Dere jenter som er veldig pene,

[Snasen]

Haha... Dronningsyndrom.

Fordi?

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg tror du er litt naiv sånn sett. Verden er såpass brutal at den utstøter de som er ekstremt lite tiltrekkende.

Når det gjelder de negative erfaringene andre pene jenter her snakker om så er jo det mer uønsket oppmerksomhet enn fravær av oppmerksomhet. Slik sett så spiller vel ikke deres personlighet inn?

Naiv, nei .. men jeg er realistisk. Og når folk snakker om at de må "tone seg ned" for å gå på byen, da ler jeg for meg selv Snakk om ønsketenkning.

Vel... Nå skal du høre:

Det kan være flott, og det kan være trist.

Har som pen, tenkt over dette før. Det er jo til tider ekstremt plagsomt med gutter ute på byen som klyper en i rumpa, skal på død og liv spandere denne drinken, osv, etc, osv.

Men ville jeg vært stygg? Nei. Tenk hvor mye triste saker de må oppleve?

Jeg får jo denne oppmerksomheten hvor enn jeg ferdes.

Det er ofte slitsomt. Man får ikke gå i fred når man vil. Heldgvis finnes det også menn som forstår at man ikke får napp ved å slene slengkyss, eller heve øyenbrynene når man passerer dem, men man ser jo blikkene de gir for det om. Noen har heldigvis dannelse.

Jeg syns det kjipe ved det, er at kvinner til tider kan mislike meg uten grunn.

At kvinner skal konkurrere med meg, og mistenke meg for at jeg prøver meg på deres bedre halvdel.

Noe som og er trist, er gutter som dømmer etter utseendet og ønsker seg så iherdig å få et ligg med meg. Noen forbinder også pen med dum, og ønsker da kun et ligg. Thats it.

Nå er jeg heldigvis forlovet, og trives med det.

Jeg prøver også å "duse ned" meg selv, ved å ikke bruke for mye sminke, for utfordrene klær og slikt, for denne janteloven kan til og med sette en liten støkk i ei hardhuda jente som meg også.

Jeg har og et glitrende, sjarmerende smil sier så mange. Merker at hvis jeg skal treffe motsatte kjønn, så smiler jeg ikke, og prøver å gjøre meg stygg, så jeg ikke blir lagt an på.

Jeg har til dags dato (i en alder av 46) aldri opplevd at menn har kløpe meg i rumpa ute på byen ... Og i ung alder var jeg som sagt over gjennomsnittet pen, var sorgfri og glad og levde herrens glade dager på byen flere kvelder i uken. Iflg venninne mine så fikk jeg akkurat den mannen jeg ville .. og det var forsåvidt sant, men aldri opplevde jeg utseende som noen ulempe.

Men når jeg gikk på byen så gjorde jeg meg alltid så pen som mulig ... selvsagt - som alle andre. Har mange flotte og vakre venninner - men ingen av dem har måttet "tone" ned utseendet sitt for å få fred på byen.

Er det noen som tar kontakt og man ikke er interessert så går det an å si ifra.

Nei, du må gjerne tro det du selv skriver - men jeg tror det ikke og jeg tror ærlig talt ikke at så veldig mange andre tror deg heller.

[Snasen]

Naiv, nei .. men jeg er realistisk. Og når folk snakker om at de må "tone seg ned" for å gå på byen, da ler jeg for meg selv Snakk om ønsketenkning.

Jeg har til dags dato (i en alder av 46) aldri opplevd at menn har kløpe meg i rumpa ute på byen ... Og i ung alder var jeg som sagt over gjennomsnittet pen, var sorgfri og glad og levde herrens glade dager på byen flere kvelder i uken. Iflg venninne mine så fikk jeg akkurat den mannen jeg ville .. og det var forsåvidt sant, men aldri opplevde jeg utseende som noen ulempe.

Men når jeg gikk på byen så gjorde jeg meg alltid så pen som mulig ... selvsagt - som alle andre. Har mange flotte og vakre venninner - men ingen av dem har måttet "tone" ned utseendet sitt for å få fred på byen.

Er det noen som tar kontakt og man ikke er interessert så går det an å si ifra.

Nei, du må gjerne tro det du selv skriver - men jeg tror det ikke og jeg tror ærlig talt ikke at så veldig mange andre tror deg heller.

Who cares om hva andre tror?

Ser du ikke hvor dobbetmoralsk du er? Du mener egentlig at alt dette er ønsketenkning, men allikevel har du vært over gjennomsnittet pen? Og da skal andre tro på det?

Du er jo eldgammel og da. Tidene har forandret seg siden din tid gamlemor.

PS: jeg toner ikke ned utseendet mitt ute på byen (jo der og, hvis jeg går ut), men jeg toner det ned i hverdagslivet.

Endret 2. januar 2010 av Snasen

[Gjest sjoko]

Jeg vet om ei som er veldig,veldig, veeeldig pen og vakker,og det er ikke snakk om "øyet som ser", denne jenta er vakker i alles øyne. Når jeg er med henne så ser jeg blikkene til både gutter og jenter etter henne, de ser helt starstruck ut, nesten satt ut når de ser henne. Tenkte spørre henne akkurat det spm om hvordan føles det egentlig å være så vakker,og ha det så godt med seg selv?

Så jeg kommenterte utseendet hennes ganske indirekte ved å si at hun og søsteren ikke lignet mye på hverandre (søsteren er lys,hun er mørk) og det virket som om hun var dødslei av å høre det samme fra folk (ang utseendet sitt). Så mitt inntrykk er at de som er utrolig pene er ganske lei av å høre det samme hele tiden om utseendet sitt.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Who cares om hva andre tror?

Ser du ikke hvor dobbetmoralsk du er? Du mener egentlig at alt dette er ønsketenkning, men allikevel har du vært over gjennomsnittet pen? Og da skal andre tro på det?

Du er jo eldgammel og da. Tidene har forandret seg siden din tid gamlemor.

PS: jeg toner ikke ned utseendet mitt ute på byen (jo der og, hvis jeg går ut), men jeg toner det ned i hverdagslivet.

Det er forskjell på å ha vært over gjennomsnittet pen og å være så vakker at man må tone ned utseendet når man går på byen for det er så anstrengende å bli kløpet i rumpa, og bli spandert på, glodd på, osv ..

Jeg tror ærlig talt at de fleste liker å føle seg pen og ettertraktet, liker at menn snur seg på gaten ... kan skrive under på at om noen år så ser du tilbake på den tiden med et smil, og minnene er udelt positive.

Vær glad og sett pris på det du har fått utdelt fra fødselen istedet for å se på det som en belastning ... for som sagt, jeg nekter å tro at noen er SÅÅÅ vakre at det stort sett føles som en straff istedet for en gave.

[Teriyaki]

Det er jo vanskelig å vurdere hvor fin man selv er? Jeg anser meg som pen, jeg er symmetrisk, timeglass og alt det der. Når jeg drar på byen blir jeg sjekket opp, får ofte "komplemanger" av ulike sorter, alt fra at jeg har sexy lår til vakre øyne. Jeg har også fått høre mange ganger at jeg kan få hvilken som helst mann i byen osv. osv. Men jeg har også fått en slik kommentar "missforstå meg rett, du er veldig pen, men jeg har sett penere damer, og penere damer har sjekket opp typen din" (snakket om sjekking, tillitt og sånt), så hva skal man tro da? Ikke vet jeg. Men jeg er i alle fall veldig fornøyd med hvordan jeg ser ut, jeg stortrives med oppmerksomheten jeg får på byen. Jeg har samboer, men det er koselig å sole seg litt i glansen i blant.

Men om jeg er i riktig gruppe ifh. til slike typer denne tråden handler om...Det vet jeg ikke.

[Gutt87]

Tja, modig gjort av deg, men du når ikke opp.

Hva mener du med å ikke nå opp?

Er ikke problemer med å sjarmere ei jente, men noen vil rett og slett ikke slippe deg innpå og da går man videre. Det er flere mindre pene jenter som ikke slipper meg innpå enn de som er virkelig pene.

Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, har man glimt i øye å sjarm så kommer man langt med middels utsende selv om damene i utgangspunktet ser etter en prince charming (tror de selv).

Når man har såpass selvtillit at man kan gå bort til hvem som helst uten å være nervøs, det er da man virkelig begynner å bli "farlig" på byen å kan plukke opp damer, også de som er 9 og 10'ere.

[Gutt87]

Symetri spiller en stor rolle. Det er forsket på.

Jeg er symetrisk. Både i kropp og i ansiktet mitt. Mange pene er nettopp det: Symetriske.

Der er du inne på noe, personer som har det gyldne snitt er for oftest attraktive.

[pittie]

Symetri spiller en stor rolle. Det er forsket på.

Jeg er symetrisk. Både i kropp og i ansiktet mitt. Mange pene er nettopp det: Symetriske.

Pene ja, i øverste del skriver jeg om perfekte mennesker. Perfekt er ikke lik generelt pen.

[zuperduper]

Naiv, nei .. men jeg er realistisk. Og når folk snakker om at de må "tone seg ned" for å gå på byen, da ler jeg for meg selv Snakk om ønsketenkning.

Jeg har til dags dato (i en alder av 46) aldri opplevd at menn har kløpe meg i rumpa ute på byen ... Og i ung alder var jeg som sagt over gjennomsnittet pen, var sorgfri og glad og levde herrens glade dager på byen flere kvelder i uken. Iflg venninne mine så fikk jeg akkurat den mannen jeg ville .. og det var forsåvidt sant, men aldri opplevde jeg utseende som noen ulempe.

Men når jeg gikk på byen så gjorde jeg meg alltid så pen som mulig ... selvsagt - som alle andre. Har mange flotte og vakre venninner - men ingen av dem har måttet "tone" ned utseendet sitt for å få fred på byen.

Er det noen som tar kontakt og man ikke er interessert så går det an å si ifra.

Nei, du må gjerne tro det du selv skriver - men jeg tror det ikke og jeg tror ærlig talt ikke at så veldig mange andre tror deg heller.

Vel, det er faktisk sånn det kan være noen ganger. Spiller i grunnen liten rolle om du tror det eller ikke .

[Gjest Gjest]

og så er det noe med at dersom du har personlighet som en middels grevling, så hjelper det ikke å være Snasen!

[zuperduper]

og så er det noe med at dersom du har personlighet som en middels grevling, så hjelper det ikke å være Snasen!

..er redd jeg ikke helt skjønner hva du mener her... i forhold til temaet...?

[Snasen]

Det er forskjell på å ha vært over gjennomsnittet pen og å være så vakker at man må tone ned utseendet når man går på byen for det er så anstrengende å bli kløpet i rumpa, og bli spandert på, glodd på, osv ..

Jeg tror ærlig talt at de fleste liker å føle seg pen og ettertraktet, liker at menn snur seg på gaten ... kan skrive under på at om noen år så ser du tilbake på den tiden med et smil, og minnene er udelt positive.

Vær glad og sett pris på det du har fått utdelt fra fødselen istedet for å se på det som en belastning ... for som sagt, jeg nekter å tro at noen er SÅÅÅ vakre at det stort sett føles som en straff istedet for en gave.

Selvfølglig er jeg glad for at jeg ikke ser ut som et uvær.

Nå kom jeg jo bare med det negative ved å være pen.

Jeg kan jo ramse opp noen fordeler også: Man får lett jobb, man sparer penger for de som liker å utnytte seg av de økonomiske fordelene man kan få, og generelt sett er det en god følelse å føle seg bra (men å føle seg bra kan jo en stygg person gjøre også).

Men i et store og hele setter jeg såklart pris på det.

[Snasen]

Pene ja, i øverste del skriver jeg om perfekte mennesker. Perfekt er ikke lik generelt pen.

Enig.

og så er det noe med at dersom du har personlighet som en middels grevling, så hjelper det ikke å være Snasen!

Uff, den var faktisk ikke morsom (hilsen en som også har over gjennomsnittet god humor..hahah den var morsom den).

[gbnj]

Naiv, nei .. men jeg er realistisk. Og når folk snakker om at de må "tone seg ned" for å gå på byen, da ler jeg for meg selv Snakk om ønsketenkning.

Jeg har til dags dato (i en alder av 46) aldri opplevd at menn har kløpe meg i rumpa ute på byen ... Og i ung alder var jeg som sagt over gjennomsnittet pen, var sorgfri og glad og levde herrens glade dager på byen flere kvelder i uken. Iflg venninne mine så fikk jeg akkurat den mannen jeg ville .. og det var forsåvidt sant, men aldri opplevde jeg utseende som noen ulempe.

Men når jeg gikk på byen så gjorde jeg meg alltid så pen som mulig ... selvsagt - som alle andre. Har mange flotte og vakre venninner - men ingen av dem har måttet "tone" ned utseendet sitt for å få fred på byen.

Er det noen som tar kontakt og man ikke er interessert så går det an å si ifra.

Nei, du må gjerne tro det du selv skriver - men jeg tror det ikke og jeg tror ærlig talt ikke at så veldig mange andre tror deg heller.

Hvorfor er det utenkelig at man gjør seg "stygg" utseendemessig, for å slippe oppmerksomhet rundt sitt utseende?

[gbnj]

Det er forskjell på å ha vært over gjennomsnittet pen og å være så vakker at man må tone ned utseendet når man går på byen for det er så anstrengende å bli kløpet i rumpa, og bli spandert på, glodd på, osv ..

Jeg tror ærlig talt at de fleste liker å føle seg pen og ettertraktet, liker at menn snur seg på gaten ... kan skrive under på at om noen år så ser du tilbake på den tiden med et smil, og minnene er udelt positive.

Vær glad og sett pris på det du har fått utdelt fra fødselen istedet for å se på det som en belastning ... for som sagt, jeg nekter å tro at noen er SÅÅÅ vakre at det stort sett føles som en straff istedet for en gave.

Hva om man er introvert og usedvanlig pen, kan man tone ned utseende da, for å slippe oppmerksomhet rundt sin person(man gjør ikke stort av seg personlighetsmessig heller, selvfølgelig). Endret 2. januar 2010 av gbnj

[gbnj]

Hva mener du med å ikke nå opp?

Er ikke problemer med å sjarmere ei jente, men noen vil rett og slett ikke slippe deg innpå og da går man videre. Det er flere mindre pene jenter som ikke slipper meg innpå enn de som er virkelig pene.

Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, har man glimt i øye å sjarm så kommer man langt med middels utsende selv om damene i utgangspunktet ser etter en prince charming (tror de selv).

Når man har såpass selvtillit at man kan gå bort til hvem som helst uten å være nervøs, det er da man virkelig begynner å bli "farlig" på byen å kan plukke opp damer, også de som er 9 og 10'ere.

9/10 er så sjeldne at det er tullete å påstå at man kan sjekke dem opp!

[Gutt87]

9/10 er så sjeldne at det er tullete å påstå at man kan sjekke dem opp!

Akkurat, så hvordan er det de møter en mann da?

(her skrev jeg masse usakelige ting om hvordan de måtte finne en mann om det aldri kom noen å prøvde seg, men sletta det)

Man må alltid prøve seg så får man heller bli skutt hardt ned å prøve seg på ei annen. De som er skikkelig fine vet de er det for oftest men er ikke så mange gutter som tør å prøve seg fordi de ikke tror de har sjans. Det har jeg erfart ihvertfall å flere jeg har snakket med, men er jo selvfølelig noen som har andre erfaringer.

[Gjest Gjest]

Det er forskjell på å ha vært over gjennomsnittet pen og å være så vakker at man må tone ned utseendet når man går på byen for det er så anstrengende å bli kløpet i rumpa, og bli spandert på, glodd på, osv ..

Jeg tror ærlig talt at de fleste liker å føle seg pen og ettertraktet, liker at menn snur seg på gaten ... kan skrive under på at om noen år så ser du tilbake på den tiden med et smil, og minnene er udelt positive.

Vær glad og sett pris på det du har fått utdelt fra fødselen istedet for å se på det som en belastning ... for som sagt, jeg nekter å tro at noen er SÅÅÅ vakre at det stort sett føles som en straff istedet for en gave.

Selvfølgelig setter vel alle som svarer her egentlig pris på utseendet sitt. Har ikke sett innlegg fra noen som føler det som en straff.

Men du må forstå at ikke alle som du har kun udelt positiv erfaring med oppmerksomhet pga sitt utseendet. Jeg prøvde i et lengre innlegg her å belyse noen av de tingene ved at man ja, blir forhåndsdømt av endel mennesker og kan ha fått negative erfaringer i livet pga utseendet. Og da er det ikke så morsomt å få slengt tilbake at da må det være noen feil med ens personlighet.

Du er så heldig at du kun har positive erfaringer å se tilbake på, heldig du som aldri har blitt opplevd å bli kløpet i baken eller verre ting. Men en del av oss har erfaringer som er vonde å se tilbake på, og som man kanskje tenker man kunne ha unngått hvis man hadde sklidd litt mer inn i mengden og vært gjennomsnittelig.

Nei, det er ingen som er perfekte, og hva en synes er vakkert er for en annen ikke så veldig spesielt. Men jeg prøvde å svare på det TS svarte på og fortelle at om du er veldig pen så er ikke livet noe enklere for det. Alle har sine problemer, av forskjellig karakter. Men ikke døm andre mennesker etter hva du selv har opplevd. Vi har alle gjort oss forskjellige erfaringer i livet og det du selv har opplevd som udelt positivt har desverre ikke vært det for alle.

Og nok engang jeg ser ikke på det å være/ha vært veldig pen som en straff, og er takknemlig for mitt utseendet, men det er ikke bare gode minner å se tilbake på.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Selvfølgelig setter vel alle som svarer her egentlig pris på utseendet sitt. Har ikke sett innlegg fra noen som føler det som en straff.

Men du må forstå at ikke alle som du har kun udelt positiv erfaring med oppmerksomhet pga sitt utseendet. Jeg prøvde i et lengre innlegg her å belyse noen av de tingene ved at man ja, blir forhåndsdømt av endel mennesker og kan ha fått negative erfaringer i livet pga utseendet. Og da er det ikke så morsomt å få slengt tilbake at da må det være noen feil med ens personlighet.

Du er så heldig at du kun har positive erfaringer å se tilbake på, heldig du som aldri har blitt opplevd å bli kløpet i baken eller verre ting. Men en del av oss har erfaringer som er vonde å se tilbake på, og som man kanskje tenker man kunne ha unngått hvis man hadde sklidd litt mer inn i mengden og vært gjennomsnittelig.

Nei, det er ingen som er perfekte, og hva en synes er vakkert er for en annen ikke så veldig spesielt. Men jeg prøvde å svare på det TS svarte på og fortelle at om du er veldig pen så er ikke livet noe enklere for det. Alle har sine problemer, av forskjellig karakter. Men ikke døm andre mennesker etter hva du selv har opplevd. Vi har alle gjort oss forskjellige erfaringer i livet og det du selv har opplevd som udelt positivt har desverre ikke vært det for alle.

Og nok engang jeg ser ikke på det å være/ha vært veldig pen som en straff, og er takknemlig for mitt utseendet, men det er ikke bare gode minner å se tilbake på.

Det jeg ville frem til var at man skal bli kløpet i rumpa ganske mange ganger om det skal føles som en belastning. Og ... dersom man opplever å bli kløpet i rumpa el lignende hver gang man går ut på byen så tviler jeg sterkt på at det skyldes et vakkert ytre, da tror jeg heller det skyldes at man selv skiller ut signaler som innbyr til dette. Jeg er som sagt en voksen kvinne som gikk veldig mye ut på byen i ungdommen min ... sammen med kvinner som jeg vil kalle veldig pene .. langt over gjennomsnittet både i ansikt og kropp. MEN jeg kan aldri huske at utseende har vært noen ulempe for noen .. man blir faktisk ikke stemplet som idiot fordi om man har et pent ytre, og man blir heller ikke stemplet som fritt vilt.

Jeg vil faktisk nesten si tvert imot - for jeg har opplevd at min ekssamboer sa til meg da jeg traff ham på et utested første gang:

"Det nytter vel ikke for meg å spør om du vil danse?". Hvis jeg har opplevd innpåslitne mennesker så har det vært i tilfeller hvor jeg har drukket litt for mye - men da har jeg nok vært med på "leken" selv også ..

Vil til slutt legge til at når jeg sier at mye skyldes ens egen oppførsel og hvordan du selv oppfører deg når du er ute så mener jeg selvsagt ikke alvorlige saker som voldtekter ol .. DET er noe helt annet - men det skyldes vel i de fleste tilfeller heller at man er på feil sted til feil tid, blir med fremmede hjem el i bil, el ...

MEN at man sitter igjen som voksen kvinne og tenker på at det var sannelig strevsomt å gå på byen i ungdommen, gitt .. uffameg, det var ikke kjekt med all oppmerksomheten fra menn ... det nekter jeg desverre å tro - men de må selvsagt tro det de som vil.

Vil bare til slutt si at hvorfor pynter og stæsjer kvinner seg opp til en fest eller en bytur? Man gjør det vel for å bli så pen som mulig og fordi man ønsker oppmerksomhet? Jeg mener selvsagt ikke at man pynter seg til trengsel hver gang man skal ut, det er for eksempel ofte man går på pub eller går ut rett fra jobben - da går man i vanlige klær og ser helt ordinær ut - i vanlige hverdagsklær. Men jeg har aldri hørt om noen som går hjem fra jobb, vasker av seg sminken og tar på noen kjedelige klær for å "tone ned" sitt eget utseende ... den må man liksom lengre ut på landet med

At kjendiser gjør det for å kunne gå ut i fred er en helt annen sak - men jeg tror ærlig talt ikke det skjer så ofte det heller.