Gå til innhold

The Daria diaries


Daria

Anbefalte innlegg

DundreMilfin skrev (2 minutter siden):

Jeg har egentlig lyst til å kjøre paljettgallakjole til ALLE anledninger.

På Kiwi for å handle frukt? Sleng ut den røde løperen. 

IRL ser jeg dessverre ikke slik ut 😅

:ler: 

Jeg har stilt i paljetter til gastroskopiundersøkelse, men det skal sies at de satt på en ulljakke, ikke en kjole. Det ble kommentert, da :fnise: Nå er den eneste faste avtalen jeg har utenfor huset som ikke krever treningskompatibelt antrekk psykologen - med tanke på at jeg bare er der en gang i uken, har han sett en imponerende stor andel av klærne mine. Ikke at jeg tror han bryr seg (men jeg prøver å begrense meg litt - man kan aldri vite hva han legger merke til og legger noe i), men jeg trenger å benytte anledningen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Daria skrev (Akkurat nå):

:ler: 

Jeg har stilt i paljetter til gastroskopiundersøkelse, men det skal sies at de satt på en ulljakke, ikke en kjole. Det ble kommentert, da :fnise: Nå er den eneste faste avtalen jeg har utenfor huset som ikke krever treningskompatibelt antrekk psykologen - med tanke på at jeg bare er der en gang i uken, har han sett en imponerende stor andel av klærne mine. Ikke at jeg tror han bryr seg (men jeg prøver å begrense meg litt - man kan aldri vite hva han legger merke til og legger noe i), men jeg trenger å benytte anledningen...

Kjører ikke bunaden, det skal sies. 
 

Men for meg er medisinske avtaler eneste avtale, og da stiller jeg i de kjolene jeg har! Vel og merke de som tåler litt trøkk og rull.

Pyntelig er det ikke, men kjole er kjole.

Jeg sminker meg tilogmed før krystalltime hvor jeg rulles rundt med briller trøkket i fjeset 🤣 Komplett idioti, men det er eneste dag jeg er i sentrum og noe må man pynte seg for 🤷‍♀️😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden eksisterer det ingen alternativer til skjørt og kjole (med unntak av tights hos fysio - etter at forrige forsiktig antydet at skjørt og ullgenser kanskje ikke var det beste til styrketrening -men det er jo opp til deg... :fnise: ) Det handler jo litt om å føle seg vel også - det hjelper for psyken å kle seg opp litt. Krystallegen bryr seg faktisk, så da nedlegger jeg hvertfall litt ekstra innsats :ler: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utmattelsen gjorde sitt inntog for et par timer siden og jeg vurderer sterkt å ta kvelden allerede. Ulempen med det er at da risikerer jeg at det blir en tidlig start på morgendagen - en dag helt uten program og derfor med potensiale til å bli plagsomt lang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble dratt ut på tur etter frokost med pleier og naborom-pasient. Sistnevnte er 70+, har hatt to slag og går med rullator - og det var jeg som kastet inn håndkleet ved første benk mens de andre to gikk en lenger tur... Men jeg innså i det minste mine egne begrensninger helt selv (-Så fint at du sier fra - jeg tenkte jo ikke på å spørre..., sa pleieren) og stoppet i tide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det ble en liten ettermiddagstur også - på egen hånd, med te og bok opp til nærmeste benk rett bak huset. Det var stillhet, det var sol, det kom en øyenstikker og slo seg ned først på meg og så på benken, som vi delte i fred og fordragelighet en god stund. Dessuten var jeg lur da jeg kjente svimmelhet og utmattelse blomstre på min vei tilbake fra spisesalen med en full vannmugge i hendene og satte meg pent og kontrollert ned på gulvet uten å spille en dråpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manda morra funeral blues - Stein Ove Berg møter W. H. Auden... Frokost er inntatt, BBC er påslått - i dag ble det pendling mellom begravelsessendinger og treningstimer. Jeg synes jo den bassengøkten jeg har midt i selv seremonien er på grensen til respektløs (ovenfor meg, som jo trenger å se dette...). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke BBC. 😢 Så da må jeg velge mellom NRK og TV2. Men jeg har til gjengjeld ingen treninger som forstyrrer sendingen…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det minste sitter vi bedre - de stolene så ikke mye behagelige ut...

Fysio tok meg med i treningsrommet og viste meg et par maskiner jeg kan godt kan bruke til litt egentrening på ettermiddagene (i tilfelle de 2-4 øktene tidligere på dagen ikke er nok...) -men jeg sier ikke noe om tid, for da gjør jo du det - siden jeg har sagt det. Jeg tror han har forstått meg... :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg inngang og utgang (vesle prinsesse Charlotte i hatt :hjerte: ) og plasket litt i bassenget i mellomtiden - jeg holdt litt lenger enn sist, men har et stykke igjen til en full økt (og da snakker vi tilstedeværelse - full deltakelse er nok enda lenger unna...). Dagen er ikke over, hverken her eller der - der skal det vel prosesjoneres mer, her skal det etter hvert stoltrimmes

Jeg klarer ikke helt se på at de løfter og bærer kisten uten å tenke på hva som ville skje om noen av dem mistet taket eller snublet - de må være så nervøse, og så dypt konsentrerte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det ble ikke så mye begravelsesending som jeg hadde tenkt i dag - med timer og samtaler og program med ujevne mellomrom ble det stort sett å komme midt inne i en prosesjon, og det er bare spennende så lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daria skrev (På 11.9.2022 den 10.28):

10.09: Seks lest, ingen kjøpt.

AJ Pearces Dear Mrs Bird er forløperen til Yours, cheerfully, som jeg leste og elsket for noen uker iden (ideelt sett bør denne leses først, men det gikk het fint å gjøre motsatt også). Om Emmy, som får seg jobb i et dameblad i London under krigen og blir involvert i bladets problemside; om vennskap, kjærlighet og ungt hverdagsliv under krigen. Varmt og muntert og samtidig uunngåelig alvorlig - jeg satt på et tidspunkt og leste på kafé og måtte jobbe hardt for å ikke gråte for åpenlyst, men også for å ikke le så høyt. Jeg er så glad for bøker som dette, som viser at man kan skrive underholdende og relativt lett og samtidig intelligent uten at det blir for fluffy og forutsigbart.

19.09: Syv lest, ingen kjøpt.

Ian McEwans The comfort of strangers er fra tiden han var kjent som Ian Macabre. Kjæresteparet Mary og Colin er på ferie - stedet blir aldri navngitt, men det blir etter hvert åpenbart hvor, og treffer på en lokal mann. Han er tilsynelatende hyggelig og hjelpsom, men det er likevel noe som skurrer og gir en litt ekkel stemning (ikke minst hos leseren), og i god McEwan-stil snur ting plutselig og helt annerledes enn man tror. En liten sak på 125 sider og breddfull av uhygge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens første og tyngste økt er allerede gjenmomført, før frokostserveringen i matsalen var avsluttet. Turgruppa venter senere i dag, dessuten har skuldrene og nakken en avtale med en varmepakning hos fysio om en halvtimes tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det var innmari deilig - et kvarters tid med varmepute på en benk i et mørkt avlukke, og det var nummeret før jeg sov da fysio kom tilbake... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av rullatordamene prøve å innlede en samtale da vi var på tur,  men ga opp ganske raskt - jeg gikk altfor sakte for henne. -Du skjønner, jeg prøver å holde litt tempo. Jau da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker burde blitt fradømt rettet til å bære mobiltelefon - og tvunget til selv å knuse den i all offentlighet. I dag: Hun som hadde med telefonen på avspenningstime, glemte å skru av lyden og fortsatte å ta den stå på etter at dette faktum ble åpenbart for alle! :rasende:Fire ganger i løpet av det drøye kvarteret vi holdt på pep det i den på varierende vis - jeg var mer aggressiv enn avslappet og avspent etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...