*Enigma*s algoritmer 2

[*Enigma*]

Frustrasjonene vil ingen ende ta om dagen. Jeg er vanvittig demotivert, uansett om jeg legger meg tidlig og står opp så seint jeg kan i forhold til når jeg må være på jobb så er jeg så trøtt om dagen at jeg kan sovne stående. Jeg føler en intens motvilje mot enkelte kollegaer eksempelvis kollega nevnt i forrige innlegg. Jeg synes spøker med å lage rim på navnet mitt er utrolig lite festlige, og noe folk kanskje burde vokst fra på barneskolen? Tydeligvis ikke når det gjelder mine kollegaer. Jeg er vanligvis kjent for å være blid og hyggelig, ikke når folk lager rim på navnet mitt. Da blir *Enigma* sånn:

Jeg får fnatt av kollegaen min som oppfører seg snålt. For all del, fortell meg at du er lei av meg fordi jeg sender én teit melding i fylla for så å ignorere meg og tydelig være sur på meg i en uke, for deretter å sette deg nesten oppå meg i lunsjen uten å hilse før du kommenterer på noe jeg sier til en kollega. Følg opp med å svare avvisende og surt når jeg da forsøker å fortsette samtalen med deg. Godt tips: hvis du fortsatt er sur på meg eller synes jeg er teit eller whatever og ikke har lyst til å snakke med meg, gi faen i å kommentere på ting jeg sier når jeg ikke snakker til deg engang.

Aller helst vil jeg dra hjem, dra dyna langt over hodet og bli i senga fram til ferien min i oktober. Men mest av alt så trenger jeg en god og varm klem.

[MarianneE]

Hadde jeg vært nærmere skulle du fått den klemmen.

Og idiotkollega en tupp i ræva...

[Bokalven]

Blæh, hva får mannlige kollegaer til å tro at det er helt ok å komme med til dels drøye kommentarer om klærne dine og kroppen din (jeg kler meg da IKKE utfordrende på jobb) eller komme med andre kommentarer/forslag som er seksuelt ladet? Jeg vil ikke ha det sånn, jeg har ikke lyst til å få servert "spøker" om hva kollegaer har lyst til å gjøre med meg i senga, spørsmål om jeg har lyst til å være prøvekanin sammen med kollegaen til denne sommerjobben osv.

Forsøkte i går å si at kommentarene hans var upassende og at de gjorde meg ukomfortabel, men han bare lo av det og sa jeg ikke måtte ta ting seriøst osv. Det hjelper ikke, jeg synes ikke "spøkene" hans er morsomme heller, særlig ikke siden denne fyren her gjør dette hele tida. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, siden han tydeligvis ikke tar det til seg. Jeg har ikke lyst til å skape problemer for ham, for jeg tror ikke han mener noe vondt med det, han bare skjønner virkelig ikke at det ikke er greit å komme med sånne kommentarer. Han slutter også snart, problemet jeg er redd oppstår da er at han kommer med enda drøyere kommentarer fordi vi da ikke jobber sammen lenger og jeg ikke har den "unnskyldningen".

Det ER faktisk IKKE OK. Det kalles seksuell trakasering. Hvis du er fagorganisert bør du ta det opp med din tillitsvalgte. Og jeg synes ikke du skal være redd for å "skape problemer for ham", for han tar tydligvis ikke hintet.

[*Enigma*]

Det ER faktisk IKKE OK. Det kalles seksuell trakasering. Hvis du er fagorganisert bør du ta det opp med din tillitsvalgte. Og jeg synes ikke du skal være redd for å "skape problemer for ham", for han tar tydligvis ikke hintet.

Jeg er klar over det, Bokalven, og selv om jeg ikke er organisert så kan jeg fint ta dette opp med sjefen min, men jeg synes ikke noe særlig om å gjøre verden til et helvete for både meg selv og en annen person over det her uten å si i fra veldig klart og tydelig en gang til. Jeg er ikke interessert i å skade noens framtidige karriere bare fordi han er litt for ung og dum til å skjønne alvoret. Så jeg håper at enten skjønte han tegninga til slutt etter forrige samtale, eller så gjør han det neste gang. Hvis ikke må jeg jo ganske enkelt gjøre noe mer enn hva jeg har gjort til nå.

[Gjest]

Han der mixed-signals-dusten syns jeg bare du skal ignorere glatt! Han fortjener ikke at du er hyggelig og gir ham oppmerksomhet.

[*Enigma*]

Han der mixed-signals-dusten syns jeg bare du skal ignorere glatt! Han fortjener ikke at du er hyggelig og gir ham oppmerksomhet.

Hehe, etter lørdag slipper jeg forhåpentligvis å ha særlig mye med ham å gjøre. Det er hans call nå, jeg ignorerer ham etter beste evne. Hadde jeg bare klart å la være og gremmes og gruble sånn ...

[*Enigma*]

Vel, han fortsetter å være rar. Vi prata bare så vidt i går, jeg tror muligens jeg er en smule kald og avvisende. Uansett er det litt kjipt at det har blitt sånn, men jeg verken kan eller vil ta det opp. Det får bare være.

Jeg traff en kg-er i går da. Satt og prata med en på sykkelteamet, som har jobba i samme firma som meg tidligere. Så sitter han da og snakker om naboen og historien lyder fryktelig kjent. Jeg innser at jeg har lest noe lignende her på KG, og utbryter: "Du, dama di er ikke på kg vel?". Så da har jeg blitt introdusert for enda en kg-er.

Kom et par kollegaer som ikke var med og sykla mens vi satt på Beer Palace i går. Jeg har visst gjort inntrykk på en kollega, også jeg som ikke kan huske å ha hilst på fyren før engang. Men det er filmet, og ligger ute på fellesområdet på jobb, så jeg kan jo ikke nekte. Føler meg litt fæl som ikke husker, men jeg ble jo også fryktelig full, og jeg gjorde tydeligvis ikke noe dårlig inntrykk siden han insisterte på å spandere drikke på meg og var gentleman nok til å følge meg til drosja da jeg skulle hjem. Sånne menn liker vi.

[*Enigma*]

Forvirra og messed up om dagen. Mr. Gentleman fra forrige helg flørter stadig med meg. Han er oppmerksom, trygg på seg selv, han vil virkelig bli kjent med meg og legger generelt ned masse energi i å få meg til å føle at han setter pris på meg. Han får meg til å slappe av, jeg slipper å lure på hva pokker han mener og om han egentlig mener det han sier. Han er rett fram, direkte og ærlig. Han virker så utrolig trygg på seg selv, og jeg misunner ham litt akkurat den tryggheten.

Jeg har bare ikke lyst til å falle for ham. Han er egentlig ikke min type, jeg kjenner ham ikke så veldig godt, vet egentlig alt for lite om ham, og han er definitivt ikke min type utseendemessig. (Yes, I'm a little bit shallow). Men oppførselen hans får meg til å flørte uanstrengt tilbake, uten å tenke over det, og jeg savner ham faktisk litt når arbeidsdagen er over og vi ikke skravler ...

Mr. mixed signals himself er for øvrig en gedigen dust! Etter enda en uke med forvirrende oppførsel fra fyren hadde jeg på søndag fått nok, og sendte en melding der jeg lurte på hva jeg egentlig hadde gjort som irriterte ham så voldsomt. Det måtte jo ligge mer bak enn fyllemeldinga, sånn som han oppførte seg. Tonen var på ingen måte anklagende eller sur eller noe sånt, bare rett fram hva jeg hadde gjort feil.

Fikk til svar at han egentlig ikke helt visste hva jeg snakka om, men han hadde jo blitt fryktelig lei da og syntes heller ikke noe om å få sånne meldinger som han hadde fått nå. Jeg svarte at det hadde virka som han var sur og irritert siden sommerfesten og kunne heller ikke skjønne hvordan han kunne bli så voldsomt lei "sånne meldinger" siden jeg ikke hadde sendt noen før.

Han logga seg da på chatten og sa at han syntes det hadde blitt alt for mye mas siden jeg tok kontakt og snakka til ham, men han likte ikke sånne diskusjoner så vi kunne vel bare droppe det og si at alt var greit? Det er altså tydeligvis helt greit at han tar kontakt med meg, men jeg skal da ikke ta kontakt med ham hvis ikke han snakker til meg først. Siden jeg da begynte å bli ganske oppgitt og ikke minst drittlei hele oppførselen hans sa jeg temmelig klart i fra at jeg overhodet ikke syntes det her var greit, og at det heller ikke bare kom til å bli greit uten videre. Fikk da beskjed om at det kunne jeg bare mene, men jeg kunne vel droppe surmulinga likevel når vi traff hverandre. Ikke visste jeg at det var jeg som har vært sur.

Vel, vel. Jeg hadde nå bestemt meg for å drite i hele fyren og jeg skulle definitivt ikke ta kontakt. Selvfølgelig satte han seg ved siden av meg i lunsjen ... Jeg ignorerte bare fyren, siden jeg allerede satt og prata med en kollega og han satt og prata med en av kollegaene på sin avdeling. Plutselig begynner han da å prate med meg, og under hele samtalen virker han egentlig avvisende og lite positiv, så hva som egentlig var poenget med å prate med meg i det hele tatt aner jeg ikke. :klø: He's a mystery, og definitivt ikke in a good way. Det er tydelig at han kommer til å stikke kjepper i hjulene for min plan om å ignorere fyren. Jeg kan visst ikke gjøre noe riktig, hvis jeg tar kontakt er det feil og om jeg lar ham være i fred er det feil. Jaggu ikke godt å vite hva man skal gjøre.

[*Enigma*]

Skal på date på tirsdag gitt ... Fyren tok kontakt på sukker her om dagen og kaster ikke bort tida. Vi har ikke sendt mange meldingene, så jeg har ingen aning om det er noe der i det hele tatt, men vi skal nå møtes da. Tror vel kanskje ikke han er helt min type, men han får kred for å ta kontakt og ta initiativ til å treffes.

Skulle egentlig vært på byen med kollegaen min i går, men siden han røyk på en bytur på fredag og dermed var horribelt fyllesjuk i går blei ikke det noe av. Ymta frampå at kanskje vi skulle spise lunsj i dag og det kunne han muligens være med på, men da jeg fikk kontakt i dag var han visst fortsatt fyllesjuk. Nå tror jeg kanskje jeg overlater til ham å ta initiativ, så får vi se om det skjer noe ...

[*Enigma*]

So if I ever fall for someone again ...

I'll problably fall for a man who will:

• stand out in the rain with me
  
• cook with, or for me
  
• let me sing along to the radio
  
• keep surprising me
  
• watch movies with on lazy days
  
• remember the little things
  
• help me face my fears
  
• start play-fights with me -
  
• with water, or food, or pillows, or anything
  
• write me post-it love letters
  
• always say what's on his mind
  
• let me wear his clothes
  
• shut me up with a kiss
  
• call me things like darling, not babe
  
• hug me and say, "no, you're not," when I say I'm fine
  
• treat me, sometimes like a child
  
• treat me, sometimes as an adult
  
• love me back
  

On second thought, if I only find a man who loves me back, I think that might just be enough.

Men aller først må jeg se om jeg kan få en forklaring på den heller bisarre oppførselen til den siste personen jeg kanskje var i ferd med å falle for ... Jeg vet ikke om jeg vil ha den, disse forklaringene pleier ikke være så gode, som regel kommer de ikke heller selv om jeg blir lovet en.

[*Enigma*]

Just because I don't start the conversation, doesn't mean I'm not dying to talk to you ...

[Nique]

Noen ganger hadde det vært bedre om man kunne starte helt på nytt, med blanke ark, ett helt annet sted.

Jeg må forresten si meg litt enig med Bokalven, ang den ene kollegaen din. Det er trakasering, og det er ikke akseptabelt. Se ikke på det som å ødelegge for ham ved å få tatt tak i det, det er heller en sjanse for ham å rette opp en oppførsel som senere kan få svært alvorlige følger for ham, ihvertfall karrieremessig sett.

Du gjør ihvertfall ikke noe galt, og skal heller ikke ha dårlig samvittighet hvis du går videre med det.

Mine tanker bare

[*Enigma*]

Noen ganger hadde det vært bedre om man kunne starte helt på nytt, med blanke ark, ett helt annet sted.

Jeg må forresten si meg litt enig med Bokalven, ang den ene kollegaen din. Det er trakasering, og det er ikke akseptabelt. Se ikke på det som å ødelegge for ham ved å få tatt tak i det, det er heller en sjanse for ham å rette opp en oppførsel som senere kan få svært alvorlige følger for ham, ihvertfall karrieremessig sett.

Du gjør ihvertfall ikke noe galt, og skal heller ikke ha dårlig samvittighet hvis du går videre med det.

Mine tanker bare

Fyren er ikke et problem lenger. Han fortsatte i samme gata og jeg eksploderte, noe som førte til at han knapt snakket til meg etterpå. Nå har han slutta også, så han er ikke et problem for meg lenger. Hadde han ikke gitt seg selv etter min utblåsning hadde jeg prata med sjefen, men heldigvis slapp jeg det. En ting er å snakke med sjefen og si at oppførselen er uakseptabel, det er noe helt annet å anklage noen for seksuell trakassering.

Jeg er så fed up når det gjelder menn, livet mitt har rett og slett blitt en farse på det området. I'm done!

[*Enigma*]

My life would be so much easier if I wasn't intelligent enough to realize how fucking stupid some people are!

[*Enigma*]

Hmm ..., jeg sleit med å sove i natt, og plutselig fikk jeg en "lys idé" om å kontakte en tidligere flamme. Siden jeg skal til Stockholm i slutten av september spurte jeg om vi kunne spise lunsj sammen mens jeg var der.

Dette er en mann som knuste hjertet mitt fullstendig for 2 år siden, jeg var stuck i en hengemyr i et år etterpå, og han var den direkte årsaken til at jeg "tok en Britney", eller som jeg unnskyldte det med: Jeg har jo alltid hatt lyst, og nå er jeg jo straks 30, så når ellers skulle jeg gjøre det?

Jeg hadde alltid hatt lyst til å gå for en mohawk, men hele grunnen til at jeg bare ga faen og gjorde det den gangen var at jeg hadde det så jævlig at jeg trengte å avreagere på en eller annen måte, og det var dét eller å skade meg selv.

Jeg hadde ikke forventet at han skulle svare ja, og slett ikke være så entusiastisk som han virket da han svarte meg nå. Så da sitter jeg her da, og vet ikke helt hvor lurt det hele er. Jeg trodde jeg var over det, men da jeg hadde sendt meldinga i går, begynte jeg å tenke på det som skjedde, og at vi kanskje skulle møtes igjen, og nå er jeg redd for at de samme følelsene skal blusse opp igjen ved et møte.

Jeg tror aldri jeg har hatt en sånn kjemi med en person noensinne, verken før eller etter. Han er vel strengt tatt også grunnen til at jeg ikke har turt å slippe noen så nært innpå meg i ettertid. Jeg har ikke noen tro på en gjenforening. Jeg var en nutcase etter at ting gikk til helvete, og han fikk virkelig gjennomgå. Men akkurat nå må jeg innrømme at jeg lurer på hva i helvete jeg tenkte på, og er redd for hva dette møtet kan føre til ...

[Fru Edderkopp]

oj du må fortelle korleis det gjekk når du har møtt han.

[Bokalven]

Lykke til med møtet! Synes du er skikkelig tøff!

[*Enigma*]

oj du må fortelle korleis det gjekk når du har møtt han.

Lykke til med møtet! Synes du er skikkelig tøff!

Da blir det møte enten fredag eller lørdag. Er skikkelig nervøs nå, men samtidig tror jeg det her blir bra. Kanskje jeg endelig kan få closure ...

[Fru Edderkopp]

spennande ta vare på deg sjølv då.

[*Enigma*]

Hørte ikke noe fra min gamle flamme før lørdag. Tenkte først at da ble det vel ikke noe av, men litt utpå dagen fikk jeg en sms og vi møttes til en sen lunsj. Sen lunsj ble til flere timer og flere øl og til tross for at han første gangen jeg spurte om han ville bli med til messa sa nei, så ble nei til ja da det ble på tide å gå.

Det gikk jo som det måtte gå, kjemien var like sterk nå som for 2 siden, og i stedet for å reise tilbake til hotellet da vi var ferdig på messen ble jeg med ham hjem. Det var riktig koselig, og da jeg skulle gå var det så vidt han ville slippe meg.

Hva som skjer videre aner jeg ikke. Jeg tror ikke han er i stand til å slå seg helt til ro, og jeg tror at selv om han er en veldig kjærlig og snill person så er han vanskelig å være i et forhold med. Det gjør det jo heller ikke enklere at han bor her og jeg i Oslo. Jeg bare håper vi kan treffes igjen, og at det ikke går 2 år til neste gang.