Dere jenter som er veldig pene,

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Jeg er ei jente på 20 år. Jeg er høy. slank, og har stort sett vært heldig med utseende mitt!! Jeg har slitt hele livet med komplekser fordi jeg ikke tror jeg er bra nok. Jeg vil påstå at jeg er over gjennomsnittet pen fordi dette har vennene mine og andre påpekt. Jeg er nok også en av de som blir penere for hvert år ettersom jeg blir mer " voksen" uansett hvor dumt dette må høres ut. Jeg klarer ikke engang og skrive at jeg ER pen og tro på det!

Jeg har aldri hatt ett seriøst forhold fordi jeg er redd for at jeg ikke er bra nok eller at noen bare skal bruke meg. Jeg klarer ikke slippe noen inn på meg eller vise følelser. Jeg tror ikke at jeg er bra nok for de guttene jeg selv liker. Jeg er redd jeg skal bli dumpet for en penere jente selv om jeg nok ER EN AV DE penere jentene. Det blir for dumt, men sånn tenker jeg.

En annen ting er at jeg har opplevd FLERE ganger gutter med dame som har prøvd seg på meg! De skriver ting til meg og ber meg med på ting som jeg ikke syntes noen i ett forhold burde gjøre.

Er det RART jeg har vanskeligheter med å stole på noen? Siden jeg har opplevd dette så mange ganger så har jeg begynt å lure på om alle tuller med meg, leker de med meg for de tror jeg er DUM??

I deres øyne, og andre gutter som har prøvd seg virker jeg bare overlegen. I virkeligheten er jeg litt sjenert fordi jeg hele tiden finner komplekser. Dette er fælt for meg å si, men jeg er en av de peneste i venninneflokken, det ser jeg KUN fordi venner og familie hele tiden sier jeg er pen!! Men jeg klarer ikke å tro på det selv, jeg føler meg stygg, selv om jeg SER at jeg er pen i speilet men jeg klarer ikke å INNSE det og ha troen på meg selv. Jeg finner alltid en feil!

Vennene mine flyr rundt og har one night stands og gutter tror jeg også er typen som har sex med hvem som helst pga mitt utseende!! Det stemmer ikke! Jeg har kun hatt noen få sex partnere og er ikke interessert i å fly rundt! Men jeg klarer heller ikke gå inn i ett ett forhold fordi jeg tror ikke jeg er bra nok for noen når det kommer til stykket eller at noen skal såre følelsene mine. Jeg har jo allerede sett hvordan noen gutter i forhold er og at de lett kunne ha vært utro. Kanskje det også er derfor jeg er redd for å binde meg!!

Dette gjør vondt og jeg syntes det er vondt å skrive dette om meg selv fordi jeg vil ikke leve hele livet som ei pen jente med personlighet, humor og intelligens ( for ja, at jeg har humor og personlighet, DET vet jeg!) i troen om at jeg er STYGG og ikke bra nok! Jeg ser det, men samtidig så ser jeg det IKKE! Det er vanskelig å forklare for noen som ikke er i mitt hode, men poenget er at jeg også tror folk ser på meg fordi jeg har noe i ansiktet eller dopapir under skoen når det sikkert ikke er tilfelle...

Dette ble ett LANGT innlegg og nesten litt for mye psykologi og sutring i følge mange av dere hahaha, men poenget kommer endelig ;

Svaret mitt er vel at NEI vi pene jenter har det ikke lett selv om mange tror vi kan få alt og hvem vi vil. Mange av oss sliter med selvtillit og problemer med å bli tatt seriøst!!

[gbnj]

Brutal Mann, du spør relativt vanskelig, spesielt fordi definisjonen på "pen" er subjektiv, OG fordi man ikke kan vurdere seg selv helt objektivt(personer med god selvtillit vil gjere tro at de er penere enn de har grunnlag for å tro, mens det vil være motsatt for dem med dårlig selvtillit).

Jeg har alltid fått høre(både av venner og menn)at jeg er vakker, dog vurdere jeg meg selv som litt over snittet til brasilianer å være, men, uten å være hoven, vil jeg tørre å påstå at snittet der er betydelig høyere enn det er blant norske/germanske kvinner.

Årsaken til det, er ikke at jeg finner germanere mindre pene i utgangspunktet-mange har relativt pene ansiktstrekk-men 1)Overvekten ødelegger VELDIG mye for helhetsintrykket 2) Ufliddheten mange i vest-europa og nord-amerika har, ødelegger også veldig mye for helhetsinntrykket og 3) Håret er ofte tynt og "hengslete".

Hvordan jeg opplever å(dersom jeg skal tro omverdenen)se godt ut? Det er ikke noe jeg tenker over til daglig, men ettersom jeg er veldig vandt til å få komplimenter for utseendet o.l., preller det av når menn gir dette(man blir lei av å høre det man får høre fem ganger på en kveld, for å si det på den måten).

Det fører også til at en del menn tar det for gitt at en har hatt "et hav" av sex-partnere, og at de har vanskeligere for å knytte et seriøst forhold til en(blant annet fordi, i alle fall i mitt tilfelle, en blir antatt å ikke være trofast).

Dette er selvsagt bare min erfaring, og kan ikke brukes som en mal på hvordan det er å være en pen kvinne, da alt oppleves forskjellig fra person til person.

Å "få hvem man vil" er det nok ingen som kan, uavhenig av utseendet, da mer seriøse personer(både menn og kvinner)vil se etter flere kvaliteter enn som så hos en potensiell partner.

Europeere stiller stort sett likt, og brasilianere er stort sett europeere/afrikanere genetisk sett, dvs de er ikke indianere.

Jåleri(sminke/klær ol.) er oppskrytt, dvs å skjule/få oppmerksomheten bort ifra det medfødte trekker ned på skjønnhetsskalaen!

[gbnj]

Mange er vel rellativt. Jeg har flere barn, med flere menn, men nå handler ikke dette om meg!

Apropos barn med flere, hørte på et utested en kvinne si: "Har to barn med to pappaer, men det er ikke min skyld!". Endret 5. januar 2010 av gbnj

[Tallika]

Apropos barn med flere, hørte på et utested en kvinne si: "Har to barn med to pappaer, men det er ikke min skyld!".

hehe, vel det var ikke meg

[Monica1968]

Europeere stiller stort sett likt, og brasilianere er stort sett europeere/afrikanere genetisk sett, dvs de er ikke indianere.

Jåleri(sminke/klær ol.) er oppskrytt, dvs å skjule/få oppmerksomheten bort ifra det medfødte trekker ned på skjønnhetsskalaen!

Brasilianere er en blanding av portugisere(som vel kan sies å være "noe"penere enn skandinaver, indianere(mayaer)og afrikanere.

Jeg kalte Vest-europeere uflidde, syd-europeere er noe HELT annet. De er aldeles ikke uflidde.

Det siste avsnittet, kan jeg bare si meg helt og totalt uenig i.

[Gjest Kvinne litt utenom det vanlige]

Jeg har bare skummet raskt gjennom deler av denne tråden, men jeg svarer på hovedinnlegget ut i fra mitt ståsted. Jeg er en kvinne av den typen som blir sett på som pen, om jeg er pen på "riktig måte" ut i fra slik diskusjonen har utviklet seg får dere avgjøre. Jeg skiller meg ganske mye ut. Fargene mine går i kobber og porselen, jeg har pene former, smal midje og langt krøllete hår. Jeg vet at mange synes jeg er veldig pen, om absolutt alle synes jeg er like pen vet jeg faktisk ikke. Og om jeg går under den kategorien brutal mann snakker om kan jeg heller ikke vite. Men på gode dager blir jeg både titt og ofte stoppet på gaten av voksne mennesker som bare må fortelle meg hvor nydelig håret mitt er. Menn stirrer på meg, kvinner ser surt på meg, jeg får en ektrem service av enkelte, men blir ignorert og behandlet nedlatende av andre. Jeg har gjort sport i å "kle meg ned". Når jeg samler håret i en knute i nakken, kler meg i klær som selges på stativer med 2 for 1 og stiller i slitte joggesko blir jeg som oftest behandlet ganske vanlig. Og flertallet av dagene gjør jeg nok det, det er så mye lettere å samhandle med andre mennesker da. Jeg har mange venner som uttrykker mer eller mindre direkte at jeg kaster bort utseende mitt på grunn av den daglige klesstilen min, som kanskje minner mest om en grå mus. Ihvertfall når den er på andre. På meg fungerer den stilen slik at jeg kan fungere blandt andre mennesker, det er tydeligvis lettere å fungere med en pen kvinne når hun har dårlig smak og en likegyldig klesstil.

Når det gjelder om jeg kan velge og vrake blandt alle menn, er jeg ikke så sikker på det. Min erfaring er at de fleste menn blir ganske satt ut av mitt ytre, hvilket fører til at det er umulig å holde en skikkelig samtale. Og da kan det jo være det samme, jeg blir jo ikke interessert i mennesker som jeg ikke kan snakke med! Går jeg på byen er det hovedsakelig veldig fulle og innpåslitene menn som prøver seg på meg, gjerne med en lang remse om at de har sett på meg hele kvelden og at de mener jeg er perfekt for dem osv. Denne typen menn gir seg skjeldent før jeg ber utestedets vakter om hjelp, jeg har mang en gang fått menn kastet ut fra et utested.

Den mannen jeg har valgt ble jeg kjent med via venner. Han er også av den veldig pene typen, jeg har fått mange kommentarer på hvor vakre barna våre kommer til å bli. Jeg ser jo at det er ment som smiger, men jeg føler det mest ubehagelig. Jeg har vært sammen med flere menn som ikke var fullt så pene, men min erfaring ble at de gjerne brukte utseende mitt for å få status. Min mann forstår mitt ståsted, og han har aldri vært i nærheten av å utnytte utseende mitt. Jeg er sammen med ham på grunn av personlighet og kjemi, om han mister håret, blir overvektig eller om han så får arr i hele ansiktet vil jeg fortsatt stå ved hans side. Jeg mener absolutt ikke at jeg er bedre enn såkalt mindre pene mennesker, jeg ser noe vakkert ved de fleste. Vennene mine er av alle slag utseendemessig, men den forståelsen av livet som pen kunne jeg nok ikke klart meg uten hos en ektemann.

Og på tross av den ubegrensede mengden komplementer jeg har fått i livet mitt, har jeg dager når jeg står foran speilet og føler at jeg ikke burde vise meg utendørs. Jeg kan fint henge meg opp i detaljer som jeg gjerne ville fikset litt på, og jeg føler ofte at jeg heller burde sett ut som en gjennomsnittlig blondine fra et motemagasin.

Håper dette gir svar på noe av det du var ute etter

[Sheherasade]

Jeg har bare skummet raskt gjennom deler av denne tråden, men jeg svarer på hovedinnlegget ut i fra mitt ståsted. Jeg er en kvinne av den typen som blir sett på som pen, om jeg er pen på "riktig måte" ut i fra slik diskusjonen har utviklet seg får dere avgjøre. Jeg skiller meg ganske mye ut. Fargene mine går i kobber og porselen, jeg har pene former, smal midje og langt krøllete hår. Jeg vet at mange synes jeg er veldig pen, om absolutt alle synes jeg er like pen vet jeg faktisk ikke. Og om jeg går under den kategorien brutal mann snakker om kan jeg heller ikke vite. Men på gode dager blir jeg både titt og ofte stoppet på gaten av voksne mennesker som bare må fortelle meg hvor nydelig håret mitt er. Menn stirrer på meg, kvinner ser surt på meg, jeg får en ektrem service av enkelte, men blir ignorert og behandlet nedlatende av andre. Jeg har gjort sport i å "kle meg ned". Når jeg samler håret i en knute i nakken, kler meg i klær som selges på stativer med 2 for 1 og stiller i slitte joggesko blir jeg som oftest behandlet ganske vanlig. Og flertallet av dagene gjør jeg nok det, det er så mye lettere å samhandle med andre mennesker da. Jeg har mange venner som uttrykker mer eller mindre direkte at jeg kaster bort utseende mitt på grunn av den daglige klesstilen min, som kanskje minner mest om en grå mus. Ihvertfall når den er på andre. På meg fungerer den stilen slik at jeg kan fungere blandt andre mennesker, det er tydeligvis lettere å fungere med en pen kvinne når hun har dårlig smak og en likegyldig klesstil.

Når det gjelder om jeg kan velge og vrake blandt alle menn, er jeg ikke så sikker på det. Min erfaring er at de fleste menn blir ganske satt ut av mitt ytre, hvilket fører til at det er umulig å holde en skikkelig samtale. Og da kan det jo være det samme, jeg blir jo ikke interessert i mennesker som jeg ikke kan snakke med! Går jeg på byen er det hovedsakelig veldig fulle og innpåslitene menn som prøver seg på meg, gjerne med en lang remse om at de har sett på meg hele kvelden og at de mener jeg er perfekt for dem osv. Denne typen menn gir seg skjeldent før jeg ber utestedets vakter om hjelp, jeg har mang en gang fått menn kastet ut fra et utested.

Den mannen jeg har valgt ble jeg kjent med via venner. Han er også av den veldig pene typen, jeg har fått mange kommentarer på hvor vakre barna våre kommer til å bli. Jeg ser jo at det er ment som smiger, men jeg føler det mest ubehagelig. Jeg har vært sammen med flere menn som ikke var fullt så pene, men min erfaring ble at de gjerne brukte utseende mitt for å få status. Min mann forstår mitt ståsted, og han har aldri vært i nærheten av å utnytte utseende mitt. Jeg er sammen med ham på grunn av personlighet og kjemi, om han mister håret, blir overvektig eller om han så får arr i hele ansiktet vil jeg fortsatt stå ved hans side. Jeg mener absolutt ikke at jeg er bedre enn såkalt mindre pene mennesker, jeg ser noe vakkert ved de fleste. Vennene mine er av alle slag utseendemessig, men den forståelsen av livet som pen kunne jeg nok ikke klart meg uten hos en ektemann.

Og på tross av den ubegrensede mengden komplementer jeg har fått i livet mitt, har jeg dager når jeg står foran speilet og føler at jeg ikke burde vise meg utendørs. Jeg kan fint henge meg opp i detaljer som jeg gjerne ville fikset litt på, og jeg føler ofte at jeg heller burde sett ut som en gjennomsnittlig blondine fra et motemagasin.

Håper dette gir svar på noe av det du var ute etter

Så trist å høre at du ofte føler deg som en "marsboer". Håper at du også opplever settinger hvor du virkelig kan jåle deg opp litt og føle deg komfortabel også da, og ikke at du alltid føler at du meg "slumme deg ned".

Lurer på hvordan du har opplevd jobblivet? Jobbintervjuer, mannlige kolleger, om de har trodd du var for pen til å være smart, hvordan kvinnelige kolleger behandler deg osv?

[Gjest Gjest_Esther_*]

Jeg har bare skummet raskt gjennom deler av denne tråden, men jeg svarer på hovedinnlegget ut i fra mitt ståsted. Jeg er en kvinne av den typen som blir sett på som pen, om jeg er pen på "riktig måte" ut i fra slik diskusjonen har utviklet seg får dere avgjøre. Jeg skiller meg ganske mye ut. Fargene mine går i kobber og porselen, jeg har pene former, smal midje og langt krøllete hår. Jeg vet at mange synes jeg er veldig pen, om absolutt alle synes jeg er like pen vet jeg faktisk ikke. Og om jeg går under den kategorien brutal mann snakker om kan jeg heller ikke vite. Men på gode dager blir jeg både titt og ofte stoppet på gaten av voksne mennesker som bare må fortelle meg hvor nydelig håret mitt er. Menn stirrer på meg, kvinner ser surt på meg, jeg får en ektrem service av enkelte, men blir ignorert og behandlet nedlatende av andre. Jeg har gjort sport i å "kle meg ned". Når jeg samler håret i en knute i nakken, kler meg i klær som selges på stativer med 2 for 1 og stiller i slitte joggesko blir jeg som oftest behandlet ganske vanlig. Og flertallet av dagene gjør jeg nok det, det er så mye lettere å samhandle med andre mennesker da. Jeg har mange venner som uttrykker mer eller mindre direkte at jeg kaster bort utseende mitt på grunn av den daglige klesstilen min, som kanskje minner mest om en grå mus. Ihvertfall når den er på andre. På meg fungerer den stilen slik at jeg kan fungere blandt andre mennesker, det er tydeligvis lettere å fungere med en pen kvinne når hun har dårlig smak og en likegyldig klesstil.

Når det gjelder om jeg kan velge og vrake blandt alle menn, er jeg ikke så sikker på det. Min erfaring er at de fleste menn blir ganske satt ut av mitt ytre, hvilket fører til at det er umulig å holde en skikkelig samtale. Og da kan det jo være det samme, jeg blir jo ikke interessert i mennesker som jeg ikke kan snakke med! Går jeg på byen er det hovedsakelig veldig fulle og innpåslitene menn som prøver seg på meg, gjerne med en lang remse om at de har sett på meg hele kvelden og at de mener jeg er perfekt for dem osv. Denne typen menn gir seg skjeldent før jeg ber utestedets vakter om hjelp, jeg har mang en gang fått menn kastet ut fra et utested.

Den mannen jeg har valgt ble jeg kjent med via venner. Han er også av den veldig pene typen, jeg har fått mange kommentarer på hvor vakre barna våre kommer til å bli. Jeg ser jo at det er ment som smiger, men jeg føler det mest ubehagelig. Jeg har vært sammen med flere menn som ikke var fullt så pene, men min erfaring ble at de gjerne brukte utseende mitt for å få status. Min mann forstår mitt ståsted, og han har aldri vært i nærheten av å utnytte utseende mitt. Jeg er sammen med ham på grunn av personlighet og kjemi, om han mister håret, blir overvektig eller om han så får arr i hele ansiktet vil jeg fortsatt stå ved hans side. Jeg mener absolutt ikke at jeg er bedre enn såkalt mindre pene mennesker, jeg ser noe vakkert ved de fleste. Vennene mine er av alle slag utseendemessig, men den forståelsen av livet som pen kunne jeg nok ikke klart meg uten hos en ektemann.

Og på tross av den ubegrensede mengden komplementer jeg har fått i livet mitt, har jeg dager når jeg står foran speilet og føler at jeg ikke burde vise meg utendørs. Jeg kan fint henge meg opp i detaljer som jeg gjerne ville fikset litt på, og jeg føler ofte at jeg heller burde sett ut som en gjennomsnittlig blondine fra et motemagasin.

Håper dette gir svar på noe av det du var ute etter

"Kle seg ned"? Det nytter ikke å kle seg ned for vakre mennesker, den vakre kler alt og er like vakker uansett ..

Få vaktene til å kaste ut innpåslitne menn?

Det er liksom ikke måte på hva man kan lese på KG, men underholdende er det jo

[Sheherasade]

"Kle seg ned"? Det nytter ikke å kle seg ned for vakre mennesker, den vakre kler alt og er like vakker uansett ..

Få vaktene til å kaste ut innpåslitne menn?

Det er liksom ikke måte på hva man kan lese på KG, men underholdende er det jo

Eeeeh... en som kler seg veldig stilig og er stylet har lettere for å se enda vakrere ut enn man er enn hvis man kler seg som en grå mus. Er det så vanskelig å forstå, da? Og hva vet vel du om hvordan innpåslitne menn oppfører seg hvis du ikke er blant de eksepsjonelt pene damene selv?

Irriterer meg over folk på KG som er så kjappe til å stemple andre som forumstroll...

[Snasen]

"Kle seg ned"? Det nytter ikke å kle seg ned for vakre mennesker, den vakre kler alt og er like vakker uansett ..

Få vaktene til å kaste ut innpåslitne menn?

Det er liksom ikke måte på hva man kan lese på KG, men underholdende er det jo

Eeeeh... en som kler seg veldig stilig og er stylet har lettere for å se enda vakrere ut enn man er enn hvis man kler seg som en grå mus. Er det så vanskelig å forstå, da? Og hva vet vel du om hvordan innpåslitne menn oppfører seg hvis du ikke er blant de eksepsjonelt pene damene selv?

Irriterer meg over folk på KG som er så kjappe til å stemple andre som forumstroll...

Når burugla over svarte, evnet hun ikke å kjenne seg igjen. Det fordi hun aldri har opplevd sånn. Mao: hennes verden er det hun har opplevd. Firkantet, og mangel på beilere.

[Snasen]

Jeg har vært sammen med flere menn som ikke var fullt så pene, men min erfaring ble at de gjerne brukte utseende mitt for å få status.

Absolutt. Så mange, mange, mange av disse. Bruker oss som statuer.

[Gjest Gjest_Esther_*]

Eeeeh... en som kler seg veldig stilig og er stylet har lettere for å se enda vakrere ut enn man er enn hvis man kler seg som en grå mus. Er det så vanskelig å forstå, da? Og hva vet vel du om hvordan innpåslitne menn oppfører seg hvis du ikke er blant de eksepsjonelt pene damene selv?

Irriterer meg over folk på KG som er så kjappe til å stemple andre som forumstroll...

Når man påstår at man flere ganger har fått menn kastet ut fra utesteder pga at man ikke får fred så snakker man ikke sant .. Men du må jo vel tro på henne velbekomme.

Jeg har venninner som har et utseende som overgår de fleste, men jeg har aldri opplevd at de har blitt trakassert, og må "kle seg ned" for å få gå i fred

Unnskyld meg - men slike innlegg ser jeg på som ren underholdning. Og det har jeg ærlig talt lov til å si.

[Gjest Gjest]

Absolutt. Så mange, mange, mange av disse. Bruker oss som statuer.

Hjelpes. Jeg tror nesten jeg må le litt, jeg også.

[Sheherasade]

Når man påstår at man flere ganger har fått menn kastet ut fra utesteder pga at man ikke får fred så snakker man ikke sant .. Men du må jo vel tro på henne velbekomme.

Jeg har venninner som har et utseende som overgår de fleste, men jeg har aldri opplevd at de har blitt trakassert, og må "kle seg ned" for å få gå i fred

Unnskyld meg - men slike innlegg ser jeg på som ren underholdning. Og det har jeg ærlig talt lov til å si.

Kanskje venninnnene dine ikke er like pene som hun som skrev dette, da? Kan være mange forklaringer, vet du. Jeg synes innlegget hennes totalt hørtes ganske troverdig ut, jeg.

[Gjest Gjest_Esther_*]

Kanskje venninnnene dine ikke er like pene som hun som skrev dette, da? Kan være mange forklaringer, vet du. Jeg synes innlegget hennes totalt hørtes ganske troverdig ut, jeg.

Ok, så fint da. Hadde vært litt trist å skrevet slike innlegg hvis INGEN hadde trodd på det. Og når den "fantastiske" Snasen dukker opp med sine utsøkte kommentarer så gir det jo bare ytterligere troverdighet

[Gjest Kvinne litt utenom det vanlige]

Det er helt greit om du ikke tror meg Esther, du får lese dette om du ønsker litt underholdning Men jeg svarer for de som er interessert. Når det gjelder å få menn kastet ut fra utesteder er ikke det noe jeg gjør for gøy. Men når overstadig berusede menn ikke tar et nei for et nei og begynner å klå uten tillatelse, er dette faktisk ikke akseptabel oppførsel på utesteder. Vaktene gir dem en advarsel, og tar de ikke den ryker de rett ut. Jeg unngår helst utesteder av den grunn, men det hender at jeg blir med om venner ønsker det likevel. Når det gjelder dette med klær spesifiserte jeg det faktisk i forrige innlegg. "Det er tydeligvis lettere å fungere med en pen kvinne når hun har dårlig smak og en likegyldig klesstil". Jeg vil ikke påstå at jeg blir mindre pen av måten jeg kler meg på, men det er likevel mye som kan skjules ved hjelp av stil. Kløft, midje og lår er ikke like synlig under alle klesplagg, og samles krøllene i en enkel knute blir håret mitt rett og slett mindre synlig. Så enkelt er det. Jeg har lite erfaring når det gjelder arbeidslivet, jeg er i 20-årene og er fremdeles student. Jeg har ikke opplevd mye negativt i forbindelse med studiene, ihvertfall ikke noe som har fått alvorlige konsekvenser. I slike settinger er det jo mye lettere å bevise hva man kan enn det gjerne er på f.eks. et jobbintervju. Av de som underviser er det hovedsaklig kvinnene som oppfører seg nedlatende (det er forsåvidt min erfaring ellers også, altså at det er kvinnene som oppfører seg mest nedlatende). Jeg har bl.a. opplevd å bli fortalt mer eller mindre direkte at jeg er for dum til å begripe konkrete temaer på egenhånd, men de aksepterer det litt surt når jeg beviser det. Heldigvis har jeg ikke vært i situasjoner der de har kunnet frarøve meg muligheten til å bevise det. Man kan gjerne si at jeg må jobbe hardere med enkelte ting for å kunne bevise hele veien, men jeg lærer heldigvis av det samtidig. Når det gjelder mennene jeg har møtt har noen vært overdrevent elskverdig, men de fleste jeg har vært borti som underviser har vært veldig profesjonelle. Når det gjelder medstudenter varierer de litt i oppførsel, det er heldigvis ikke alle som stempler deg bare på det ytre. Og de som har tatt seg tid til å bli bedre kjent med meg er ikke noe problem, de behandler meg mest utifra hvem jeg er og hva jeg kan.

Alt i alt kommer oppførselen veldig an på om folk kjenner meg eller ikke, vennene mine bryr seg ikke så mye om utseende mitt. Er jeg blandt dem kan jeg gjerne pynte meg litt ekstra. Når jeg blir kjent med nye folk merker jeg fort om noen ser usunt mye opp til meg, og da mister jeg interessen og trekker meg vekk. Går jeg f.eks. på fest med mange fremmede mennesker pynter jeg meg gjerne opp, men jeg må ta reaksjonene fra de jeg ikke kjenner som de kommer. Det er hovedsakelig i hverdagen jeg kler meg ned. Men jeg har slitt mye med selvbildet opp igjennom, spesielt da jeg var tenåring. Til tider har jeg følt at det har vært noe galt med meg siden folk reagerer så annerledes ovenfor meg enn de gjør ovenfor andre. Men etterhvert har jeg jo forstått at disse fordommene, om du kan kalle det det, ikke handler om meg som person, men heller om andres lave selvtillit og mangel på mellommenneskelig respekt. Den positive oppmerksomheten jeg får føles til tider slitsom, men jeg prøver å håndtere det på best mulig måte og ikke legge for mye i det. Men jeg har vel fra barndommen av vært litt var på andres reaksjoner og jeg har hatt et ganske dårlig selvbilde, så det å vokse opp til å bli svane kom som et sjokk på meg. Det at jeg er pen betyr ikke at jeg elsker oppmerksomhet til en hver tid. Men det har heldigvis blitt litt lettere å håndtere med årene.

[Gjest Gjest_Esther_*]

Det er helt greit om du ikke tror meg Esther, du får lese dette om du ønsker litt underholdning Men jeg svarer for de som er interessert. Når det gjelder å få menn kastet ut fra utesteder er ikke det noe jeg gjør for gøy. Men når overstadig berusede menn ikke tar et nei for et nei og begynner å klå uten tillatelse, er dette faktisk ikke akseptabel oppførsel på utesteder. Vaktene gir dem en advarsel, og tar de ikke den ryker de rett ut. Jeg unngår helst utesteder av den grunn, men det hender at jeg blir med om venner ønsker det likevel. Når det gjelder dette med klær spesifiserte jeg det faktisk i forrige innlegg. "Det er tydeligvis lettere å fungere med en pen kvinne når hun har dårlig smak og en likegyldig klesstil". Jeg vil ikke påstå at jeg blir mindre pen av måten jeg kler meg på, men det er likevel mye som kan skjules ved hjelp av stil. Kløft, midje og lår er ikke like synlig under alle klesplagg, og samles krøllene i en enkel knute blir håret mitt rett og slett mindre synlig. Så enkelt er det. Jeg har lite erfaring når det gjelder arbeidslivet, jeg er i 20-årene og er fremdeles student. Jeg har ikke opplevd mye negativt i forbindelse med studiene, ihvertfall ikke noe som har fått alvorlige konsekvenser. I slike settinger er det jo mye lettere å bevise hva man kan enn det gjerne er på f.eks. et jobbintervju. Av de som underviser er det hovedsaklig kvinnene som oppfører seg nedlatende (det er forsåvidt min erfaring ellers også, altså at det er kvinnene som oppfører seg mest nedlatende). Jeg har bl.a. opplevd å bli fortalt mer eller mindre direkte at jeg er for dum til å begripe konkrete temaer på egenhånd, men de aksepterer det litt surt når jeg beviser det. Heldigvis har jeg ikke vært i situasjoner der de har kunnet frarøve meg muligheten til å bevise det. Man kan gjerne si at jeg må jobbe hardere med enkelte ting for å kunne bevise hele veien, men jeg lærer heldigvis av det samtidig. Når det gjelder mennene jeg har møtt har noen vært overdrevent elskverdig, men de fleste jeg har vært borti som underviser har vært veldig profesjonelle. Når det gjelder medstudenter varierer de litt i oppførsel, det er heldigvis ikke alle som stempler deg bare på det ytre. Og de som har tatt seg tid til å bli bedre kjent med meg er ikke noe problem, de behandler meg mest utifra hvem jeg er og hva jeg kan.

Alt i alt kommer oppførselen veldig an på om folk kjenner meg eller ikke, vennene mine bryr seg ikke så mye om utseende mitt. Er jeg blandt dem kan jeg gjerne pynte meg litt ekstra. Når jeg blir kjent med nye folk merker jeg fort om noen ser usunt mye opp til meg, og da mister jeg interessen og trekker meg vekk. Går jeg f.eks. på fest med mange fremmede mennesker pynter jeg meg gjerne opp, men jeg må ta reaksjonene fra de jeg ikke kjenner som de kommer. Det er hovedsakelig i hverdagen jeg kler meg ned. Men jeg har slitt mye med selvbildet opp igjennom, spesielt da jeg var tenåring. Til tider har jeg følt at det har vært noe galt med meg siden folk reagerer så annerledes ovenfor meg enn de gjør ovenfor andre. Men etterhvert har jeg jo forstått at disse fordommene, om du kan kalle det det, ikke handler om meg som person, men heller om andres lave selvtillit og mangel på mellommenneskelig respekt. Den positive oppmerksomheten jeg får føles til tider slitsom, men jeg prøver å håndtere det på best mulig måte og ikke legge for mye i det. Men jeg har vel fra barndommen av vært litt var på andres reaksjoner og jeg har hatt et ganske dårlig selvbilde, så det å vokse opp til å bli svane kom som et sjokk på meg. Det at jeg er pen betyr ikke at jeg elsker oppmerksomhet til en hver tid. Men det har heldigvis blitt litt lettere å håndtere med årene.

Det kunne jo vært interessant å vite hva slags nivå du selv mener du befinner deg på når det gjelder utseendet?

[Ella_Grey]

Når det gjelder det å kle seg ned, tror jeg de fleste kvinner kan skli en del på skalaen fra en til ti basert på hva de har på seg, hva de gjør med håret, sminke etc.

Jeg har en slektning på seksten år, hun er veldig pen. Lett topp-tre-jente på en hvilken som helst skole. Hun trives best i joggebukse, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har sett henne i skjørt /kjole. I joggebukse er hun en åtter , når hun pynter seg blir hun bortimot en tier. Hun er i tillegg irriterende flink i idretten sin, noe som gjør at treneren fokuserer (mye) mer på henne enn på de andre. Og jeg vet at det er et problem for henne. Andre tror det er utseende som gir henne oppmerksomheten, og en liten del kan være det... Men mest er det at hun er flink. Så å være både flink og pen, tror jeg kan være et problem - for det blir lett trodd at suksessen kommer av 'penheten' ikke av talent.

Selv er jeg ikke sikker hvor jeg er på skalaen, men jeg føler at jeg kan gli veldig. Mine "penhetsopplevelser" er det at jeg ofte merker at menn følger meg med blikket, og ofte smiler for seg selv mens de gjør det (hva betyr det, egentlig?) Før gjorde det at jeg følte meg litt klønete, litt flau. Det gjør jeg ikke lenger, men jeg har nærmest utviklet en sjette sans - jeg merker det veldig lett hvis noen ser på meg.

Mannlige forelesere lærte raskt navnet mitt, selv om jeg ikke var den som var mest aktiv. Jeg opplever at menn tilbyr seg å vise meg hvordan ting fungerer (i jobbsammenheng), jeg føler at jeg får større muligheter til å prøve nye ting - noe som har ført til at jeg krasjet en data-server en gang, skikkelig. Ordene "det er bare å prøve, ingen ting kan gå galt - jeg følger med" gjør ofte at jeg finner frem til akkurat det som kan gå galt. Nå kan viljen til å vise /lære meg ting like godt komme av at jeg følger entusiastisk med, og ikke av at jeg er noe pen da.

Endret 9. januar 2010 av Ella_Grey

[Gjest Kvinne litt utenom det vanlige]

Det kan jeg faktisk ikke svare deg på, Esther. Jeg er så annerledes enn den stereotypiske supermodell at jeg klarer ikke å sette meg selv inn i et system av nivåer. Mitt syn på utseendet mitt er basert på hva andre (gjerne fremmede) komplimenterer meg med og hva andre forteller at andre igjen har sagt/utbrytt om mitt utseende. Jeg skrev i begynnelsen av mitt første innlegg at jeg ikke kan avgjøre om jeg er pen på "riktig måte" i forhold til denne diskusjonen, og det står jeg ved. Som oftest når jeg ser meg selv i speilet ser jeg hva jeg ikke har som jeg synes er pent, og jeg ser at jeg er annerledes. Det beste jeg kan beskrive utseende mitt med er at jeg har fått høre av folk at jeg ser ut som om jeg er plukket ut fra en gammel film og at jeg har et "klassisk" utseende, hva de nå egentlig mener med det. Om du hadde sagt at jeg var veldig pen om du så meg kan jeg ikke vite, men jeg vet med sikkerhet at jeg er den eneste jeg vet om i min omgangskrets som med gjevne mellomrom blir stoppet på gaten fordi noen bare MÅ fortelle meg hvor nydelig de synes håret mitt er.

Jeg sitter heller ikke her og skriver for at du Esther skal bekrefte om du tror jeg er vakker eller ikke, men jeg tenkte jeg kunne belyse temaet fra min vinkel. Jeg er en av de som mang en gang har ønsket meg et mer gjennomsnittelig utseende, men som har konkludert med at jeg må gjøre livet mitt best mulig med det jeg har. At dette innebærer å kle meg ned i en del situajsoner og bli stemplet som "hun pene som er likegyldig til hvordan hun ser ut" gjør meg ingen ting, for det er nettopp slik det er for meg. Det viktigste for meg er å bli tatt på alvor med det jeg driver med. I veldig mange situasjoner er jeg likegyldig til hvordan jeg ser ut, men andre er dessverre ikke nødvendigvis like likegyldig som jeg er når det gjelder utseende mitt.

[Gjest Gjest_Esther_*]

Det kan jeg faktisk ikke svare deg på, Esther. Jeg er så annerledes enn den stereotypiske supermodell at jeg klarer ikke å sette meg selv inn i et system av nivåer. Mitt syn på utseendet mitt er basert på hva andre (gjerne fremmede) komplimenterer meg med og hva andre forteller at andre igjen har sagt/utbrytt om mitt utseende. Jeg skrev i begynnelsen av mitt første innlegg at jeg ikke kan avgjøre om jeg er pen på "riktig måte" i forhold til denne diskusjonen, og det står jeg ved. Som oftest når jeg ser meg selv i speilet ser jeg hva jeg ikke har som jeg synes er pent, og jeg ser at jeg er annerledes. Det beste jeg kan beskrive utseende mitt med er at jeg har fått høre av folk at jeg ser ut som om jeg er plukket ut fra en gammel film og at jeg har et "klassisk" utseende, hva de nå egentlig mener med det. Om du hadde sagt at jeg var veldig pen om du så meg kan jeg ikke vite, men jeg vet med sikkerhet at jeg er den eneste jeg vet om i min omgangskrets som med gjevne mellomrom blir stoppet på gaten fordi noen bare MÅ fortelle meg hvor nydelig de synes håret mitt er.

Jeg sitter heller ikke her og skriver for at du Esther skal bekrefte om du tror jeg er vakker eller ikke, men jeg tenkte jeg kunne belyse temaet fra min vinkel. Jeg er en av de som mang en gang har ønsket meg et mer gjennomsnittelig utseende, men som har konkludert med at jeg må gjøre livet mitt best mulig med det jeg har. At dette innebærer å kle meg ned i en del situajsoner og bli stemplet som "hun pene som er likegyldig til hvordan hun ser ut" gjør meg ingen ting, for det er nettopp slik det er for meg. Det viktigste for meg er å bli tatt på alvor med det jeg driver med. I veldig mange situasjoner er jeg likegyldig til hvordan jeg ser ut, men andre er dessverre ikke nødvendigvis like likegyldig som jeg er når det gjelder utseende mitt.

Du må selvsagt mene hva du vil om deg selv, men jeg nekter å tro at du er så vanvittig flott som du selv mener å tro.

Som sagt så har jeg venninner som er utrolig flotte kvinner, både innvendig og utenpå, men ALDRI har vi opplevd at menn er så slitsomme at vi flere ganger har måttet få dem kastet ut fra utesteder. Har faktisk aldri hørt om noe sånt før .. bortsett fra hvis noen er overstadig beruset.

Har heller aldri hørt om at noen av mine venninner er blitt stoppet på gaten og fortalt hvor utrolig pene de er eller hvor flott hår de har

Men så har jeg heller aldri opplevd noen som har trodd så godt om seg selv som denne "Kvinne utenom det vanlige" ..

Det er faktisk helt vanlig at folk kler seg i joggebukser til tider, men da er det ikke for å "kle seg ned" - det er for å "kle seg behagelig". Man gjør det ikke for at man er lei av oppmerksomhet for et vakkert ytre. Har man et vakkert ytre så er man like fin i treningsklær på den daglige joggeturen som i drakten man bruker på jobb. Faktisk så kan en flott jente være enda flottere i treningstøy uten sminke enn hun er på jobb i stram drakt og masse sminke.