Regjeringen kutter i kontantstøtten!

[Salamandra]

Dets om slår meg som det mest paradoksale er sosialistenes angrep på liberalister/konservative/borgerlige (kjært barn har mange navn) i forhold til dette med å ta vare på de svakeste, bekjempe fattigdom, fokus på penger og profitt, utjevne forskjeller mellom rike og fattige og så videre og så videre...

Her har vi et fin-fint eksempel på at det er langt mellom liv og lære på sosialistisk side.

1. At man indirekte tvangsinstitusjonaliserer småbarn i form av å yte økonomisk støtte til de som velger barnehage men ikke til de som ønsker å bruke dagmamma eller passer barnet sitt selv harmonerer dårlig med å ta vare på de svakeste i mine ører.

Flott for de småbarna som trives med en barnehagehverdag, de som er tilpasningsdyktige og utadvendte, men faktum er at det langt fra er opplest og vedtatt at barnehage er det beste for alle barn, og særlig så små barn det er snakk om her. Hvorfor er det så vanskelig å se at kontantstøtten er til for disse barna og deres mulighet til å få et annet tilbud, den er faktisk ikke til for at mødrene deres skal få "dasse hjemme" som det påstås. Den er til for at de barna/familiene som har andre behov skal få møtt disse.

2. Vi må se litt nærmere på hvem som blir hardest rammet hvis vi fjerner kontantstøtten, og det er gjerne de som ikke har mest å rutte med fra før av.

Jeg er med på at vi gjerne kan evaluere kontantstøtten hvis den får utilsiktede utslag, men å fjerne den er jeg sterk motstander av. (og jeg mottar ikke selv kontantstøtte eller kommer til å benytte meg av denne ordningen selv i fremtiden, så det er sagt)

3. At noen velger å tilbringe mer tid sammen med barna sine de første levår koster for det første ikke samfunnet så veldig mye penger. Har vi råd til å gi karrierekvinner fertilitetsbehandling fordi de kommer for sent i gang med barneproduksjonen har vi råd til kontantstøtte også.

Dessuten sliter jeg med med å akseptere de samfunnsøkonomiske prinsippene som legges til grunn her.

Min 1 -åring må inn i barnehage slik at jeg og faren kan jobbe og generere flere skattepenger som igjen skal brukes på et overdimensjonert og ineffektivt offentlig apparat/byråkrati ?

Dette er ikke verdiskapning, dette er flytting av penger!

4. Konsekvensen av at kontantstøtten fjernes vil jo selvsagt bli at det bare er de rikeste som kan tillate seg å være lengre hjemme med barna sine, mens de dårligere stilte tvinges inn i barnehage.

Stikk i strid med sosialistenes påståtte mål om å utjevne forskjeller mellom fattige og rike.

Konklusjonen min er at sosialistene her til lands mer enn gjerne hjelper og støtter de som trenger det, såfremt de velger det de mener er riktig.

Har du andre oppfatninger og verdigrunnlag enn dette får du klare deg selv.

Dette er rett og slett formyndersk sosialisme hvor staten skal tvinge alle inn sitt A4-mønster – på bekostning av enkeltmenneskets frihet til å bestemme selv over sitt eget og familiens liv.

[Eliza Doalot]

Det er flere ting som må tas i betraktning enn at foreldrene som bruker barnehage tjener penger og skaper skattepenger.

Som jeg skrev i et annet innlegg:

I tider med arbeidsledighet vil de som ønsker å være hjemme frigi arbeid for de som ønsker eller må arbeide. Desse ville ellers ha sittet hjemme med trygd, som vi dermed nå kan spare.

Når det virkelig er høy arbeidsledighet er det vel bedre at en forelder pr. hjem får komt seg i arbeid, istedenfor at to foreldre i et hjem arbeider, mens to foreldre i et annet hjem ikke får jobb. Og er man arbeidsledig (og spesielt hvis begge foreldrene er arbeidsledig) så er det ikke alltid det holder med arbeidsledighet, da snakker vi kanskje sosialstøtte også.

Det er sikkert flere ting også som bør være med i betraktningen, det er ikke bare så enkelt som du fremstiller det.

Nå er det jo faktisk ikke sånn da, at hvilkensomhelst arbeidstaker kan ta hvilkensomhelst jobb. Ergo er det ingen automatikk i at dersom en velger å være hjemme, så går jobben til en som trenger det mer. Og er arbeidsledighetstrygden for lav til at folk kan overleve på den, så er det der eventuelle tiltak må settes inne.

Høy arbeidsledighet er dessuten ikke et problem i Norge i dag, og den beste måten å sørge for at det forblir slik er å opprettholde verdiskapingen.

Så jo, det er faktisk så enkelt.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Dets om slår meg som det mest paradoksale er sosialistenes angrep på liberalister/konservative/borgerlige (kjært barn har mange navn) i forhold til dette med å ta vare på de svakeste, bekjempe fattigdom, fokus på penger og profitt, utjevne forskjeller mellom rike og fattige og så videre og så videre...

Her har vi et fin-fint eksempel på at det er langt mellom liv og lære på sosialistisk side.

1. At man indirekte tvangsinstitusjonaliserer småbarn i form av å yte økonomisk støtte til de som velger barnehage men ikke til de som ønsker å bruke dagmamma eller passer barnet sitt selv harmonerer dårlig med å ta vare på de svakeste i mine ører.

Flott for de småbarna som trives med en barnehagehverdag, de som er tilpasningsdyktige og utadvendte, men faktum er at det langt fra er opplest og vedtatt at barnehage er det beste for alle barn, og særlig så små barn det er snakk om her. Hvorfor er det så vanskelig å se at kontantstøtten er til for disse barna og deres mulighet til å få et annet tilbud, den er faktisk ikke til for at mødrene deres skal få "dasse hjemme" som det påstås. Den er til for at de barna/familiene som har andre behov skal få møtt disse.

2. Vi må se litt nærmere på hvem som blir hardest rammet hvis vi fjerner kontantstøtten, og det er gjerne de som ikke har mest å rutte med fra før av.

Jeg er med på at vi gjerne kan evaluere kontantstøtten hvis den får utilsiktede utslag, men å fjerne den er jeg sterk motstander av. (og jeg mottar ikke selv kontantstøtte eller kommer til å benytte meg av denne ordningen selv i fremtiden, så det er sagt)

3. At noen velger å tilbringe mer tid sammen med barna sine de første levår koster for det første ikke samfunnet så veldig mye penger. Har vi råd til å gi karrierekvinner fertilitetsbehandling fordi de kommer for sent i gang med barneproduksjonen har vi råd til kontantstøtte også.

Dessuten sliter jeg med med å akseptere de samfunnsøkonomiske prinsippene som legges til grunn her.

Min 1 -åring må inn i barnehage slik at jeg og faren kan jobbe og generere flere skattepenger som igjen skal brukes på et overdimensjonert og ineffektivt offentlig apparat/byråkrati ?

Dette er ikke verdiskapning, dette er flytting av penger!

4. Konsekvensen av at kontantstøtten fjernes vil jo selvsagt bli at det bare er de rikeste som kan tillate seg å være lengre hjemme med barna sine, mens de dårligere stilte tvinges inn i barnehage.

Stikk i strid med sosialistenes påståtte mål om å utjevne forskjeller mellom fattige og rike.

Konklusjonen min er at sosialistene her til lands mer enn gjerne hjelper og støtter de som trenger det, såfremt de velger det de mener er riktig.

Har du andre oppfatninger og verdigrunnlag enn dette får du klare deg selv.

Dette er rett og slett formyndersk sosialisme hvor staten skal tvinge alle inn sitt A4-mønster – på bekostning av enkeltmenneskets frihet til å bestemme selv over sitt eget og familiens liv.

Bra skrevet!

[Salamandra]

.. og hvis det virkelig er verdiskapning man ønsker seg så må man jo få de partiene inn i regjering som gir best betingelser for norsk næringsliv da..!

Det offentlige skaper ikke verdiene, de omfordeler dem.

Dette henger jo ikke på greip i det hele tatt

[Eliza Doalot]

Dets om slår meg som det mest paradoksale er sosialistenes angrep på liberalister/konservative/borgerlige (kjært barn har mange navn) i forhold til dette med å ta vare på de svakeste, bekjempe fattigdom, fokus på penger og profitt, utjevne forskjeller mellom rike og fattige og så videre og så videre...

Her har vi et fin-fint eksempel på at det er langt mellom liv og lære på sosialistisk side.

1. At man indirekte tvangsinstitusjonaliserer småbarn i form av å yte økonomisk støtte til de som velger barnehage men ikke til de som ønsker å bruke dagmamma eller passer barnet sitt selv harmonerer dårlig med å ta vare på de svakeste i mine ører.

Flott for de småbarna som trives med en barnehagehverdag, de som er tilpasningsdyktige og utadvendte, men faktum er at det langt fra er opplest og vedtatt at barnehage er det beste for alle barn, og særlig så små barn det er snakk om her. Hvorfor er det så vanskelig å se at kontantstøtten er til for disse barna og deres mulighet til å få et annet tilbud, den er faktisk ikke til for at mødrene deres skal få "dasse hjemme" som det påstås. Den er til for at de barna/familiene som har andre behov skal få møtt disse.

Det er opp til hver enkelt foreldre å velge om barna skal i barnehage eller ikke. Det er jeg på ingen måte imot, men jeg mener foreldrene selv må ta konsekvensen av det valget på lik linje som vi må ta konsekvensen av andre valg vi gjør både på dette og andre stadier i livet.

2. Vi må se litt nærmere på hvem som blir hardest rammet hvis vi fjerner kontantstøtten, og det er gjerne de som ikke har mest å rutte med fra før av.

Jeg er med på at vi gjerne kan evaluere kontantstøtten hvis den får utilsiktede utslag, men å fjerne den er jeg sterk motstander av. (og jeg mottar ikke selv kontantstøtte eller kommer til å benytte meg av denne ordningen selv i fremtiden, så det er sagt)

3. At noen velger å tilbringe mer tid sammen med barna sine de første levår koster for det første ikke samfunnet så veldig mye penger. Har vi råd til å gi karrierekvinner fertilitetsbehandling fordi de kommer for sent i gang med barneproduksjonen har vi råd til kontantstøtte også.

Dessuten sliter jeg med med å akseptere de samfunnsøkonomiske prinsippene som legges til grunn her.

Min 1 -åring må inn i barnehage slik at jeg og faren kan jobbe og generere flere skattepenger som igjen skal brukes på et overdimensjonert og ineffektivt offentlig apparat/byråkrati ?

Dette er ikke verdiskapning, dette er flytting av penger!

Det er somsagt ingen som nekter deg eller andre å være hjemme med barna, men det er ikke et argument for kontantstøtte at andre penger evt brukes på dårlig vis. Dersom det evt er tilfellet får man gjøre noe med det, istede for å akseptere andre dårlig ordninger i tillegg.

4. Konsekvensen av at kontantstøtten fjernes vil jo selvsagt bli at det bare er de rikeste som kan tillate seg å være lengre hjemme med barna sine, mens de dårligere stilte tvinges inn i barnehage.

Stikk i strid med sosialistenes påståtte mål om å utjevne forskjeller mellom fattige og rike.

Jeg er ikke så sikker på om det å gi støtte til at "de fattige" skal gå hjemme er med på å utgjevne forskjeller. Faktisk vil jeg heller tro det er omvendt. Dessuten er det vel et akseptert problem at nettopp de barna som aller helst hadde hatt behov for barnehage blir holdt hjemme (jfr integrering i begynnelsen av tråden).

Konklusjonen min er at sosialistene her til lands mer enn gjerne hjelper og støtter de som trenger det, såfremt de velger det de mener er riktig.

Har du andre oppfatninger og verdigrunnlag enn dette får du klare deg selv.

Dette er rett og slett formyndersk sosialisme hvor staten skal tvinge alle inn sitt A4-mønster – på bekostning av enkeltmenneskets frihet til å bestemme selv over sitt eget og familiens liv.

Naturligvis belønner staten (i form av regjering/storting) den adferden de mener er mest hensiktsmessig. Det var vel også utgangspunktet for kontantstøtten, nemlig at den daværende regjeringen mente at barn hadde det bedre hjemme?

Endret 28. september 2009 av Eliza Doalot

[Gjest Gjest]

Nå er regjeringen i ferd med å få til full barnehagedekning. Dermed faller begrunnelsen for kontantstøtte vekk.

Det er helt i orden at man velger å være hjemme med barna slik f.eks Anne Anka tenker. Men man må faktisk betale det selv i stedet for å velte regningen over på skattebetalerne.

[Anaconda]

Jeg er veldig enig med deg her imli. Som du sier - at barnet er hjemme mens det er så lite betyr ikke nødvendigvis at det aldri kommer til å gå i barnehage.

Og fordi en forelder ønsker å være litt hjemme med barnet mens det er så lite betyr jo heller ikke at vedkommende ikke jobber og betaler skatt før og siden. Det er snakk om toppen et par år per barn her folkens, hvor man ønsker å prioritere familieliv. Bør ikke det være et reelt valg?

For som hildegunn sier:

...nemlig.

Jada, i den grad det er mulig bør man absolutt planlegge barn økonomisk, men nå er det desverre ikke alle som helt velger å bli gravide da. Og hvis det skal være sånn at man må tjene opp slik at man har råd til utgifter knyttet til barn FØR man får barn betyr det fort en del år med jobbing... Og hvis man skal ta en mangeårig utdanning først for å få den jobben blir det fort mange gamle mødre her.

http://www.klikk.no/foreldre/article341202.ece

Er det ikke et poeng å legge litt til rette for at man skal kunne få barn som ung OG ha et reelt valg om hvem som skal passe det frem til det blir 2 år i det minste? Så har man plenty med friske år som arbeider og bidragsyter i Norge AS senere.

Det er nå i hvert fall mine tanker!

jo, de fleste velger å bli gravide...! Enig i innleget forøvrig

[Salamandra]

1.Det er opp til hver enkelt foreldre å velge om barna skal i barnehage eller ikke. Det er jeg på ingen måte imot, men jeg mener foreldrene selv må ta konsekvensen av det valget på lik linje som vi må ta konsekvensen av andre valg vi gjør både på dette og andre stadier i livet.

Som foreksempel å få barn senere enn det som er biologisk mest hensiktsmessig mener du?

Med resonnementet ditt burde vi ikke hatt 12 måneder svangerskapspermisjon, og heller ikke statlig støttede barnehager, hvilket jeg er sikker på du ikke mener.

Folk får unger uansett hvordan de er stilt økonomisk, og det er statens oppgave å legge til rette for at det praktisk lar seg gjennomføre å oppfostre barn i dette landet.

Det kan ikke være sånn at det bare er de med et sosialistisk verdisyn skal få økonomisk støtte til barnetilsyn av staten, det er jo det dette i bunn og grunn handler om.

2. Jeg noterer meg at du ikke har noen refleksjoner omkring det at veldig mange familier med dårlig økonomi vil få det ennå verre ved å fjerne denne velferdsordningen.

3. Det er somsagt ingen som nekter deg eller andre å være hjemme med barna, men det er ikke et argument for kontantstøtte at andre penger evt brukes på dårlig vis. Dersom det evt er tilfellet får man gjøre noe med det, istede for å akseptere andre dårlig ordninger i tillegg.

Nei, det er ingen som nekter oss det, vi må bare finne oss i å bli stigmatisert og gå glipp av økonomiske tilskudd fra staten. (Selv om kontantstøtte koster det offentlige mindre enn en barnehageplass gjør.)

4. Naturligvis belønner staten (i form av regjering/storting) den adferden de mener er mest hensiktsmessig. Det var vel også utgangspunktet for kontantstøtten, nemlig at den daværende regjeringen mente at barn hadde det bedre hjemme?

Total skivebom, det er ikke det dette handler om i det hele tatt, det handler om valgfrihet.

Frihet til å velge noe annet enn det sosialistene har opplest og vedtatt er det beste for alle.

Ingen borgerlig regjering har ment noe annet enn at vi skal ha full barnehagedekning og et godt kvalitativt tilbud, og det er heller aldri fremmet noe forslag om at kontantstøtten skal utvides til å gjelde for barn over tre år.

[Gjest strykebrett]

Dette er rett og slett formyndersk sosialisme hvor staten skal tvinge alle inn sitt A4-mønster – på bekostning av enkeltmenneskets frihet til å bestemme selv over sitt eget og familiens liv.

Din definisjon av ordet tvang er ganske søkt. Du har selv frihet til å legge opp livet sitt slik du selv ønsker. At man ikke får betalt for å være hjemme kan umulig klassifiseres som tvang. Ønsker man å være hjemme med barn må man planlegge og legge opp livet og økonomien slik at dette går an da. Selge blien og kjøpe busskort, oppspartemidles fra tidligere, bo billigere, ha deltidsjobb noen kvelder i uka og så videre.

Det er DU som bestemmer hvordan du organserer livet ditt. Om du er avhengig av staten for å kunne ta de valgene du ønsker er du det motsatte av fri.

[Gjest Gjest]

Kontantstøtten kom igang fordi altfor mange barn ikke fikk barnehageplass pga for lite plasser. Den var aldri ment som en ordning for å betale de som VIL gå hjemme, men for de som MÅTTE fordi de ikke fikk barnehageplass.

Kontantstøtten reduseres og skal fjernes i takt med dekning for barnehageplasser.

Slik var den tenkt og det har mange glemt.

Jeg har ikke noe imot at folk går hjemme med sine barn, men det må de ta konsekvensene for selv.

Men når kontantstøtten først er der, ser jeg det heller ikke som galt at de som går hjemme med sine barn mottar den. Men å skrike opp for at den blir redusert, det blir litt feil når det ikke var ment til denne gruppen i det hele tatt.

[Salamandra]

Din definisjon av ordet tvang er ganske søkt. Du har selv frihet til å legge opp livet sitt slik du selv ønsker. At man ikke får betalt for å være hjemme kan umulig klassifiseres som tvang. Ønsker man å være hjemme med barn må man planlegge og legge opp livet og økonomien slik at dette går an da. Selge blien og kjøpe busskort, oppspartemidles fra tidligere, bo billigere, ha deltidsjobb noen kvelder i uka og så videre.

Det er DU som bestemmer hvordan du organserer livet ditt. Om du er avhengig av staten for å kunne ta de valgene du ønsker er du det motsatte av fri.

Jeg vil tro de færreste av de som velger å benytte seg av kontantstøtten ikke samtidig er nødt til å foreta grep som det du beskriver ovenfor, 3300 kroner i måneden tilsvarer ikke en full lønn.

Argumentasjonen din hadde holdt vann hvis ikke staten hadde brukt milliarder av skattekroner på å finansiere barnehageplasser, men det den gjør ved å fjerne kontantstøtten er å belønne de som benytter seg av dette tilbudet og dermed også "straffe" de som ønsker å bruke dagmamma eller ha barnet hjemme.

[Gjest Gjest]

Kontantstøtten kom igang fordi altfor mange barn ikke fikk barnehageplass pga for lite plasser. Den var aldri ment som en ordning for å betale de som VIL gå hjemme, men for de som MÅTTE fordi de ikke fikk barnehageplass.

Helt feil!

[Gjest Gjest]

Nå er det jo faktisk ikke sånn da, at hvilkensomhelst arbeidstaker kan ta hvilkensomhelst jobb. Ergo er det ingen automatikk i at dersom en velger å være hjemme, så går jobben til en som trenger det mer. Og er arbeidsledighetstrygden for lav til at folk kan overleve på den, så er det der eventuelle tiltak må settes inne.

Høy arbeidsledighet er dessuten ikke et problem i Norge i dag, og den beste måten å sørge for at det forblir slik er å opprettholde verdiskapingen.

Så jo, det er faktisk så enkelt.

Nei, hvilken som helst arbeidstaker kan ikke ta hvilken som helst jobb, likevel vil de fleste jobber som blir frigitt på denne måten vil passe for mange mulige arbeidstakere. De som er svært høyt utdannet, eller sitter i ledende stillinger er vel i mange tilfeller ikke de som velger å være hjemme med barn lenger enn permisjonstiden.

Ledighetstrygden kan bli for lav i tilfeller der begge foreldrene har blitt arbeidsledige, eller noen sitter med svært store lån fordi de hadde forventet at begge skulle være i arbeid. Mener likevel ikke at ledighetstrygden bør økes, fordi det er ikke meningen at man skal sitte med enorme lån i lengre tid uten arbeid. Derfor ender mange på sosialstøtte i en slik periode, men det hadde selvsagt vært bedre om de fikk arbeid.

Arbeidsledigheten i Norge er økende etter finanskrisen, og det er ventet at den vil øke ytterligere. Det er flere familier der begge foreldrene har mistet jobben.

Så nei, det er ikke så enkelt!

[Gjest strykebrett]

Argumentasjonen din hadde holdt vann hvis ikke staten hadde brukt milliarder av skattekroner på å finansiere barnehageplasser, men det den gjør ved å fjerne kontantstøtten er å belønne de som benytter seg av dette tilbudet og dermed også "straffe" de som ønsker å bruke dagmamma eller ha barnet hjemme.

Argumentasjonen din betinger at subsidiering av barnehage = straff for å ikke bruke barnehage. Dette er jeg totalt uenig i. Subsidiering av barnehage er til for å gjøre det lettere å ha barn i barnehage, ingenting annet. På samme måte som subsidiering av kollektivtrafikk ikke eksisterer for å straffe se som sykler eller kjører bil, men for å gjøre det lettere å velge buss.

[Nigo-san]

Dets om slår meg som det mest paradoksale er sosialistenes angrep på liberalister/konservative/borgerlige (kjært barn har mange navn) i forhold til dette med å ta vare på de svakeste, bekjempe fattigdom, fokus på penger og profitt, utjevne forskjeller mellom rike og fattige og så videre og så videre...

Her har vi et fin-fint eksempel på at det er langt mellom liv og lære på sosialistisk side.

Jeg henger med på en del av argumentasjonen din, men er totalt uenig i konklusjonen. Ta vare på de svakeste, bekjempe fattigdom, utjevne forskjeller...? Det er absolutt fanesaker for den rødgrønne regjeringen, men jeg skjønner ikke hvordan du klarer å koble folk som lever under fattigdomsgrensen med kontantstøtte?? Er det da kontantstøtten som skal redde de som er fattige i Norge i dag? Hvordan skulle i så fall det gå til, og ville det i så fall være en god utvikling? (jeg legger her til grunn at utjevning og fattigdom handler om de som trenger utjevning og er fattige- altså sosialhjelpsmottagere, langvarig trygdede, rusmisbrukere osv- ikke småbarnsfamilier med høyt studielån)

1. At man indirekte tvangsinstitusjonaliserer småbarn i form av å yte økonomisk støtte til de som velger barnehage men ikke til de som ønsker å bruke dagmamma eller passer barnet sitt selv harmonerer dårlig med å ta vare på de svakeste i mine ører.

Jeg fatter fremdeles ikke helt hvor du vil hen med at småbarnsforeldre er "de svakeste". Jeg bare skjønner ikke argumentasjonen? Det finnes sikkert småbarnsfamilier som 1) ønsker å ha barna sine hjemme og 2) tjener lite, men hva det har med de svakeste i samfunnet å gjøre kan jeg ikke helt forstå. Hvis du ikke da snakker om par som får barn til tross for at de ikke kan betale minimumssats i en offentlig barnehage, og da snakker vi- pardon my french- om folk som ikke har råd til å ha barn når de vokser seg høyere enn en meter.

2. Vi må se litt nærmere på hvem som blir hardest rammet hvis vi fjerner kontantstøtten, og det er gjerne de som ikke har mest å rutte med fra før av.

Jeg er med på at vi gjerne kan evaluere kontantstøtten hvis den får utilsiktede utslag, men å fjerne den er jeg sterk motstander av. (og jeg mottar ikke selv kontantstøtte eller kommer til å benytte meg av denne ordningen selv i fremtiden, så det er sagt)

De som blir hardest rammet av kontantstøttekutt, er hovedsaklig to grupper. Innvandrere og sosialhjelpsmottakere. Og så finnes det en del norske familier, blant annet studentfamilier, som taper på at den blir borte, det er sant. Men saken er at kontantstøtten allerede HAR fått utilsiktede utslag, det var klart allerede fra den første evalueringen. Det er forstyrrende få norske, sunne familier som benytter kontantstøtten til det den er tenkt til: de fleste av dem bruker den til å betale dagmamma svart. Så har du de som synes at 3000 i måneden er mye penger- og da får jo "de svakeste" hjelp, som du ynder å si det, men det består da også i at barna fra de mest ressurssvake familiene blir holdt i et potensielt skadelig hjemmemiljø i flere år. Vi snakker da innvandrere og sosialklienter. Men det er jo flott at samfunnet hjelper de svakeste og gir dem incentiver til å få flere småbarn som kan loke rundt hjemme uten stimulans, for all del.

En undersøkelse gjengitt fra Aftenposten i fjor viste at de som mottok kontantstøtte tilbragte i gjennomsnitt to timer mer sammen med barna sine enn de som ikke mottok kontantstøtte- ergo noen få, hjemmeværende foreldre og en drøss svarte dagmammaer. Meningsfull bruk av penger??

3. At noen velger å tilbringe mer tid sammen med barna sine de første levår koster for det første ikke samfunnet så veldig mye penger. Har vi råd til å gi karrierekvinner fertilitetsbehandling fordi de kommer for sent i gang med barneproduksjonen har vi råd til kontantstøtte også.

Dessuten sliter jeg med med å akseptere de samfunnsøkonomiske prinsippene som legges til grunn her.

Min 1 -åring må inn i barnehage slik at jeg og faren kan jobbe og generere flere skattepenger som igjen skal brukes på et overdimensjonert og ineffektivt offentlig apparat/byråkrati ?

Dette er ikke verdiskapning, dette er flytting av penger!

OK, så jeg trekker den konklusjonen at du jobber i et overdimensjonert og ineffektivt byråkrati? For de som jobber i barnehage gjør i hvert fall ikke det- selv om de jobber i offentlig sektor.

Poenget er ikke hvilke jobber som gir størst uttelling. Poenget er at hvis vi først skal dra verdiskapning inn i diskusjonen, så gir barnehage dobbelt effekt: det SKAPER arbeidsplasser, ved at pedagoger og assistenter jobber der, samtidig som det GIR MULIGHET til at foreldrene jobber begge to, og derfor bidrar til verdiskapning.

4. Konsekvensen av at kontantstøtten fjernes vil jo selvsagt bli at det bare er de rikeste som kan tillate seg å være lengre hjemme med barna sine, mens de dårligere stilte tvinges inn i barnehage.

Stikk i strid med sosialistenes påståtte mål om å utjevne forskjeller mellom fattige og rike.

At 3000 skarve kroner i måneden skulle føre til at Herr og Fru Hvermannsen ikke skulle kunne være hjemme hvis de skulle ønske det, er det rene svada. For et vanlig par, der begge tjener omtrent 400000, er 3000 kroner i måneden et hyggelig tilskudd, men det er ikke der grensa går. Skulle kontantstøtten gi folk et reelt valg hadde den vært mye høyere. Per i dag er kontantstøtten bare lommepenger for folk som hadde hatt råd uansett, gratis svart (og til tider dårlig) dagmammatilbud, og mye penger for de som absolutt burde hatt barna sine i barnehage framfor hjemme.

Konklusjonen min er at sosialistene her til lands mer enn gjerne hjelper og støtter de som trenger det, såfremt de velger det de mener er riktig.

Har du andre oppfatninger og verdigrunnlag enn dette får du klare deg selv.

Dette er rett og slett formyndersk sosialisme hvor staten skal tvinge alle inn sitt A4-mønster – på bekostning av enkeltmenneskets frihet til å bestemme selv over sitt eget og familiens liv.

Alle har frihet til å bestemme over sitt eget liv i Norge i dag. Og hvis hjemmeværendetilværelsen henger på 3000 kroner i måneden, har du kanskje ikke tenkt deg godt nok om?

Til slutt vil jeg si at det finnes alltids eksempler som ikke faller inn under disse kategoriene, og som blir urettferdig stigmatisert via generaliseringene. Det er trist. Men fakta er allikevel:

1) Kontantstøtten blir ikke brukt til det som var formålet

2) Kontantstøtten gir de aller vanskeligst stilte barna dårligere kår

3) Kontantstøtten er prinsipielt sett en merkelig form av betaling for ikke-bruk

4) Kontantstøtten er ikke et reelt alternativ til lønnsinntekt

-og-

5) For et så dårlig tilbud betaler det offentlige en høy sum hvert år. Kanskje en ide å rette pengene inn på andre områder?

Det er enhvers soleklare rett å være hjemme med eget barn hvis man har lyst, eller hvis det trengs. Vær så god. Men derfra til å støtte en donald duck-ordning, som i praksis bare blir lommepenger og i høy grad blir misbrukt, er bare tull. Uansett politisk preferanse.

[Gjest jenteløve87]

Jeg syns det er utrolig dårlig at min familie skal måtte lide for at du skal være hjemmeværende og få betalt for det! Da vil jeg faktisk heller bidra til integrering!

Jeg har alltid vært mot kontantstøtten, unger er foreldrenes ansvar, og har man ikke råd til å få barn, så får man la det være.

Hehe, må bare nevne at du påpeker at unger er foreldrenes ansvar. Så da mener du at barnehagen skal ta vare på de stort sett hele tiden de er våkne om dagene?? Jeg bare synes det virket litt selvmotsigende.

Kontantstøtten er ikke en perfekt ordning, langt ifra. Men misbruk er det av alle ordninger. Et FÅTALL av norske familier benytter seg av dette tilbudet, så det er ikke en stor utgiftspost. For en del familier skaper dette muligheter slik at de kan være mye mer hjemme med barna enn om de skulle måtte plassere de i barnehage.

Kan være enig i at det bare bør gis til foreldre som er hjemme med ungene. Poenget er jo at foreldre skal kunne være hjemme med sitt eget barn uten å gå konk. Det er en liten støtte, og hvis man tenker over det, får alle foreldre som har unger i barnehage også støtte (i form av full barnehagedekning og makspris). Jeg ser også argumentet om integrering. Men det her er jo ikke snakk om at ungene skal være usosiale og innestengt frem til de er skoleklare. Men noen synes kanskje det hadde vært ålreit å være hjemme litt lenger enn 10 måneder. 2 år f.eks? Unger trenger ikke lang tid for å tilpasse seg til hverandre, og dersom man setter 2 år som maksgrense for mottak av kontantstøtte har ungene fire år på å integreres. Det er masser av tid:-)

Synes ikke det er bare svart/hvitt. Noen av poenget er at man skal kunne få valgfrihet. Som du sier, så er jo tross alt ungene foreldrenes ansvar? Ikke barnehagens, ikke skolens. Det er på ingen måte et substitutt for foreldre som har tid til barna sine:-) Hva med " har man ikke tid til å få barn, så bør man la det være?"

[Gjest Gjest]

Endelig!

[Eliza Doalot]

Det begynner å bli veldig mange, lange siterte innlegg her, så jeg tror jeg skal prøve å besvare uten sitering.

I bunn og grunn handler diskusjonen om kontantstøtte som så mye annet om hva hver enkelt synes det er fornuftig å prioritere. Og det er ikke slik at enten er man for alle støtteordninger, eller så er man imot. At jeg er mot kontantstøtte betyr ikke at jeg eks er mot fødselspenger. Det er positivt at det stimuleres til at folk får barn, men jeg tror ikke kontantstøtten er en voldsom faktor i så måte. I den sammenheng er det vel kanskje også greit å minne om at vi har vel en av verdens beste støtteordninger ifb fødsler.

Jeg er for subsidierte barnehageplasser fordi det er et pedagogisk tilbud som gjøres tigjengelig for alle og i tillegg har gode samfunnsøkonomiske konsekvenser. Jeg er klar over at ikke alle barnehager er like gode, og det bør man absolut gjøre noe med.

Som sagt før forstår jeg veldig godt et noen ønsker den valgfriheten kontantstøtten innebærer, men jeg er ikke enig i at dette er statens oppgave å finansiere. Etter min oppfatning er statens oppgave å sørge for et godt tilbud som er tilgjengelig for alle, ikke å tilby valgfrihet. Det er dessuten statens oppgave å sørge for at flest mulig har en adferd som er positiv for samfunnet som helhet.

Vi har frihet til å velge. Det er ingen som tvangssender barna vår i barnehage, men konsekvensen av valget mener jeg altså at hver enkelt må ta. At kontantstøtten skal være betaling for ikke å bruke et tilbud strider dessuten fullstendig mot hvordan jeg mener samfunnet bør fungere.

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Vi har frihet til å velge. Det er ingen som tvangssender barna vår i barnehage, men konsekvensen av valget mener jeg altså at hver enkelt må ta. At kontantstøtten skal være betaling for ikke å bruke et tilbud strider dessuten fullstendig mot hvordan jeg mener samfunnet bør fungere.

Flere i AP og SV har signalisert at en må vurdere om ikke en burde gjøre barnehage obligatorisk sånn at det skal faktisk lønne seg å ha full barnehagedekning.

Det er mange som har snakket om dette i forhold til full barnehagedekning og å løse integreringsproblemene (de samme argumentene en bruker mot kontantstøtten), så det går sakte men sikkert mot obligatorisk barnehage.

Obligatorisk "kjernetid" i barnehagene er alt på vei i full fart.

Forresten så sier du at alle skal ta konsekvensene av valgene sine. Alle bortsett fra de som har barn i barnehage som du sikkert ikke mener at prisen bør gå opp på, men kun skal gå ned på?

Skjønner du egentlig at konsekvensen av det du argumenterer for raskt blir at barnehager blir obligatoriske?

[Nigo-san]

Obligatorisk "kjernetid" i barnehagene er alt på vei i full fart.

Jeg bor i et av områdene der det du skisserer er et debattema, og vil bare presisere at det i så fall dreier seg om gratis kjernetid, og ikke "obligatorisk", slik du skisserer. Vurderingen av å gjøre et slikt tilbud gratis baserer seg på områdets behov og utfordringer, og ikke på et ønske om å binde ressurssterke familier til en norm. Det er da for svingende ingen som skal tvinge barn i barnehage, verken her eller der, det dreier seg om en kollektiv forståelse om at i visse deler av landet kan gratis kjernetid bety en stor heving av livskvalitet for barnet- om foreldrene er norske eller ei!