Hvorfor velger noen overvekt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om at folk er overvektige. Men jeg takler ikke unnskyldningene.

Mange har opplevd vonde ting, inkludert meg selv (ble mishandlet av pappa). Men jeg passer på meg selv og kroppen min likevel. Det er ikke andre sin skyld at du ble overvektig. Det valget har du tatt selv. Det er heller ikke røyken sin skyld. Eller det at sunn mat er så dyrt. Eller at man ikke har råd til treningssenter.

Jeg har også lyst på masse middag, junk food, potetgull, godteri osv. Men jeg holder meg i skinnet, fordi jeg vet at det er det beste for kroppen og helsen min.

Synd å høre om alt det vonde du (og mange andre) har opplevd. Men det er ingen unnskyldning, synes jeg.

Da er jo du en av de som har klart å gjøre det "riktige" da. Kjempeflott at DU er så flink, men det er jo ikke alle som kan skryte av å være like dyktig. Jada, de er sikkert bare latsabber hele gjengen, kan de ikke bare se til å get over it? Det er jo ikke sånn at psykiske problemer ødelegger for noen. Jeg er sikker på at om alle med psykiske problemer av en art bare hadde tatt seg sammen så hadde alt ordnet seg.

Dessuten er det forskjeller på unnskyldninger og forklaringer. Jeg har sett broren min slite veldig med det samme, så jeg har sett hva slike ting kan gjøre med en person. Og han kunne ikke bare ta seg sammen, han brukte det ikke som noen unnskyldning. Han trengte virkelig hjelp.

[Pjukset]

Jeg bryr meg ikke om at folk er overvektige. Men jeg takler ikke unnskyldningene.

Mange har opplevd vonde ting, inkludert meg selv (ble mishandlet av pappa). Men jeg passer på meg selv og kroppen min likevel. Det er ikke andre sin skyld at du ble overvektig. Det valget har du tatt selv. Det er heller ikke røyken sin skyld. Eller det at sunn mat er så dyrt. Eller at man ikke har råd til treningssenter.

Jeg har også lyst på masse middag, junk food, potetgull, godteri osv. Men jeg holder meg i skinnet, fordi jeg vet at det er det beste for kroppen og helsen min.

Synd å høre om alt det vonde du (og mange andre) har opplevd. Men det er ingen unnskyldning, synes jeg.

Kjære vene. Alle takler ting forskjellig, dette er hennes måte å takle det på. Det er ikke hennes unnskyldning, men hennes forklaring. Jada, man må ta ansvar for seg selv, men man må da få lov til å gjøre det til sin egen tid og på egen måte. Ikke vær så arrogant.

En i vennegjengen min gikk gjennom det samme. Overgrep som barn, mat ble utveien. 30 år etter har h*n tatt steget og fått hjelp til å gå ned i vekt, og med det kommer alle de innestengte følelsene fordi h*n ikke kan gjemme seg bak maten lenger. Et sant mareritt og dype depresjoner. Men h*n gjør det - og h*n gjorde det når tiden var inne for seg selv.

[Pjukset]

Hæ får de med anorexia forståelse?????!!!

Jeg har hørt omvendt. De stakkarne som sliter med overvekt de er det synd på og huff og huff, og ingen må nevne noe til de om at de er overvektige, men en med anorexia får høre. Fysj så tynn hun er. Jeg har ikke anorexia men hele barne/ung skolen var jeg så tynn at jeg av og til ble anklaget for det. Ikke mye forståelse deri gården..

Overvektige blir langt mer uthengt.

[Bringebærjenta]

Hæ får de med anorexia forståelse?????!!!

Jeg har hørt omvendt. De stakkarne som sliter med overvekt de er det synd på og huff og huff, og ingen må nevne noe til de om at de er overvektige, men en med anorexia får høre. Fysj så tynn hun er. Jeg har ikke anorexia men hele barne/ung skolen var jeg så tynn at jeg av og til ble anklaget for det. Ikke mye forståelse deri gården..

Det er min oppfatning også. Vi har to venninner i jentegjengen. Hun ene sliter med anorexi, hun andre med overspising etter en lei episode. Hun med anorexi får full forståelse, alle står på pinne for henne og duller og dikker og forstår ditt og forstår datt. Hun overvektige blir baksnaket og sett ned på fordi hun er som hun er. Spydige kommentarer om "hun skal ha alt det der" og at "hvis hun hadde kunnet gitt bort noen kilo til N (hun med anorexi) så hun ble normal, så ville hun alikevel hatt til overs." Det sies ikke høyt til henne, men alikevel...

[Gjest Bianca26]

Det er min oppfatning også. Vi har to venninner i jentegjengen. Hun ene sliter med anorexi, hun andre med overspising etter en lei episode. Hun med anorexi får full forståelse, alle står på pinne for henne og duller og dikker og forstår ditt og forstår datt. Hun overvektige blir baksnaket og sett ned på fordi hun er som hun er. Spydige kommentarer om "hun skal ha alt det der" og at "hvis hun hadde kunnet gitt bort noen kilo til N (hun med anorexi) så hun ble normal, så ville hun alikevel hatt til overs." Det sies ikke høyt til henne, men alikevel...

Så du påstår at hun med anorexia ikke blir baksnakket? Sånn ala Så sykt det er at hun vil slanke seg når hun er så tynn og blablabla..

[Pjukset]

Så du påstår at hun med anorexia ikke blir baksnakket? Sånn ala Så sykt det er at hun vil slanke seg når hun er så tynn og blablabla..

Vel, alle blir vel baksnakket..

Poenget er at det er mindre aksept for tjukke folk, og de blir langt mer mobbet.

[Gjest Bianca26]

Vel, alle blir vel baksnakket..

Poenget er at det er mindre aksept for tjukke folk, og de blir langt mer mobbet.

Jeg tror de blir mobbet like mye.

[Pjukset]

Jeg tror de blir mobbet like mye.

Javel

[Gjest AnonymBruker]

De fleste, uansett om man er for tjukk, for tynn eller helt normal vil nok oppleve å bli baksnakket fra tid til annen ja.

Men, jeg er også av en klar oppfatning av at det er mer stuerent å hakke på de tjukke. Anorexia er mer annerkjent som en sykdom, og ikke noe du uten videre kommer over ved å ta seg sammen. Å overspise er imidlertid ikke annerkjent som en sykdom på samme måte, de får beskjed om å bare skjerpe seg og så skal alt liksom være greit.

Tjukke blir ikke bare baksnakket for det rent visuelle, men blir omtalt som dumme, late, tilbakestående, ekle osv. Jeg har flere ganger hørt tjukke bli omtalt svært nedsettende som person. Det stopper ikke ved å kommentere kroppen, men personligheten blir dratt med i samme slengen, selv om man kanskje aldri har snakket med personen engang.

Hvorfor er det greit å kallen en tjukk person dum, men ikke en med anorexia? Selv har jeg hvertfall aldri hverken hørt (eller leste her inne) at en som har anorexia blir omtalt som dum (hvertfall ikke med bagrunn av sykdommen). Tjukke blir i slike tråder alltid omtalt som direkte tilbakestående, og slik er det irl også.

[Gjest Bianca26]

De fleste, uansett om man er for tjukk, for tynn eller helt normal vil nok oppleve å bli baksnakket fra tid til annen ja.

Men, jeg er også av en klar oppfatning av at det er mer stuerent å hakke på de tjukke. Anorexia er mer annerkjent som en sykdom, og ikke noe du uten videre kommer over ved å ta seg sammen. Å overspise er imidlertid ikke annerkjent som en sykdom på samme måte, de får beskjed om å bare skjerpe seg og så skal alt liksom være greit.

Tjukke blir ikke bare baksnakket for det rent visuelle, men blir omtalt som dumme, late, tilbakestående, ekle osv. Jeg har flere ganger hørt tjukke bli omtalt svært nedsettende som person. Det stopper ikke ved å kommentere kroppen, men personligheten blir dratt med i samme slengen, selv om man kanskje aldri har snakket med personen engang.

Hvorfor er det greit å kallen en tjukk person dum, men ikke en med anorexia? Selv har jeg hvertfall aldri hverken hørt (eller leste her inne) at en som har anorexia blir omtalt som dum (hvertfall ikke med bagrunn av sykdommen). Tjukke blir i slike tråder alltid omtalt som direkte tilbakestående, og slik er det irl også.

Ja anorexia er vel en sykdom folk har mer kunnskap om nå enn før, så dermed blir de sikkert mindre mobba nå siden folk forstår det mer. Det er vel det det går på når overvektige blir mobba. Folk forstår liksom ikke helt overspising som en sykdom.. Folk tenker liksom. Hvorfor spiser de så mye når de vet de blir tykke av det? Hvorfor vil de være tykke? ja sikkert sånne ting

Endret 30. april 2010 av Bianca26

[bergans]

Men kjære vene.....

De tilfellene dere trekker fram, er alle unntak. Det nytter ikke å generalisere ut fra at enkelttilfeller, og det er heller ikke det denne debatten hansler om. Tro meg, den enorme økningen i diabetes type II, hjerte-karsykdommer, livsstilsrelatert kreft, syndrom x, sykelig overvekt og mer i løpet av de siste tre tiår alene, skyldes ikke misbruk, mobbing, pyskiske lidelser eller vold. Det skyldes at vi aldri har spist mer kaloririk, men næringsfattig mat, samtidig som vi aldri har vært så desperat lite fysisk aktive.

Det er tragisk at det finnes individer som sliter voldsomt av ulike grunner, og de trenger profesjonell hjelp, støtte og forståelse, ingen tvil. Men de utgjør en promille av årsakene til at folk i de vestlige samfunn er overvektige. Vi snakker om en milliard mennesker og noen hundre millioner, og deres trender kan ikke generaliseres ut i fra at ei venninne av meg bruker mat som trøst fordi hun ble grovt mobbet (uansett hvor vanskelig hennes tilfelle er).

Genetikk kan heller ikek forklare fedmeepidemen som nå raser, da genetiske lidelser trenger flere generasjoner, spesifikk utvelgelse, målrettet formering og en evolusjonær fordel for at den skal gjøre seg gjeldende og synlig. 30 år er knapt en generasjon, så det at alle har fått for lav/høy/ødelagt metabolisme har ikek hodl i virkeligheten.

[Gjest Anjelika]

Synes folk viser urovekkende dårlig evne til å sette seg inn i andres situasjon.

Selv om det nå skulle vært sånn at overvektige ikke lider av lav forbrenning, psykiske problemer etc så er det jo tydeligvis slik at de har innarbeidet (kanskje blitt oppdratt til) et mønster som er vanskelig å komme ut av.

Jeg er tilfeldigvis slank, og jeg sier tilfeldigvis for det er ikke noe jeg har jobbet spesielt mye for. Hun som bare spiser knekkebrød og kylling over her har nok bedre selvdisiplin og tar bedre vare på kroppen sin enn meg. Folk som har dårlige spisevaner må kjempe hardt for å slanke seg, en kostholdsendring vil være en lang og hard kamp mot sug og sult hvor man kan føle seg helt elendig både fysisk og psykisk. Det kan nok føles så ille at man lurer på om målet er verdt det engang. Jeg hadde lyst å bli kvitt 3 kg på hoftene en stund, men fant ut at det ikke var verdt det. Jeg vil faktisk heller spise is enn å gå et helt liv hvor jeg må tenke over alt jeg putter i munnen - det fremstår for meg som utrolig miserabelt. En slankekur kan nok føles som rene tragedien for mange, du kan jo tenke deg selv hvor lite kult det hadde vært om du måtte ha kuttet 30-50% av det du er vant med å spise.

Det er uendelig lett for oss som det faller naturlig for å være slank å si at det er enkelt, men det blir jo omtrent som en ikke-røyker skal skryte av at han kunne sluttet på dagen. Selv om kcal inn - kcal ut er enkelt i teorien så er det ikke like enkelt i praksis for alle.

[Gjest Bianca26]

Synes folk viser urovekkende dårlig evne til å sette seg inn i andres situasjon.

Selv om det nå skulle vært sånn at overvektige ikke lider av lav forbrenning, psykiske problemer etc så er det jo tydeligvis slik at de har innarbeidet (kanskje blitt oppdratt til) et mønster som er vanskelig å komme ut av.

Jeg er tilfeldigvis slank, og jeg sier tilfeldigvis for det er ikke noe jeg har jobbet spesielt mye for. Hun som bare spiser knekkebrød og kylling over her har nok bedre selvdisiplin og tar bedre vare på kroppen sin enn meg. Folk som har dårlige spisevaner må kjempe hardt for å slanke seg, en kostholdsendring vil være en lang og hard kamp mot sug og sult hvor man kan føle seg helt elendig både fysisk og psykisk. Det kan nok føles så ille at man lurer på om målet er verdt det engang. Jeg hadde lyst å bli kvitt 3 kg på hoftene en stund, men fant ut at det ikke var verdt det. Jeg vil faktisk heller spise is enn å gå et helt liv hvor jeg må tenke over alt jeg putter i munnen - det fremstår for meg som utrolig miserabelt. En slankekur kan nok føles som rene tragedien for mange, du kan jo tenke deg selv hvor lite kult det hadde vært om du måtte ha kuttet 30-50% av det du er vant med å spise.

Det er uendelig lett for oss som det faller naturlig for å være slank å si at det er enkelt, men det blir jo omtrent som en ikke-røyker skal skryte av at han kunne sluttet på dagen. Selv om kcal inn - kcal ut er enkelt i teorien så er det ikke like enkelt i praksis for alle.

Metabolismen må jo ha litt å si. Hva annet kan forklare lite aktive mennesker som spiser usunt men likevel er slanke?

[bergans]

Metabolismen må jo ha litt å si. Hva annet kan forklare lite aktive mennesker som spiser usunt men likevel er slanke?

Med mindre det nå har blitt skapt en eksplosivt smittende og overførbar metabolsk lidelse, som har fått en milliard mennesker tilå bli overvektige på et par tiår, så kan du utelukke metabolske forstyrrelser som årsak, med unntak av hos enkeltmennesker og i unntakstilfeller.

De som er slanke tror som regel at de spiser mer enn de gjør, samtidig som de beveger seg mer enn de tror de gjør. Overvektige spiser som regel mer enn de tror, mens de beveger seg mindre enn de tror. Mesteparten er ofre for enkel matematikk, mens unntakene er kompliserte tilfeller. Det er unntakene vi legger merke til, og det er dem vi tyr til når vi ikke forstår eller har vanskelig for å innse sammenhenger.

[Gjest Anjelika]

Metabolismen må jo ha litt å si. Hva annet kan forklare lite aktive mennesker som spiser usunt men likevel er slanke?

Jeg føler også det. Hadde ei venninne når jeg vokste opp som alltid var litt lubben imens jeg hadde kroppsformen til olivia fra skippern, og jeg proppet i meg mer chips og cola enn henne på lørdagskveldene. Hun hadde også ei søster som spiste som en hest og var tynn som en strek, så det kan ikke forklares med at hun ble feitet opp på foreldrenes middager.

Nå er jo slike personlige erfaringer så langt fra vitenskapelig så man kan komme da. Likevel er det vanskelig å ikke tenke at noen har lettere for å legge på seg enn andre.

Endret 30. april 2010 av Anjelika

[Gjest bjørn]

Metabolismen må jo ha litt å si. Hva annet kan forklare lite aktive mennesker som spiser usunt men likevel er slanke?

Kanskje de du kjenner ikke spiser frokost og kveldsmat, men holder seg til 1-2 usunne måltider om dagen? Eller så kan det hende de går frem og tilbake til jobb hver dag...

[Gjest AnonymBruker]

Tynne mennesker vet nok ikke at de spiser lite, eller at de lyver om at de spiser mye.

En venninne er veldig tynn. Ikke anoreiktisk, bare tynn. Hun tror hun spiser kjempemasse, men jeg ser at hun ikke gjør det. Hun blir mett etter en halv banan, en halv brødskive, en halv pølse ol. Til middag spiser hun bare halvparten av hva jeg ville gjort. (Jeg er normalvektig på grensen til undervektig på BMI).

[Gjest Anjelika]

Tynne mennesker vet nok ikke at de spiser lite, eller at de lyver om at de spiser mye.

En venninne er veldig tynn. Ikke anoreiktisk, bare tynn. Hun tror hun spiser kjempemasse, men jeg ser at hun ikke gjør det. Hun blir mett etter en halv banan, en halv brødskive, en halv pølse ol. Til middag spiser hun bare halvparten av hva jeg ville gjort. (Jeg er normalvektig på grensen til undervektig på BMI).

Jeg er enig i den.

Men nettopp det at noen blir mett på en halv pølse og dermed automatisk holder kalorinivået nede gjør at det er veldig enkelt for dem å holde vekta. Andre personer kan spise både 2 og 3 pølser (eller mer) før de føler seg mette, og en slankekur for dem blir følgelig mye vanskeligere. Jeg er selvsagt for at alle skal gå inn for å endre sine uvaner, men i motsetning til et par i denne tråden så har jeg stor forståelse for at det ikke er den enkleste sak i verden for alle.

[Gjest Bianca26]

Tynne mennesker vet nok ikke at de spiser lite, eller at de lyver om at de spiser mye.

En venninne er veldig tynn. Ikke anoreiktisk, bare tynn. Hun tror hun spiser kjempemasse, men jeg ser at hun ikke gjør det. Hun blir mett etter en halv banan, en halv brødskive, en halv pølse ol. Til middag spiser hun bare halvparten av hva jeg ville gjort. (Jeg er normalvektig på grensen til undervektig på BMI).

Men om hun hadde klart å spise tre pølser da f.eks, så tviler jeg på at hun hadde blitt stor. Ja hun hadde lagt på seg hvis hun spiste dobbelt så mye som nå, men feit hadde hun nok ikke blitt.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor det?

En pølse har like mange kalorier uansett hvem som spiser den.