surogatmoderskap

[Harlekin]

Problemer med surrogatmor:

1. Fra naturens side kan en tydeligvis ikke få barn, er det da menneskets rett til å overstyre naturen?

Hvorfor ikke? Det gjør da mennesket daglig. Det finnes dessuten veldig mange grunner til at man ikke kan få barn på vanlig vis, det blir for enkelt å si at man uansett ikke skal overstyre naturen. Har man vært i en ulykke og fått stor skade på forplantningsorganet, har ikke naturen noe med dette å gjøre.

2. Hva er konsekvensene av at mennesket tukler med naturen på denne måten, i forhold til vår egen skapelsesprosess?

Si det. Det gjenstår vel å se. Jeg tror ikke det blir noe verre enn all annen "tukling" med naturen.

3. Om vi aksepterer evolusjonslæren, så er det overveiende sannsynlig at grunnen til at enkelte ikke kan få videreføre sine gener er fordi at naturen velger ut de som er best for at menneskerasen kan føres videre og utvikle seg.

Skal man altså bare akseptere sin skjebne dersom man f.eks. har hatt kreft i livmoren og derfor ikke kan få barn? Her har ikke naturen valgt ut noe som helst. Skal man akseptere at man ifølge naturen er mindre til menneske dersom man av ulike grunner har problemer med reproduksjon?

4. Samfunnet har begrensede ressurser, hvor mye av disse ressursene bør brukes på å oppfylle enkeltpersoners egoistiske ønsker som en ikke kjenner konsekvensene av?

Det er ikke mer egoistisk å ønske seg barn og få dem via surrogat enn å ønske seg barn og få dem på den vanlige måten. De som bruker surrogat betaler i dyre dommer til selskaper som tjener ganske fett på dem, så det er ikke snakk om begrensede ressurser der.

5. Mennesker med makt, både økonomisk og på andre måter kan få andre til å bære frem barn for dem, og i ytterste konsekvens fordi en ikke ønsker å utsette kroppen for svangerskapet selv.

De fleste som bruker surrogat gjør det fordi de ikke kan bære fram barnet selv, ikke fordi de ikke vil. Surrogaten har valgt dette selv av forskjellige grunner.

6. Det er mange foreldreløse barn i verden i dag. En kan adoptere, bli fosterforeldre osv og gi et barn som faktisk mangler omsorg et godt liv.

Man blir ikke forelder av veldedighetsgrunner. Dessuten er det ikke slik at alle kan adoptere, se kommentarer tidligere i tråden.

Endret 13. april 2010 av Harlekin

[Gjest AnonymBruker]

Helt enig med deg Harlekin!

[Gjest Gjest]

Harlekin:

Hva så om det finnes mange grunner til at en ikke kan få barn? En kan ikke få barn, så enkelt er det bare. Verden er overbefolket, i deler av verden har de lover som nekter folk å få mer enn et barn. Barn sulter i hel, det er ikke mangel på foreldreløse barn som trenger foreldre. At vi tukler med mye i naturen er faktisk ikke noe unnskyldning for å tukle med skapelsesprosessen av oss selv.

Det er enorm forskjell på medisinsk behandling og medisinske fremskritt for å forbedre og hjelpe et allerede eksisterende liv, og det å bruke dette til å konstruere nytt liv.

All tukling med naturen har uante konsekvenser, i mange år har vi gravd opp døde dinosaurer og kjørt rundt med dem på tanken, og før det var det kull, og nå sitter vi her og ser at klimaet holder på å gå til helvete. Oppdrettslaksen holder på å spre sykdom og annet som dreper den vanlige laksen også, det er mange konsekvenser av vår tukling med naturen. Vil vi virkelig tukle med skapelsesprosessen her i vesten så vi kan finne ut hva konsekvensene av det blir også?

Om en ikke kan skape barn så syntes jeg at en kan akseptere sin skjebne ja. Det er nok av foreldreløse barn i verden. Eller mener du også at vi skal akseptere at en designer barn? Bestemmer øyenfarge, hårfarge, kjønn osv? Er det egentlig noe forskjell på det, vi gjør det jo kun for noen vil det, og fordi vi kan.

Det er mer egoistisk å ønske seg barn av en surrogatmor enn å skape det selv jo. En mener at ens behov for biologisk avkom er så viktig at andre mennesker kan brukes som et middel for å oppnå dette, mennesket blir et middel, en maskin og ikke et mål. At det finnes selskaper, og en industri som tjener på "rugemaskiner" som disse menneskene er viser vel egentlig hvor gale det er.

Den medisinske kompetansen i disse firmaene kunne gjort noe konstruktivt i stedet for å tjene penger på å bruke mennesker.

Om en ikke kan bære frem barnet selv, så er det jo heller ikke meningen at en skal få biologiske barn. Akkurat som det ikke er meningen at jeg skal gå inn og endre på mine fremtidige barn i livmoren og skape designerbarn, selv om også dette forekommer fordi teknologien og kjøpekraften er i forkant av etikken, moralen, utredningen og lovgivningen. Bare fordi en kan gjøre noe, gjør det faktisk ikke riktig.

Alle kan ikke adoptere nei, men det er gjerne en grunn til hvorfor en ikke kan adoptere da, og kanskje den henger sammen med hvorfor en ikke kan få barn i utgangspunktet? Forøvrig syntes jeg at mange land burde gjøre det lettere å adoptere. Homofile og andre burde helt klart få kunne adoptere og kunne gi mange andre et bedre liv.

[Harlekin]

Harlekin:

Hva så om det finnes mange grunner til at en ikke kan få barn? En kan ikke få barn, så enkelt er det bare. Verden er overbefolket, i deler av verden har de lover som nekter folk å få mer enn et barn. Barn sulter i hel, det er ikke mangel på foreldreløse barn som trenger foreldre. At vi tukler med mye i naturen er faktisk ikke noe unnskyldning for å tukle med skapelsesprosessen av oss selv.

Nei, så enkelt er det ikke, du har ingen anelse.

Det er enorm forskjell på medisinsk behandling og medisinske fremskritt for å forbedre og hjelpe et allerede eksisterende liv, og det å bruke dette til å konstruere nytt liv.

All tukling med naturen har uante konsekvenser, i mange år har vi gravd opp døde dinosaurer og kjørt rundt med dem på tanken, og før det var det kull, og nå sitter vi her og ser at klimaet holder på å gå til helvete. Oppdrettslaksen holder på å spre sykdom og annet som dreper den vanlige laksen også, det er mange konsekvenser av vår tukling med naturen. Vil vi virkelig tukle med skapelsesprosessen her i vesten så vi kan finne ut hva konsekvensene av det blir også?

Om en ikke kan skape barn så syntes jeg at en kan akseptere sin skjebne ja. Det er nok av foreldreløse barn i verden. Eller mener du også at vi skal akseptere at en designer barn? Bestemmer øyenfarge, hårfarge, kjønn osv? Er det egentlig noe forskjell på det, vi gjør det jo kun for noen vil det, og fordi vi kan.

Tenk om det var så lett, du. "Aksepter din skjebne! Jeg vet ikke hva du går igjennom, men jeg vet at du må akseptere det."

Nei, jeg mener ikke man skal kunne designe en baby. Det er heller ikke meningen med "vanlig" surrogati.

Ja, det er mange foreldreløse barn i verden, men de færreste er tilgjengelig for adopsjon. Men du får adoptere du da, så redder du litt av verden.

Det er mer egoistisk å ønske seg barn av en surrogatmor enn å skape det selv jo. En mener at ens behov for biologisk avkom er så viktig at andre mennesker kan brukes som et middel for å oppnå dette, mennesket blir et middel, en maskin og ikke et mål. At det finnes selskaper, og en industri som tjener på "rugemaskiner" som disse menneskene er viser vel egentlig hvor gale det er.

Nei, det er ikke mer egoistisk. De fleste mennesker ønsker seg aller helst biologisk avkom. Hvorfor kan ikke folk som faktisk kan bære frem barnet sitt selv, adoptere i stedet? Det er ingen grunn til at ufrivillig barnløse skal ha et større ansvar for foreldreløse barn enn de som har barn.

De fleste surrogatmødrene, som du så nedlatende kaller "rugemaskiner", gjør dette av FRI VILJE, de blir nøye utvalgt etter en rekke kriterier, og ivaretaes mye bedre enn vanlige gravide under svangerskapet. Personene som driver med dette er ikke amatører.

Den medisinske kompetansen i disse firmaene kunne gjort noe konstruktivt i stedet for å tjene penger på å bruke mennesker.

Om en ikke kan bære frem barnet selv, så er det jo heller ikke meningen at en skal få biologiske barn. Akkurat som det ikke er meningen at jeg skal gå inn og endre på mine fremtidige barn i livmoren og skape designerbarn, selv om også dette forekommer fordi teknologien og kjøpekraften er i forkant av etikken, moralen, utredningen og lovgivningen. Bare fordi en kan gjøre noe, gjør det faktisk ikke riktig.

Så du hadde godtatt et medfødt handicap og latt være å kjempe for det du trengte, fordi "det var meningen"? Moderne forskning gir oss faktisk muligheter der det i gamle dager ikke fantes muligheter. Jeg synes det er fantastisk. Uansett er det ikke bare du som kan si at noe "ikke er meningen". Jeg kan for eksempel si at det faktisk ER meningen, for dyktige mennesker utnytter det potensialet vi har i hjernene våre.

Alle kan ikke adoptere nei, men det er gjerne en grunn til hvorfor en ikke kan adoptere da, og kanskje den henger sammen med hvorfor en ikke kan få barn i utgangspunktet? Forøvrig syntes jeg at mange land burde gjøre det lettere å adoptere. Homofile og andre burde helt klart få kunne adoptere og kunne gi mange andre et bedre liv.

Det er mange grunner til at enkelte ikke får adoptere som ikke har noe med hvorfor en ikke kan få barn i utgangspunktet, så det er altfor snevert sagt.

Du har jammen en arrogant holdning til de som ikke klarer å få barn "naturlig", og det er lett å merke at du ikke evner å sette deg inn i hvordan det er å være ufrivillig barnløs. Eller vet så mye om adopsjon eller surrogati.

Endret 13. april 2010 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Harlekin:

Hva så om det finnes mange grunner til at en ikke kan få barn? En kan ikke få barn, så enkelt er det bare. Verden er overbefolket, i deler av verden har de lover som nekter folk å få mer enn et barn. Barn sulter i hel, det er ikke mangel på foreldreløse barn som trenger foreldre. At vi tukler med mye i naturen er faktisk ikke noe unnskyldning for å tukle med skapelsesprosessen av oss selv.

Det er enorm forskjell på medisinsk behandling og medisinske fremskritt for å forbedre og hjelpe et allerede eksisterende liv, og det å bruke dette til å konstruere nytt liv.

All tukling med naturen har uante konsekvenser, i mange år har vi gravd opp døde dinosaurer og kjørt rundt med dem på tanken, og før det var det kull, og nå sitter vi her og ser at klimaet holder på å gå til helvete. Oppdrettslaksen holder på å spre sykdom og annet som dreper den vanlige laksen også, det er mange konsekvenser av vår tukling med naturen. Vil vi virkelig tukle med skapelsesprosessen her i vesten så vi kan finne ut hva konsekvensene av det blir også?

Om en ikke kan skape barn så syntes jeg at en kan akseptere sin skjebne ja. Det er nok av foreldreløse barn i verden. Eller mener du også at vi skal akseptere at en designer barn? Bestemmer øyenfarge, hårfarge, kjønn osv? Er det egentlig noe forskjell på det, vi gjør det jo kun for noen vil det, og fordi vi kan.

Det er mer egoistisk å ønske seg barn av en surrogatmor enn å skape det selv jo. En mener at ens behov for biologisk avkom er så viktig at andre mennesker kan brukes som et middel for å oppnå dette, mennesket blir et middel, en maskin og ikke et mål. At det finnes selskaper, og en industri som tjener på "rugemaskiner" som disse menneskene er viser vel egentlig hvor gale det er.

Den medisinske kompetansen i disse firmaene kunne gjort noe konstruktivt i stedet for å tjene penger på å bruke mennesker.

Om en ikke kan bære frem barnet selv, så er det jo heller ikke meningen at en skal få biologiske barn. Akkurat som det ikke er meningen at jeg skal gå inn og endre på mine fremtidige barn i livmoren og skape designerbarn, selv om også dette forekommer fordi teknologien og kjøpekraften er i forkant av etikken, moralen, utredningen og lovgivningen. Bare fordi en kan gjøre noe, gjør det faktisk ikke riktig.

Alle kan ikke adoptere nei, men det er gjerne en grunn til hvorfor en ikke kan adoptere da, og kanskje den henger sammen med hvorfor en ikke kan få barn i utgangspunktet? Forøvrig syntes jeg at mange land burde gjøre det lettere å adoptere. Homofile og andre burde helt klart få kunne adoptere og kunne gi mange andre et bedre liv.

Godt innlegg.

Jeg er stort sett enig med deg, bortsett fra at jeg mener vi skal ha et strengt regelverk for hvem som kan adoptere. Det er krevende å være adoptivforelder, og hensynet til barna teller mest. Det er ingen menneskerett å ha barn.

[Harlekin]

Godt innlegg.

Jeg er stort sett enig med deg, bortsett fra at jeg mener vi skal ha et strengt regelverk for hvem som kan adoptere. Det er krevende å være adoptivforelder, og hensynet til barna teller mest. Det er ingen menneskerett å ha barn.

Dette såkalte "argumentet" brukes altfor ofte, og betyr ingen verdens ting. Det er vel ingen som sier at det er en menneskerett å få barn? Det er ikke noe argument mot å bruke f.eks. prøverør eller surrogat for å få barn.

Endret 14. april 2010 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Dette såkalte "argumentet" brukes altfor ofte, og betyr ingen verdens ting. Det er vel ingen som sier at det er en menneskerett å få barn? Det er ikke noe argument mot å bruke f.eks. prøverør eller surrogat for å få barn.

Men hvorfor denne negative holdningen til det å adoptere et barn? Du bruker ord som "dere som vil redde verden" osv. Tror du vi adopterer fordi vi har sett oss ut som menneskehetens riddere? Vi gjør kanskje en god gjerning, men samtidig får vi den mest verdifulle gaven noen kan få - et barn.

Hva er galt i å ta til seg et barn som allerede er der, et barn som har et skrikende behov for nye foreldre? Jeg har stått på et barnehjem og sett alle de håpefulle ansiktene bli vendt mot meg. Det synet kommer jeg aldri til å glemme.

Det er ingen umulighet å bli godkjent som adoptivforelder, selv om noen forsøker å gi et inntrykk av det, og jeg kan forsikre deg om at man blir minst like glad i et adoptert barn som i et egenfødt.

[Gjest AnonymBruker]

Men hvorfor denne negative holdningen til det å adoptere et barn? Du bruker ord som "dere som vil redde verden" osv. Tror du vi adopterer fordi vi har sett oss ut som menneskehetens riddere? Vi gjør kanskje en god gjerning, men samtidig får vi den mest verdifulle gaven noen kan få - et barn.

Hva er galt i å ta til seg et barn som allerede er der, et barn som har et skrikende behov for nye foreldre? Jeg har stått på et barnehjem og sett alle de håpefulle ansiktene bli vendt mot meg. Det synet kommer jeg aldri til å glemme.

Det er ingen umulighet å bli godkjent som adoptivforelder, selv om noen forsøker å gi et inntrykk av det, og jeg kan forsikre deg om at man blir minst like glad i et adoptert barn som i et egenfødt.

Jeg betviler ikke at man blir like glad i adoptivbarn som i biologiske barn, men det er nå sånn at de aller fleste ønsker seg biologiske barn, det er i oss. Hvis man går inn i en adopsjon med ett ønske om å redde ett barn så er det store sjanser for at du ikke får adoptere. For å adoptere må du ønsker deg ett barn, ikke redde verden.

Men det er jo ofte de med egne barn som roper høyest når det kommer til IVF og surrogat. Hvorfor i alle dager har ikke de adoptert istedenfor laget sine biologiske barn?

Hvis man ikke har kjent på hvordan det er å være ufrivillig barnløs så kan man heller aldri forstå hvordan det er. Og burde la vær å kommentere at man bare skal godta sin skjebne. Prøv å si det til folk med andre medisinske problemer å sykdommer, det hadde aldri blitt godtatt!

[Gjest Gjest]

Jeg betviler ikke at man blir like glad i adoptivbarn som i biologiske barn, men det er nå sånn at de aller fleste ønsker seg biologiske barn, det er i oss. Hvis man går inn i en adopsjon med ett ønske om å redde ett barn så er det store sjanser for at du ikke får adoptere. For å adoptere må du ønsker deg ett barn, ikke redde verden.

Men det er jo ofte de med egne barn som roper høyest når det kommer til IVF og surrogat. Hvorfor i alle dager har ikke de adoptert istedenfor laget sine biologiske barn?

Hvis man ikke har kjent på hvordan det er å være ufrivillig barnløs så kan man heller aldri forstå hvordan det er. Og burde la vær å kommentere at man bare skal godta sin skjebne. Prøv å si det til folk med andre medisinske problemer å sykdommer, det hadde aldri blitt godtatt!

Du siterer meg, men samtidig skriver du som om du har misforstått alt jeg skriver.

Jeg har adoptert barn. Uten å ville gå inn i detaljer om min bakgrunn, kan jeg forsikre deg om at jeg vet hva sykdom er.

[Gjest AnonymBruker]

Du siterer meg, men samtidig skriver du som om du har misforstått alt jeg skriver.

Jeg har adoptert barn. Uten å ville gå inn i detaljer om min bakgrunn, kan jeg forsikre deg om at jeg vet hva sykdom er.

Jeg tenkte mest på den første delen, at du kanskje trodde at folk ikke tror at man kan bli like glad i adoptivbarn som sine egne.

[Harlekin]

Men hvorfor denne negative holdningen til det å adoptere et barn? Du bruker ord som "dere som vil redde verden" osv. Tror du vi adopterer fordi vi har sett oss ut som menneskehetens riddere? Vi gjør kanskje en god gjerning, men samtidig får vi den mest verdifulle gaven noen kan få - et barn.

Hva er galt i å ta til seg et barn som allerede er der, et barn som har et skrikende behov for nye foreldre? Jeg har stått på et barnehjem og sett alle de håpefulle ansiktene bli vendt mot meg. Det synet kommer jeg aldri til å glemme.

Det er ingen umulighet å bli godkjent som adoptivforelder, selv om noen forsøker å gi et inntrykk av det, og jeg kan forsikre deg om at man blir minst like glad i et adoptert barn som i et egenfødt.

I denne tråden snakkes det stadig om at man burde adoptere fordi det finnes nok av foreldreløse barn i denne verden, og at de som ikke kan få barn naturlig heller burde adoptere. Det sies at de som bruker surrogat er egoistisk som ønsker seg biologiske barn. Jeg er selvfølgelig helt for adopsjon, men da fordi man ønsker det, ikke fordi man ikke kan få bruke andre metoder som faktisk finnes. Jeg tviler heller ikke på at man blir like glad i et adoptivbarn som et egenfødt.

Endret 14. april 2010 av Harlekin

[Gjest Gjest]

I denne tråden snakkes det stadig om at man burde adoptere fordi det finnes nok av foreldreløse barn i denne verden, og at de som ikke kan få barn naturlig heller burde adoptere. Det sies at de som bruker surrogat er egoistisk som ønsker seg biologiske barn. Jeg er selvfølgelig helt for adopsjon, men da fordi man ønsker det, ikke fordi man ikke kan få bruke andre metoder som faktisk finnes. Jeg tviler heller ikke på at man blir like glad i et adoptivbarn som et egenfødt.

Og jeg unner absolutt alle som virkelig er motivert og klar for det å få barn

Det er bare det at jeg har sett så mange håpefulle barn som sitter der klappet og klar, og bare drømmer om en mor og far som kan tenke seg å ta mot dem! Selv har jeg adoptivbarn som jeg elsker over alt, og jeg har mange venner og bekjente i samme situasjon. For vår del var valget lett, og jeg har lært så uendelig mye både gjennom prosessen, og det å bli kjent med barn som i utgangspunktet ikke hadde så stor tro på livet, men som sakte men sikkert begynte å blomstre, for så å utvikle seg til de flotte menneskene de er i dag.

[Harlekin]

Og jeg unner absolutt alle som virkelig er motivert og klar for det å få barn

Det er bare det at jeg har sett så mange håpefulle barn som sitter der klappet og klar, og bare drømmer om en mor og far som kan tenke seg å ta mot dem! Selv har jeg adoptivbarn som jeg elsker over alt, og jeg har mange venner og bekjente i samme situasjon. For vår del var valget lett, og jeg har lært så uendelig mye både gjennom prosessen, og det å bli kjent med barn som i utgangspunktet ikke hadde så stor tro på livet, men som sakte men sikkert begynte å blomstre, for så å utvikle seg til de flotte menneskene de er i dag.

Så fint du skriver Det var aldeles ikke min mening å rakke ned på adopsjon, dersom jeg gjorde det.

[Gjest AnonymBruker]

Takk til Gjest # 103 som sier så godt det jeg har slitt med å formulere selv.

Jeg ser (og vet) at det å ikke kunne få barn kan være en så stor og altoppslukende sorg at man nær er villig til å gå over lik for å få det til. For ikke brått så mange år siden var ikke surrogati en mulighet. Hva gjorde barnløse mennesker for 30 år siden? Det er mulig å se gjennom sorgen, og definere en god tilværelse for seg selv uten biologiske barn.

Jeg tror mange som hevder de ikke ser NOEN etiske problemer ved å kjøpe et annet menneskes hele kropp, helse, liv i 9 måneder er så forblindet av desperasjon at de fornekter den tvilen de egentlig måtte ha.

Mange hevder at det å bære frem et barn for en annen ikke er noe forskjellig fra å leie ut sin tid og kropp som oljearbeider eller teplukker. Det er jeg ikke enig i. Man skal lete lenge etter en annen "jobb" hvor man gir sin kropp så i vold for prosesser man ikke har noen trening eller mulighet for å kontrollere. Hvor man er så fullstendig underlagt et annet vesen. For meg er surrogati synonymt med å redusere kvinner til avlskyr. Og det er ikke tvil om at potensialet for utnytting av kvinner i fattige land er ekstremt.

Surrogati nå som det har blitt en mulighet vil for mange fattige kvinner bety et umulig valg. Akkurat som salg av nyrer, eller salg av sex. Når det eneste virkelige store muligheten man har til å tjene en god slump penger er å selge kroppen vil folk gjøre det. Er det greit at mennesker selger HVA som helst av seg selv, så lenge de gjør det av "fri" vilje? Hva om du trengte et par nye hornhinner og en inder var villig til å selge deg sine mot en million? Er det også greit? Han og familien hans får tross alt et bedre liv eller? Og kvinnen du kjøpte til å bære barnet ditt får kanskje komplikasjoner fysisk eller psykisk, men penger kan kjøpe alt?

[Gjest Gjest]

Så fint du skriver Det var aldeles ikke min mening å rakke ned på adopsjon, dersom jeg gjorde det.

Tusen takk!

Ja, det å få adoptivbarn får til og med en tørrpinne av en nordmann til å blomstre litt!

[Gjest strykebrett]

Dette såkalte "argumentet" brukes altfor ofte, og betyr ingen verdens ting. Det er vel ingen som sier at det er en menneskerett å få barn? Det er ikke noe argument mot å bruke f.eks. prøverør eller surrogat for å få barn.

Argumentet er nok ganske dårlig formulert, men kjernen i det er at det å få hjelp til å få barn ikke kan sidestilles med annen helsehjelp. Det er en menneskerett å få nødvendig behandling på sykehus for å kunne beholde sin helse og fungere dersom man er syk.

Ønsket om å få barn er derimot ikke noe annet enn et ØNSKE og, det er ingen rettighet å få sine ønsker oppfylt.

[Harlekin]

Argumentet er nok ganske dårlig formulert, men kjernen i det er at det å få hjelp til å få barn ikke kan sidestilles med annen helsehjelp. Det er en menneskerett å få nødvendig behandling på sykehus for å kunne beholde sin helse og fungere dersom man er syk.

Ønsket om å få barn er derimot ikke noe annet enn et ØNSKE og, det er ingen rettighet å få sine ønsker oppfylt.

Det er derimot en rettighet å kunne prøve. All den tid det faktisk finnes hjelp å få, ser jeg ikke det gale i å benytte seg av dette. Og det er ikke bare et "ønske" å få barn, det er for mange et svært grunnleggende BEHOV, og ufrivillig barnløshet kan ha en ødeleggende effekt på et menneskes liv.

[Gjest strykebrett]

Det er derimot en rettighet å kunne prøve.

Det er jeg uenig med deg i. Det jeg definerer som rettigheter er nedfelt i FNs Deklarasjon om menneskerettigheter, altså man har rett til å bli behandlet likt uansett kjønn og rase, rett til å tale fritt, rett til en levestandard som er forenelig med tilfredsstillende helse osv. Ikke et ord om assistert befruktning eller annen hjelp til barnløse.

Noe blir ikke en rettighet bare fordi du sier det. Du kan selvfølgelig fortsette å synes at det er en rettighet, men det blir ikke det av den grunn. Kanskje har du en egen definisjon av menneskerett, men i all hovedsak er det de menneskerettighetene FN har satt det refereres til når dette argumentet brukes.

[Harlekin]

Det er jeg uenig med deg i. Det jeg definerer som rettigheter er nedfelt i FNs Deklarasjon om menneskerettigheter, altså man har rett til å bli behandlet likt uansett kjønn og rase, rett til å tale fritt, rett til en levestandard som er forenelig med tilfredsstillende helse osv. Ikke et ord om assistert befruktning eller annen hjelp til barnløse.

Noe blir ikke en rettighet bare fordi du sier det. Du kan selvfølgelig fortsette å synes at det er en rettighet, men det blir ikke det av den grunn. Kanskje har du en egen definisjon av menneskerett, men i all hovedsak er det de menneskerettighetene FN har satt det refereres til når dette argumentet brukes.

Selvfølgelig står det ikke spesifikt om surrogati i menneskerettighetene. Jeg er forøvrig helt enig i at det ikke er en menneskerett med akkurat surrogati eller annen fruktbarhetsbehandling (men det står at man ikke skal hindres i å starte familie, så vidt jeg husker. Jeg er likevel fullt klar over at man ikke mener medisinsk hjelp til å få barn).

Uansett spiller det ingen rolle at det ikke er en menneskerett. Det er ingen som påstår at det er det heller, og derfor er "argumentet" meningsløst. Likevel brukes det av mange som et slags avsluttende punktum i denne type debatter, for man kan jo ikke argumentere mot det.

[Gjest Gjest]

Jeg betviler ikke at man blir like glad i adoptivbarn som i biologiske barn, men det er nå sånn at de aller fleste ønsker seg biologiske barn, det er i oss. Hvis man går inn i en adopsjon med ett ønske om å redde ett barn så er det store sjanser for at du ikke får adoptere. For å adoptere må du ønsker deg ett barn, ikke redde verden.

Men det er jo ofte de med egne barn som roper høyest når det kommer til IVF og surrogat. Hvorfor i alle dager har ikke de adoptert istedenfor laget sine biologiske barn?

Hvis man ikke har kjent på hvordan det er å være ufrivillig barnløs så kan man heller aldri forstå hvordan det er. Og burde la vær å kommentere at man bare skal godta sin skjebne. Prøv å si det til folk med andre medisinske problemer å sykdommer, det hadde aldri blitt godtatt!

Mennesker som allerede eksisterer har selvfølgelig rett på alle mulig medisinsk hjelp. Det er jo her snakk om om en bør bruke knappe medisinske ressurser og skape et medisinsk privatmarked basert på det å skape nytt liv, når det allerede finnes adopsjon som er et tusenårig testet alternativ som kommer både foreldre og et allerede eksisterende liv til gode. I stedet mener en at det er bedre å bruke samfunnets ressurser, og å skape en industri basert på surrogatmødre (ren menneskehandel), og å gå over enhver form for grense uten tanke på konsekvensene og få skapt et eget barn, ute av sin egen kropp.

Faktisk virker det jo som ren rasisme. En kan kun ta til takke med et barn født i den tredje verden om en på en eller annen måte føler at det er ens eget avkom, og at det ser norsk ut.