surogatmoderskap

[Mann 42]

Verktøy er ikke i seg selv onde nei, men de blir onde om en mener at alle verktøy, alle metoder og alt er lov så lenge det er snakk om et behov som et menneske måtte ha. Før en vet ordet av det er det naturtilstand som rår.

Det er vel ingen som har sagt at alle behov et menneske opplever, skal oppfylles, koste hva det koste vil?

Men det å få barn, er temmelig grunnleggende, og det lar seg ikke argumentere for det etisk forsvarlige i å nekte folk å få egne barn. Det har kun vært gjort i folkemords hensikt, og som økonomisk virkemiddel i diktaturer (f.eks Kina).

Så hvis muligheten finnes, behovet er legitimt og et som vi uten å nøle godtar hos alle som oppfyller det naturlig, og teknologien sikker, hvilke argumenter kan man føre i marken for å nekte folkå bruke den?

Noen argumenterer ut fra et premiss om at graviditet er farlig. Men de dokumenterer ikke graden av farlighet. Jeg ser også at det er snakk om at det å betale kvinner i fattigere kår, er utnytting av dem. Ja, kanskje vi helt og holdent skulle la være å kjøpe noe fra fattige mennesker? Kun den som sitter godt i det kan komme i betraktning for en jobb hos meg heretter. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg utnytter fattigfolk gjennom å betale dem for ting jeg ikke kan eller vil gjøre selv. Bare for at jeg har råd til å betale, og de ikke har råd til å la være å jobbe. (litt hypotetisk all den tid jeg er lønnsslave selv)

[Gjest strykebrett]

Det er vel ingen som har sagt at alle behov et menneske opplever, skal oppfylles, koste hva det koste vil?

Men det å få barn, er temmelig grunnleggende, og det lar seg ikke argumentere for det etisk forsvarlige i å nekte folk å få egne barn.

Noen argumenterer ut fra et premiss om at graviditet er farlig. Men de dokumenterer ikke graden av farlighet. Jeg ser også at det er snakk om at det å betale kvinner i fattigere kår, er utnytting av dem. Ja, kanskje vi helt og holdent skulle la være å kjøpe noe fra fattige mennesker? Kun den som sitter godt i det kan komme i betraktning for en jobb hos meg heretter. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg utnytter fattigfolk gjennom å betale dem for ting jeg ikke kan eller vil gjøre selv. Bare for at jeg har råd til å betale, og de ikke har råd til å la være å jobbe. (litt hypotetisk all den tid jeg er lønnsslave selv)

Det å betale mennesker for å utsette kroppen sin for store skader, på en måte som binder dem til en kotrakt de ikke kan ombestemme seg fra, er på ingen måte sammenlignbart med å kjøpe et produkt som er tilvirket i den tredje verden på normal måte.

Det er stor på å påpeke de store etiske problemene med surogati, og det å nekte folk å få barn som du formulerer det.

[Harlekin]

Det å betale mennesker for å utsette kroppen sin for store skader, på en måte som binder dem til en kotrakt de ikke kan ombestemme seg fra, er på ingen måte sammenlignbart med å kjøpe et produkt som er tilvirket i den tredje verden på normal måte.

Det er stor på å påpeke de store etiske problemene med surogati, og det å nekte folk å få barn som du formulerer det.

Selvfølgelig er det en viss risiko å gå gravid. Men for de aller fleste, så får man faktisk ikke "store skader". Det hører til sjeldenhetene når man blir fulgt opp av et helt legeteam.

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen som har sagt at alle behov et menneske opplever, skal oppfylles, koste hva det koste vil?

Men det å få barn, er temmelig grunnleggende, og det lar seg ikke argumentere for det etisk forsvarlige i å nekte folk å få egne barn. Det har kun vært gjort i folkemords hensikt, og som økonomisk virkemiddel i diktaturer (f.eks Kina).

Så hvis muligheten finnes, behovet er legitimt og et som vi uten å nøle godtar hos alle som oppfyller det naturlig, og teknologien sikker, hvilke argumenter kan man føre i marken for å nekte folkå bruke den?

Noen argumenterer ut fra et premiss om at graviditet er farlig. Men de dokumenterer ikke graden av farlighet. Jeg ser også at det er snakk om at det å betale kvinner i fattigere kår, er utnytting av dem. Ja, kanskje vi helt og holdent skulle la være å kjøpe noe fra fattige mennesker? Kun den som sitter godt i det kan komme i betraktning for en jobb hos meg heretter. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg utnytter fattigfolk gjennom å betale dem for ting jeg ikke kan eller vil gjøre selv. Bare for at jeg har råd til å betale, og de ikke har råd til å la være å jobbe. (litt hypotetisk all den tid jeg er lønnsslave selv)

Du vil kanskje ikke se at himmelen er blå heller, men det er den. Rike vestlige land og befolkningene der utnytter fattige land i verden, og da spesielt igjennom selskapene og ikke nødvendigvis igjennom statlig utbytting men igjennom multinasjonale selskaper og andre som fører fortjenesten tilbake til vesten og lar de fattige gjøre alt arbeidet. Mener du virkelig at menneskehandel(som dette er) bare er bytting av varer som neste ledd i dette og at det derfor er greit?

Visste du at en i USA og andre land behandlet slavene bedre enn hva en gjør med gjestearbeiderne i dag? Det er faktisk mye som tyder på at slaveriet var bedre for slavene enn den situasjonen de fattige arbeiderne i dag blir satt under. Du later jo å tro at de har et valg mellom å gjøre hva som helst for penger for å overleve og å ikke gjøre det å dø, jo det er jo et valg, men det er ikke akkurat valgfrihet slik som vi i Norge kjenner den.

Verden er overbefolket, folk sulter i hel i den 3. verden. Hva skal poenget være med å få barn for enhver pris?

Fertiliteten på verdensbasis er synkende. Grunnen er godt mulig fordi naturen prøver å gjøre noe med vår overbefolkning. Vi ønsker å reproduser likevel, og kanskje fører det til enda mer infertilitet pga gener blir videreført.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det en viss risiko å gå gravid. Men for de aller fleste, så får man faktisk ikke "store skader". Det hører til sjeldenhetene når man blir fulgt opp av et helt legeteam.

Legeteamet drar nok så fort det vestlige herrefolket har vært og hentet "sitt" barn, kan ikke drive å kaste bort penger. Du som så pent fortalte om at dette blir drevet av firma burde jo forstå at for slike firma er det jo egentlig bare topp om denne anonyme rugemaskinen bare dør stille vekk etter fødselen, mye mindre stress og alt er ok. Kynisk? Ja, selvsagt, men det er jo slik en holder på med i medisinindustrien i USA blant annet, om du kjenner litt til forsikringsbransjen der...

[Mann 42]

Det å betale mennesker for å utsette kroppen sin for store skader, på en måte som binder dem til en kotrakt de ikke kan ombestemme seg fra, er på ingen måte sammenlignbart med å kjøpe et produkt som er tilvirket i den tredje verden på normal måte.

Det er stor på å påpeke de store etiske problemene med surogati, og det å nekte folk å få barn som du formulerer det.

Hvis risikoene var så enormt store, så skulle jeg vært med på argumentasjonen, men de er faktisk ikke det. Med skikkelig oppfølging under svangerskapet, så er faren for komplikasjoner meget lav, og SÆRLIG når moren er i god form og ikke har noen sykdommer eller svakheter før svangerskapet. Og surrogatmødre kan man jo velge med stor omhu. Dette er i aller høyeste grad planlagte graviditeter.

Og en kontrakt som er inngått med alle forutsetninger lagt klart, mellom parter som er klar over alle sider ved overenskomsten, og som er i beste forståelse, er ikke etisk tvilsom. Du kan komme til skade på arbeidsplasser også. Jeg mistet nesten den venstre handa på en byggeplass da jeg var omtrent 20. Et hendelig uhell som resulterte i et tynt arr rett over håndleddet, men som bare var cm fra å kappe handa rett av. En vinkelsliper som ble koblet til strøm mens bryteren stod på, og gjorde et lite hopp av torsjonskraften i kutteskiven. Touch and go, heldigvis bare touch denne gangen. Og fra tid til annen ramler folk ned av stillaser eller får en hammer i huet. Det ville aldri skjedd hvis de hadde holdt seg hjemme. Følger man din logikk, må man slutte å bygge hus, fordi det er uetisk at man betaler arbeiderne for å gjøre en jobb der de kan komme til skade. Det er i det hele tatt svært få aktiviteter som er totalt riskfrie.

Endret 16. april 2010 av Mann 42

[Harlekin]

Legeteamet drar nok så fort det vestlige herrefolket har vært og hentet "sitt" barn, kan ikke drive å kaste bort penger. Du som så pent fortalte om at dette blir drevet av firma burde jo forstå at for slike firma er det jo egentlig bare topp om denne anonyme rugemaskinen bare dør stille vekk etter fødselen, mye mindre stress og alt er ok. Kynisk? Ja, selvsagt, men det er jo slik en holder på med i medisinindustrien i USA blant annet, om du kjenner litt til forsikringsbransjen der...

Så lenge du snakker om "vestlige herrefolk", må du inkludere amerikanerne også. Du tror at surrogatene der "bare dør stille vekk etter fødselen"? Haha. De fleste av dem har faktisk en familie, så det er ikke så lett å få dem til å dø vekk i stillhet.

Endret 16. april 2010 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Så lenge du snakker om "vestlige herrefolk", må du inkludere amerikanerne også. Du tror at surrogatene der "bare dør stille vekk etter fødselen"? Haha. De fleste av dem har faktisk en familie, så det er ikke så lett å få dem til å dø vekk i stillhet.

Halvparten av USAs befolkning lever i stor fattigdom. Store deler av befolkningen i USA har ikke engang tilgang på helse fordi de ikke har råd.

[Harlekin]

Halvparten av USAs befolkning lever i stor fattigdom. Store deler av befolkningen i USA har ikke engang tilgang på helse fordi de ikke har råd.

Men det er vanligvis ikke denne gruppen som blir valgt som surrogatmødre.

[Gjest Christine]

Du vil kanskje ikke se at himmelen er blå heller, men det er den. Rike vestlige land og befolkningene der utnytter fattige land i verden, og da spesielt igjennom selskapene og ikke nødvendigvis igjennom statlig utbytting men igjennom multinasjonale selskaper og andre som fører fortjenesten tilbake til vesten og lar de fattige gjøre alt arbeidet. Mener du virkelig at menneskehandel(som dette er) bare er bytting av varer som neste ledd i dette og at det derfor er greit?

Visste du at en i USA og andre land behandlet slavene bedre enn hva en gjør med gjestearbeiderne i dag? Det er faktisk mye som tyder på at slaveriet var bedre for slavene enn den situasjonen de fattige arbeiderne i dag blir satt under. Du later jo å tro at de har et valg mellom å gjøre hva som helst for penger for å overleve og å ikke gjøre det å dø, jo det er jo et valg, men det er ikke akkurat valgfrihet slik som vi i Norge kjenner den.

Verden er overbefolket, folk sulter i hel i den 3. verden. Hva skal poenget være med å få barn for enhver pris?

Fertiliteten på verdensbasis er synkende. Grunnen er godt mulig fordi naturen prøver å gjøre noe med vår overbefolkning. Vi ønsker å reproduser likevel, og kanskje fører det til enda mer infertilitet pga gener blir videreført.

Jeg er helt enig med deg.

Det er ennå ikke gitt noen god begrunnelse i tråden for hvorfor man ikke kan adoptere i stedet for å utsette fattige mennesker for ytterligere påkjenninger. Enkelte forsøker seg til og med på løgn for å forsøke å skaffe seg argument for hvorfor det er så problematisk å adoptere.

Jeg blir også provosert over at noen forsøker å fremstille de som er betenkt over denne utviklingen som mennesker som ikke har gjennomgått noe. Det er ikke riktig, og oser av et kvalmt forsøk på hersketeknikk. Dessuten har alle lov til å mene noe om en sak, det er ikke kvinnfolka på KG som avgjør hvem som har lov til å delta i en debatt.

Det er så mange barn i verden i dag som trenger foreldre, at man behøver ikke holde på med det jeg synes er en utnytting av fattige mennesker kun fordi en mener en har så uovertruffne gener at disse for en hver pris må videreføres. Å trakke ned andre mennesker for egen vinning har jeg aldri vært tilhenger av.

[Tule]

hei

må bare si at det var mange forskjellige meniger her

jeg vil bare si litt om adopsjon det er interesant at i norge er adopsjon blitt plasert på fanget til de barnlose, i andre land er det ofte de so har barn fra for som adopterer.

og adoptere er noe anet en og fa egne barn og det krever en del av deg om barnet for eksempel og har en fortid

jeg syns det blir lit ufint og si rasisme for mange er nok utfordringene med adopsjon som gjor at di ike velger det

jeg ser at det er klart at det fins etiske vansker med surogatmor men mener at det er riktig og tilb anen kunstig befrukning dog syns jeg at det er et darlig utgansponkt og for og fa barn om man har et problem med og fa besok av hjelpeapartet jeg har kanskje en droy holdning her men jeg har en diagnose og har fåt hjelp av hjelpeaparatet og jeg har ingen problem med det i dag om man far barn så kan man faktisk ganske fort trenge det

hilsen

[Gjest Christine]

hei

må bare si at det var mange forskjellige meniger her

jeg vil bare si litt om adopsjon det er interesant at i norge er adopsjon blitt plasert på fanget til de barnlose, i andre land er det ofte de so har barn fra for som adopterer.

og adoptere er noe anet en og fa egne barn og det krever en del av deg om barnet for eksempel og har en fortid

jeg syns det blir lit ufint og si rasisme for mange er nok utfordringene med adopsjon som gjor at di ike velger det

jeg ser at det er klart at det fins etiske vansker med surogatmor men mener at det er riktig og tilb anen kunstig befrukning dog syns jeg at det er et darlig utgansponkt og for og fa barn om man har et problem med og fa besok av hjelpeapartet jeg har kanskje en droy holdning her men jeg har en diagnose og har fåt hjelp av hjelpeaparatet og jeg har ingen problem med det i dag om man far barn så kan man faktisk ganske fort trenge det

hilsen

Barn er en utfordring, uansett

Det går stort sett bra med de adopterte barna, det viser alle undersøkelser. Veldig mange adopterer også ganske små barn, og disse vet jo ikke om annet enn det som har skjedd etter de kom hit til landet.

Jeg kjenner veldig mange adoptivforeldre og adoptivbarn, og selv om det kan være utfordringer, så melder alle som en om en ganske så bra hverdag. Adoptivforeldre er flinke til å følge opp barna, disse barna er virkelig ønsket! Av og til kan det nesten bli litt for mye av det gode...

Det kan tenkes noen går med tanker om at de ikke vil få slike følelser for et adoptert barn som for et egenfødt. Min erfaring er det motsatte. Ikke for alt i verden ville jeg vært uten de erfaringene og de gledene jeg har hatt.

[Gjest Gjest]

Men det er vanligvis ikke denne gruppen som blir valgt som surrogatmødre.

Om det er firma som står bak surrogatordningen, som det sikkert er i det kapitalistiske landet USA, så er det ganske lite sannsynlig at det er de rike og suksessfulle som legger seg ut på markedet som surrogatmødre.

Det er egentlig ganske betenkelig at dere bruker de ganske så få mennesker som kanskje kunne tenke seg å gjøre dette frivillig som alibi for at alle ønsker å gjøre dette ut av ren godhet til disse barnløse.

Så lenge det er betaling involvert er det helt på jordet og komme slengende med at noen få kanskje gjør dette helt frivillig.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skrev at man har en rett til å PRØVE, ikke nødvendigvis få. Uansett spiller det ikke noen rolle om det er en rettighet eller ikke. Det er ikke slik at jeg mener at man skal kunne gå over lik for å få barn eller noe annet. Men jeg ser faktisk ikke noe problem med surrogati, SÅFREMT alle parter ivaretaes på best mulig måte.

Jeg har aldri sagt at livet ikke er noe verdt dersom man ikke kan få barn, og det mener jeg heller ikke. Men det er ikke til å stikke under en stol at å få barn er veldig viktig for de fleste av oss. Det er slett ingen idyll, det er slitsomt, dyrt og fullt av bekymringer, likevel vil de fleste av oss ha barn. Å reprodusere seg selv er for de fleste en del av det å være menneske.

Angående behov, så er behov noe mer enn bare de fysiologiske behovene vi trenger for å overleve (luft, vann, mat, varme). Har du hørt om Maslows behovspyramide? Der vises de menneskelige behovene i en pyramide med fem nivåer. Å få barn er ikke spesifikt med der, men du vil se at det ikke bare er det vi strengt tatt trenger for å overleve som er et behov.

Nei, man dør ikke av å ikke få barn, men ufrivillig barnløshet kan være en livslang sorg og føre til redusert livskvalitet. Det er å bagatellisere dette ved å bare kalle det et "ønske".

Hvem sier at det "går veldig fint an" å leve uten barn? Man overlever, ja, men som sagt så stikker dette behovet ganske dypt hos de fleste av oss. Selvfølgelig kan det hende at du kan leve uten barn uten å føle et dypt savn, men vær så snill og ikke tro at alle kan "glemme" barneønsket på samme måte.

Jeg har aldri kalt noen dum eller uvitende. Men det kan hende du må revurdere prinsippene dine dersom du havner i den situasjonen at det sterkt etterlengtede barnet ikke kommer. Man kan gjerne snakke om hva man tror man kommer til å gjøre/føle, men man kan faktisk ikke vite dette før man havner i situasjonen selv.

Men da føler jeg jo at du sier litt i mot deg selv? Det er jo ikke slik at de som er ufrivillige barnløse ikke prøver? De får jo da altså muligheten til å prøve?! Er litt vanskelig her nå altså, jeg skjønner det. Bare prøver å sette ting litt på spissen. For mitt spørsmål blir liksom hvem skal få lov til å bestemme hvem som skal få overprøve naturen, når man ikke lenger har naturen som retningslinjer.

Ja, jeg kjenner til Maslows behovspyramide. Men som du sier står det ingenting spesifikt om barn. Det står om f.eks. fellesskap, vennskap, behov for selvtillit, virkeliggjøring av mål og aksept. Og det er nettopp her jeg mener at det ligger mye i hvordan man takler eventuell ufrivillig barnløshet. Man har for all del lov å sørge, og det skal ingen hverken stikke under en stol eller bagatellisere. Men så stopper ikke livet opp for det. Man mistet noe, man mistet muligheten til noe, og man mistet noe man kanskje vil beskrive som definerende. Flere bruker "mor" i det daglige som en slags definisjon av seg selv. Men så tenker jeg at hvis dette er noe som man faktisk ikke får til, det er en drøm, et mål og et virkelig sterkt ønske som går i vasken, så må man også sjølv prøve å gjøre en innsats for å skaffe seg nye mål. Se etter nye muligheter, og vær åpen for å la andre ting definere deg. Sett at par virkelig ikke vil gi opp drømmen, de prøver alt. I flere land, og all mulig teknologi det lar seg ikke gjøre. Hvem tror du sitter igjen med størst følelse av sorg, de som tok seg av det der og da, men som tenkte at dette er noe vi skal komme igjennom, eller de som ikke vil akseptere det, de som ga alt for drømmen, men fortsatt ikke lykkes? Jeg tror oppriktig at det er de som turte å gå videre, og å gi slipp på drømmen og ønsket.

At det går an å leve "veldig fint" uten barn var kanskje arrogant skrevet, men samtidig så er det litt sant i det. Her også mener jeg at vi hver enkelt står tildels ansvarlig for å skape vår egen lykke. Lykke er ikke bare barn. Man kan utmerket ha et lykkelig liv uten barn. Men sier ikke dermed at savnet ikke er det! For all del, jeg tror alltid at ønsket og savnet vil være der, men det kommer an på i hvor stor grad man lar det styre livet. Tror jeg da Sett at man mister en bror, så vil savnet alltid være der! Men man går videre med livet for det, og de fleste klarer veldig fint å leve et bra liv, selv om man alltid, og i mange sammenhenger vil kjenne på både sorg og dypt savn.

Nei, det har du ikke. Men jeg føler også her et lite stikk i kommentaren din. Du sier at det kan hende jeg må revurdere hvis jeg selv havner i situasjonen. Ja, selvsagt. Det er svært vanskelig å skulle gi noe fasitsvar på en situasjon man ikke er i. For all del, dette er ikke forsøk på noe fasitsvar. Men jeg blir samtidig litt sånn, ja irritert, fordi jeg skrev at dette er prinsipper for meg som jeg ikke ønsker å overskride. For meg som er det helt uaktuelt å la mitt eget ønske (noe som er egoistisk, det gjelder alle som får barn, man ønsker noe som man vil ha "nytte" av, glede av) komme fremfor mine prinsipper. Det er slik at dersom jeg bringer egne gener inn til denne verden, så skal det kome ut av meg, og min mann skal ha skapt det livet sammen med meg uten annen assistanse fra det offentlige enn eventuelle medikamenter. Og da er det slik at jeg må ta det da. Sorg, smerte, savn og alt annet. Men så ønsker jeg å være sterk nok, og modig nok til å tørre å gå videre og til å si at jeg kan leve et godt liv uten biologiske barn. Og adopsjon for meg høres ut som en da eventuell god plan. Dersom den planen ikke funker, for man legge en ny en. Fosterbarn kanskje?

Dette gjelder nok ikke for alle, men personlig synes jeg at naturen har satt en fin grense på hvem som skal føre frem barn eller ikke, og dermed ønsker jeg å forholde meg til den

Stiller meg forresten spørrende som noen andre her i forhold til assistert befruktning i forhold til videreførin av gener som kanskje ikke skulle vært videreført? Fører assistert befruktning til mer assistert befruktning? Veit det ikke finnes noe svar på dette, bare tenker at det er spørsmål vi bør stille oss.

[Mann 42]

Om det er firma som står bak surrogatordningen, som det sikkert er i det kapitalistiske landet USA, så er det ganske lite sannsynlig at det er de rike og suksessfulle som legger seg ut på markedet som surrogatmødre.

Det er egentlig ganske betenkelig at dere bruker de ganske så få mennesker som kanskje kunne tenke seg å gjøre dette frivillig som alibi for at alle ønsker å gjøre dette ut av ren godhet til disse barnløse.

Så lenge det er betaling involvert er det helt på jordet og komme slengende med at noen få kanskje gjør dette helt frivillig.

Nei, det er nok langt mer sannsynlig at det blir en representant for den ganske store middelklassen i USA. Det skal helst være et menneske som lever i sunne omstendigheter, som ikke har sykdommer, som ikke bruker rusmidler, eller røyker, som er i god form, og lever sunt.

Man vil dessuten gjerne at ens barn skal bæres frem av noen som man føler et visst fellesskap med. Noen familier opprettholder kontakten med surrogatet etter fødsel, og gjør dem til en del av sin utvidede familie, eller hva vi skal kalle det. De tenker kanskje noen år frem, da barnet får høre historien om hvordan det ble til. Da har man som kjent to valg: Enten fortelle den sanne historien om opphavet, eller finne på en løgn. Noen velger å være sannferdige.

Betaling er en kompensasjon for uleilighet, og betaling og frivillighet kan da utmerket godt eksistere side ved side.

Du tenker deg kanskje en graviditet som det verste som kan hende med et ungt menneske, men sånn er det ikke alle som tenker.

[Harlekin]

Men da føler jeg jo at du sier litt i mot deg selv? Det er jo ikke slik at de som er ufrivillige barnløse ikke prøver? De får jo da altså muligheten til å prøve?! Er litt vanskelig her nå altså, jeg skjønner det. Bare prøver å sette ting litt på spissen. For mitt spørsmål blir liksom hvem skal få lov til å bestemme hvem som skal få overprøve naturen, når man ikke lenger har naturen som retningslinjer.

Å prøve med medisinsk hjelp er også å prøve. Vi overprøver naturen i veldig mange ting, og jeg synes ikke at assistert befruktning eller surrogati er verre enn disse.

Ja, jeg kjenner til Maslows behovspyramide. Men som du sier står det ingenting spesifikt om barn. Det står om f.eks. fellesskap, vennskap, behov for selvtillit, virkeliggjøring av mål og aksept.

Og det er nettopp her jeg mener at det ligger mye i hvordan man takler eventuell ufrivillig barnløshet. Man har for all del lov å sørge, og det skal ingen hverken stikke under en stol eller bagatellisere. Men så stopper ikke livet opp for det. Man mistet noe, man mistet muligheten til noe, og man mistet noe man kanskje vil beskrive som definerende. Flere bruker "mor" i det daglige som en slags definisjon av seg selv. Men så tenker jeg at hvis dette er noe som man faktisk ikke får til, det er en drøm, et mål og et virkelig sterkt ønske som går i vasken, så må man også sjølv prøve å gjøre en innsats for å skaffe seg nye mål. Se etter nye muligheter, og vær åpen for å la andre ting definere deg.

Ja, og dette viser at andre ting enn nettopp det fysiske defineres som behov. Barneønsket er viktigere for mange enn behovene du nevner over. Man kan gjerne si at barn ikke burde være så viktig, men sånn er det faktisk.

Sett at par virkelig ikke vil gi opp drømmen, de prøver alt. I flere land, og all mulig teknologi det lar seg ikke gjøre. Hvem tror du sitter igjen med størst følelse av sorg, de som tok seg av det der og da, men som tenkte at dette er noe vi skal komme igjennom, eller de som ikke vil akseptere det, de som ga alt for drømmen, men fortsatt ikke lykkes? Jeg tror oppriktig at det er de som turte å gå videre, og å gi slipp på drømmen og ønsket.

Hvis du leser på f.eks. Ønskebarn (forum), så sier flere at de vil føle at de har gjort absolutt alt som står i deres makt for å få barn. Først da kan de akseptere barnløsheten. Så dette er nok veldig forskjellig.

At det går an å leve "veldig fint" uten barn var kanskje arrogant skrevet, men samtidig så er det litt sant i det. Her også mener jeg at vi hver enkelt står tildels ansvarlig for å skape vår egen lykke. Lykke er ikke bare barn. Man kan utmerket ha et lykkelig liv uten barn. Men sier ikke dermed at savnet ikke er det! For all del, jeg tror alltid at ønsket og savnet vil være der, men det kommer an på i hvor stor grad man lar det styre livet. Tror jeg da Sett at man mister en bror, så vil savnet alltid være der! Men man går videre med livet for det, og de fleste klarer veldig fint å leve et bra liv, selv om man alltid, og i mange sammenhenger vil kjenne på både sorg og dypt savn.

Ja, men dette er det ikke noe å gjøre med. Broren er død, og sånn er det bare. Ufrivillig barnløshet kan man i mange tilfeller gjøre noe med.

Nei, det har du ikke. Men jeg føler også her et lite stikk i kommentaren din. Du sier at det kan hende jeg må revurdere hvis jeg selv havner i situasjonen. Ja, selvsagt. Det er svært vanskelig å skulle gi noe fasitsvar på en situasjon man ikke er i. For all del, dette er ikke forsøk på noe fasitsvar. Men jeg blir samtidig litt sånn, ja irritert, fordi jeg skrev at dette er prinsipper for meg som jeg ikke ønsker å overskride. For meg som er det helt uaktuelt å la mitt eget ønske (noe som er egoistisk, det gjelder alle som får barn, man ønsker noe som man vil ha "nytte" av, glede av) komme fremfor mine prinsipper. Det er slik at dersom jeg bringer egne gener inn til denne verden, så skal det kome ut av meg, og min mann skal ha skapt det livet sammen med meg uten annen assistanse fra det offentlige enn eventuelle medikamenter. Og da er det slik at jeg må ta det da. Sorg, smerte, savn og alt annet. Men så ønsker jeg å være sterk nok, og modig nok til å tørre å gå videre og til å si at jeg kan leve et godt liv uten biologiske barn. Og adopsjon for meg høres ut som en da eventuell god plan. Dersom den planen ikke funker, for man legge en ny en. Fosterbarn kanskje?

Jeg synes du har gode prinsipper, og det er helt greit at du vil holde på dem. Men dine prinsipper er ikke det samme som hva som vil skje i virkeligheten, og de er heller ikke de samme prinsippene som andre har. Hvem skal bestemme hvilke prinsipper som er de "riktige"?

Dette gjelder nok ikke for alle, men personlig synes jeg at naturen har satt en fin grense på hvem som skal føre frem barn eller ikke, og dermed ønsker jeg å forholde meg til den

Jeg derimot, ønsker ikke nødvendigvis å godta alt som er "naturlig". Ikke når jeg vet at det går an å gjøre noe med det.

Stiller meg forresten spørrende som noen andre her i forhold til assistert befruktning i forhold til videreførin av gener som kanskje ikke skulle vært videreført? Fører assistert befruktning til mer assistert befruktning? Veit det ikke finnes noe svar på dette, bare tenker at det er spørsmål vi bør stille oss.

Dette blir et personlig spørsmål for meg, fordi jeg har en datter som er blitt til gjennom assistert befruktning. Jeg blir fryktelig lei meg når jeg tenker at dersom de som er imot prøverør hadde fått det slik de ville, hadde ikke hun vært til. Mannen min (jeg er så beskjeden at jeg ikke nevner meg selv )har personlige egenskaper som jeg mener ville vært synd dersom de ikke skulle blitt videreført.

[Gjest Gjest]

Harlekin: Du blander sammen genetiske egenskaper og personlige. Deres personlig egenskaper kan like godt sosialiseres inn i et hvilket som helst barn, barnets genetikk er hva den er like fordømt.

For det vi vet, så fører økt assistert befruktning til enda mer økning, noe som igjen kan føre til at vi i vesten blir valgt bort i den naturlige utvelgelsen fordi vi ikke kan få barn igjennom noe annet enn assisterte metoder, og ikke kan få det igjennom den naturlige måten.

Dessuten at vi overprøver naturen på andre områder, og gjør mye med naturen som i vi faktisk vet har fått mange og dyptfølgende konsekvenser som global oppvarming og annet, er ikke en grunn til å gjøre det samme i forhold til skapelsen av oss selv.

[Gjest Bianca26]

Ser på det som borderline prostitusjon. Som for andre prostituerte er nok ikke surrogati hva disse jentene drømte om da de var småpiker. Hyggelig å se at norske familier foretrekker India på grunn av pris og at surrogatmoren ikke kan få foreldreretten til barnet når det fødes.

Det blir jo ikke det samme som prostitusjon. Det er jo ingen sex i bildet. de blir jo kunstig befruktet. Og de som er surrogatmødre velger jo å være med på det selv. Ingen tvinger dem. Og hvordan vet du at disse kvinnene ikke gjør dette med motiv at de ønsker å hjelpe ufrivillig barnløse? Du får dem til å høres ut swom ofre som ikke har noe annet valg. Men jeg tror mange av disse er ressurssterke og oppegående voksne mennesker. Ikke mennesker som blir utnytta på noen som helst slags måte.

[Harlekin]

Harlekin: Du blander sammen genetiske egenskaper og personlige. Deres personlig egenskaper kan like godt sosialiseres inn i et hvilket som helst barn, barnets genetikk er hva den er like fordømt.

For det vi vet, så fører økt assistert befruktning til enda mer økning, noe som igjen kan føre til at vi i vesten blir valgt bort i den naturlige utvelgelsen fordi vi ikke kan få barn igjennom noe annet enn assisterte metoder, og ikke kan få det igjennom den naturlige måten.

Dessuten at vi overprøver naturen på andre områder, og gjør mye med naturen som i vi faktisk vet har fått mange og dyptfølgende konsekvenser som global oppvarming og annet, er ikke en grunn til å gjøre det samme i forhold til skapelsen av oss selv.

Nei, det gjør jeg ikke. Personlige egenskaper er ikke utelukkende oppvekstbetinget.

Jeg tror ikke på dine "dommedagsprofetier" angående assistert befruktning, men uansett kan jo ingen vite nøyaktig hva som vil skje.

[Mann 42]

Harlekin: Du blander sammen genetiske egenskaper og personlige. Deres personlig egenskaper kan like godt sosialiseres inn i et hvilket som helst barn, barnets genetikk er hva den er like fordømt.

For det vi vet, så fører økt assistert befruktning til enda mer økning, noe som igjen kan føre til at vi i vesten blir valgt bort i den naturlige utvelgelsen fordi vi ikke kan få barn igjennom noe annet enn assisterte metoder, og ikke kan få det igjennom den naturlige måten.

Dessuten at vi overprøver naturen på andre områder, og gjør mye med naturen som i vi faktisk vet har fått mange og dyptfølgende konsekvenser som global oppvarming og annet, er ikke en grunn til å gjøre det samme i forhold til skapelsen av oss selv.

Personlighet og evner arves også. Det er gjort en del adopsjonsstudier, som viser at det ofte er flere fellestrekk mellom et barn og dets biologiske foreldre, enn det er mellom barnet og dets sosiale foreldre. Adopterte barn stikker seg gjerne ut i en søskenflokk av "ektefødte".

Det er mange forskjellige ting som gjør at folk ikke kan få barn. Det behøver slett ikke være arvelige defekter som har forårsaket det. Så det er ikke noen selvfølge at problemet overføres til neste generasjon dersom man velger å benytte seg av surrogat.