Hvorfor velger noen overvekt?

[Gjest TS]

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive her eller under mat og trening, men jeg føler at dette handler mer om innstilling og selvbilde enn egenlig helse. Og hvis dere mener noe annet kan dette emnet godt flyttes

Mitt spørsmål er altså: hvorfor er noen mennesker tykke?

Jeg forstår at etter graviditet, hvis man er syk, går på medisiner eller er gammel så forandrer forbrenningen seg. Men jeg kan ikke forstå hvordan "friske", unge mennekser i 20-årene velger å være kraftig overvektige.

Jeg kan forstå litt overvektig. Men får å være kraftig overvektig eller fet så må man jo anstrenge seg for å proppe i seg mat. En tid så spiste og spiste og spiste jeg. Føltes som jeg ikke gjorde annet. Jeg jobbet med mat og var veldig matinterssert. Men selv om jeg proppet meg så mye som jeg greide så hadde jeg en stabil BMI på 27. Når jeg forsto at dette var for mye for meg tok jeg av de overfaldige kiloene og endte på en BMI på 23. Og jeg føler fremdeles at jeg spiser mye, men jeg spiser ikke lengre så mye at jeg får vondt i magen.

Hvordan greier fete mennesker å i det hele tatt bli så tykke? Og vil de det selv? Er det noe de synes er ekstra pent? Eller er det en bieffekt av at de liker mat? Men i så fall, hvorfor spiser de SÅ mye? Jeg mener ikke være ondsinnet, men dette er noe jeg har tenkt mye på og oppriktig lurer på. Det hadde vært fint å få andres tanker rundt dette, men aller helst kommentarer fra mennesker med noen ekstra kilo

[Gjest Gjest]

Hos meg begynte det som bivirkning av p-piller (i hovedsak depresjon, og inaktivitet, men trolig også noe fysiske endringer) som jeg ble satt på i tidlige tenår.

Nå er det dels at det er vanskalig å komme ned igjen pga et par fysiske prosesser, men i hovedsak er det ren selvskading. Jeg "nyter" å bli dårlig av maten, jeg "nyter" å vite at jeg blir styggere av det, og jeg "nyter" å vite at jeg ødelegger meg selv. Det er også trolig noe instinktivt pga mye matmangel når jeg vokste opp.

Nå går det bra i lange perioder, men innimellom sprekker jeg.

[Djungelvrål]

Tror det er like mye at de ikke beveger seg og trener, hvis en spiser f.eks 500 kcal mer enn en trenger per dag men trener og forbrenner de vil man ikke legge på seg. Jeg spiste like mye før som nå men har lagt på meg litt etter jeg fikk lappen og trener mindre.

Samtidig spiser mange bearbeidet mat uten å vite hvor mye skjult sukker og fett maten egentlig inneholder. Kiloene kommer snikende, gjerne over år, tror noen ignorerer det litt og plutselig har man kommet over en grense og er overvektig.

[Gjest AnonymBruker]

Veldig veldig mange av de som er overvektige (f.eks de som er svært overvektige allerede fra de er barn, uten at familien nødvendigvis har et usunt kosthold) lider av insulinresistens. Kroppen _suger_ til seg alt som heter karbohydrater og omdanner det til fett, slik at de blir overvektige. Skal ikke mye til før vedkommende blir overvektig da, når kroppen ikke forbrenner det og heller pakker det utenpå.

i tillegg har man jo lidelser som f.eks lavt stoffskifte. Jeg har selv dette, og selvom jeg går på normal vedlikeholdsdose (100 mg pr døgn), så har jeg hatt MYE symptomer. For det første var jeg veldig overvektig, noe som startet allerede som barn. Jeg hadde alikevel ikke så veldig stor matlyst. spiste mindre enn søskenene mine som har vært normalvektige hele tiden, og vi hadde en regel om bare godteri på lørdager, og den regelen fulgte jeg, så det var ikke problemet heller. I tillegg var jeg veldig mye trøtt og sliten, og jeg orket rett og slett ikke å være ute å leke som "normale" barn. ville bare slappe av og være i fred. Når jeg begynte på medisin gikk jeg ikke NED i vekt heller. Jeg fortsatte å gå opp. Nå er det stabilt og jeg har rast ned i vekt, men ikke på grunn av medisinen.

Det ER mange lidelser som kan føre til det, men jeg tror (legg merke til _jeg tror_. Er mest sannsynlig ikke noe bevis på det) at veldig mange av de som er skikkelig overvektige kan lide av insulinresistens men i mange tilfeller blir de nok ikke testet engang.

Men jeg skjønner samtidig hva du mener! Mange unge overvektige _kan_ ta det valget å spise sunt og trene. Og hjelper ikke det på vekta, så holder man seg hvertfal mye friskere når man har et godt kosthold og er i aktivitet - enten vekta er 60 eller 150. Men jeg vet også hvor vanskelig det er. Bare det å komme igang. Mange tenker nok at de skal snart begynne med det. I morgen.. neste uke.. til neste år.

[Gjest Overvekt]

Eg er i målgruppa di. Gut på 26 år. Mora og faren min er ganske slanke. Eg sitter med dataen heile dagen. Eg spiser heile dagen og nesten berre chips. Eg synast ikkje det er pent, men eg har gitt opp å få den kroppen eg vil ha.

[Djungelvrål]

Eg er i målgruppa di. Gut på 26 år. Mora og faren min er ganske slanke. Eg sitter med dataen heile dagen. Eg spiser heile dagen og nesten berre chips. Eg synast ikkje det er pent, men eg har gitt opp å få den kroppen eg vil ha.

Hvorfor spiser du ikke skikkelig mat?

[Gjest <sexy]

163 høy, 80 kg og sexy! Jeg har lav forbrenning, men jeg liker hvordan jeg ser ut og gidder ikke gjøre noe for å gå ned i vekt

[Gjest Overvekt]

Hvorfor spiser du ikke skikkelig mat?

Eg er ikkje noko glad i å lage mat og er kresen. Eg elsker chips og det er så lett å få tak i. Eg veit at eg ikkje burde det, men eg greier ikkje holde meg unna

Og jo meir eg spiser, jo feitere blir eg og så tenker eg at det ikkje er noko å gjere med, så spiser eg meir. Trøstespising kanskje?

[Gjest AnonymBruker]

Overspising er også en spiseforstyrrelse.

[Djungelvrål]

Eg er ikkje noko glad i å lage mat og er kresen. Eg elsker chips og det er så lett å få tak i. Eg veit at eg ikkje burde det, men eg greier ikkje holde meg unna

Og jo meir eg spiser, jo feitere blir eg og så tenker eg at det ikkje er noko å gjere med, så spiser eg meir. Trøstespising kanskje?

Blir så fort matlei jeg at hvis jeg spiser f.eks pizza to dager på rad er jeg møkklei, så vanskelig å skjønne dette. Men jobber litt med eldre og ser jo at de f.eks bare spiser syltetøy på brødet dag ut og dag inn i årevis.

[Pjukset]

Mitt spørsmål er altså: hvorfor er noen mennesker tykke?

Jeg forstår at etter graviditet, hvis man er syk, går på medisiner eller er gammel så forandrer forbrenningen seg. Men jeg kan ikke forstå hvordan "friske", unge mennekser i 20-årene velger å være kraftig overvektige.

Hvordan greier fete mennesker å i det hele tatt bli så tykke? Og vil de det selv? Er det noe de synes er ekstra pent? Eller er det en bieffekt av at de liker mat? Men i så fall, hvorfor spiser de SÅ mye?

Overvekt eren sykdom. Eller kall det et symptom på underliggende ting. Som du nevner, medisiner, graviditet, konkrete fysiske lidelser, osv. Men så har du de psykosomatiske lidelsene som stress og depresjoner. Mange overspiser/feilspiser av følelsesmessige årsaker, og er ikke en gang klar over det.

Noen er så lite glade i seg selv at de ikke bryr seg.

Det er lett å sitte å kritisere overvektige og tro at de velger det selv, likedan som de som sulter seg selv. Mennesker som har et unormalt forhold til mat uansett hvilken retning, har underliggende problemer.

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke slik at ALLE som er overvektige enten "velger det selv" eller har gitt opp.

Noen er faktisk mer disponert for overvekt enn andre, fra naturens side. Jeg er det man kan kalle tettbygd. Det er faren min, og farmoren min også.

I dag har jeg spist følgende:

1 grovt rundstykke med kyllingpålegg

1 kaffelatte med lettmelk

1 eple

2 brødskiver (tynne) med ost og skinke

2 glass lettmelk

1 normalstor porsjon middag. (Kylling korma fra glass, ris, grønnsaker)

2 glass vann

2 små glass pepsi max

Dette er ganske normal dag for meg. Jeg drikker ikke brus hver dag, og drikker kaffe fire ganger i uken. På tross av at jeg ikke "propper" meg med søtsaker, er jeg overvektig.

Og for å si det rett ut er det ganske frustrerende. Fordi en god del mennesker antar at ettersom jeg er stor så gjør jeg ikke annet enn å spise godteri.

Dette er ikke et innlegg der jeg ønsker "råd" om hva jeg kan gjøre for å bli tynn.

Jeg har bare et ønske om at flere bør se at man kan være tung uten at det betyr at man er ekstrem. På samme måten som at noen mennesker er naturlig tynne, er andre naturlig tykkere.

[Gjest AnonymBruker]

Det lyser uvitenhet lang vei av startinnlegget. Jeg er overvektig, har vært det hele livet. Jeg sitter IKKE i sofaen og propper i meg mat hele dagen.

Men jeg orker rett og slett ikke å ta den lange forklaringen. Blir bare så oppgitt over den uvitenheten som folk legger for dagen igjen og igjen. Og hadde det enda vært en "jeg-er-nysgjerrig-uvitenhet" så hadde det vært greit. Men dette er en "herregud-så-teite-de-er-uvitenhet" og den er rett og slett foraktfull.

[Gjest K]

Jeg tror mange ikke vet at de har dårlige vaner. Hadde ei venninne i begynnelsen av tyveårene. Jeg var hjemme hos henne og foreldra og skulle spise middag. Venninna mi klaget over at at hun ikke spiste godter, at hun spiste vanlig husmannskost og ikke gikk ned i vekt. Hun var kanskje 168 høy og nærmere 120 kg.

Etter det måltidet så jeg at vi hadde helt forskjellig definisjon på hva vanlig middag var. Jeg fikk servert fiskekaker stekt i masse smør, spaghetti, poteter og saus. Hun visste rett og slett ikke at dette var usunn mat. Og måltidene der i huset var av samme sort. Jeg ble kvalm etter middagene der, for det var så mye og så fet mat.

[Gjest Anjelika]

Det er da ikke noe folk flest velger bevisst.

Om de er vant med å spise mye og ofte, og dette er veldig kaloririk mat samt mye chips og godis (og de i tillegg ikke beveger seg nok) så kommer jo kiloene. Si at en dame som ikke beveger seg så mye trenger 1800 kcal til dagen, og at alt over vil legge seg på hoftene. Denne kalorimengden er man vel oppe i etter en snickers, en pose chips og en cola. Selv om DU blir kvalm av mindre så betyr det ikke at andre blir det, jeg tror man fort kan bli vant med og nærmest avhengig av store mengder salt, sukker og fett.

Merker det bare på meg selv, jeg har hatt perioder (da jeg var student) hvor jeg hadde dilla på chips og lett kunne trykke ned en hel pose på egen hånd, og jeg spiste en hel grandiosa til middag. I senere tid har spisevanene endret seg og nå er jeg så mett at jeg holder på å spy etter en halv frossenpizza, og chips har jeg aldri lyst på lengre og isåfall holder det med et par håndfuller.

Man kan selvsagt gjøre noe med det, om man begynner å spise mindre og kutter ut sukker f eks så mister man både lysten og evnen til å trykke i seg for store mengder mat. Men dette er slett ingen enkel omstilling, det vil nok føles som å sulte seg for de som er vant med å spise mye og å holde seg unna sjokolade er verre enn å slutte på heroin

I tillegg er det mange skjulte kaloribomber og mangel på elementær kunnskap om ernæring. Mange som skal slanke seg gjør gjerne de vanlige grepene som å kutte snopet og kjøpe fullkornsprodukter, men det hjelper ofte helt minimalt når de ikke har oversikt over kaloriinntaket sitt generelt.

[Gjest AnonymBruker]

ÅÅÅÅåååhhh, jeg spiser ingenting, men er likevel smellfeit! Naturlovene gjelder ikke for meg

Ærlig talt, ser dere mange feitinger i fattige land i Afrika? Er sikkert mange som insulinproblemer og "tungt beinbygning" der også.

Overvekt er en "lidelse" jeg blir kvalm av.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror nok de aller færreste overvektige nyter å være tykke. Det er slitsomt å være overvektig. Man bærer på fler kilo en man bør, du kan jo tenke deg å bære på 20-30 kg ekstra hver eneste dag. Joda, musklene vender seg på en måte til det, men det er fortsatt ekstra kilo å dra på bortover gata, oppover trapper og bakker. Jeg har 20 kilo ekstra selv på kroppen. Jeg har dager hvor jeg syns kroppen er OK og jeg har dager hvor jeg blir kvalm over meg selv. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg jo helt klart ha valgt bort det overflødige fettet og byttet til meg en skikkelig sprettrumpe istedet. Jeg forsøker virkelig å komme meg i aktivitet, men det er ikke særlig lett å skulle begynne å jogge når pusten hviner etter 100 meter lett jogg. Klart det kommer seg etter hvert, men det frister jo ikke noe særlig!

Hvordan man greier å bli så tykk? Noen blir avhengig av mat, andre bruker det til å døyve smerte med. For min del henger det nok sammen med uvaner. Psyken min trekker meg bort til sjokoladehylla og overtaler meg til at én sjokolade er OK, den gjør ikke noe skade. "Jamen, det er jo bare å gå forbi sjokoladehylla..." Tja, ville du hatt samvittighet til å sende en alkoholiker inn på Vinmonopolet?

[Stor&Sterk]

163 høy, 80 kg og sexy! Jeg har lav forbrenning, men jeg liker hvordan jeg ser ut og gidder ikke gjøre noe for å gå ned i vekt

så lenge du er sexy, så er det vel greit! Dersom man er fornøyd med seg selv og det ikke er helsefarlig..... why not?

[Stor&Sterk]

ÅÅÅÅåååhhh, jeg spiser ingenting, men er likevel smellfeit! Naturlovene gjelder ikke for meg

Ærlig talt, ser dere mange feitinger i fattige land i Afrika? Er sikkert mange som insulinproblemer og "tungt beinbygning" der også.

Overvekt er en "lidelse" jeg blir kvalm av.

Problemet er at du spiser for lite. Du har jo ikke forbrenningen i gang. Dersom du spiser for lite og sjeldent, tar kroppen vare på det du har fordi den stiller seg inn på sparebluss siden den opplever en krise ved at den ikke får næring. Spør hvilke som helst lege, enæringsfysiolog eller andre fagpersoner.

[Gjest AnonymBruker]

Det lyser uvitenhet lang vei av startinnlegget. Jeg er overvektig, har vært det hele livet. Jeg sitter IKKE i sofaen og propper i meg mat hele dagen.

Men jeg orker rett og slett ikke å ta den lange forklaringen. Blir bare så oppgitt over den uvitenheten som folk legger for dagen igjen og igjen. Og hadde det enda vært en "jeg-er-nysgjerrig-uvitenhet" så hadde det vært greit. Men dette er en "herregud-så-teite-de-er-uvitenhet" og den er rett og slett foraktfull.

Støtter den 100% !!!