Vil bli ung mamma

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil, dessverre, tro at det som skjer om du får barn nå, ikke vil jobbe, ikke vil få deg noen utdannelse er ikke at du får penger fra staten til et godt liv for deg og barnet. Det er at hvis du faktisk nekter å få deg utdannelse eller arbeid og ikke kan tilfredsstille barnets behov, som mat, klær, tak over hodet, og alt annet som er nødvendig med et barn, så blir barnet tatt fra deg.

Det er harde fakta.

Og jeg tviler på at du vil sette et barn til verden, bare for å gi det videre til barnevernet. Du vil jo starte en familie.

Så VENT til du har penger, midler og MODENHET til å ta vare på og ansvar for en familie.

[Vibi]

Merker at jeg ble skikkelig irritert over å lese innlegget ditt, TS. Hvorfor i all verden skal staten betale for at du ønsker deg barn altfor tidlig?

Gjør som andre på din alder - skaff deg en utdannelse og en jobb, og legg de ungeplanene på hylla til du er moden for dem. Og be han typen din å få skikk på livet sitt!

[Jente89]

Hei TS

Er klar over at du sikkert ikke er interessert i å høre hva jeg mener om deg og valget ditt, men jeg håper du leser alle svarene her og tenker deg godt om før du går videre med babyplanene dine.

Etter min mening må du ikke ha kjøpt hus, ny bil, ha mastergrad og en masse sparepenger for å få barn. Du trenger heller ikke å ha vært gift i 10 år og du skal helt klart få barn når det er riktig for dere. Det er mange fantastiske foreldre der ute som mangler mange av disse "kriteriene" som folk har, men som fortsatt gjør en god jobb.

Likevel er det lov å bruke hodet litt, er det ikke? Helt ok å leie en leilighet, men det er kanskje på tide å komme seg ut av huset til mamma og pappa når man planlegger å få barn. Du trenger ikke bruke hundretusenvis på ny bil, men det er vel en fordel med en bil som er sikker? Mange som får barn tidlig i et forhold klarer seg fint, men jeg vil tro det er en fordel og kjenne hverandres styrker og svakheter, vært gjennom litt sammen og ikke minst bodd sammen såpass lenge at dere vet det funker....og det har dere vel strengt tatt ikke hatt noe særlig tid til ennå? Og ja, jeg mener at folk skal få barn når det er riktig for dem, men det at det er riktig betyr ikke bare at dere har lyst på barn, men at forholdene også er gode eller hvertfall peker i riktig retning!

Jeg har full forståelse for (og kritiserer ikke!) at noen unge mødre og fedre blir nødt til å gjøre det beste ut av dårlig økonomi og mindre heldige omstendigheter når man er "uheldig" og blir gravid av ulike grunner. Men når man planlegger å få barn er det en forutsetning at man er moden nok til å ta vare på seg selv før man drar inn et lite barn som faktisk er avhengig av at dere kan ta vare på den lille.

Jeg beklager å måtte si det, men det er sånne som deg og dine holdninger som setter alle de flinke, fornuftige og modne unge mødrene i dårlig lys.

Skal ikke påstå at jeg har så himla mye erfaring på alle områder og jeg er ikke så mye eldre enn deg heller, men jeg har hvertfall en sunn holdning til at det ikke nytter å sitte på ræva og forvente at andre skal gi meg det jeg trenger! Den holdningen gikk over da jeg tok ett skritt mot å bli voksen. Og det vil den sikkert gjøre for deg også når du blir voksen. Og da kan du begynne å tenke på barn - ikke nå!

[Gjest Vilma]

Ikke at jeg støtter TS' straka veg til White Trash City, men..

Standard trygd har hun vel også "krav" på? Jeg mener, dette er vel noe alle arbeidssky mennesker får utbetalt. Dessuten lar vel ikke NAV en baby sulte heller.

Hva i alle dager er standard trygd?

[Gjesten]

Hei TS

Er klar over at du sikkert ikke er interessert i å høre hva jeg mener om deg og valget ditt, men jeg håper du leser alle svarene her og tenker deg godt om før du går videre med babyplanene dine.

Etter min mening må du ikke ha kjøpt hus, ny bil, ha mastergrad og en masse sparepenger for å få barn. Du trenger heller ikke å ha vært gift i 10 år og du skal helt klart få barn når det er riktig for dere. Det er mange fantastiske foreldre der ute som mangler mange av disse "kriteriene" som folk har, men som fortsatt gjør en god jobb.

Likevel er det lov å bruke hodet litt, er det ikke? Helt ok å leie en leilighet, men det er kanskje på tide å komme seg ut av huset til mamma og pappa når man planlegger å få barn. Du trenger ikke bruke hundretusenvis på ny bil, men det er vel en fordel med en bil som er sikker? Mange som får barn tidlig i et forhold klarer seg fint, men jeg vil tro det er en fordel og kjenne hverandres styrker og svakheter, vært gjennom litt sammen og ikke minst bodd sammen såpass lenge at dere vet det funker....og det har dere vel strengt tatt ikke hatt noe særlig tid til ennå? Og ja, jeg mener at folk skal få barn når det er riktig for dem, men det at det er riktig betyr ikke bare at dere har lyst på barn, men at forholdene også er gode eller hvertfall peker i riktig retning!

Jeg har full forståelse for (og kritiserer ikke!) at noen unge mødre og fedre blir nødt til å gjøre det beste ut av dårlig økonomi og mindre heldige omstendigheter når man er "uheldig" og blir gravid av ulike grunner. Men når man planlegger å få barn er det en forutsetning at man er moden nok til å ta vare på seg selv før man drar inn et lite barn som faktisk er avhengig av at dere kan ta vare på den lille.

Jeg beklager å måtte si det, men det er sånne som deg og dine holdninger som setter alle de flinke, fornuftige og modne unge mødrene i dårlig lys.

Skal ikke påstå at jeg har så himla mye erfaring på alle områder og jeg er ikke så mye eldre enn deg heller, men jeg har hvertfall en sunn holdning til at det ikke nytter å sitte på ræva og forvente at andre skal gi meg det jeg trenger! Den holdningen gikk over da jeg tok ett skritt mot å bli voksen. Og det vil den sikkert gjøre for deg også når du blir voksen. Og da kan du begynne å tenke på barn - ikke nå!

[Gjest AnonymBruker]

Vent heller. Er ikke noe stress. Du er bare 19 år. Du har god tid til å bli mor. Få deg en inntekt før du velger å få deg unge. Å ha en unge er ikke akkurat billig for å si det sånn.

[~ Angel ~]

Hadde TS vært alene, så hadde hun fårr støtte. Men når det er to voksne mennesker som ikke har noen som helst form for inntekt, så tror jeg at jeg ville revurdert hele graviditeten nå.

Hva med å vente til dere er sikre på at barnet kan få nye klær når det trengs, middag på bordet hver dag, et fast sted å bo?

Jeg ble ung mor selv, men jeg var under utdanning. Man må gi noe til samfunnet for å kunne motta noe, man kan ikke sitte på ræva og vente på at det skal komme penger på konto!

Tenk litt om.........

Hvordan gikk det med deg da? Når du fikk baby under utdanningen? Hvilke pengesummer og støtte fikk du? Bare av egen ren nysgjerrighet

[Gjest fisk]

jobber ikke nei.. har bodd hjemme så har ikke trengt det.. Men nå som jeg blir gravid vil nok foreldrene mine at jeg skal forsørge meg selv, vil ikke utnytte dem heller.

Men har vel krav på vanlig trygd vel. For og sette det litt på spissen så har vel JEG krav på trygd når snøhulemannen får det. Kommer jo til og ha en liten en å forsørge snart..

Kommer ikke til og vente.. Man må få barn når man føler for det selv!! Er utrolig klar for å bli mamma..

Som mamma må man være ansvarlig. Du klarer jo ikke å ta ansvar for deg selv en gang. Hva slags forbilde blir du for barnet ditt?

[Gjest skattebetaler]

Kjør på, ts. Om du kanskje ikke har rett på så mye trygd akkurat nå, kommer du sikkert til å få det om du blir gravid.

I følge statistikk er det er vel stor sannsynlighet for at du om noen år ikke vil være sammen med han som er far til barnet. Da må du kanskje skaffe deg inntekt selv ( ), og siden du ikke har noen form for utdannelse får du sikkert dekt skolegang med diverse støtteordninger. Det må jo være fint, så slipper du studielån og sånne dumme greier. Bostøtte, dekt barnehage og 1. prioritet ang. plass, ekstra barnetryd ++ får du sikkert også. Har ikke helt oversikt over alt, men ta en nærmere titt og forhør deg litt rundt.

Alt ordner seg for lure jenter! Bare bli gravid, du.

[Gjest yojo]

Hvordan gikk det med deg da? Når du fikk baby under utdanningen? Hvilke pengesummer og støtte fikk du? Bare av egen ren nysgjerrighet

Jeg fikk vel ca 10 000 fra lånekassen. Så var det jo barnetrygd. Både jeg og far hadde ekstra jobber ved siden av skolen, det gikk jo rundt, men var jo trangt til tider.

Når jeg ble alene, og far hadde vanlig samvær med sønnen vår, så fikk jeg jo overgangsstønad, dobbel barnetrygd, og stønad til barnetilsyn, pluss at jeg fortsatt jobbet ved siden av studiene.

Når vi gikk over til annenhver uke, så blir barnetrygden delt på oss to.

Jeg må jo ha tatt studielån for å betale ned på huset mitt, og for å kunne ha mulighet til å ha bil.

Dette er ting jeg har valgt å ha fordi jeg har barn, er jo ikke alle studenter som har hus og bil. Det koster jo litt.

Må legge til at jeg har gått på skole siden han ble født (var hjemme i 10 mnd), og har valgt å ta høyskole utdanningen min på deltid, med et år ekstra.

Endret 7. april 2010 av isse

[Gjest CookieMonster]

jobber ikke nei.. har bodd hjemme så har ikke trengt det.. Men nå som jeg blir gravid vil nok foreldrene mine at jeg skal forsørge meg selv, vil ikke utnytte dem heller.

Men har vel krav på vanlig trygd vel. For og sette det litt på spissen så har vel JEG krav på trygd når snøhulemannen får det. Kommer jo til og ha en liten en å forsørge snart..

Kommer ikke til og vente.. Man må få barn når man føler for det selv!! Er utrolig klar for å bli mamma..

Bare det at du er så uansvarlig, vitner om at du langt ifra er klar til å bli mamma...

[stitch]

Du får støtte fra NAV!!!

Jeg har selv attføring og får betalt utdannelse, har ikke jobbet før og har heller ingen egentlig sykom bortsett fra mild depresjon, og lite motivasjon. Jeg er 20 år.

NAV er pliktig til å hjelpe alle som bor i norge og ikke kan forsørge seg selv, dessuten kan du søke bostøtte fra husbanken og det hjelper ganske mye.

Har to venniner som er alenemødre 20 /22år og får støtte fra NAV, de greier seg kjempe bra, så det er ingenting i veien for at du også skal klare det.

du har jo også en mann som kan hjelpe deg og det gjør jo også alt litt enklere.

[Gjest AnonymBruker]

Du får støtte fra NAV!!!

Jeg har selv attføring og får betalt utdannelse, har ikke jobbet før og har heller ingen egentlig sykom bortsett fra mild depresjon, og lite motivasjon. Jeg er 20 år.

NAV er pliktig til å hjelpe alle som bor i norge og ikke kan forsørge seg selv, dessuten kan du søke bostøtte fra husbanken og det hjelper ganske mye.

Har to venniner som er alenemødre 20 /22år og får støtte fra NAV, de greier seg kjempe bra, så det er ingenting i veien for at du også skal klare det.

du har jo også en mann som kan hjelpe deg og det gjør jo også alt litt enklere.

Men skal hun av den grunn sette et barn til verden, for å slippe å jobbe?

Hårreisende at enkelte velger å sette et barn til verden, for så å tro at de er framfødte på statens regning!

[Gjest yojo]

Du får støtte fra NAV!!!

Jeg har selv attføring og får betalt utdannelse, har ikke jobbet før og har heller ingen egentlig sykom bortsett fra mild depresjon, og lite motivasjon. Jeg er 20 år.

NAV er pliktig til å hjelpe alle som bor i norge og ikke kan forsørge seg selv, dessuten kan du søke bostøtte fra husbanken og det hjelper ganske mye.

Har to venniner som er alenemødre 20 /22år og får støtte fra NAV, de greier seg kjempe bra, så det er ingenting i veien for at du også skal klare det.

du har jo også en mann som kan hjelpe deg og det gjør jo også alt litt enklere.

Men ts er jo ikke alenemor, og man går vel ikke for å bli det?!

Er nok lurt å sette seg litt inn i hvordan systemet fungerer ?!

Mannen hennes går for uføretrygd.. Hva mener du han skal hjelpe med? Han er selvfølgelig en støtte, men økonomisk kan hverken han eller ts ta ansvar for et barn og det som hører med.

Dette burde de vente med til de har mange fler ting på plass.. TS har ikke engang bodd hjemmefra før.

Hadde dette vært noe som skjedde, og ikke var planlagt hadde saken stillt seg annerledes. Men TS velger å få et barn, som hun desverre ikke har nok å tilby, ENDA.

Endret 7. april 2010 av isse

[Gjest Gjest]

Hadde du vært min datter, så hadde jeg rett og slett låst deg inne inntil du tok til fornuft. Dette er jo ganske enkelt helt horribelt.

[Gjest AnonymBruker]

I alle dager. Trodde man hadde blitt litt klok når man var 19, men dette er jo uhørt, Jeg har langt mer ting på plass enn ts, gleder meg skikkelig til å bli mamma, og er superverpesjuk. Er 6 år eldre enn ts, men vil allikevel spare opp litt penger først, jobbe noen år i fast jobb etter studie, og sørge for at alt i mitt liv er på plass, før jeg kan forsørge en annen.

DU MÅ KLARE Å PASSE PÅ DEG SELV FØR DU SKAL PASSE PÅ ET ANNET LIV!! DU ER FORTSATT ET BARN SELV! MED DEN TANKEMÅTEN DER....

uff drittlei av at skatten jeg betaler går til så mange som fint kunne klart å tjene sine egne penger!

Er det ikke flaut?

[Gjest Vilma]

Du får støtte fra NAV!!!

Jeg har selv attføring og får betalt utdannelse, har ikke jobbet før og har heller ingen egentlig sykom bortsett fra mild depresjon, og lite motivasjon. Jeg er 20 år.

NAV er pliktig til å hjelpe alle som bor i norge og ikke kan forsørge seg selv, dessuten kan du søke bostøtte fra husbanken og det hjelper ganske mye.

Har to venniner som er alenemødre 20 /22år og får støtte fra NAV, de greier seg kjempe bra, så det er ingenting i veien for at du også skal klare det.

du har jo også en mann som kan hjelpe deg og det gjør jo også alt litt enklere.

Kanskje du skal sette deg inn i reglene før du svarer?

[Gjesten]

Jeg lurer litt på hva TS tenker å gjøre når mammapermisjonen er over. Hun har jo ingen utdannelse, fikk ikke inntrykk av at hun hadde vgs, virker ikke som hun har noen ambisjon om å gjøre noe i det hele tatt...?

[Gjest AnonymBruker]

Sorry TS, jeg er ikke det minste interessert i å støtte deg med så mye som et øre av mine skattepenger i alle fall. Synes du virker skikkelig umoden, og på langt nær klar til å bli mor. Du kan ikke få et barn bare for å slippe å jobbe og bli forsørget av staten resten av livet. Hvis du skal bli mor bør du tenke på barnets beste - ikke ditt. Og barnets beste er at dere har råd til å forsørge det, og kanskje ikke fortsatt bor hjemme. Skjerp deg, få deg en jobb som alle andre, fullfør videregående i det minste - og ikke minst: VENT til du er mer fornuftig, moden og ansvarlig før du får en unge!

Man klarer nok alt hvis man må, men å planlegge å havne i en slik situasjon provoserte meg veldig. Du setter både deg selv og andre unge mødre i et dårlig lys ved å vise slike (late og likegyldige) holdninger. Vent, vent VENT! Kan ikke få sagt det mange nok ganger.

[Gjest Iril]

Jeg lurer litt på hva TS tenker å gjøre når mammapermisjonen er over. Hun har jo ingen utdannelse, fikk ikke inntrykk av at hun hadde vgs, virker ikke som hun har noen ambisjon om å gjøre noe i det hele tatt...?

Hun har jo ingenting å ta permisjon fra, så det er vel neppe det største problemet..