*Enigma*s algoritmer 2

[Bokalven]

[*Enigma*]

Hva er egentlig feil med meg? Hva er det jeg gjør feil, siden menn aldri følger opp det de sier de skal gjøre. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt: Jeg ringer deg da og da, i det siste, men ringer de? Nopes!

Dette er ikke one-night stands heller, sånne ting er jeg egentlig veldig ferdig med. Det er menn jeg har en form for relasjon til, som tydeligvis synes det er veldig greit å love ting, for så å bryte løftene sine. Siden dette nå har blitt en vane med de 5 siste mannfolka jeg har vært borti, så kan det da vel ikke være noen annen enn meg det er noe feil med? Særlig ikke når alle sammen synes jeg er helt latterlig som mener det her er feil av dem ...

[*Enigma*]

Jeg skal visst på morgenkaffedate i den nærmeste framtid ... Hvis han finner en dag som passer da. :gjeiper: Han har lovet å ringe lenge, uten å gjøre det. I dag ringte han i det minste, og ville møte meg for en kaffedate en morgen før jobb. Jeg tror jeg spiller et farlig spill her. Fyren er gift, og jeg vet at han liker meg veldig godt, bare ikke nøyaktig hvor godt, og jeg vet ikke helt hvor han mener den kaffen skal lede hen.

Han er en interessant fyr; smart, morsom og en gentleman. Han snakker med meg som om han er interessert i meningene mine, som om de er viktige for at han skal kunne ta en avgjørelse. Det liker jeg. Jeg liker at han ærlig og åpent sier at han liker meg, liker at jeg er direkte, ærlig og en smule frekk, men at jeg også har mye å komme med.

Finnes ikke interessert i fyren på en romantisk måte, men han gir meg litt intelektuell stimulans i motsetning til de fleste andre jeg snakker med om dagen. :gjeiper: Blir litt skremt av at han sier han savner meg, og at jeg ikke helt vet hvor han vil hen med det her. Får uansett bare ta den kaffedaten om den faktisk kommer, og ta eventuelle problemer da.

[Lipstick]

Hei Enigma, hvordan gikk kaffedaten?

Farlig å leke med gifte menn, ja.. sukk. Skjønner derimot behovet for mental stimulans og noen det går an å ha en dialog med, noen som lytter til det du sier.. :/

[*Enigma*]

Hei Enigma, hvordan gikk kaffedaten?

Farlig å leke med gifte menn, ja.. sukk. Skjønner derimot behovet for mental stimulans og noen det går an å ha en dialog med, noen som lytter til det du sier.. :/

Den er i morgen tidlig, men har fått noen småskumle sms siden vi avtalte at vi skulle møtes. Er vel ikke helt normalt å sende sms daglig angående avtalen, eller? Sånn typ: gleder meg masse osv. Han har ikke sagt noe direkte som tyder på hva han egentlig forventer seg, men han sa selv her om dagen at han forsøkte å fiske litt, hva nå enn det betyr. Trodde det var jenter som likte å "leke" og menn som pleide å være rett fram jeg.

Får stikke på den daten i morgen, også se hva som skjer.

[*Enigma*]

And in another life I would be your girl

We keep all our promises, be us against the world

And in other life I would make you stay

So I don't have to say you were the one that got away

The one that got away

[Fru Edderkopp]

Oj dette hørest litt skummelt ut. Er spent på korleis det gjekk i dag

[*Enigma*]

Oj dette hørest litt skummelt ut. Er spent på korleis det gjekk i dag

Den er i morgen, fredag.

[*Enigma*]

Dagen har gått opp og ned. Har holdt meg hjemme og hatt hjemmekontor siden magen er i ordentlig ulage. Humøret har veksla voldsomt, alle de tunge tingene jeg sliter med om dagen blir liksom ekstra tydelige når jeg jobber hjemmefra. Er jeg på kontoret så har jeg folk rundt meg, og jeg rekker ikke tenke på dem.

Samtidig er det utrolig inspirerende og oppmuntrende å hjelpe gutta på servicedesken på jobb. Har fått noen faste "tilhengere", som spør meg om alt og som er utrolig takknemligee for at jeg hjelper dem og for at jeg gidder å lære dem hvordan jeg gjør ting. Gleder meg for øvrig til middag med Purple og Wolfie i morgen, og middag med en venninne på søndag. Skal bli godt å komme seg ut litt og tenke på noe annet og spise deilig mat.

Så er jeg fryktelig spent på den kaffen i morra.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg gleder meg kjempemasse til å se dere

Og ikke minst til å høre om denne noe sære kaffedatedealen

Kan hende jeg er nervevrak etter jobbintervju, men får jeg et glass vin så går det sikkert bra også

[*Enigma*]

Jeg gleder meg kjempemasse til å se dere

Og ikke minst til å høre om denne noe sære kaffedatedealen

Kan hende jeg er nervevrak etter jobbintervju, men får jeg et glass vin så går det sikkert bra også

Gleder meg til å se deg, men kaffedaten ble visst avlyst. Han sendte melding mens jeg var på trening at han hadde blitt innkalt til møte i morgen tidlig, så da slipper jeg jo å bekymre meg mer.

Lykke til på intervju!

[*Enigma*]

Og der ble det noe av likevel. Hmm, ringer han i morgen og avlyser tro? :gjeiper:

[Auri]

Synes du skal komme på besøk hit snart jeg, må jo få eksperthjelp for å teste om den nye indiske her i byen er noe tess!

Savner deg

[*Enigma*]

Synes du skal komme på besøk hit snart jeg, må jo få eksperthjelp for å teste om den nye indiske her i byen er noe tess!

Savner deg

Hehe, det må vel kunne la seg gjøre en helg. Hadde vært veldig hyggelig å se dere igjen!

Morgenkaffen var veldig hyggelig. Han er litt mer fysisk enn jeg føler meg komfortabel med, ikke at det skal så mye til, og relativt flørtete, men alt i alt var det veldig hyggelig.

[*Enigma*]

Hmm, what to do? Snakket med "daten" fra i morges på telefonen på slutten av jobbdagen i dag, og selv om jeg foretrekker å spille dum og uvitende og ignorere alt han sender av signaler, så må jeg vel bare innse at han er ute etter et eller annet ... Jeg har jo allerede sagt at vi måtte ta en kaffe eller noe sånt snart igjen, og jeg fikk ikke fram så veldig mye under telefonsamtalen i dag fordi jeg syntes det hele ble litt kleint.

Når han sitter og hinter som en gal, men sier at han ikke vil si noe rett ut fordi han blir litt flau og generelt oppfører seg som en keitete, forelska fjortenåring så blir jeg egentlig litt irritert. Dessuten vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle noe sånt, så vidt meg bekjent er fyren fortsatt gift. Hvorfor da legge an på en jente som er ung nok til å være datteren hans?

Han vil veldig gjerne treffe meg igjen, etter samtalen i dag er jeg skeptisk, men som sagt fikk jeg meg ikke til å si det på telefonen. Det er jo heller ikke det at jeg ikke har lyst til å treffe fyren igjen. Han er interessant, hyggelig og det går an å ha en ordentlig samtale med ham, men jeg skulle ønske det gikk an å treffes uten at jeg risikerer at han tror jeg er interessert i noe mer. Sånn det er nå aner jeg jo heller ikke hva han tror jeg er interessert i.

[Gjest Wolfmoon]

Herregud, for en mann (eller guttunge :gjeiper:)

Tror nesten du må spørre han rett ut hva han mener og vil jeg, ellers kommer du nok ikke til å få noe klart svar!

[*Enigma*]

Herregud, for en mann (eller guttunge :gjeiper:)

Tror nesten du må spørre han rett ut hva han mener og vil jeg, ellers kommer du nok ikke til å få noe klart svar!

Jammen du skjønner det at han ville ikke si noe rett ut, for han ble så flau. Han kunne hviske det i øret mitt neste gang han så meg i stedet.

Ellers var samtalen full av komplimenter til utseendet mitt og kroppen min, før han sa at egentlig hadde han mest lyst til å spørre meg om vi ikke kunne møtes i morra, men han skulle ringe meg over helga i stedet.

Er dritt lei menn som ikke klarer å si ting ordentlig og rett og slett oppføre seg som menn. Er også drittlei av at det alltid virker som om det skal handle om å få noen til sengs. Jeg er tydeligvis rar som rett og slett ønsker å kunne ha en fornuftig, interessant samtale med noen, uten at det skal føre til et eller annet.

[*Enigma*]

Klaget min nød til en kompis og fikk akkurat det svaret jeg slett ikke ønsket: Menn kan være venner med ei jente, uten baktanker ... hvis han har dame (evt. er homse). Så der fikk jeg den.

Da kan man jo spørre seg hvorfor han og jeg var kompiser også mens vi begge var single. Dessverre tror jeg han har rett. Jeg har mange ganger blåst av de som sier at gutter/menn ikke blir venn med ei jente uten å ha noen baktanker, fordi jeg alltid har hatt masse kompiser. Dessverre har jo flere av dem prøvd seg på å få meg til sengs både 1 og 10 ganger i fylla, så jeg jeg begynner å tro at han har rett.

[*Enigma*]

Sms fra mamma i dag, hun ønsker at jeg skal komme dit på morsdagen. Det vrenger seg inni meg av tanken. Jeg har slett ikke lyst til å dra dit da. Det blir en tur oppover uansett ikke så mange ukene etter også, siden vi skal feire bursdagen min. Føler på ingen måte for å feire morsdagen, har ikke gjort på det minst 13 år, hvorfor starte igjen nå? Og før noen kommer med kommentarer om at mødre fortjener det osv., så har jeg mine veldig gode grunner til ikke å føle for noen feiring.

Samtidig har jeg ikke samvittighet til å si nei. Jeg vet at hun ikke har det bra, så jeg har kommet med et kompromiss. Jeg reiser oppover på ettermiddagen på lørdag, det gjør at jeg ikke får slappet av etter det sosiale jobbopplegget som er den helga, men det får så være. Jeg overlever vel, men familiehelg passer meg så ekstremt dårlig.

Jeg slites stadig mellom min egen motvilje mot å være sammen med familien min, og den dårlige samvittigheten for at jeg ikke ønsker det. Kløften mellom familien min og meg blir stadig dypere, helt fra jeg var liten har jeg alltid følt at jeg ikke hører hjemme der, og den følelsen blir bare sterkere og sterkere. De kjenner meg ikke og forstår meg ikke.

[Lipstick]

Jammen du skjønner det at han ville ikke si noe rett ut, for han ble så flau. Han kunne hviske det i øret mitt neste gang han så meg i stedet.

Ellers var samtalen full av komplimenter til utseendet mitt og kroppen min, før han sa at egentlig hadde han mest lyst til å spørre meg om vi ikke kunne møtes i morra, men han skulle ringe meg over helga i stedet.

Er dritt lei menn som ikke klarer å si ting ordentlig og rett og slett oppføre seg som menn. Er også drittlei av at det alltid virker som om det skal handle om å få noen til sengs. Jeg er tydeligvis rar som rett og slett ønsker å kunne ha en fornuftig, interessant samtale med noen, uten at det skal føre til et eller annet.

Huff, jeg også... Finnes det i det hele tatt menn som tenker med det store hodet alene uten påvirkning fra pikkhodet? Jeg har fortsatt til gode å treffe noen med den kvalifikasjonen.

Jeg slites stadig mellom min egen motvilje mot å være sammen med familien min, og den dårlige samvittigheten for at jeg ikke ønsker det. Kløften mellom familien min og meg blir stadig dypere, helt fra jeg var liten har jeg alltid følt at jeg ikke hører hjemme der, og den følelsen blir bare sterkere og sterkere. De kjenner meg ikke og forstår meg ikke.

Trist å høre at du føler det sånn.

Av og til er lang avstand til familien det beste. At en er i slekt er ikke enbetydende med at en passer sammen!