Hvorfor velger noen overvekt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen overvektige som ønsker å være overvektige. Jeg har selv vært kraftig helt siden barneårene, vokst opp på vanlig husmannskost (ikke brus, og kun godteri på lørdag). Jeg har i 5 år sloss mot kiloene, en etter en. Har gått ned nærmere 30 kg, men det er en daglig kamp. Viser seg at jeg trolig ikke tåler karbohydrater særlig bra, og må legge opp kostholdet deretter. Har trent aktivt i mange år, men treningen alene gir meg ikke noe vekttap, så lenge kosten inneholder for mye karbohydrater. Men hvem tenkte på det under oppveksten eller i tenårene? Da var det mye viktigere å skjære bort fettet på koteletten enn å kutte ned på bruken av pasta, ris, poteter og brød. Nå spiser jeg heller koteletter med litt fett enn ei brødskive. Det går nedover igjen, men ikke så fort. Det er en kamp og det vil alltid være en kamp. Og det vil trolig alltid være fordommer...

[Gjest TS]

Det lyser uvitenhet lang vei av startinnlegget. Jeg er overvektig, har vært det hele livet. Jeg sitter IKKE i sofaen og propper i meg mat hele dagen.

Men jeg orker rett og slett ikke å ta den lange forklaringen. Blir bare så oppgitt over den uvitenheten som folk legger for dagen igjen og igjen. Og hadde det enda vært en "jeg-er-nysgjerrig-uvitenhet" så hadde det vært greit. Men dette er en "herregud-så-teite-de-er-uvitenhet" og den er rett og slett foraktfull.

Beklager. Virkelig beklager.

Jeg tenkte å sette det litt på spissen, men jeg tenkte ikke over at det kunne såre noen. Neste gang jeg spør om et ømtfintlig emne skal jeg tenke mer over formuleringen. Jeg tenkte vel at siden jeg har vært overvektig selv og ikke er noen modell så var det "greit" at jeg spurte på denne måten. Beklager igjen.

[babord]

Det er vel en kombinasjon for de fleste...

Jeg er ikke sinnsykt overvektig, men jeg er ganske stor til å være ung og frisk.

For det første har jeg en såkalt solid kroppsbygning, det har hele familien, bygger lett muskler men legger lett på meg.

For det andre elsker jeg fet og salt mat. Jeg kan leve hele resten av livet uten sukker mot at chips ble sunt som selleri for å si det sånn

Det er på en måte grunnlaget, men jeg var likevel tynn og i veldig god form fordi jeg trente veldig mye, og på et høyt nivå (dans). Trening flere timer hver dag. Denne treningen var jo mer enn nok, så jeg har aldri vært vant til å trene for å forbrenne, dette var for å bli en bedre danser. Jeg ble ''utbrent'' og drittlei av dansingen, og sluttet 100%, og begynte å legge på meg fordi jeg ikke tenkte på å legge om kostholdet eller erstatte all den aktiviteten. (Høres fjernt ut, men jeg hadde trent så mye hele mitt liv at jeg aldri hadde måttet tenke på kosthold eller tilleggsaktivitet for å holde meg slank.)

Så fikk jeg en samboer som også var i litt samme situasjon, hadde trent veldig aktivt og var skadet og drittlei, og vi var altfor enige om at det måtte være lov å kose seg litt innimellom...alltid..

Nå har vi forstått at det ikke er sånn vi ønsker å ha det, og er i full gang med å legge om...men det er vanskelig når man er vant til å spise alt man har lyst på og bare bevege seg om man har spesielt lyst! Det blir vanskeligere å trene også når man har så utrolig råtten kondisjon...

Med min kropp er det veldig mye arbeid å være tynn, og jeg er ikke så opptatt av det heller, utseende betyr ganske lite for meg, så det er ikke ambisjonen. Jeg vil ned i str. 40/42, slik at det finnes klær i alle butikker, og så vil jeg være sunn og aktiv og få mindre risiko for sykdommer, det er mitt mål!

Forstår godt at det er enda vanskeligere for de som aldri har hatt en aktiv livvstil, og ikke vet at det finnes en sunn person der inne i alt fettet et sted...det virker umulig.

[Pjukset]

Ærlig talt, ser dere mange feitinger i fattige land i Afrika? Er sikkert mange som insulinproblemer og "tungt beinbygning" der også.

Overvekt er en "lidelse" jeg blir kvalm av.

Tuller du?

[Tinio]

Veldig veldig mange av de som er overvektige (f.eks de som er svært overvektige allerede fra de er barn, uten at familien nødvendigvis har et usunt kosthold) lider av insulinresistens. Kroppen _suger_ til seg alt som heter karbohydrater og omdanner det til fett, slik at de blir overvektige. Skal ikke mye til før vedkommende blir overvektig da, når kroppen ikke forbrenner det og heller pakker det utenpå.

i tillegg har man jo lidelser som f.eks lavt stoffskifte. Jeg har selv dette, og selvom jeg går på normal vedlikeholdsdose (100 mg pr døgn), så har jeg hatt MYE symptomer. For det første var jeg veldig overvektig, noe som startet allerede som barn. Jeg hadde alikevel ikke så veldig stor matlyst. spiste mindre enn søskenene mine som har vært normalvektige hele tiden, og vi hadde en regel om bare godteri på lørdager, og den regelen fulgte jeg, så det var ikke problemet heller. I tillegg var jeg veldig mye trøtt og sliten, og jeg orket rett og slett ikke å være ute å leke som "normale" barn. ville bare slappe av og være i fred. Når jeg begynte på medisin gikk jeg ikke NED i vekt heller. Jeg fortsatte å gå opp. Nå er det stabilt og jeg har rast ned i vekt, men ikke på grunn av medisinen.

Det ER mange lidelser som kan føre til det, men jeg tror (legg merke til _jeg tror_. Er mest sannsynlig ikke noe bevis på det) at veldig mange av de som er skikkelig overvektige kan lide av insulinresistens men i mange tilfeller blir de nok ikke testet engang.

Men jeg skjønner samtidig hva du mener! Mange unge overvektige _kan_ ta det valget å spise sunt og trene. Og hjelper ikke det på vekta, så holder man seg hvertfal mye friskere når man har et godt kosthold og er i aktivitet - enten vekta er 60 eller 150. Men jeg vet også hvor vanskelig det er. Bare det å komme igang. Mange tenker nok at de skal snart begynne med det. I morgen.. neste uke.. til neste år.

Ja det er mange lidelser som fører til at man har veldig lett for å legge på seg, og vet man lite om kosthold og hvordan de forskjellige næringsstoffene virker i kroppen kan det da være veldig vanskelig å holde vekten.

Men det er ikke umulig, selv har jeg både lavt stoffskifte og insulinresistens. Likevel er jeg slank, men jeg må jammen jobbe for det også. Som du sier så suger kroppen til seg karbohydrater og gjør det om til fett, derfor må jeg være forsiktig med det. Vet man ikke om dette er det ikke rart at man legger på seg, vanlig norsk kosthold består jo av veldig mye karbohydrater, noe som ikke alle tåler like godt.

[Ethereal]

Skjønner godt at du la det under seksualitet når du var litt usikker på om du skulle legge det under kosthold og helse eller kropp

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en feiting.

Veldig glad i karbohydrater, elsker brød. Jeg veit jeg burde ha minst mulig karbohydrater i kosten, og sunt fett og mye proteiner, jeg burde stappe i meg omega 3- 20, krill og dill. Jeg burde starte og slutte dagen med å løpe i en time.

Sorry...det er ikke sånn jeg ønsker å leve livet mitt. Kroppen er da for faen ikke alt! Jeg har kjæreste, er sunn og frisk, har et normalt, aktivt liv og er litt ekstra glad i store porsjoner god mat. So fucking kill me.

[Gjest AnonymBruker]

Gitt opp vekta! -

og det er ikke bare bare!

[Gjest Feita]

Jeg har vært "stor" hele livet. I vinter hadde BMI nådd 31 (!) og da fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe.

Jeg har blitt med på Vektklubben.no og lignende tjenester. Der anbefaler de generelt 1600 kcal pr. døgn, og når jeg taster inn høyde/vekt og aktivitetsnivå på kalkulator både der og andre steder, får jeg beskjed om at jeg burde spise alt fra 2300 til 3000 kcal pr. dag. Jeg har prøvd både å spise 2500, 2000, 1600 kcal pr. dag - men det funker ikke. Da legger jeg på meg i en "forrykende" fart! Jeg kan rett og slett ikke spise normalt mye! Er jeg på tur med venninner, enten det er shoppingtur med overnatting eller hyttetur, og jeg spiser det samme som de gjør, til de samme tidspunktene og i samme mengde, så kan jeg love dere at jeg har lagt på meg når jeg kommr hjem igjen. Dette selv om jeg er både høyere og tykkere enn dem, og derfor egentlig skulle ha behov for mer mat enn mine rett og slett små venninner.

Har nå funnet ut hva som fungerer for meg. Jeg spiser ca. 1000 kcal pr. dag (noen ganger litt mer, som oftest litt mindre), og trener hardt tre ganger i uka (feks sykkeltur på 2-3 mil i raskt tempo, 2 mil på ski om vinteren ol.) og da klarer jeg å gå ned ca. 1 kg i uka. Når jeg har gått ned noen kilo er det fullt mulig at jeg må redusere matmengden enda mer for å kunne fortsette vekttapet, og så gå bittelitt opp igjen for å kunne holde meg stabilt der.

Ikke alle har det like lett med tanke på vekt!

Jeg er ikke typen som propper i meg potetgull og brus hver dag, faktisk spiser/drikker jeg det svært sjeldent. Jeg trener også mye, og har gjort det i mange år, i noen lengre perioder nesten daglig. Kan trøste meg med at jeg sannsynligvis er sunnere enn mange som er tynne, rett og slett fordi jeg spiser sunt og trener bra

[smalls]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan forstå åssen noen kan spise så mye drit hver dag. Jeg har sett på dokumentarer på tv og blir helt sjokkert over hvor mye de spiser. Det er helt sykt. Husker en gang for lenge siden så jeg en dokomentar om overvekt. Dette var folk som var ekstremt overvektige og han ene veide hvert fall over 200kg. Det verste var at kona hans kjøpe junk food til han hver dag. Jeg ble kvalm da han satt å studde i seg hamburger etter hamburger. Skjønner ikke helt hva hun kona tenkte med som kjøper slik mat til han. Men på en måte får jeg litt vondt av de å. De klarer ikke å stoppe å spise heller. De trenger helt klart hjelp.

[Gjesten]

Overspising er også en spiseforstyrrelse.

Ikke hvis det er et resultat av latskap.

Heller ikke hvis man bare er matglad.

[Gjesten]

ÅÅÅÅåååhhh, jeg spiser ingenting, men er likevel smellfeit! Naturlovene gjelder ikke for meg

Ærlig talt, ser dere mange feitinger i fattige land i Afrika? Er sikkert mange som insulinproblemer og "tungt beinbygning" der også.

Overvekt er en "lidelse" jeg blir kvalm av.

Det er fascinerende (dog ikke overraskende) at du skrev dette anonymt. Patetisk.

[Stor&Sterk]

Det er ikke slik at ALLE som er overvektige enten "velger det selv" eller har gitt opp.

Noen er faktisk mer disponert for overvekt enn andre, fra naturens side. Jeg er det man kan kalle tettbygd. Det er faren min, og farmoren min også.

I dag har jeg spist følgende:

1 grovt rundstykke med kyllingpålegg

1 kaffelatte med lettmelk

1 eple

2 brødskiver (tynne) med ost og skinke

2 glass lettmelk

1 normalstor porsjon middag. (Kylling korma fra glass, ris, grønnsaker)

2 glass vann

2 små glass pepsi max

Dette er ganske normal dag for meg. Jeg drikker ikke brus hver dag, og drikker kaffe fire ganger i uken. På tross av at jeg ikke "propper" meg med søtsaker, er jeg overvektig.

Og for å si det rett ut er det ganske frustrerende. Fordi en god del mennesker antar at ettersom jeg er stor så gjør jeg ikke annet enn å spise godteri.

Dette er ikke et innlegg der jeg ønsker "råd" om hva jeg kan gjøre for å bli tynn.

Jeg har bare et ønske om at flere bør se at man kan være tung uten at det betyr at man er ekstrem. På samme måten som at noen mennesker er naturlig tynne, er andre naturlig tykkere.

Dett var faktis lite mat ! Tror ikke man går så mye ned når man sulter seg.. tenk heller spis deg ned i vekt...ved å spise ofte får du god forbrenning... det du gjør virker motsatt....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan forstå åssen noen kan spise så mye drit hver dag. Jeg har sett på dokumentarer på tv og blir helt sjokkert over hvor mye de spiser. Det er helt sykt. Husker en gang for lenge siden så jeg en dokomentar om overvekt. Dette var folk som var ekstremt overvektige og han ene veide hvert fall over 200kg. Det verste var at kona hans kjøpe junk food til han hver dag. Jeg ble kvalm da han satt å studde i seg hamburger etter hamburger. Skjønner ikke helt hva hun kona tenkte med som kjøper slik mat til han. Men på en måte får jeg litt vondt av de å. De klarer ikke å stoppe å spise heller. De trenger helt klart hjelp.

Dette var nok ikke de TS mente. Lever man utelukkende på junk er man ikke frisk. Da har man et stort avhengighetsproblem som man må få hjelp til å behandle.

[Gjest AnonymBruker]

Er nok ikke mange som VELGER det heller. Men det er heller ikke alle som har underliggende sykdommer. Ja tro det eller ei, mange har blitt overvektige ved å sitte for mye foran tv og spise, bare ta en hamburger, 10 grillpølser under grillinga, osv, og lasse på med dressing og ketchup. Men jo, mange har også underliggende sykdommer.

Det er en vond sirkel å komme seg ut av. Selv har jeg vel en 10 kilo for mye, men det plager også meg. Mange gir nok opp og tenker at de orker ikke , vil ikke stresse med det, og at aktivitet bare er slitsomt.

Noe av det kjedeligste jeg vet er å lage mat. Det å skulle vente på maten... Derfor er det lett å bare dytte inn det raskeste man ser. Men 100 gram potetgull er jo omtrent som en sunn middag i innhold kalorier, så detblir jeg bare kvalm av å tenke på. Kjøper aldri drittmat, kun sunt pålegg og annet. Dessuten blir jeg dårlig i magen hver gang jeg har proppet i meg sjokolade og føler meg kvalm pga alt sukkeret.

Det som får meg opp av sofaen og inn i treningsskoene er å tenke på eldre mennesker. "Så lenge helsa er i behold" sier de. Og hvorfor sier de det? Jo fordi de merker på sine tyngre dager hvor tungt ting blir hvis kroppen ikke er med på laget. Og det nekter jeg skal skje med meg. Ja, jeg skal forhåpentligvis bli gammel, men jeg ønsker å ha en funksjonell kropp med meg, en kropp som er godt trent og vant til sunn mat, som kan bære meg gjennom resten av livet mitt! Det å slippe å gå å dra ut gensern eller dra i buksa, fordi klærne blir for små. Det er deilig det =)

[bergans]

Veldig veldig mange av de som er overvektige (f.eks de som er svært overvektige allerede fra de er barn, uten at familien nødvendigvis har et usunt kosthold) lider av insulinresistens. Kroppen _suger_ til seg alt som heter karbohydrater og omdanner det til fett, slik at de blir overvektige. Skal ikke mye til før vedkommende blir overvektig da, når kroppen ikke forbrenner det og heller pakker det utenpå.

Selv om du har en klinisk manifestert metabolismeforstyrrelse, så er dette faktisk tilfelle ho mindre enn 1 % av befolkningen totalt. Dette med at alle blir overvektige på grunn av insulinresistens eller hormonforstyrrelser er en gigantisk myte, og en paraply som så utrolig mange vil forklare alt ut ifra. I nær sagt alle tilfeller så er insulinresistens og diabetes type II (syndrom X) et resultat av feil livsstil, dvs sofasliting og søppelmat som fører til overvekt, og ikke den primære årsaken til at overvekten. Hvor mange ser du ikke skryter av høy forbrenning, spesielt unge jenter som tror dette høres kult ut, når det viser seg at de spiser søppel, men lite av det. Og det samme med lav forbrenning; så voldsomt mange har plutselig dette, og det forklarer alle vektproblemer de noensinne har hatt. De aller, aller, aller fleste av oss er bare variasjoner inne normalen, men det betyr ikke at man har en klinisk hormonforstyrrelse. Det skal litt til før man havner opp i 95 percentilen av en statistiskdistribusjon av en egenskap.

Når det er sagt, så er det slik at vår sedate livsstil foran en skjerm og vår enorme støtte til alt som heter kebabsjapper, pizzalevering, burgerfabrikker, frityrstekte spisesteder og mer, gjør at de som har en viss genetisk predisposisjon til å utvikle insulinresistens, trigger dette mye lettere i vestlige samfunn. Da arbeidsdagen var ti timer hardt fysisk arbeid, og det var en mil å gå til skolen, så ble ikke disse predisposisjonene utløst fordi balansen mellom aktivitet og energiinntak var blansert, om enn noe mangelfull på enkelte områder. Og det å lage mat fra botna av er en kunst som snart kun er forbeholdt våre forfedre og de som vil opp i gourmetmatindustrien. Fokk gidder ikke å lage en saus, vet ikke hvordan gjærdeig heves eller hvordan lam skal stekes. Folk har blitt late fordi alt er tilgjengelig, og det søkes heller etter bortforklaringer, enkle løsninger (piller, pulver, ekstremdietter, dingser, tilskudd) enn å lese om hvordan kroppen virker og hva den må ha/ikke trenger.

Og dette med at folk mener de har full oversikt over hva de spiser til enhver tid; tull! Er det noe vi menneker er ekstremt dprlige til, så er det å huske hva vi faktisk har spist til enhver tid. Nå mener ikke jeg at man skal føre sirlige logger kvar dag (dette er noe en spiseforstyrret person vil helle til å gjøre), men bare for å poengtere at vår oppfatning av hva vi spiser er enten mindre enn vi tror (disse skryter gjerne av høy forbrenning), eller mer enn vi tror (de med lav forbrenning). Jo høyere BMI er, jo mer underrapportering av matinntak kommer fram, mens samtlige av oss overrapporterer hvor mye av de sosialt korrekte og sunne matvarene vi spiser. Dette gjøres mer eller mindre ubevisst, og er et av de store hindringene når det gjelder å få folk til å innse hva de må endre av matinntak og hva de gjør i heimen, kvar enda dag. Og det er det siste som er avgjørende, og som får vekta til å gå opp eller ned.

Conclusions: Underreporting of energy intake is prevalent when 24-hour recalls are used, but the prevalence differs between sub-groups in the population. BMI was the main predictor of underreporting but also old age and smoking seem to contribute in this aspect. Socially desirable food items were not underreported to the same extent as socially undesirable food items. The intake frequencies and portion sizes partly explained the differences in FIL.

Kilde: Public Health Nutrition (2001), 4:919-927 Cambridge University Press

Results: Average reported intake was, on average, 14% greater than children's estimated expenditure (p < 0.01). Reporting accuracy varied as a function of children's relative weight and body composition; under-reporting tended to occur among heavier children, having the highest body fat content (p < 0.0001) and relative weight (p < 0.0001).

Discussion: These findings suggest that weight status influences the accuracy of dietary reports made by children and their parents. More research is needed to address possible psychological and social factors that introduce bias in reporting children's dietary data.

Kilde: Obesity Research (2000) 8, 597–603; doi: 10.1038/oby.2000.77

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er overvektig, jeg hater det. Siden jeg var liten har jeg blitt mobbet for å være feit, noe jeg absolutt ikke var når jeg ser på bilder. Jeg ble sammen med en fyr som elska å sitte inne å spise godteri, det ble til at jeg gjorde det samme. Og da ble jeg feit. Nå klarer jeg ikke bli kvitt det igjen. Jeg hater å se meg i speil, og jeg hater at folk ser på meg.

Jeg utviklet spiseforstyrrelse når jeg bodde alene, spydde opp all maten jeg spiste. Trist når jeg gikk ned på badet etter julemiddagen og kastet opp ribba. Gikk allikevel ikke ned, jeg spiste mye og spydde mye. Nå har jeg samboer, jeg spyr aldri når han er hjemme. Men så fort jeg spiser middag alene kaster jeg opp alt igjen. Dette med spiseforstyrrelsen er det INGEN som vet, og det er første gang jeg noen sinne skriver om det "offentlig".

Jeg er feit, jeg hater det. Alle tror jeg er så selvsikker og lykkelig. Haha...

[Pjukset]

Ikke hvis det er et resultat av latskap.

Heller ikke hvis man bare er matglad.

Å være matglad og være en overspiser er to vidt forskjellige ting. Å være en overspiser er en spiseforstyrrelse.

[Sequax]

Det er ingen som velger overvekt. ( utenom konene til menn med fettfetisj, kanskje, og de blir jo psykisk presset )

Jeg tror overvekt har mest med følelser og psyke å gjøre. Evige, onde sirkler av god mat og dårlig samvittighet. Jeg sliter litt med å spise riktig selv, og hadde jeg ikke trent ville jeg vært overvektig. Jeg MÅ trene. Jeg spiser ikke unormalt mye, men kroppen min er en ekspert på å lagre det bittelille overflødige jeg eventuelt får i meg. Jeg må trene HARDT, gjerne så svetten spruter. Dessverre er ikke trening en aktivitet jeg syns er morsom; ikke når det er kun for treningens skyld.

Ut i naturen til fots og på sykkel er jeg derimot veldig glad i, så på sommeren trenger jeg ikke å tenke så mye på trening som på vinteren. Mørketid, slapp i kroppen.....da er det beinhard viljestyrke som må til for å få meg i gang. Deilig rett etterpå, ja, men hadde vært mye deiligere å slappe av på sofaen med sjokolade

[Pjukset]

Overspising handler om avhengighet, akkurat som alkoholikere er avhengig av alkohol, anorektikere av å sulte seg, gamblere av å spille, osv osv.

Dessverre blir overspisere sett mer på, trolig fordi det er "ekkelt" fordi de er jo så "tjukke og feite og stygge" :dåne:

Synes folk skal ha mer empati og slutte å kritisere det de selv ikke har kjennskap til.