Hvorfor velger noen overvekt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 165 cm høy og var størrelse 42 i over tre år. Jeg innså ikke at det var den lille sjokoladen i lunchen,de to glassene med cola til middagen, chipsene og all den stekte maten som gjorde meg overvektig. Jeg spiste dårlig hver dag og det utløste overvekten.

Nå shopper jeg klær med fryd og bruker størrelse 38, tilogmed 36 til i noen modeller. Jeg gikk ned litt over ti kilo. Det klarte jeg ved å spise skikkelig sunn mat. Jeg spiser også bare godteri og potetgull til helgen..Om jeg ikke har spist opp alt til mandagen så kaster jeg posen!

[Gjest Bianca26]

Tror det er like mye at de ikke beveger seg og trener, hvis en spiser f.eks 500 kcal mer enn en trenger per dag men trener og forbrenner de vil man ikke legge på seg. Jeg spiste like mye før som nå men har lagt på meg litt etter jeg fikk lappen og trener mindre.

Samtidig spiser mange bearbeidet mat uten å vite hvor mye skjult sukker og fett maten egentlig inneholder. Kiloene kommer snikende, gjerne over år, tror noen ignorerer det litt og plutselig har man kommet over en grense og er overvektig.

Men hva med de som gjør det samme men likevel ikke blir overvektige? Jeg lurer på om det kanskje er at slanke blir mette av mindre og dermed tror de spiser mer enn de egentlig gjør??

[Gjest AnonymBruker]

Overspising handler om avhengighet, akkurat som alkoholikere er avhengig av alkohol, anorektikere av å sulte seg, gamblere av å spille, osv osv.

Dessverre blir overspisere sett mer på, trolig fordi det er "ekkelt" fordi de er jo så "tjukke og feite og stygge" :dåne:

Synes folk skal ha mer empati og slutte å kritisere det de selv ikke har kjennskap til.

Og med det så blir problemet større. Overspising henger gjerne tett sammen med depresjoner, og null selvrespekt. Det er like ille som alkoholisme eller anoreksia.

Det begynner med at man har overspist. Så får man dårlig samvittighet, og selvrespekten faller. Der spiser man igjen. Maten roer en mens en spiser. Så kommer den dårlige samvittigheten igjen. Etter en stund siger depresjonene på, og problemet blir større og større.

Jeg har ikke valgt å være overvektig. Jeg er en overspiser. Holder på å ta tak i problemet. Innså hva jeg holdt på med for et års tid siden, og det kastet meg ut i en dypere depresjon enn jeg hadde fra før av. Da jeg begynte på antidepressiva fikk jeg endelig klarhet nok i tankene mine til at jeg kunne sette meg ned og finne ut hva jeg skulle spise.

Noen velger nok på et vis å være overvektig. Det er når man kjøper den sjokoladen eller chipsen at valget tas. Det er også sånn for dem som har en sykdom, og ingen er "unnskyldt". Jeg har selv spist alt jeg har spist, men jeg har ikke bevisst valgt å bli feit. Jeg valgte å ikke trene.

[Gjest Bianca26]

Overvekt eren sykdom. Eller kall det et symptom på underliggende ting. Som du nevner, medisiner, graviditet, konkrete fysiske lidelser, osv. Men så har du de psykosomatiske lidelsene som stress og depresjoner. Mange overspiser/feilspiser av følelsesmessige årsaker, og er ikke en gang klar over det.

Noen er så lite glade i seg selv at de ikke bryr seg.

Det er lett å sitte å kritisere overvektige og tro at de velger det selv, likedan som de som sulter seg selv. Mennesker som har et unormalt forhold til mat uansett hvilken retning, har underliggende problemer.

Er det ikke litt fordomsfullt å automatisk tenke at samtlige som er overvektige har en sykdom eller har et unormalt forhold til mat? Overvekt er jo et ganske vanlig problem, så jeg tror ikke det bare har med sånne ting å gjøre.

[Piper]

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive her eller under mat og trening, men jeg føler at dette handler mer om innstilling og selvbilde enn egenlig helse. Og hvis dere mener noe annet kan dette emnet godt flyttes

Mitt spørsmål er altså: hvorfor er noen mennesker tykke?

Jeg forstår at etter graviditet, hvis man er syk, går på medisiner eller er gammel så forandrer forbrenningen seg. Men jeg kan ikke forstå hvordan "friske", unge mennekser i 20-årene velger å være kraftig overvektige.

Jeg kan forstå litt overvektig. Men får å være kraftig overvektig eller fet så må man jo anstrenge seg for å proppe i seg mat. En tid så spiste og spiste og spiste jeg. Føltes som jeg ikke gjorde annet. Jeg jobbet med mat og var veldig matinterssert. Men selv om jeg proppet meg så mye som jeg greide så hadde jeg en stabil BMI på 27. Når jeg forsto at dette var for mye for meg tok jeg av de overfaldige kiloene og endte på en BMI på 23. Og jeg føler fremdeles at jeg spiser mye, men jeg spiser ikke lengre så mye at jeg får vondt i magen.

Hvordan greier fete mennesker å i det hele tatt bli så tykke? Og vil de det selv? Er det noe de synes er ekstra pent? Eller er det en bieffekt av at de liker mat? Men i så fall, hvorfor spiser de SÅ mye? Jeg mener ikke være ondsinnet, men dette er noe jeg har tenkt mye på og oppriktig lurer på. Det hadde vært fint å få andres tanker rundt dette, men aller helst kommentarer fra mennesker med noen ekstra kilo

Jeg tror ikke de som er kraftig overvekt er friske. De sliter nok med mer enn man tror, og mat blir ofte en trøst eller erstatning for noe. Man kan heller aldri kurere overvekt med mat, men man kan kurere det med å finne problemet og prøve å løse det før man begynner med maten. er veldig ofte en årsak til at de er overvektige. Og noen har større forbrenning enn andre, som igjen gjør at noen legger på seg fortere enn andre.

[Pjukset]

Er det ikke litt fordomsfullt å automatisk tenke at samtlige som er overvektige har en sykdom eller har et unormalt forhold til mat? Overvekt er jo et ganske vanlig problem, så jeg tror ikke det bare har med sånne ting å gjøre.

Jeg sa ikke at overvektige har en sykdom, jeg sa at overspising er en sykdom.

[Gjest Bianca26]

Jeg sa ikke at overvektige har en sykdom, jeg sa at overspising er en sykdom.

å ok leste litt feil

[Piper]

Er det ikke litt fordomsfullt å automatisk tenke at samtlige som er overvektige har en sykdom eller har et unormalt forhold til mat? Overvekt er jo et ganske vanlig problem, så jeg tror ikke det bare har med sånne ting å gjøre.

Det er ikke sikkert det begynner slik, men veldig ofte kan det ende opp med slike ting. En person spiser mye feil mat i en periode, legger på seg, begynner så smått å få negative tanker med dette, prøver å slanke seg, går ned i vekt, for så å gå opp igjen men da med noen kilo ekstra. Blir enda mer lei seg, også har du ballen som ruller. Fra å være en travel hverdag med mye feil mat, til å bli et problem som setter seg i hodet, som da blir en sykdom. Veldig lett å havne i en sånn ond sirkel, og mange mennesker er i den.

[Pjukset]

Jeg tror også at overvekt ofte også handler om lite kunnskap om mat/ernæring. Også har du de som gjør alt riktig, som ingenting fysisk feiler, men som likevel ikke går ned et gram fordi de har ti tonn med stress på skuldrene sine.

[Gjest Bianca26]

Jeg tror også at overvekt ofte også handler om lite kunnskap om mat/ernæring. Også har du de som gjør alt riktig, som ingenting fysisk feiler, men som likevel ikke går ned et gram fordi de har ti tonn med stress på skuldrene sine.

Jeg tror overvekt ofte også er genetisk, eller så har de vært overvektige helt fra barndommen fordi foreldrene ikke hadde kunnskap om kosthold.

[bergans]

Ikke søren at alle overvektige i den vestlige verden er det grunnet sykdom, enten psyisk eller fysisk. At det finnes unntak, såklart. At 99% utvikler patologi og psykiske problemer grunnet den sykelige overvekten, absolutt. De som tror annerledes trenger uhorvelige mengder med bomullsfjerning og virkelighetssjekker.

Skottland er verdens mest usunne og overvektige land, rett etter USA. Der er det i byene aldri mer enn 500 m til nærmeste søppelmatsjappe, og frityrstekt marssjokolade en nasjonalrett. Og for hver krone som brukes på reklame for sunn mat, så brukes det 800 kroner på reklamer for usunn mat og drikke. Det har ingenting med sykdom å gjøre, det har med latskap, økonomi, tidspress, fortrenging, skylapper og ansvar for egen helse å gjøre.

Over- eller undervekt som et resultat av psykiske eller fysiske problemer er en helt annen diskusjon.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er så sykt lei av overvektige mennesker som finner på unnskyldninger for hvorfor de veier så mye. Genetisk anlagt for fedme, det ligger til familien, tung beinbygning, lav forbrenning osv osv.

Regnestykket er enkelt: Kcal inn - Kcal ut!!

[LamaLover]

Problemet er at du spiser for lite. Du har jo ikke forbrenningen i gang. Dersom du spiser for lite og sjeldent, tar kroppen vare på det du har fordi den stiller seg inn på sparebluss siden den opplever en krise ved at den ikke får næring. Spør hvilke som helst lege, enæringsfysiolog eller andre fagpersoner.

Øø, dette svaret er jeg egentlig rimelig lei av nå. Man kan ikke si at man blir overvektig av å spise for lite, det har ikke særlig støtte i virkeligeten i hvert fall. Hvorfor er f.eks så mange mennesker i u-land så tynne når de spiser for lite? De burde jo vært smellfeite! Og hvordan klarer anorektikere å bli så tynne? Jeg selv hadde en periode hvor jeg spiste veldig lite og jeg gikk ned masse.. Greit nok at forbrenninga ikke fungerer optimalt når man spiser for lite - det er jeg overbevist om, men det er jo faktisk på den måten anorektikere, folk i konsentrasjonsleirer og "sultne barn i afrika" har blitt så utrolig magre..

[Gjest Bianca26]

Jeg er så sykt lei av overvektige mennesker som finner på unnskyldninger for hvorfor de veier så mye. Genetisk anlagt for fedme, det ligger til familien, tung beinbygning, lav forbrenning osv osv.

Regnestykket er enkelt: Kcal inn - Kcal ut!!

Jeg tror ikke det bare er sånn. Jeg spiser ikke spesielt sunt og trener sjelden. Kanskje 1-2 ganger i måneden, men jeg er ikke feit, men slik jeg spiser skulle jeg i teorien vært kanskje ikke feit, men litt stor? Men kanskje jeg spiser mindre enn jeg tror..

[Pjukset]

Ikke søren at alle overvektige i den vestlige verden er det grunnet sykdom, enten psyisk eller fysisk. At det finnes unntak, såklart. At 99% utvikler patologi og psykiske problemer grunnet den sykelige overvekten, absolutt. De som tror annerledes trenger uhorvelige mengder med bomullsfjerning og virkelighetssjekker.

Skottland er verdens mest usunne og overvektige land, rett etter USA. Der er det i byene aldri mer enn 500 m til nærmeste søppelmatsjappe, og frityrstekt marssjokolade en nasjonalrett. Og for hver krone som brukes på reklame for sunn mat, så brukes det 800 kroner på reklamer for usunn mat og drikke. Det har ingenting med sykdom å gjøre, det har med latskap, økonomi, tidspress, fortrenging, skylapper og ansvar for egen helse å gjøre.

Over- eller undervekt som et resultat av psykiske eller fysiske problemer er en helt annen diskusjon.

Jada, mange utvikler psykiske problemer grunnet overvekt, likesom at mange utvikler overvekt grunnet psykiske problemer. De som velger å daglig trykke i seg søppelmat fremfor sunn mat, tror du dette er mennesker som bryr seg om seg selv?

[Gjest Bianca26]

Jada, mange utvikler psykiske problemer grunnet overvekt, likesom at mange utvikler overvekt grunnet psykiske problemer. De som velger å daglig trykke i seg søppelmat fremfor sunn mat, tror du dette er mennesker som bryr seg om seg selv?

men nå er det maaange som er overvektige. kan da umulig være sånn at over 90% av befolkningen er psykisk syke??

Tror mange spiser usunn mat fordi de ikke liker grønnsaker og fisk og sunne ting. Det er jo ikke til å stikke under en stol at kake er bedre enn gulrøtter f.eks.

Endret 29. april 2010 av Bianca26

[bergans]

Jada, mange utvikler psykiske problemer grunnet overvekt, likesom at mange utvikler overvekt grunnet psykiske problemer. De som velger å daglig trykke i seg søppelmat fremfor sunn mat, tror du dette er mennesker som bryr seg om seg selv?

Nei, noen , ganske få egenltig, blir overvektige grunnet psykisk sykdom i et eller annet format. Til sammenligning så blir uhorvelig mange overvektige grunnet alt som kan forandres, og som har med å ta ansvar for egen helse og livsstil å gjøre. Årsakene til dette er komplekse, som allerede nevnt. Alt fra multinasjonale selskaper som har topp betalte spykologer til å utvikle de mest fengende reklamene, til tidspress, latskap, lettvinte løsninger, tilgjengelighet, økonomi og ikke minst altfor lite kunnskap om ernæring, matlaging og treningsfysiologi.

Hvor mange minutter tror du blir brukt på å vite hvordan f.eks fett lagres og brukes i kroppen, kontra det å handle klær, velge sminke, sjekke ny TV-mp3-bil-pc-laptop eller innrede leiligheten? Og hvor mye tid blir brukt i skolene på idrettsfysiologi, forebygging av skader og sykdommer, beregninger av kaloriforbruk og heimkunnskap, kontra den tiden som blir brukt på å få eleven til å møte akademiske krav?

[Gjest Tigress]

Eg trur vel faktisk det for dei fleste er snakk om å ete litt for mykje litt for ofte over ganske lang tid. Eg har gått opp ein kilo dei siste vekene, berre fordi eg ikkje har trent like mykje som vanleg. Eg passar på vekta mi og gjer noko med det no når det berre er snakk om ein kilo, men eg kunne like gjerne halde fram ein måned til, og då ville det kan hende vere ein kilo til. Held eg fram slik eit år, så er eg 12kilo tyngre. Det er snakk om litt for mange litt store middagar, litt meir raudvin enn vanleg, lite trening etc. Eg er ganske aktiv, så lite trening for meg er 4-5 timar i veka. Og eg har ikkje vore på feitekur, eg har berre vore sosial. Så det er fort gjort, og eg har full forståing for at kiloa kjem i ein hektisk kvardag. Utfordringa er jo då å finne ein måte som gjer at ein kan halde vekta i sjakk, helst utan at ein må slutte å treffe folk!

[Pjukset]

men nå er det maaange som er overvektige. kan da umulig være sånn at over 90% av befolkningen er psykisk syke??

Tror mange spiser usunn mat fordi de ikke liker grønnsaker og fisk og sunne ting. Det er jo ikke til å stikke under en stol at kake er bedre enn gulrøtter f.eks.

Er 90% av befolkningen overvektige?

Ingen som sier at alle overvektige har psykosomatiske lidelser. Årsak til overvekt kan være så mangt, medisiner, for lite kunnskap om kosthold, sykdommer, stress.

Joda, kake smaker godt, sjokolade smaker godt, osv. Men alle vet at dette er farlig å spise mye av, og når man da likevel trykker i seg dette i store kvanta, så er det jo noe som ikke er som det skal, ikke sant?

Det som irriterer meg, er at andre skal plages så mye med at folk er overvektige. Det er ikke bekymring for "stakkars mennesker, vi må hjelpe dem", men mer "ÆSJ så ekkelt". Jeg syns kanskje folk skal passe sine egne saker, det går vel ikke ut over de direkte at noen er overvektige?

[Gjest Bianca26]

Er 90% av befolkningen overvektige?

Ingen som sier at alle overvektige har psykosomatiske lidelser. Årsak til overvekt kan være så mangt, medisiner, for lite kunnskap om kosthold, sykdommer, stress.

Joda, kake smaker godt, sjokolade smaker godt, osv. Men alle vet at dette er farlig å spise mye av, og når man da likevel trykker i seg dette i store kvanta, så er det jo noe som ikke er som det skal, ikke sant?

Det som irriterer meg, er at andre skal plages så mye med at folk er overvektige. Det er ikke bekymring for "stakkars mennesker, vi må hjelpe dem", men mer "ÆSJ så ekkelt". Jeg syns kanskje folk skal passe sine egne saker, det går vel ikke ut over de direkte at noen er overvektige?

ok kanskje ikke 90. Noen i tråden sa dette tallet..

Ja alle vet det er usunt, men mange, tro det eller ei. Driter i det. Alle vet det er farlig å røyke, men mange begynner likevel fordi det er "kult", Alle vet det ikke er bra å drikke seg fulle hver helg, men mange gjør det likevel fordi de syns det er gøy. Og mange spiser på mcdonalds nesten hver dag fordi de syns det er godt og ikke gidder å lage middag. Man trenger faktisk ikke å fråtse for å bli overvektig. Er nok å spise usunn mat fast hver dag og ikke bevege seg.

Nei man skal ikke si æsj så ekkelt fordi folk er feite, men det er et faktum at det er et stort helseproblem og at det koster mye mye for helsevesenet, ikke bare økonomisk, men også for de pleierne som skal stelle tunge pasienter i senger å ødelegge ryggene sine. Det kommer til å bli et kjempeproblem når dagens generasjon blir gamle..