Hvorfor velger noen overvekt?

[Gjest Bianca26]

Hvorfor det?

En pølse har like mange kalorier uansett hvem som spiser den.

Jeg prøver å si at ikke alle legger på seg like mye.

[Gjest AnonymBruker]

En kalori er en kalori. Hvordan skal noen kunne legge på seg mer av 1 pølse, enn noen andre? Den personen som legger på seg, spiser rett og slett mer, og beveger seg mindre. Det er da ingen annen forklaring.

[Gjest Elfrida]

Ærlig talt, ser dere mange feitinger i fattige land i Afrika? Er sikkert mange som insulinproblemer og "tungt beinbygning" der også.

Minst 1/3 av afrikanske kvinner er overvektige, og hvis man kikker på overvekt og fedme på et globalt nivå er det tydelig at det er fattige som blir overvektige, ikke overklassen.

[Gjest Bianca26]

En kalori er en kalori. Hvordan skal noen kunne legge på seg mer av 1 pølse, enn noen andre? Den personen som legger på seg, spiser rett og slett mer, og beveger seg mindre. Det er da ingen annen forklaring.

Jeg veier 59 kg, 174 cm høy trener ca 1 gang i måneden og jeg klarer ikke å bli mett på en halv banan eller en halv pølse. Jeg går jo av og til til jobben men ikke så ofte. I teorien mener jeg at jeg skulle vært større, etter din teori altså. Og jeg er ikke opptatt av å spise så utroolig sunt. Hvorfor er ikke jeg feit?

[Gjest AnonymBruker]

Fordi du spiser akkurat så mye at du holder vekten

[Gjest Bianca26]

Fordi du spiser akkurat så mye at du holder vekten

hm sånn rent ubevisst da vel?

[Beauté]

Jeg er 164 og min idealvekt er 60 kg. Under det, ser jeg ut som en skrapmager dame uten pupper og kvinnelige former også null energi. Sikkert pga jeg er så aktiv som person. Men jeg må understreke at ALLE er forskjellig bygd. Ikke glem det.

[Pjukset]

En kalori er en kalori. Hvordan skal noen kunne legge på seg mer av 1 pølse, enn noen andre? Den personen som legger på seg, spiser rett og slett mer, og beveger seg mindre. Det er da ingen annen forklaring.

Fordi folk er forskjellig, med forskjellig forbrenning/helsetilstand. Noen kan spise 10 pølser og ikke røre på seg uten å legge på seg, noen kan ikke en gang spise en pølse før de legger på seg.

F O L K E R F O R S K J E L L I G E!

[Gjest vår]

Fordi folk er forskjellig, med forskjellig forbrenning/helsetilstand. Noen kan spise 10 pølser og ikke røre på seg uten å legge på seg, noen kan ikke en gang spise en pølse før de legger på seg.

F O L K E R F O R S K J E L L I G E!

Nei da tyv-spiser den andre personen 11 pølser til på natta uten at noen ser h*n!

Forbrenningen til to personer av samme kjønn, muskelmasse og aktivitetsnivå er tilnærmet det samme alltid!

[Pjukset]

Nei da tyv-spiser den andre personen 11 pølser til på natta uten at noen ser h*n!

Forbrenningen til to personer av samme kjønn, muskelmasse og aktivitetsnivå er tilnærmet det samme alltid!

N E I!!

[Gjest AnonymBruker]

Nei da tyv-spiser den andre personen 11 pølser til på natta uten at noen ser h*n!

Forbrenningen til to personer av samme kjønn, muskelmasse og aktivitetsnivå er tilnærmet det samme alltid!

Har ikke giddet å delta i denne tåpelige debatten tidligere, men nei, forbrenningen er ikke det samme. Stoffskiftet er regulert av flere faktorer, som vil variere fra person til person. Jeg kan spise akkurat det samme som venninnen min, vi kan trimme akkurat like mye, men en vil legge mer på seg enn den andre. Enkelte syltynne mennesker kan leve på junk og røyk og SE sunne ut uten å være det, mens rundere mennesker kan lever på rugbrød og grønnsaker og VÆRE sunne uten å se sånn ut.

Skam deg TS, over den stigmatiseringen du bedriver, du har ikke peilng!!

[Gjest AnonymBruker]

Det har vært et par interessante studier som viser at mennesker som ikke legger på seg så lett er mye mer i aktivitet enn folk som legger på seg lettere. Og da er det ikke snakk om trening, men typen "riste på foten", "gå litt oftere på do på jobben", "bevege mer på kroppen når man sitter" og annen type dagligdags aktivitet man ikke tenker over.

Hvis man legger dette sammen med at folk ofte har et ganske feilaktig bilde av hvor mye/lite de spiser kan dette forklare en del av forskjellene mellom personer.

Selv om overvekt veldig sjelden skyldes genetiske forhold/sykdommer så må man huske på at man blir født med genetiske disposisjoner som vil prege hvordan du reagerer på miljøet(bl.a mat og trening). F.eks er enkelte mennesker mer aktive og motorisk urolige, mens andre er mer rolige og må motivere seg mer for fysisk aktivitet.

Og jeg må si meg uenig i de her som mener at en ikke bør diskutere overvekt. Overvekt har store samfunnsmessige konsekvenser i form av økte utgifter for alle skattebetalere og store helsemessige konsekvenser for den enkelte. Det er også viktig å kunne diskutere akkurat for å unngå den stigmatiseringen som enkelte andre her uttrykker ved å si at "det er kun å ta seg sammen".

[Gjest Nanne70]

Jeg er en av de mange som ikke har valgt overvekten selv.

Jeg har en BMI på tross av at jeg går 3 timer hver dag, godteri spiser jeg ikke, junkfood svææært sjelden.

En normal dag for meg er å spise en youghurt eller et glass drikkeyoughurt til frokost, to knekkebrød med hvitost til lunch, kylling og ris til middag og en brødskive til kveldsmat. Jeg drikker vann til maten, en sjelden gang et glass juice. Brus drikker jeg aldri.

Jeg tror faktisk at du spiser i minste laget, og så spiser du jo ganske mye karbohydrater, og det kan være noen av årsakene til at du er overvektig, selv om du spiser lite. Yoghurt og drikkeyoghurt inneholder masse sukker og fett, så det er faktisk ikke så sunt med yoghurt som vi har blitt oppdratt til å tro. Få i deg mer proteiner og sunt fett, kutt ned på karbohydratene og sørg for at de karbohydratene du får i deg, er av den langsomme typen, dvs. fullkorn og gjerne korntyper som spelt og rug. Du sier du går 3 timer om dagen, men hvor god mosjon dette er, kommer faktisk an på intensiteten. Siden du går i så mange timer, har du kanskje ikke så høy intensitet? Kanskje du kan prøve å i 45-60 minutter med høy intensitet, dvs. såpass raskt at du blir skikkelig andpusten og svett? Det er bedre og mer effektivt med kortvarig trening av høy kvalitet enn langvarig trening av dårlig kvalitet.

[The Kitten]

Det er ikke tvil om at mange som er overvektig har et dårlig kosthold. Årsakene til dette er mange og sammensatte. Jeg har lest historier i ukeblader om folk som har tatt av x antall kilo. De sier ofte at de ikke visste hva et sunt kosthold var. Ja, det kan være forvirrende med alle de ulike kostholdstipsene og ekspertuttalelsene som,florerer i media, men ingen har vel noen sinne sagt at godteri, potetgull, brus, boller osv er en del av et sunt og velbalansert kosthold. Så å spise det i store mengder og skylde på at man ikke visste hva et riktig kosthold var, den unnskyldningen holder ikke.

Ser det har vært snakk om anoreksi og overspisingslidelse her. Jeg har inntrykk av at mange tenker at hvis en person har anoreksi, har det hende denne personen noe forferdelig. Man må for guds skyld ikke si noe som kan forverre sykdommen, og personen skal dulles med.

Nå husker jeg ikke noen nøyaktige tall, men de færreste av dem med spiseforstyrrelser lider av anorksi, men denne sykdommen er relativt lett å se da man ikke kan skjule et stort vekttap.

Personer som lider av overspisingslidelse spiser for å døyve vonde følelser. De trøstespiser, men i større grad enn personer som har en dårlig dag i ny og ne og vil unne seg noe godt. Følelsene bak, og grunnene til at noen utvikler overspisingslidelse er ikke så annerledels enn årsakene til at noen utvikler anoreksi. I bunn og grunn handler det om ulike metoder å takle vonde følelser på.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av de mange som ikke har valgt overvekten selv.

Jeg har en BMI på tross av at jeg går 3 timer hver dag, godteri spiser jeg ikke, junkfood svææært sjelden.

En normal dag for meg er å spise en youghurt eller et glass drikkeyoughurt til frokost, to knekkebrød med hvitost til lunch, kylling og ris til middag og en brødskive til kveldsmat. Jeg drikker vann til maten, en sjelden gang et glass juice. Brus drikker jeg aldri.

Prøv å kutte ut ris i et par måneder og se om det hjelper. Jeg har helt sluttet å spise ris, før spiste jeg det hver dag. Etter at jeg kuttet ut ris gikk min BMI ned fra 26 til 21.

[Gjest AnonymBruker]

N E I!!

Jo, TILNÆRMET, men det er altfor mange faktorer som spiller inn til at du kan utføre en lekmannstest i det vanlige liv. Men dette er håpløst å diskutere med folk som ikke har peiling på kosthold og trening. Men du får leve i din patetiske boble, lykke til.

[Pjukset]

Jo, TILNÆRMET, men det er altfor mange faktorer som spiller inn til at du kan utføre en lekmannstest i det vanlige liv. Men dette er håpløst å diskutere med folk som ikke har peiling på kosthold og trening. Men du får leve i din patetiske boble, lykke til.

Hehe, er det noe jeg kan noe om, så er det kosthold. Men jeg kan også mye om psykologi og mennesker, og det er vel her du kommer til kort

[Gjest AnonymBruker]

Det har vært et par interessante studier som viser at mennesker som ikke legger på seg så lett er mye mer i aktivitet enn folk som legger på seg lettere. Og da er det ikke snakk om trening, men typen "riste på foten", "gå litt oftere på do på jobben", "bevege mer på kroppen når man sitter" og annen type dagligdags aktivitet man ikke tenker over.

Det tror jeg det er mye i.

Jeg tenker alltid at jeg er en superlat sofasliter (jeg trener ikke og sitter mye på pc/foran TV), men jeg har nok møtt folk som er latere enn meg. Hos et vennepar av meg virker det som det er om å gjøre å være limt til sofaen, tallerkener blir ikke ryddet av bord etter middag og det er absurde krangler om hvem som skal ta ut søpla eller rydde av stuebordet! Om en person endelig reiser seg er det bare for å gå på do, og da roper den andre at den må hente ditt og datt og ta med ditt og datt ut. Forstår ikke hvorfor de ikke bare har gjort det selv. Er de tom for melk så er de tom for melk, de kan ikke bare stikke til butikken før frokosten og kjøpe en slik jeg gjør uten å tenke meg om engang. Jeg blir også rastløs og vil ut og rusle en tur, kanskje bare for å ta en kaffe et sted eller kikke på blader på narvesen eller samma søren egentlig, ingen spesielle mål. De fatter ikke det, de har jo kaffe hjemme og det er ingen blader de har lyst på. Summa summarum så letter nok jeg mye mer på ræva enn dem i løpet av en dag, selv på en latmanns-tv-titting-bakrusdag!

[Gjest AnonymBruker]

Det tror jeg det er mye i.

Jeg tenker alltid at jeg er en superlat sofasliter (jeg trener ikke og sitter mye på pc/foran TV), men jeg har nok møtt folk som er latere enn meg. Hos et vennepar av meg virker det som det er om å gjøre å være limt til sofaen, tallerkener blir ikke ryddet av bord etter middag og det er absurde krangler om hvem som skal ta ut søpla eller rydde av stuebordet! Om en person endelig reiser seg er det bare for å gå på do, og da roper den andre at den må hente ditt og datt og ta med ditt og datt ut. Forstår ikke hvorfor de ikke bare har gjort det selv. Er de tom for melk så er de tom for melk, de kan ikke bare stikke til butikken før frokosten og kjøpe en slik jeg gjør uten å tenke meg om engang. Jeg blir også rastløs og vil ut og rusle en tur, kanskje bare for å ta en kaffe et sted eller kikke på blader på narvesen eller samma søren egentlig, ingen spesielle mål. De fatter ikke det, de har jo kaffe hjemme og det er ingen blader de har lyst på. Summa summarum så letter nok jeg mye mer på ræva enn dem i løpet av en dag, selv på en latmanns-tv-titting-bakrusdag!

Glemte å legge til at jeg er slank, og de er begge overvektige. Her ser jeg det på kostholdet også, men det har nok og mye med at de tydeligvis tviholder på alle kaloriene de putter i seg og ikke lar en eneste gå til spille.

[Fortunatus]

Jeg er en av dem som var overvektig fra 16-17 til 21. Jeg tenkte hele tiden på at hvis jeg gikk ned 10 kg, ville jeg være normalvektig og mitt dårlige selvbilde ville endre seg.

Jeg har ikke noe genetikk eller sykdommer å skylde på, jeg var rett og slett lat.

Jeg oppdaget fort noe jeg fremdeles er dårlig på, men nå er jeg mye mer bevisst på det. Jeg kan ikke å regulere måltidene mine. Hvis jeg spiser 3 boller til lunsj, så spiser jeg like stor middag som ellers. Det er noe som skiller meg fra naturlig tynne. De gjør det helt sikkert ubevisst, men jeg kan spise 5 brødskiver til frokost og lunsj og så spise en diger hamburgertallerken hvis jeg vil.

Nå har jeg "lært" meg bedre å spise. Jeg spiser to-tre knekkebrød med mye pålegg og konstaterer at jeg er passe mett og venter før jeg spiser mer. Samme med middag og der har jeg byttet ut ris/spaghetti med grønnsaker

Jeg tror det er disse småtingene som gjorde at jeg sakte, men sikkert, la på meg mellom hver "slankeperiode". Hva skader vel en ekstra kosebrødskive med salami og majones på kvelden?

Nå har jeg gått ned de ti + 5 til og har fått et sunt og variert kosthold med litt utskeielser.