er rett og slett usikker.

Jeg føler heller at jeg er moden siden jeg velger å gå inn i tenkeboksen og vurdere hva jeg evt. skal gjøre, fremfor å buse ut med noe som vil få store konsekvenser for flere.

Klart du bryr deg når du får vite noe sånt. Men du skal ikke ha dårlig samvittighet, du har ikke gjort noe galt. Du har heller ingen plikt til å fortelle faren din hva du vet, det er moren din sin jobb, og det eneste riktige er at hun forteller om dette. Men for å beskytte deg selv fra dårlig samvittighet og vonde følelser bør du snakke med henne. Kanskje blir ikke dette katastrofen du frykter for din far.

Du er moden som har gått i tenkeboksen i stedet for å eksplodere i beskyldninger. Men du har tenkt lenge nok, og dette gjør deg vondt. Så nå er det på tide å snakke med mor. Fortell om da du lånte telefonen og hva du så, og at du lurer på hva det betyr og syns det er vanskelig. Ikke fortell at du har snoket på telefonen hennes etterpå. Ikke fortell alt du har lest. Bare åpne samtalen, og la henne ta den videre. Hun blir sannsynligvis sjokkert over at du vet, og kan reagere med fornektelse. Prøv å holde deg rolig og bare se på henne og si du ikke tror henne. Ikke trekk alle kortene du har gjort her i tråden. Fortsett å være moden. Og ha som utgangspunkt at det er det hun har gjort, og ikke den hun er, som du avskyr.

Lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

Selvfølgelig gjorde du det, må du forstå. Du må forstå at for enkelte i denne tråden handler det ikke om at du er i en vanskelig situasjon eller noe slikt, det handler om dem selv. Det handler ikke engang om at du fikk låne mobilen til mor din for eget bruk og at hun glemte å slette meldingene. Neida, du er en snik og du skal støtte opp om moren din.

De er sikkert selv mødre med svin på skogen, og takler ikke helt tanken på hva som skulle skjedd om et av barna fant dette ut og skulle gå rundt med denne informasjonen. Da er det selvfølgelig mye enklere å si at dette er din feil, og det er faren din sin feil (som ikke oppfyller behov, og som sikkert lar henne få lov osv).

Du skal ikke gå rundt med denne type informasjon. Moren din gjorde en megatabbe i å låne vekk sin telefon uten å slette innholdet på den først, og hun gjorde en megatabbe når hun hoppet til sengs med en annen mann.

Du skal ikke dekke over for din mor på noen måte. Det sier seg selv at om du dekker over for din mor så i fremtiden så vil dette kunne totalt rasere ditt forhold til din far, og evt øvrig familie og slekt, fordi du da har vært en del av et stort svik mot han.

De som sier at du må dekke over og snakke med mor og holde tett tenker ikke på ditt forhold til resten av slekten og familien din, de er bare opptatt av å forherlige utroskapen og mor-datter forholdet. De unnskylder seg med idioti som at voksne mennesker er så komplekse og sånn og sånn, og derfor må du bare støtte opp om og holde tett i deres øyner. Du er 23, det er tvilsomt at dine foreldre er særlig mer komplekse enn deg, selv barn er komplekse mennesker, det er mennesket som er komplekst og det unnskylder ingenting.

Si til din mor hva du vet og at du gir henne for.eks 3-4 uker(sett en absolutt frist) som hun må fortelle det til din far innen, fordi du vil ikke gå rundt å bære på denne byrden.

TS, jeg synes ikke at du er urimelig, og jeg er overrasket over en del av svarene du har fått. Er for øvrig enig i alt denne gjesten skriver.

[Gjest Constanze]

Jeg lurer på hvordan så mange av dere synes det er helt greit at hun har sniklest sin mors tekstmeldinger - synes dere virkelig at det er en grei måte å holde seg oppdatert på?

Det er faktisk et stort overtramp å lese andre menneskers post. Jeg hadde blitt rimelig lei meg og sint om mine sønner hadde lest mine meldinger.

Selv kjenner jeg flere tilfeller av at utroskap har blitt oppdaget ved at partneren leser den andres tekstmeldinger ... men det gjør det allikevel ikke formildende.

[Sissan]

Jeg lurer på hvordan så mange av dere synes det er helt greit at hun har sniklest sin mors tekstmeldinger - synes dere virkelig at det er en grei måte å holde seg oppdatert på?

Hun gir en helt plausibel forklaring på at hun fant dem i førsteinnlegget sitt. Moren dreit seg ut.

Jeg syns IKKE det er greit at hun har snoket etterpå, hun burde vært åpen med en gang. Men gjort er gjort, og poenget nå er at hun må komme seg videre og ikke la dette forsure tilværelsen for både seg selv og moren.

[Gjest AnonymBruker]

Hun gir en helt plausibel forklaring på at hun fant dem i førsteinnlegget sitt. Moren dreit seg ut.

Men om det ligger meldinger i innboksen når man åpner den, betyr jo ikke dette at man automatisk har rett til å åpne dem. TS har åpnet meldinger som ikke var til henne, og det er faktisk et tillitsbrudd. Har moren driti seg ut her, så har også datteren det.

[Gjest hogwash]

Men om det ligger meldinger i innboksen når man åpner den, betyr jo ikke dette at man automatisk har rett til å åpne dem. TS har åpnet meldinger som ikke var til henne, og det er faktisk et tillitsbrudd. Har moren driti seg ut her, så har også datteren det.

Vel, strengt tatt har du vel rett i det, men jeg vil påstå graden av å drite seg ut er veldig mye større i mors tilfelle.

[Gjest nobilian]

Om du- som du sier, gradvis vil kutte kontakten, så fortjener uansett moren din å vite hvorfor.

***

Fordi?