Gjest imli Skrevet 27. januar 2010 #141 Skrevet 27. januar 2010 Me har ikkje vaskehjelp, eg gjer omtrent 90% av husarbeidet sidan eg er heime. Litt får ein gjort. Men ein må jo tåle at det ikkje alltid ser så veldig pent ut...
Gjest Gjest_lene_* Skrevet 27. januar 2010 #142 Skrevet 27. januar 2010 En mor er en person som påvirker barnet veldig mye gjennom oppveksten, spesielt døtre. Jeg vil heller hatt en mor som viste meg at det går fint an å kombinere jobb, barn, og et sunt ekteskap, enn en mor så snever som Imli.
Gjest Gjest_lene_* Skrevet 27. januar 2010 #144 Skrevet 27. januar 2010 Snever= ikke åpen. en person som er lukket for meninger, tanker, etc.
Gjest Gjest Skrevet 27. januar 2010 #145 Skrevet 27. januar 2010 Ne, kvinner med barn ønsker i grunnen ikke å være utearbeidende - men vi som er 30+ må jobbe fullt fram til vi blir 80 år for at vi skal få ørlitegrann mer enn minstepensjon. Norge sucks.
Gjest imli Skrevet 27. januar 2010 #146 Skrevet 27. januar 2010 (endret) Snever= ikke åpen. en person som er lukket for meninger, tanker, etc. Og det meiner du eg er? Kva i helvete les du det ut i frå? Dei andre her er vel like like snevre i så fall? Endret 27. januar 2010 av imli
Ellevill Skrevet 27. januar 2010 #147 Skrevet 27. januar 2010 En mor er en person som påvirker barnet veldig mye gjennom oppveksten, spesielt døtre. Jeg vil heller hatt en mor som viste meg at det går fint an å kombinere jobb, barn, og et sunt ekteskap, enn en mor så snever som Imli. Dette var vel ikke helt rettferdig?
Caramba Skrevet 27. januar 2010 #148 Skrevet 27. januar 2010 (endret) Hjemme med barn + vaskehjelp, og man deler på resterende husarbeid med den som er utearbeidende? Hmm, rart at man i det hele tatt får alt til å gå i hop når man jobber over 100%, har flere barn, ingen vaskehjelp og studerer. Ingen skal få meg til å tro at dagen hjemme med barn er så slitsom at man ikke får gjort enkelt husarbeid. Hvis det er meg du sikter til, så ja, jeg har det ganske hektisk hjemme på dagtid med tvillinger på snart 8 mnd. I 15-16 tiden kommer 3-åringen hjem og da er det mest å spise middag og å holde på med barna frem til legging. De krever sitt alle tre. Alikevel gjør jeg nok 80-90% av husarbeidet, men det er nå ikke rettferdig at jeg skal gjøre rubbel og bit, også i helgene når mannen min har fri. Jeg er ikke ansatt som hushjelp selv om jeg er hjemme i barselpermisjon. Jeg skal også leke med og stimulere disse barna, samt at jeg prøver å være litt sosial et par dager i uka på dagtid... Synes du virkelig den som er utearbeidende bare skal komme til duk og dekket bord hver eneste dag uten å gjøre noenting med hverken matlaging, rydding, husvask, hagearbeid, klesvask osv osv. Jeg holder nå på stort sett hele dagen og får gjort en masse arbeid her hjemme, men mannen må nå også kunne bidra selv om han jobber. Jeg synes jeg ser at JEG kan kutte ut alt husarbeid den dagen jeg begynner i full jobb igjen, selv om mannen min skal trappe litt ned på sin jobb. Endret 27. januar 2010 av Caramba
Gjest SmallTalk Skrevet 27. januar 2010 #149 Skrevet 27. januar 2010 [quote name='SmallTalk' date='23.01.2010 (17:31) ' Personlig så kan ikke jeg tenke meg å være hjemme på heltid med en unge, og jeg tror faktisk at jeg skal slite hardt med å være hjemme med en unge i 5-6 mnd den gangen fødselspermisjonen kommer. Hvorfor i all verden hakker du sånn på imli da? Er du sjalu fordi at andre mennesker har mer morskjærlighet enn du kanskje måtte føle for et fremtidig barn? Dersom du ikke ønsker å være hjemme på heltid noen gang, hvorfor oppfører du deg som om du er sjalu da? Kanskje fordi Imli har en tendens til å tro at hun sitter på fastisvaret når det gjelder familieliv, og ikke skjønner at alle ikke er som henne? Både når det gjelder økonomiske prioriteringer, karriere og familieliv. Jeg ser forresten ingen grunn til at jeg skal være sjalu.
Ellevill Skrevet 27. januar 2010 #150 Skrevet 27. januar 2010 Hvis det er meg du sikter til, så ja, jeg har det ganske hektisk hjemme på dagtid med tvillinger på snart 8 mnd. I 15-16 tiden kommer 3-åringen hjem og da er det mest å spise middag og å holde på med barna frem til legging. De krever sitt alle tre. Alikevel gjør jeg nok 80-90% av husarbeidet, men det er nå ikke rettferdig at jeg skal gjøre rubbel og bit, også i helgene når mannen min har fri. Jeg er ikke ansatt som hushjelp selv om jeg er hjemme i barselpermisjon. Jeg skal også leke med og stimulere disse barna, samt at jeg prøver å være litt sosial et par dager i uka på dagtid... Synes du virkelig den som er utearbeidende bare skal komme til duk og dekket bord hver eneste dag uten å gjøre noenting med hverken matlaging, rydding, husvask, hagearbeid, klesvask osv osv. Jeg holder nå på stort sett hele dagen og får gjort en masse arbeid her hjemme, men mannen må nå også kunne bidra selv om han jobber. Jeg synes jeg ser at JEG kan kutte ut alt husarbeid den dagen jeg begynner i full jobb igjen, selv om mannen min skal trappe litt ned på sin jobb. Siden du spør: nei, jeg siktet ikke spesielt til deg. Og jeg har aldri sagt at mannen ikke skal bidra.
Caramba Skrevet 27. januar 2010 #151 Skrevet 27. januar 2010 Siden du spør: nei, jeg siktet ikke spesielt til deg. Og jeg har aldri sagt at mannen ikke skal bidra. Nei, det skulle bare mangle at de ikke skal bidra selv om man jobber. Jeg GLEDER meg oppriktig til vaskehjelpen begynner da jeg ikke har lyst til å bruke hele barselpermisjonen min på husarbeid og atter husarbeid. Det blir sikkert hektisk når jeg går ut i jobb igjen, jeg tviler ikke på det, men det er sannelig hektisk nok nå også
Ciara Skrevet 27. januar 2010 #152 Skrevet 27. januar 2010 Hihi , du har iallefall store forventninger.. ;-) Iallefall. Vi deler på husarbeidet, selv om jeg er hjemme. Å være hjemme med barn er mer jobb enn du aner (tydligvis), og man rekker ikke å rengjøre alt man ønsker... En gang i uken har vi itillegg vaskehjelp. Jeg vil på ingen måte bli den som ansvarer for rengjøringen i hjemmet. Jeg blir skuffet over debattanter som må ty til nedlatenhet på den måten. Hva med å bare argumentere i stedet for å le av forventningene mine og å mene at jeg ikke aner hva jeg snakker om? Du kan jo si det samme til mine venninner som får til å være hjemme OG gjøre husarbeid, da. Men de vet kanskje ikke hva de snakker om de heller?
Gjest Gjest Skrevet 27. januar 2010 #153 Skrevet 27. januar 2010 Hvis det er meg du sikter til, så ja, jeg har det ganske hektisk hjemme på dagtid med tvillinger på snart 8 mnd. I 15-16 tiden kommer 3-åringen hjem og da er det mest å spise middag og å holde på med barna frem til legging. De krever sitt alle tre. Alikevel gjør jeg nok 80-90% av husarbeidet, men det er nå ikke rettferdig at jeg skal gjøre rubbel og bit, også i helgene når mannen min har fri. Jeg er ikke ansatt som hushjelp selv om jeg er hjemme i barselpermisjon. Barna kan leke med hverandre. De sover og spiser i den alderen. Hvor krevende kan det egentlig være?
Gjest imli Skrevet 27. januar 2010 #154 Skrevet 27. januar 2010 Kanskje fordi Imli har en tendens til å tro at hun sitter på fastisvaret når det gjelder familieliv, og ikke skjønner at alle ikke er som henne? Både når det gjelder økonomiske prioriteringer, karriere og familieliv. Jeg ser forresten ingen grunn til at jeg skal være sjalu. Kor har eg skrivi at eg har fasitsvaret på alt? Har ikkje det, men eg/me har finni ei løysing som passar oss, og kvar jævla gong eg svarar i trådar som denne, er det ein eller fleire personar som tydelegvis ikkje taklar det.
rutti Skrevet 27. januar 2010 #155 Skrevet 27. januar 2010 Har 3 barn da, eldste er 4 og han går 2 dager i bhg. Barna på snart3, og 8 mnd, er hjemme, og skal ikke i barnehage på noen år nei. Jeg skjønner ikke helt hva man skal med barn hvis man sender de i barnehagen når de er 1 jeg da...
Aftensol Skrevet 27. januar 2010 #156 Skrevet 27. januar 2010 Jeg ville nok ikke ha sluttet å jobbe nei, men jeg vil mer en gjerne gå ned i stilling... Slik det er nå så kommer jeg til å jobbe noen dager fra 13 til 20 og 9 til 16 eller 17... Kunne gjerne ha tenkt meg feks 10 til 15 jobb... Men det har vi ikke råd til, så det får bli med tanken
Ciara Skrevet 27. januar 2010 #157 Skrevet 27. januar 2010 Jeg skjønner ikke helt hva man skal med barn hvis man sender de i barnehagen når de er 1 jeg da... Oi, det var et krasst utspill.
Nigo-san Skrevet 27. januar 2010 #158 Skrevet 27. januar 2010 Men de vet kanskje ikke hva de snakker om de heller? Jeg vet jaffal ikke hva jeg snakker om, for jeg har ikke vaskehjelp en gang På den annen side er ikke rart jeg ikke vet hva jeg snakker om, for: Jeg skjønner ikke helt hva man skal med barn hvis man sender de i barnehagen når de er 1 jeg da... - sånne som meg skulle jo ikke hatt barn en gang, siden vi bare tørker støv av dem en gang i halvåret og ikke husker hva de heter. Å få barn for så å sende dem i barnehage er i det hele tatt like poengløst som å... som å... som å ta en utdannelse for så å være hjemmeværende, faktisk! Kom igjen nå, flere som har noe stygt å si?? Noen? Caramba, du kan bare holde deg unna, du er altfor saklig. Herreminhattogskaper. Var det noen som sa at kvinne er kvinne verst? Denne tråden gjør det nesten pinlig å ha innovertiss. Og imli, du får kanskje gjennomgå, men det synes jeg nesten alle her får- av hverandre. Minn meg på at mannen min aldri skal få se denne tråden, jeg vil ikke at han skal vite hvor dypt vi kvinner kan synke. Jeg synes dette er oppriktig tragisk. Det e no mi meining, og det- det e den einaste rætte! :gjeiper:
Gjest imli Skrevet 27. januar 2010 #159 Skrevet 27. januar 2010 Nigo: Kva er så tragisk? Er det ikkje lov til å diskutere? Klart dei fleste syns deira løysing er best. Men ein må få lov til å svare i ein tråd utan å bli angripi frå alle baugar og kantar pga det valet ein har tatt. Eg har faktisk ikkje gjort noko anna enn å svare på TS sitt spørsmål. Men folk har tydelegvis store vanskar med at eg vil vere heime med ungane mine og meiner det er best for dei, og prøvd å komme med råd/inspel til dei som ynskjer å ha det på same måte (mtp moglegheit til å vere meir heime). Syns faktisk ikkje eg har gjort noko som fortener stygge personkarakteristikkar.
lilljan Skrevet 27. januar 2010 #160 Skrevet 27. januar 2010 for å svare på spørsmålet: Jeg har en sønn på 21 mnd og en på vei og jobber per dags dato fulltid. Det jeg opplever som vanskelig med barn og jobb er å rekke alt. Jeg synes det er dumt at i mitt yrke ikke er mulig med fleksitid. Så er det også slik at med småbarn følger det også en del dager hjemme med sykt barn. Disse dagene sliter jeg litt med samvittigheten overfor andre kollegaer. Mannen er også flink til å bruke sine dager - her stiller vi likt. Hvis jeg ikke hadde hatt jobb kunne jeg da bare vært hjemme med barnet hvis jeg følte det var en forkjølelse på gang. Det kan jeg ikke når jeg jobber fulltid og en rennende nese er ganske vanlig gjennom vintersesongen. Men jeg ville likevel ha jobbet, men kanskje i noe redusert stilling. Men da starter jeg å tenke på pensjonen min og at man blir hengende litt etter i arbeidslivet, så tanken på hushjelp etter neste permisjon stiller sterkest. Jeg opplever også at barnet har godt av å gå i barnehage. Han lærer mye av de andre barna og personalet er flinke til å ta barna med på turer, besøke attraksjoner skape ting ol. som kan være vanskelig for meg alene å gjennomføre.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå