Vil kvinner med barn jobbe ?

[Ella*]

Gutten vår er 18 måneder, og har 60% barnehageplass. Jeg jobber 75% (+ litt ekstra), mannen jobber 100%++. Vi har ikke fleksitid, så det er litt stress på morgenen de dagene vi begge jobber tidlig. (Jeg går i turnus).

Hadde jeg sluppet å tenke på økonomien hadde jeg jobbet ca. 50% fram til ungen nådde skolealder.

[Gjest Gjest]

Jeg ville elsket å være hjemme. Og vi har strengt tatt råd til det også. Men mannen min synes det blir helt feil om han skal måtte jobbe og ikke jeg, så da må vi i så fall jobbe deltid begge to. Og det er det ingen av oss som kan i våre nåværende jobber.

Men jeg håper å kunne gå ned til 80% etter hvert. Det hadde vært deilig.

[bonafide]

Jeg har ikke barn enda, men jeg vil jobbe ved siden av

Trenger "voksentid" ved siden av barna osv.. Kan nok hende at jeg vil jobbe kortere tider eller mindre enn 100% stilling, men tror egentlig ikke det.. Jeg vil ha min jobb sammen med at jeg har familien

[Yoshi]

Om økonomi ikke hadde vært en hindring, skulle jeg gjerne vært hjemme. Trives veldig godt hjemme.

Planen er å ha en lengre permisjon og så jobbe redusert etterpå. Pga jobb, må en av oss jobbe redusert, ellers vil det ikke gå. Jeg tror ikke det er mulig for oss begge å jobbe fult i en 4 ukers turnus, når det kræsjer med levering og henting i barnehage. I helgene kan heldigvis besteforeldre hjelpe til.

[Harlekin]

Jeg vil absolutt jobbe, men gjerne redusert en periode om det er mulig.

[Jens]

Jeg jobber ca 50% og syns det er helt perfekt.

Leverer barna i barnehagen kl 0930. Jobber fra 10-14. Drar hjem og lager ferdig middag etc. Henter barna ca 1530 og har så tid til å leke og kose meg med dem resten av ettermiddagen da middagen allerede er laget. Fredager har jeg fri. Da reiser vi ofte bort så da er ikke barna i barnehagen i det hele tatt.

[Gjest imli]

Jeg ville elsket å være hjemme. Og vi har strengt tatt råd til det også. Men mannen min synes det blir helt feil om han skal måtte jobbe og ikke jeg, så da må vi i så fall jobbe deltid begge to. Og det er det ingen av oss som kan i våre nåværende jobber.

Men jeg håper å kunne gå ned til 80% etter hvert. Det hadde vært deilig.

Så å oppdra felles ungar reknar han ikkje som noko jobb?

Mannfolk...

[Gjest Gjest]

Så å oppdra felles ungar reknar han ikkje som noko jobb?

Begges jobb. Ikke noe jeg har enerett på.

Hva i alle dager er "mannfolk" med å ikke være stuck i gamle kjønnsrollemønstre og mene at begge har likt ansvar for BÅDE barn og inntekt?!?!?!?!

[Gjest Gjest]

Snuppa her er 9mnd.

Når jeg skal tilbake i jobb etter sommeren skal jeg ta 30%perm, og jobbe 70% natt.

Da vil jeg få en del ekstra fridager, hvor snuppemor kan ha korte dager i barnehagen.

Men jobbe, det må jeg. Viktig for selvfølelesen min å bruke de små grå til noe annet enn dulling, leking og husarbeid.

[tingeling]

Har to barn, 1 og 4 år. Begge er fulle dager (8-16) i barnehagen og stortrives. Jeg bruker litt av permisjonen til tidskonto og kommer derfor tidlig (ca 15.15) i barnehagen, men da er 4-åringen overhodet ikke klar for å gå hjem, så da er vi der og leker til han er klar.

Jeg kunne ikke tenke meg å gå hjemme, men skulle gjerne fortsatt med en 80%-stilling. Får se hvordan vi gjør det når det ikke er mer igjen på tidskontoen.

[Elizia]

Hadde jeg vært rik så ja selvsagt ville jeg ha vært hjemme litt lengre, evt jobbet redusert. Men med tanke på fremtidlig pensjon har jeg ikke råd til det desverre. Kan jo ikke satse på at mannen skal være der for alltid og forsørge en heller. Forstår ikke hvordan enkelte kvinner tørr å bli forsørget av mannen jeg. Hva om han plutselig går og så sitter man der uten jobb og uten økonomisk mulighet til å klare å sitte igjen med huset selv da en må kjøpe ut mannen. Det er heller ikke bare bare å få seg en jobb dersom man har vært lenge utenfor arbeidslivet..Og den dagen man går av med pensjon blir den redusert kraftig ifht yrkesaktive år..

Endret 20. januar 2010 av Spice

[Gjest Diane]

Å sende ungene i noen barnehage før de nærmer seg 2,5- 3 år er uaktuelt for min del.

Heldigvis har jeg valgt en karriere som gjør at jeg kan jobbe så mye som jeg vil hjemmefra. (Tenker hovedsakelig 50-60 prosent av full arbeidsuke ettersom man tjener relativt godt som frilans i den bransjen jeg er i).

I tillegg kommer jeg nok til å ta på meg en del styrverv etc. Så, jeg vil absolutt si at jeg er ambisiøs, selv om ungene mine kommer til å bli, og alltid vil være, prioritet nummer én.

Jeg hadde nok aldri klart å kutte ut jobben min, fordi jeg elsker den. Så, nei, det hadde ikke vært aktuelt under noen omstendigheter.

Endret 20. januar 2010 av Diane

[Gjest imli]

Begges jobb. Ikke noe jeg har enerett på.

Hva i alle dager er "mannfolk" med å ikke være stuck i gamle kjønnsrollemønstre og mene at begge har likt ansvar for BÅDE barn og inntekt?!?!?!?!

Det eg meinte, var at det høyrtes ut i innlegget som om mannen din syntes det var urettferdig at han måtte jobbe og du hadde "fri". Viss det var slik at han og ynskja å vere heime med ungar, er det jo ein annan sak. Då misforstod eg i så fall innlegget.

Eg meiner ikkje at begge foreldra ikkje har ansvar for ungane, men eg meiner at veldig mange mannfolk (og kvinnfolk utan ungar ) latar til å tru at å vere heime med ungar er "fri". Eg kan i alle fall love at det er ein jobb vel så tøff som jobbar utanfor heimen...

[Gjest imli]

Hadde jeg vært rik så ja selvsagt ville jeg ha vært hjemme litt lengre, evt jobbet redusert. Men med tanke på fremtidlig pensjon har jeg ikke råd til det desverre. Kan jo ikke satse på at mannen skal være der for alltid og forsørge en heller. Forstår ikke hvordan enkelte kvinner tørr å bli forsørget av mannen jeg. Hva om han plutselig går og så sitter man der uten jobb og uten økonomisk mulighet til å klare å sitte igjen med huset selv da en må kjøpe ut mannen. Det er heller ikke bare bare å få seg en jobb dersom man har vært lenge utenfor arbeidslivet..Og den dagen man går av med pensjon blir den redusert kraftig ifht yrkesaktive år..

Me er absolutt ikkje rike, men får til at eg kan vere heime for det

Skjønner kva du meiner mtp pensjon osv, men den sjangsen er eg faktisk villeg til å ta for ungane mine

[-Alvildebrud-]

Jeg jobber ca 50% og syns det er helt perfekt.

Leverer barna i barnehagen kl 0930. Jobber fra 10-14. Drar hjem og lager ferdig middag etc. Henter barna ca 1530 og har så tid til å leke og kose meg med dem resten av ettermiddagen da middagen allerede er laget. Fredager har jeg fri. Da reiser vi ofte bort så da er ikke barna i barnehagen i det hele tatt.

Høres ut som om du lever min drøm :-) Hva jobber du med, om du vil svare? send gjerne en PM om du ikke ønsker å fortelle det her :-)

[Alladin]

Jeg kunne aldri tenkt meg å vert hjemme full tid.

60% stilling eller noe slik hadde imidlertid vert helt perfekt.

[Gjest Gjest]

Jeg er hjemme og har barna i skole og på jobb. Kunne tenkt meg en jobb med hjemmekontor en gang i fremtiden men vet at arbeidsmarkedet ikke vil ha meg. Så jeg regner med jeg blir værende som adm. dir. familie.

[Gjest Gjest]

i skole og på jobb.... i BARNEHAGE mente jeg...

[Trampe]

Jeg jobber 100% og har en sønn på snart to. Jeg kunne aldri i verden vært bare hjemme, da hadde jeg gått på veggen. Jeg må få "brukt meg" til noe annet enn å bare være mamma.. Jeg elsker barnet mitt, men jeg hadde aldri kunnet være hjemme med barn på fulltid over lang tid.

Det perfekte hadde vært å kunne jobbet 60% eller noe slikt, men på grunn av økonomi kan vi nok ikke det. Hvem ønsker vel ikke det, av egoistiske grunner? Sove, puske i huset og ha tid til hobbyene mine. Selvsagt hadde det vært deilig å ha barnet hjemme en dag i uka. Min sønn elsker å være i barnehagen og blir til tider sint når han ikke kan dra dit i helgene, så det spørs hva han hadde sagt

[Gjest Gjest]

Det eg meinte, var at det høyrtes ut i innlegget som om mannen din syntes det var urettferdig at han måtte jobbe og du hadde "fri". Viss det var slik at han og ynskja å vere heime med ungar, er det jo ein annan sak. Då misforstod eg i så fall innlegget.

Som du kan se her har vi begge lyst til å være hjemme:

Men mannen min synes det blir helt feil om han skal måtte jobbe og ikke jeg, så da må vi i så fall jobbe deltid begge to.

Eg meiner ikkje at begge foreldra ikkje har ansvar for ungane, men eg meiner at veldig mange mannfolk (og kvinnfolk utan ungar ) latar til å tru at å vere heime med ungar er "fri".

Vel vi HAR barn og har vært hjemme i permisjon begge to (han har hatt 3-4 mnd permisjon begge gangene, så også han vet godt hva dette dreier seg om). Men vi synes begge det å være hjemme er veldig hyggelig.

Eg kan i alle fall love at det er ein jobb vel så tøff som jobbar utanfor heimen...

Så synd at du som faktisk er hjemme synes det da. Jeg og min mann synes begge det er mye hardere å jobbe (og her i huset reserverer vi ordet "jobb" for en faktisk jobb -å ta seg av barn er en oppgave, men ikke en jobb -i mitt vokabular). Men det kan jo ha noe med hvilken erfaring man har fra arbeidsmarkedet? Mulig du har hatt veldig koselige og fleksible jobber?

Vi har i alle fall begge oppdaget at når man er hjemme kan man legge opp dagen mye selv. Få vært ute, gå tur og ikke minst være sammen med de viktigste personene i livet vårt (som vi begge savner veldig når vi er på jobb og bare får sett dem noen få timer hver dag).

Så jeg synes ikke akkurat de som faktisk får være hjemme har NOE å klage over (vil de heller jobbe så finnes det barnehager!)

Det jeg derimot ikke forstår er hvordan din mann faktisk kan finne på å gå med på å ta seg av all inntektsskaffingen, mens du får nyte tiden med barna mens de er små. Det hadde, som sagt, min mann aldri gått med på, da han også vil ha sin rettmessige tid med barna, mens han forventer at jeg tar min andel av inntjeningen.