The Daria diaries

[Daria]

Aprilværet fornekter seg ikke - nå snør det sidelengs i solskinn igjen...

[Skravla]

Daria skrev (1 time siden):

Aprilværet fornekter seg ikke - nå snør det sidelengs i solskinn igjen...

Jeg satt i møte i ettermiddag og kikker ut til det snøværet. Så jeg begynner å nynne "det snør det snør...." og fikk beskjed om at nede i byen var det sol. 

Men det har vært sol, snø, regn, vind, snø, sol, snø.... mangler strengt tatt bare lyn og torden for å ha årsværet på en dag. 

[Daria]

Som sagt - april...

I morgen er det spådd knallsol - jeg har et mål om årets første utflukt til lesebenken. Det er litt langt (etter den nye, justerte skalaen), jeg har hatt et par avbrutte forsøk (det finnes 5-6 andre benker langs strekningen, så man får alltid satt seg, men beliggenheten er ikke like god...), men jeg tror tiden er inne for et nytt forsøk...

[Roadrunner]

God tur! 

Håper det blir en fin tur til lesebenken og at kroppen spiller på lag!

[Daria]

Kan melde om full måloppnåelse  Ikke minst kom jeg også hjem igjen, hvilket ikke er en liten del av en sånn utflukt (uten sammenlikning for øvrig er det mange flere som dør på vei ned fra Mount Everest enn på vei opp...). På veien til trengte jeg en relativt kort pause og staver bare de siste par hundre meterne, på hjemveien (etter å ha sittet og lest en time) hadde jeg to lengre pauser, brukte stavene stort sett hele veien og i stadig synkende tempo. Vi snakker for øvrig en strekning på omtrent halvannen kilometer hver vei, og hjemturen - pausene inkludert - tok meg over en time...

Jeg fikk selskap av en svært entusiastisk liten brun hund mens jeg satt og leste. Eieren kom noen meter bak og beklaget veldig - Han pleier aldri å gå bort til folk på den måten! Han syntes vel du så hyggelig ut...  

Endret 14. april 2021 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 12.4.2021 den 15.56):

12.04: Fire lest, en kjøpt.

Ebba Haslunds kollektivroman fra Pikeskolen er lest - Siste halvår handler som titten antyder om en avgangsklasse fra førte dag etter juleferien fram til eksamensfesten. Både et utvalg av elevene, deres lærere (jeg sender en særlig tanke til den unge, nyutdannede mannlige vikaren og alt han må gjennomgå...) og en og annen forelder følges både utenfra og innenfra - vi får både fasaden og tankene innenfor. Det hele foregår sent på 30-tallet og mye har jo forandret seg, men jammen er mye likt også. Det var vanskelig å ikke tenke litt nostalgisk på egen skole- og russetid underveis...

En av klassens piker er hovedperson i Haslunds neste roman, som viste seg å ikke være tilgjengelig på antikvariat.net. Ergo har jeg, for første gang på det jeg kan huske (antagelig må vi vel tilbake til nevnte skoletid) bestilt en bok på Deichman som privatperson - jeg er jo vant til å ordne sånt via jobben og få det levert dit...

14.04: Fem lest, en kjøpt.

Colum McCann skriver ofte puslespillbøker hvor flere tilsynelatende uavhengige historier etter hvert viser seg å henge  sammen. I This side of brightness er tunneler i New York en fellesnevner - en historie begynner med byggingen av en metrotunnel under Hudson i 1916, en annen med en uteligger som bor i en av byen tunneler. Siden jeg har lest McCann før, tar jeg for gitt at det er en sammenheng, men det tar lang tid før jeg finner den, og selv da skjønner jeg ikke umiddelbart hvordan, eller hvor det vil ende. 

[Daria]

Jeg følte for noe nytt og litt variasjon i hverdagen - så jeg sydde et par nye munnbind. Et med syriner og et med steiner og skjell. Oppgradering av vårgarderoben anno 2021...

[Daria]

Hvordan kan et lag med tre kulturelle svensker ikke umiddelbart gjenkjenne et tekstutdrag med en pappa med stor nos, sotiga tassar og en familie som en mummibok? Jeg kan godta at de ikke finner riktig bok, men universet burde da være enkelt å plassere...

[Daria]

Jeg lurer også litt på folk som stiller et helt enkelt faktaspørsmål om sitt eget fagfelt på twitter - det tok meg sannsynligvis kortere tid å finne svaret enn det tok henne å skrive tweeten...

[Daria]

Jeg har gjort viktig research for morgendagens MR - jeg har sjekket radioprogrammet, så jeg vet hva jeg vil ha i ørene mens det pågår...

[Daria]

Som alltid er jeg for vårrengjøring av gatene, men må de virkelig begynne utenfor soveromsvinduet mitt før klokka sju og holde det gående i to sammenhengende timer? Det går ikke akkurat lydløst for seg...

[Daria]

Da var skatteoppgjør mottatt, pengene overført til sparekonto og melding fra nav besvart - dagens administrative innsats unnagjort før frokost. Burde forresten sende melding til legen også, men tror jeg trenger mat først...

[Roadrunner]

Skattepenger mottatt her også - de bør vel også finne veien til sparekontoen.

[Daria]

Det er jo greit å ha litt feriepenger i bakhånd - i tilfelle det faktisk skulle bli aktuelt med noe ferie i år...

[Daria]

Da er melding til legekontoret sendt, skjema med pasientopplysninger fylt ut, tillatelse til at de kan bruke prøvene mine til forskning underskrevet, veske pakket (munnbind, sprit, bok og brilleetui, samt nevnte papirer) og antrekket metallfritt og veneflonkompatibelt. Nå er det bare å la nervene blomstre fritt i halvannen time før det er på tide å gå...

[Roadrunner]

Lykke til i dag! Krysser fingre og håper det går greit, og at svarene er på den hyggelige siden. 
Noe sier meg at det er mer enn bare radiolytting og avslapning, dersom du også er veneflonforberedt?

[Daria]

MR med kontrastvæske. Jeg vet ikke om den settes i håndbaken eller albuen (sist var det albuen, men da soset jeg jo uansett rundt i sykehusskjorte), men det er jo greit å ta høyde for alle eventualiteter...

Avslapning er, for å parafraserer Erna, ikke akkurat ordet jeg ville brukt - jeg hører om de som kan sovne inne i trommelen, og er overbevist om at det er noe alvorlig galt med dem...

[Skravla]

Lykke til. 

 

Håper det går bedre nå som du vet hva som foregår. 

[Daria]

Jeg vet vel egentlig ikke mer nå enn sist - det var jo heller ikke første gang jeg tok MR. Generelt har jeg innsett at hvor mye jeg gruer meg til en undersøkelse eller legetime er nokså irrasjonelt og ukontrollerbart og henger overraskende lite sammen med både kunnskap og erfaring. Gastroskopi for første gang? Påfallende avslappet og lite nervøs - til det øyeblikket hvor alt raste sammen. GU for n'te gang, etter å hver eneste gang ha tenkt etterpå at dette gikk jo overraskende greit? Fortsatt nervevrak...

Hodet vet at det sannsynligvis vil gå helt fint - litt ubehagelig, men helt gjennomførbart. Hodet vet også, etter gastroskopi-erfaringen, at om jeg får panikk eller ikke takler det helt eksemplarisk går det også fint - jeg vil hverken være den første, siste eller verste de har sett. Det var bare det å formidle denne innsikten til resten av kroppen...

[Roadrunner]

Det er rart hvordan reaksjonene lever sitt eget liv, tidvis ganske uavhengig av hva som faktisk venter. 
Og som du sier, de har nok sett ALT når det kommer til panikk, reaksjoner og måter pasienter håndterer situasjonen. 
Håper det går så greit det bare kan

Jeg har vært heldig så langt, hatt lite med helsevesenet å gjøre, og har sjelden grudd meg til nødvendige undersøkelser. Men tanken på at et par melketenner en dag skal erstattes av implantat og skruer rett i kjevebeinet gjør meg ikke direkte avslappet...