Vil kvinner med barn jobbe ?

[Gjest Forundret gjest]

Men folkens, hvor mye tid bruker dere egentlig på husarbeid? Og hvor mye til "rekreasjon" på nett? Her er vi to som jobber nesten full tid, og to barn i barnehage. Hjemmet vårt er ikke prikkfritt, men vi har det rent nok, spiser hjemmelagd mat og baker brød selv. Hvis vi hadde hengt på nettforum hver dag, ville vi ikke fått det til, tror jeg ...

[Gjest imli]

Brukar meir tid på husarbeid enn "rekreasjon på nett", for å seie det slik. Sit stort sett berre på nettet om kveldane når ungane har lagt seg.

[Gjest fortsatt forundret]

Sit stort sett berre på nettet om kveldane når ungane har lagt seg.

Det er da vi gjør husarbeid utover akkurat det å lage middag, fylle vaskemaskinen og rydde like fort som barna roter. Skrur jeg på pc-en (som i kveld), merker jeg at tida flyr og at jeg aldri klarer å skru den av igjen ... For meg ville medlemskap i et forum vært en voldsom tidstyv.

For øvrig: Mitt innspill om tid brukt på nett kontra tid brukt på husarbeid var ikke rettet til noen bestemt, og heller ikke ment sarkastisk. Jeg lurer på det på ordentlig. Her går et par kveldstimer fort med til klesstell, matlaging, rengjøring osv - skrur jeg på pc-en er det plutselig voksenleggetid uten at noe er gjort.

[Gjest imli]

For å svare på spørsmålet ditt, forundra gjest, så brukar eg nok eit par timar minst, på husarbeid kvar dag eg og. Gjer det på både dagtid, ettermiddag og kveld, alt ettersom når eg har tid...

[-Alvildebrud-]

Siden du spør: nei, jeg siktet ikke spesielt til deg.

Og jeg har aldri sagt at mannen ikke skal bidra.

Du siktet til meg, tok den ;-)

Hvorfor skal jeg ta alt husarbeidet selv om jeg er hjemme med barnet vårt? Det er faktisk ikke så mye man får gjort med en liten vilter unge som krever mer enn stillesitting forran TV'en. Ofte er vi knapt hjemme i løpet av en dag.

Selvfølgelig støvsuger jeg, setter på en maskin her og der, rydder bordet. Men, mannen min og jeg deltar begge på den o'store vaskekvelden. Ettersom jeg har jobbet hele dagen, og han har jobbet hele dagen, tar vi de litt større operasjonene på kveldstid, sammen. Jeg er ikke ansatt som vaksehjelp, jeg er mamma. Derfor har vi til og med noen som hjelper til med vask.. Jepp, det er deilig å ha tid til å jobbe med litt hobbier utover kvelden (+ å sitte her og sutre..;-)! Om mannen min ikke hadde jobbet såpass mye som han gjør, hadde kanskje situasjonen stilt seg annerledes? jeg vet ikke.

Nok om det... Vi gjør så godt vi kan! (Der ser du... Du synes ikke at det teller å være hjemme... Jeg gjør ikke godt nok, eller? Jobber ikke like hardt som deg? Eller kanskje jeg bare er lat? Hvorfor rakker du ned på meg?... Nå går jeg iallefall å legger meg.)

[Caramba]

Jeg vet jaffal ikke hva jeg snakker om, for jeg har ikke vaskehjelp en gang

På den annen side er ikke rart jeg ikke vet hva jeg snakker om, for:

- sånne som meg skulle jo ikke hatt barn en gang, siden vi bare tørker støv av dem en gang i halvåret og ikke husker hva de heter. Å få barn for så å sende dem i barnehage er i det hele tatt like poengløst som å... som å... som å ta en utdannelse for så å være hjemmeværende, faktisk!

Kom igjen nå, flere som har noe stygt å si?? Noen?

Caramba, du kan bare holde deg unna, du er altfor saklig.

Herreminhattogskaper. Var det noen som sa at kvinne er kvinne verst? Denne tråden gjør det nesten pinlig å ha innovertiss. Og imli, du får kanskje gjennomgå, men det synes jeg nesten alle her får- av hverandre. Minn meg på at mannen min aldri skal få se denne tråden, jeg vil ikke at han skal vite hvor dypt vi kvinner kan synke. Jeg synes dette er oppriktig tragisk.

Det e no mi meining, og det- det e den einaste rætte! :gjeiper:

He he he he, så sant som det er sagt..... Jepp, jeg skulle nok heller ikke hatt barn, for om et halvt år er det marsj i barnehagen for de to minste og mor skal ut i 100% jobb.

Og til Forundra gjest... Vel, jeg slapper litt av foran nettet akkurat nå OG drikker en kopp kaffe. Jeg har vært oppe siden 5.30 i dag morges og stelt tre unger, matet dem, kledd på dem, kledd av dem, skiftet bleier, smurt matpakke, brettet en maskin med klær, ryddet ut av oppvaskmaskinen, vært sur på mannen min, dusjet, kledd på meg, ryddet rommet til eldstemann.... Så nå surfer jeg litt på nettet mens twinsa sover

[Ellevill]

Du siktet til meg, tok den ;-)

Hvorfor skal jeg ta alt husarbeidet selv om jeg er hjemme med barnet vårt? Det er faktisk ikke så mye man får gjort med en liten vilter unge som krever mer enn stillesitting forran TV'en. Ofte er vi knapt hjemme i løpet av en dag.

(...)

Nok om det... Vi gjør så godt vi kan! (Der ser du... Du synes ikke at det teller å være hjemme... Jeg gjør ikke godt nok, eller? Jobber ikke like hardt som deg? Eller kanskje jeg bare er lat? Hvorfor rakker du ned på meg?... Nå går jeg iallefall å legger meg.)

Hva i all verden er det du snakker om?

:klø:

[Gjest regine ii]

og jeg skjønner fortsatt ikke at man kan nekte å ta alt av husarbeid hvis man går hjemme med barn. Greit nok at i de første babymånedene tar det tid å finne ut av ting, men etter det???

Hvis jeg - eller mannen - hadde vært hjemme på heltid med barn, så hadde jeg helt klart forventet at husarbeidet hørte med til den jobben. Noe annet ville vært absurd, og blir nokså meningsløst dersom man skal hevde at det er en "jobb" å være hjemme med barn på lik linje med den vi gjør som går ut i verden å tjener penger.

[Gjest Gjest]

Lurer på om dere som har barn hadde sluttet i jobben deres , dersom det var mulig utifra et økonomisk ståsted , og vært hjemme med barna helt til de begynte på skolen ?

Hvis dere kunne velge helt fritt , hvor mye hadde dere jobbet når barna var så og så gamle ?

Dette er nok individuelt. Men jeg, kvinne på 31 år, hadde sett på det som helt fantastisk å kunne være hjemme med barna. 100% de første årene, og så kanskje 50 etterhvert, da jeg mener barn har godt av å være i barnehage. Jeg er karrierekvinne, og har lederstilling, men liker meg likevel bedre med mine barn.

Men, jeg gjør ikke dette, det blir for kostbart økonomisk. Hadde jeg kunne hadde jeg gjort det, blankt!

[Loolloo]

Med nr 3 på vei kan jeg helt klart si at å jobbe 100 % er ikke en ønskesituasjon.

I en ideell verden ville jeg jobbet kanskje 50 eller 60 %

Hatt en fridag (helst fredag) i uken til å gjøre husarbeid og få ordnet opp i alt det man ikke rekker resten av uken. Hente barna tidlig i barnehagen. Utover det hadde en arbeidsdag fra 9 - 15 eller 8 til 14 vært perfekt. På den måten kan man få mer en to timer med barna om kvelden, og alle har overskudd og ork til å snakke sammen når arbeids/barnehagedagen er over, både barn og voksne.

Ville absolutt ikke vært hjemme 100 % frem til skolealder, tror jeg hadde savnet mer intellektuelle utfordringer da. Men en kraftig redusert stilling til barna er så store at de klarer seg fint når de kommer hjem fra skolen alene, det hadde vært helt supert!

[Susan Sto Helit]

og jeg skjønner fortsatt ikke at man kan nekte å ta alt av husarbeid hvis man går hjemme med barn. Greit nok at i de første babymånedene tar det tid å finne ut av ting, men etter det???

Hvis jeg - eller mannen - hadde vært hjemme på heltid med barn, så hadde jeg helt klart forventet at husarbeidet hørte med til den jobben. Noe annet ville vært absurd, og blir nokså meningsløst dersom man skal hevde at det er en "jobb" å være hjemme med barn på lik linje med den vi gjør som går ut i verden å tjener penger.

Hilsen en som ikke har barn?

Jeg skulle gjøre SÅ mye da jeg var hjemme i permisjon! Et halvt år FRI!

Gjett om jeg skulle være kreativ, rydde, vaske, lese masse bøker, ta noen ekstra fag, og ikke minst, være masse sammen med venninner, og gå på babykino og kafe og trilleturer... Og ikke minst komme i god form.

Mannen hadde også sånne planer for sin permisjonstid.

Realiteten var noe helt annet.

Vi rakk knapt nok en tur i butikken 5min unna i løpet av dagen. Hadde jeg satt på mer enn en vaskemaskin var jeg flink. Hadde jeg spist mat OG dusjet, var jeg heldig...

Det tok TO timer bare å pakke en bag og kle på meg og ungen ytterklær så vi kunne trille en tur... (I beregnet ekstra bytte av bleie, samt gulp over alle klær på liten og stor. )

Og når den andre endelig kom fra jobb, så var det om å gjøre å få gitt ungen videre, så man fikk bittelitt pusterom i 10 min...

Soving er oppskrytt, og ryddig hus er for de med unger som sover!

[Gjest AnneShirley]

I en ideell verden ville jeg jobbet kanskje 50 eller 60 %

Hatt en fridag (helst fredag) i uken til å gjøre husarbeid og få ordnet opp i alt det man ikke rekker resten av uken. Hente barna tidlig i barnehagen. Utover det hadde en arbeidsdag fra 9 - 15 eller 8 til 14 vært perfekt. På den måten kan man få mer en to timer med barna om kvelden, og alle har overskudd og ork til å snakke sammen når arbeids/barnehagedagen er over, både barn og voksne.

Dette høres jo fantastisk ut.. Men så var det å finne en jobb og en arbeidsgiver hvor man faktisk får lov til noe slikt, da

[Gjest regine ii]

Hilsen en som ikke har barn?

Jeg skulle gjøre SÅ mye da jeg var hjemme i permisjon! Et halvt år FRI!

Gjett om jeg skulle være kreativ, rydde, vaske, lese masse bøker, ta noen ekstra fag, og ikke minst, være masse sammen med venninner, og gå på babykino og kafe og trilleturer... Og ikke minst komme i god form.

Mannen hadde også sånne planer for sin permisjonstid.

Realiteten var noe helt annet.

Vi rakk knapt nok en tur i butikken 5min unna i løpet av dagen. Hadde jeg satt på mer enn en vaskemaskin var jeg flink. Hadde jeg spist mat OG dusjet, var jeg heldig...

Det tok TO timer bare å pakke en bag og kle på meg og ungen ytterklær så vi kunne trille en tur... (I beregnet ekstra bytte av bleie, samt gulp over alle klær på liten og stor. )

Og når den andre endelig kom fra jobb, så var det om å gjøre å få gitt ungen videre, så man fikk bittelitt pusterom i 10 min...

Soving er oppskrytt, og ryddig hus er for de med unger som sover!

Jeg HAR barn. Har til og med vært alenemor med 100% jobb i de fleste årene av barnets liv.....

Nå snakket ikke jeg om at man skal få tid til å dyrke sine hobbier - jeg snakker om å ta unna normalt husarbeid når man "bare" er hjemme med barn. Det er fullt mulig, de gjør det i andre land, og det var også vanlig da norske kvinner i større grad enn i dag var hjemmeværende.

At man i begynnelsen av spedbarnstiden sliter med å få dusjet/spist/whatever er greit nok - men jeg står ved at når ungen begynner å bli 3-4 mnd så er det mulig å få gode nok rutiner på seg selv og barnet til at ikke hele dagen og alle våkne timer går med til barnestell.

[Susan Sto Helit]

Jeg HAR barn. Har til og med vært alenemor med 100% jobb i de fleste årene av barnets liv.....

Nå snakket ikke jeg om at man skal få tid til å dyrke sine hobbier - jeg snakker om å ta unna normalt husarbeid når man "bare" er hjemme med barn. Det er fullt mulig, de gjør det i andre land, og det var også vanlig da norske kvinner i større grad enn i dag var hjemmeværende.

At man i begynnelsen av spedbarnstiden sliter med å få dusjet/spist/whatever er greit nok - men jeg står ved at når ungen begynner å bli 3-4 mnd så er det mulig å få gode nok rutiner på seg selv og barnet til at ikke hele dagen og alle våkne timer går med til barnestell.

Joda, normalt husarbeid kan man nok få unna. (Men hva regnes som normalt idag?)

Jeg tror dages krav for mange er en del høyere enn den gangen norske kvinner var mer hjemmeværende.

Jeg tror mange har større hus, mer "rene flater" som skal se blanke og fine ut, større mengder klær som skal vaskes, større bad med glassflater, og i tillegg et større krav på seg til å "henge med" ute i verden.

Men jeg for min del setter et skille mellom det å være hjemme med barn, for å ha tid til barnet, og det å være husmor. Det siste betyr at jeg alene har anvar for alt husarbeid, i tillegg til barnet/barna. Noe som nødvendigvis betyr at barn enten må delta eller klare seg selv en del.

Det første inkluderer en del mer tid til barnet, men betyr at også den som jobber utenfor hjemmet må delta i å holde hus og hjem i orden.

Hos oss har det ikke vært noen automatikk i at den som var hjemme tok alt husarbeid på dagtid. Det delte vi derimot på helg/kveld. Mens den som var hjemme forsøkte å holde barn og hjem under nogenlunde kontroll på dagen i uka. Noe som betydde mye tid ute på tur, og ikke alltid så strøkent hjem.

(Og mannens mnd på slutten var ikke så mye bedre enn mine på begynnelsen. Tror hele familien her så behovet for mer stimuli og barnehage for minsten...)

[Loolloo]

Dette høres jo fantastisk ut.. Men så var det å finne en jobb og en arbeidsgiver hvor man faktisk får lov til noe slikt, da

Ikke sant!! Det får bli et prosjekt for etter permisjonen..

Helst en som betaler like mye som en 100% lønn også..

Det er lov å drømme....

[Ciara]

og jeg skjønner fortsatt ikke at man kan nekte å ta alt av husarbeid hvis man går hjemme med barn. Greit nok at i de første babymånedene tar det tid å finne ut av ting, men etter det???

Hvis jeg - eller mannen - hadde vært hjemme på heltid med barn, så hadde jeg helt klart forventet at husarbeidet hørte med til den jobben. Noe annet ville vært absurd, og blir nokså meningsløst dersom man skal hevde at det er en "jobb" å være hjemme med barn på lik linje med den vi gjør som går ut i verden å tjener penger.

Enig med deg. Men jeg har jo skjønt at siden mitt barn ikke er født ennå, så har jeg ikke lov til å uttale meg

Men klart det finnes variabler - hvor mange barn man har (og om de er flerlinger...), hvor stort hus man har og hvor høy standard man har. Selv venter jeg mitt første barn og bor i en lettstelt leilighet på 70 kvm. Det er klart, for de med fire unger (gjerne flerlinger) som aldri sover, et mål hus og kjempehage ser det vel ganske annerledes ut.

At jeg har som mål å klare å støvsuge i blant, sette skitne tallerkener i oppvaskmaskinen, vaske badet, sette på klesvasker og gjennomførre større prosjekter i nye og ne, det handler ikke om at jeg vil være superwoman, men at jeg synes at min mann også skal få tid til sine barn mens de er så små og mens jeg er i permisjon. Han vil sikkert også være sliten, både av full jobb og en unge som våkner om natten, uten at han da skal komme hjem fra jobben og kaste seg over husarbeidet. Og selv vil jeg forvente akkurat det samme når han er hjemme. Når vi er tilbake i jobb begge to er det dags å dele husarbeidet likt igjen.

Denne ordningen kjenner jeg faktisk flere som har klart å gjennomføre uten problemer, og jeg merker at jeg blir en anelse irritert over at de som ikke har denne ordningen straks antar at man ikke aner hva man snakker om. Men at andre får det til, og at jeg har planer om å få det til, det betyr ikke at de som ikke har det slik skal føle seg som dårlige mødre - det er det faktisk ingen som har sagt. Alle og enhver får da legge opp livet og permisjonen sin som de selv ønsker.

[Gjest Gjest]

Joda, normalt husarbeid kan man nok få unna. (Men hva regnes som normalt idag?)

Jeg tror dages krav for mange er en del høyere enn den gangen norske kvinner var mer hjemmeværende.

Jeg tror mange har større hus, mer "rene flater" som skal se blanke og fine ut, større mengder klær som skal vaskes, større bad med glassflater, og i tillegg et større krav på seg til å "henge med" ute i verden.

På den annen side hadde de ikke vaskemaskin (min samboers bestemor vasket klær i bekken, andre hadde bryggerhus hvor man måte fyre for å få varmt vann), oppvaskmaskin, støvsuger, mopp, mikrobølgeovn, elektrisk komfyr, ferdigmat for de som synes det er et alternativ osv. det hadde vært morsomt å se hvor mye tid vi ville brukt på husarbeid hvis vi plutselig måtte leve under samme forhold som beste- og oldemødrene våre.

[Caramba]

Joda, normalt husarbeid kan man nok få unna. (Men hva regnes som normalt idag?)

Jeg tror dages krav for mange er en del høyere enn den gangen norske kvinner var mer hjemmeværende.

Jeg tror mange har større hus, mer "rene flater" som skal se blanke og fine ut, større mengder klær som skal vaskes, større bad med glassflater, og i tillegg et større krav på seg til å "henge med" ute i verden.

Men jeg for min del setter et skille mellom det å være hjemme med barn, for å ha tid til barnet, og det å være husmor. Det siste betyr at jeg alene har anvar for alt husarbeid, i tillegg til barnet/barna. Noe som nødvendigvis betyr at barn enten må delta eller klare seg selv en del.

Det første inkluderer en del mer tid til barnet, men betyr at også den som jobber utenfor hjemmet må delta i å holde hus og hjem i orden.

Hos oss har det ikke vært noen automatikk i at den som var hjemme tok alt husarbeid på dagtid. Det delte vi derimot på helg/kveld. Mens den som var hjemme forsøkte å holde barn og hjem under nogenlunde kontroll på dagen i uka. Noe som betydde mye tid ute på tur, og ikke alltid så strøkent hjem.

(Og mannens mnd på slutten var ikke så mye bedre enn mine på begynnelsen. Tror hele familien her så behovet for mer stimuli og barnehage for minsten...)

Kunne ikke vært mer enig!!!!!

Uansett, jeg tar veldig mye husarbeid, selv om jeg mener at mannen også skal gjøre litt av husarbeidet OG vi har fått vaskehjelp. Jeg holder faktisk på med noe omtrent hele dagen og føler meg ganske effektiv.

Som Ciara sier, det er enklere i en 70 kvm leilighet enn et stort hus med hage. Vi bodde også i leilighet i byen med førstemann og det var en fei å få leiligheten tipp topp, før man dro avgårde på tur eller lignende. Nå føler jeg at hvis jeg skal ha samme standard, så må ungene ligge mye alene og jeg holde på "hele tiden".

Min bestemor som fikk barn under krigen hadde forresten vaskemaskin og vaskedame. Min fars mor hadde barnepike/ hushjelp. Ikke alle som måtte dra i bekken på 40-50 tallet heller. De var dessuten hjemme på heltid.