Regjeringen kutter i kontantstøtten!

[Gjest Gjest]

Jeg har flere barn og fikk kontantstøtte for mitt tredje barn som blei født i 1996 da kontantstøtta blei innført og de tre etterpå også. Det var kontantstøtten for dei minste barna som gjorde at jeg hadde råd til å sende dei eldste barna i barnehagen. Ellers hadde ingen av dei gått i barnehagen før skulestart. Nå blir mitt siste barn 2 år neste år og da mister vi kontanstøtta heilt slik det ser ut nå. Dette barnet går 3 dager i uken i barnehagen og vi får da 20% kontantstøtte utbetalt, dette dekker halve barnehageregningen. Når kontanstøtten forsvinner må jeg kanskje ta barnet ut av barnehagen .Jeg har vært hjemmemamma siden 1996 og kan si at jeg har nok jobb hjemme med å følge opp barna med lekser og aktiviteter. Tre av barna har lese og skrivevansker som PPT mener er arvelig.Men jeg har alltid regnet med at kontantstøtten ikke var kommet for å bli, men ingen sier nei takk til penger fra staten som man faktisk har fått på lovligvis.

[Malina]

Slik som jeg ser det, skulle det vært snakk om et høyere beløp det første året, slik at folk flest faktisk kan velge selv.

Og siden barna da må i barnehage, MÅ standaren i barnehagen opp!

Jobber selv i barnehage, og ser hvor lite godt det funker å plassere 30 barn i

aldersgruppen 0-3 år på et lite område. Og gjerne med manko på personale mesteparten av tiden..

Slik at det gjerne blir 4-5 småbarn per voksen hver dag, i snitt.

Da får ikke barna det pedagogiske tilbudet de har krav på, de får tilsyn.

Dette er jo egentlig en helt annen diskusjon, men jeg håper virkelig at når de velger å kutte i kontatstøtten, så skal ikke dette gå ut over de små!

[Gjest Gjest]

Synes du ikke det er godt å jobbe litt da? Gjøre noe annet enn å gå hjemme hele tiden med ungen. Skjønner ikke damer som orker gå hjemme i flere år uten å være en del av arbeidslivet. Å jobbe deltid er jo fint ettersom man da får litt variasjon, men 3 år bare å gå hjemme må være ekstremt kjedelig. Tror ikke ungen har godt av det heller. Det er ikke mye jeg er enig med AP i, men akkurat når det gjelder kontantstøtten så støtter jeg dem 100%.

Jo, forsåvidt så er det helt greit det. Men jeg hadde nok helst ønsket å gå hjemme da. Jeg elsker å være husmor jeg da, stelle med barn og hjem og bruke mere tid til hobbyer. det som kan bli litt kjedelig med det er jo at de fleste andre alltid er på jobb.

MIn egen mor var hjemmeværende og på den tiden var dette helt vanlig. Da gikk man på besøk til naboen sånn at ungene fikk noen å leke med. Men dette er det jo ingen som har råd til i dag dessverre..

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Mange her som tydeligvis er i mot at staten subsidierer barnepass når det foregår innenfor familien.

Men hvor mange av dere mener at staten også burde slutte å finansiere barnepassere til alle som etter de har fått barn mener seg rett på offentlig finansiert barnepass mellom 7 og 5 hver dag?

Er dere, dere selv nærmest så dere mener at deres valg av å organisere barnepasset fortjener å bli finansiert over skatteseddelen mens andre valg enn deres valg ikke fortjener det?

Om en er i mot kontantstøtten fordi det offentlige ikke skal drive å bruke penger på finansiere valgene til andre, da må en samtidig være enig i at barnehager burde være et tilbud som blir fullfinansiert av brukeren og ikke av det offentlige.

Visst en er uenig i det, så er det mest sannsynligvis pga misunnelse, frykt for at legitimeringen av ens egne valg svekkes og en tro på at ens valg er det eneste riktige. Å skjule det bak dårlige argumenter som integrering og annet blir bare for dumt, spesielt siden integreringsproblemene handler om kvinnerollen i andre kulturer og disse kvinnene er hjemme om de har barn eller ikke, og da spiller det heller ikke noe rolle om de har kontantstøtte eller ikke. Om en ikke planlegger å tvinge alle innvandrere inn i så dårlig betalte jobber at de ikke kan overleve uten at jobber (husk og at de klarer seg ofte med vesentlig lavere standard hjemme enn de fleste nordmenn).

Jeg syntes at det er helt utrolig at folk ikke klarer å unne andre det samme de selv får av støtte fra staten, fordi de er så usikre på sine egne valg at de føler det er er best at alle blir tvunget til å gjøre det samme som de selv slik at ingen kan komme å si at det finnes et annet valg enn å outsource barndommen til barna.

En ting å tenke på for mange kan vel være at det ikke sikkert at det er bra for barna å være i barnehager engang: http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2008/Au...-hva-med-barna/

Forskning i fra Norge er ofte utelukkende positiv til barnehager. Dog har internasjonal forskning hvor en har fulgt barnehagebarn lengre og hvor det har vært mer utbredt enn i Norge har vært mye mer skeptisk til bruken av barnehage, spesielt for de yngste, og en stor del av forskningen er ganske negativ.

[Gjest CookieMonster]

Jo, forsåvidt så er det helt greit det. Men jeg hadde nok helst ønsket å gå hjemme da. Jeg elsker å være husmor jeg da, stelle med barn og hjem og bruke mere tid til hobbyer. det som kan bli litt kjedelig med det er jo at de fleste andre alltid er på jobb.

MIn egen mor var hjemmeværende og på den tiden var dette helt vanlig. Da gikk man på besøk til naboen sånn at ungene fikk noen å leke med. Men dette er det jo ingen som har råd til i dag dessverre..

Selvfølgelig er det mange som skulle ønske de heller kunne bruke all tid på hus og hjem og på å dyrke egene hobbyer, men dette får ikke samfunnet til å gå rundt. Jobber man ikke, betaler man ikke inntektsskatt og man bidrar ikke i samfunnet. Synes du virkelig det er rettferdig at andre skal slite seg ut for at du skal sitte hjemme og drive med hobbyene dine? Jeg synes det er greit at man kanskje skal få støtte frem til ungen er 2 år, men det får holde. Barn har godt av å være i barnhage, selv stortrivdes jeg der så mye at jeg husker det den dag i dag. Ville mye heller vært der hvor jeg kunne leke med mange andre barn, dra på masse utflukter og samtidig begynne med litt lett skolearbeid enn å gå hjemme hele dagen med min mor.

I samfunnet i dag, så er man pent nødt til å jobbe for å holde hjula i gang, både i sin egen familie og resten av samfunnet. Det fine i Norge er jo at man kan jobbe deltid og likevel klare seg, selvfølgelig avhengig av levemåte da.

[Gjest CookieMonster]

Mange her som tydeligvis er i mot at staten subsidierer barnepass når det foregår innenfor familien.

Men hvor mange av dere mener at staten også burde slutte å finansiere barnepassere til alle som etter de har fått barn mener seg rett på offentlig finansiert barnepass mellom 7 og 5 hver dag?

Er dere, dere selv nærmest så dere mener at deres valg av å organisere barnepasset fortjener å bli finansiert over skatteseddelen mens andre valg enn deres valg ikke fortjener det?

Om en er i mot kontantstøtten fordi det offentlige ikke skal drive å bruke penger på finansiere valgene til andre, da må en samtidig være enig i at barnehager burde være et tilbud som blir fullfinansiert av brukeren og ikke av det offentlige.

Visst en er uenig i det, så er det mest sannsynligvis pga misunnelse, frykt for at legitimeringen av ens egne valg svekkes og en tro på at ens valg er det eneste riktige. Å skjule det bak dårlige argumenter som integrering og annet blir bare for dumt, spesielt siden integreringsproblemene handler om kvinnerollen i andre kulturer og disse kvinnene er hjemme om de har barn eller ikke, og da spiller det heller ikke noe rolle om de har kontantstøtte eller ikke. Om en ikke planlegger å tvinge alle innvandrere inn i så dårlig betalte jobber at de ikke kan overleve uten at jobber (husk og at de klarer seg ofte med vesentlig lavere standard hjemme enn de fleste nordmenn).

Jeg syntes at det er helt utrolig at folk ikke klarer å unne andre det samme de selv får av støtte fra staten, fordi de er så usikre på sine egne valg at de føler det er er best at alle blir tvunget til å gjøre det samme som de selv slik at ingen kan komme å si at det finnes et annet valg enn å outsource barndommen til barna.

En ting å tenke på for mange kan vel være at det ikke sikkert at det er bra for barna å være i barnehager engang: http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2008/Au...-hva-med-barna/

Forskning i fra Norge er ofte utelukkende positiv til barnehager. Dog har internasjonal forskning hvor en har fulgt barnehagebarn lengre og hvor det har vært mer utbredt enn i Norge har vært mye mer skeptisk til bruken av barnehage, spesielt for de yngste, og en stor del av forskningen er ganske negativ.

Men herregud da! Norge trenger flere barn OG Norge trenger folk som jobber, eller så går det ikke rundt. Av den grunn så burde barnhageplass bli finanisert, så flere kan få barn samtidig som de da jobber og betaler inn skatt og skaper verdier. Dette er vi helt avhengig av. Det vi ikke er avhengig av er at mødre skal gå hjemme helt til barna er i skolealder hvor de ikke bidrar med hverken arbeidskraft eller skattepenger, som jo er med på å finanisere at de kan gå hjemme og drive med hobbyer, hus og barn. De fleste som jobber klarer fint å ta vare på sine barn, samt hus og andre ting. Mine foreldre jobbet 100%, men de hadde likevel masse tid til meg hver dag og stilte opp på alle mulige måter.

[Eliza Doalot]

Jeg er imot kontantstøtten, og derfor glad for at den forsvinner. Dog synes jeg det har vært greit med kontantstøtte så lenge det ikke har vært full barnehagedekning. At mange har brukt kontantstøtten til å finasiere dagmamma (som jeg har forstått er ganske mye dyrer enn en barnehageplass), synes jeg er helt greit, men siden dette ikke langer skal være nødvendig faller dette poenget bort. Jeg ser derimot ingen grunn til at jeg skal finansiere at andre ønsker å gå hjemme.

Om en er i mot kontantstøtten fordi det offentlige ikke skal drive å bruke penger på finansiere valgene til andre, da må en samtidig være enig i at barnehager burde være et tilbud som blir fullfinansiert av brukeren og ikke av det offentlige.

Nei, man må ikke være enig i dette selv om man er imot kontanstøtte. Grunnen til det ligger i verdiskapningen. Det at jeg har barnet mitt i barnehage, gir meg mulighet til å jobbe. Jeg skaper verdier for bedriften jeg jobber i, tjener penger selv og betaler skatt. Overskuddet av inntekten min brukes i all hovedsak til forbruk. Det bidrar til inntjening for bedriftene jeg handler hos, de betaler skatt av overskuddet og må kanskje ansette flere. Disse nye ansatte tjener penger, betaler skatt og bruker sitt overskudd i andre bedrifter igjen. Og sånn fortsetter det.

En som er hjemme med barn skaper ingen økonomiske verdier. Punktum.

Det er begrunnelsen for at det er økonomisk fornuftig av staten å subsidiere barnehageplasser. Det skaper ressurser som alle nyter godt av, både de som har og de som ikke har barn.

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Jeg er imot kontantstøtten, og derfor glad for at den forsvinner. Dog synes jeg det har vært greit med kontantstøtte så lenge det ikke har vært full barnehagedekning. At mange har brukt kontantstøtten til å finasiere dagmamma (som jeg har forstått er ganske mye dyrer enn en barnehageplass), synes jeg er helt greit, men siden dette ikke langer skal være nødvendig faller dette poenget bort. Jeg ser derimot ingen grunn til at jeg skal finansiere at andre ønsker å gå hjemme.

Nei, man må ikke være enig i dette selv om man er imot kontanstøtte. Grunnen til det ligger i verdiskapningen. Det at jeg har barnet mitt i barnehage, gir meg mulighet til å jobbe. Jeg skaper verdier for bedriften jeg jobber i, tjener penger selv og betaler skatt. Overskuddet av inntekten min brukes i all hovedsak til forbruk. Det bidrar til inntjening for bedriftene jeg handler hos, de betaler skatt av overskuddet og må kanskje ansette flere. Disse nye ansatte tjener penger, betaler skatt og bruker sitt overskudd i andre bedrifter igjen. Og sånn fortsetter det.

En som er hjemme med barn skaper ingen økonomiske verdier. Punktum.

Det er begrunnelsen for at det er økonomisk fornuftig av staten å subsidiere barnehageplasser. Det skaper ressurser som alle nyter godt av, både de som har og de som ikke har barn.

Problemet med hele tankerekken din er at den forutsetter at det er et mål i seg selv at alle skaper og forbruker mest mulig. Du mener også at siden dette er et mål så må en subsidiere alt som kan føre til økt forbruk.

Om det er målet så er det bedre å forby folk å få barn, og heller importere voksne arbeidere fra andre land som kan begynne å arbeide og betale skatt med engang. Du mener jo verdiskapning er det viktigste, så da regner jeg med at du syntes det er greit at vi tar vekk penger fra kontantstøtte og barnehager til å subsidiere importen av nye voksne, ferdigutdannede arbeidere fra land rundt om i verden?

Dog om målet er et valg mellom samfunnsstrukturer, så er det ikke motstridende at en betaler både de som ønsker å la barnepasset bli gjort av andre, og de som lar det bli gjort av seg selv for å gjøre dette.

For om det er snakk om noe annet enn kun økt forbruk, som ikke er et ønske hos alle, eller nødvendigvis et gode for samfunnet, blir det derimot et valg for enkeltmennesket om hvordan de ønsker å organisere sitt eget liv.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid vært motstander av kontantstøtten slik den er i nåværende form, og det til tross for at jeg har vært hjemme med egne barn, og sett hvor velkomment et slikt tilskudd kunne vært.

Men den nedrakkingen av mødre som ønsker å være hjemme med sine barn, som mange kommer med i denne tråden, gjør at jeg vurderer å ombestemme meg.

Det skal da ikke være slik at man blir sett på som et utskudd bare fordi man ønsker å være "primæromsorgsperson" for sine barn i hverdagen?

Jeg ønsket å oppdra mine barn selv, og er svært takknemmelig for at jeg har hatt muligheten til det.

De lekte med andre barn i nabolaget, var på åpen dag i barnehagen 2 dager i uken, slapp stress og slit hver eneste morgen.... de har klart seg bra på skolen, og også sosialt...

[Gjest imli]

Jeg betaler ganske mye skatt, ved en generell skattelette heller enn kontantstøtte til noen få, ville alle nyte godt av det og selv velge hva man ville bruke pengene på. Jeg får ingen skattelette, derfor lider min familie for at du skal gå hjemme og dasse!

Noe som ikke stemmer helt. Du har, hvis du "bare" har fått engangsstøtte heller ikke bidratt selv ved å betale skatt, noe de som er berettiget til foreldrepenger har gjort.

En barnehage bidrar til verdiskapning fordi den genererer arbeidsplasser, noe som igjen gir økte skatteinntekter. Totalregnestykket vil derfor sannsynligvis bli noe helt annet enn det du prøver å gi inntrykk av. Den som benytter barnehageplass er som regel i arbeid (eller under utdanning for å komme i arbeid) og betaler gjerne en egenandle i tillegg til å betale skatt. Den som mottar kontantstøtte mottar uten å yte, det er jeg negativ til.

Skal jeg ta det i tur og orden?

Barnetrygd: Jeg er primært for behovsprøvet barnetrygd, men har heller ikke mye i mot at den utbetales som nå som et bidrag til barnefamilier.

Overgansstønad: I den form den ekstisterer i dag er jeg for. Jeg var i mot den tidligere ordningen der man som enslig forsørger kunne motta overgangsstønad i opptil 10 år uten å yte noe, men slik er det heldigvis ikke lenger.

Gratis helsestasjon for barn: Helsevesenet i Norge er tilnærmet gratis for alle, selvsagt skal det gjelde barn også.

Gratis tannlege for barn: Jeg er for gratis tannlege - men det bør gjelde alle, ikke bare barn.

Offentlig gratis skole: Det er da en selvfølge, og jeg fatter ikke at du kan stille spørsmål ved det engang! Om skolen virkelig er gratis kan man allikvel spørre seg om, men det finner du jo ut av når barne dine blir litt større.

Det jeg har noe i mot, Imli, er at du lever herrens glade dager og mottar betaling uten å yte, det er det som rammer min lille familie som jeg har forklart det over - det vil jeg gjerne ha en slutt på. Har du ikke råd til å være hjemmeværende, så får du finne deg en jobb eller få færre barn. Så enkelt er det!

Unnskyld meg, men det der synes jeg er en rimelig grov påstand. "Lever herrens glade dager uten å yte"??? Jeg oppdrar barn - et gode for samfunnet.

For øvrig skal du vite at det er ganske umulig å leve noe "herrens glade dager" på en lønning - kontantstøtte eller ei.

[Rosalie]

Dersom vi skal kunne opprettholde det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag, er vi avhengige av størst mulig verdiskapning og flest mulig hender i arbeid.

[Gjest imli]

Jeg ser poenget med integreringen av barn med utenlandske foreldre, men samtidig mener jeg det blir helt feil at foreldre og helt små barn (babyer) skal få innskrenket sin frihet og brukes som et ledd i integreringspolitikken.

Det er uansett ikke slik at kontantstøtten skal gjelde frem til skolestart, så det finnes nok av tid til å gå i barnehage for 3-4-5-åringer selv om vi beholder kontantstøtteordningen.

Det er en urettferdighet i det at de som velger en barnehageplass skal susbisieres fra staten, mens de som ønsker andre løsninger for sine barn og sin familie ikke får denne offentlige støtten til barnetilsyn.

I mitt tilfelle (fikk min yngste under Bondevik 2) gjorde kontantstøtten det mulig for meg å være hjemme til han var nesten to år, da begynte han i park/hos dagmamma med en liten gruppe små barn.

Dagmammaen var utdannet førskolelærer og hadde tre egne barn og fire dagbarn samt var styrer for en privat park i nærområdet.

Kontantstøtten ga oss en mulighet til å gi barnet vårt en mykere start på livet enn å bli plassert i en offentlig barnehage med mange ukjente voksne og barn fra tidlig morgen til sen ettermiddag, rett etter endt fødselspermisjon.

Denne valgfriheten ønsker jeg også at andre familier skal få i fremtiden.

Et annet viktig poeng er jo også at innvandrerfamilier er blant de som er høyest represenetert blant de fattige her i landet, en fjerning av kontantstøtten vil gjøre disse familiene ennå fattigere.

Det er jo faktisk ikke slik at det bare er for disse småbarnsmødrene- og fedrene å knipse med fingrene og komme seg ut i arbeid.

Integreringspolitikken må fokusere på en norskopplæring som fungerer (det gjør den ikke i dag, man kan faktisk få betalt i fem år for å gå på norskkurs og lære bæ bæ lille lam i dette landet!), utdanning og gjøre det mer attraktivt å ansette utenlandske jobbsøkere, og kanskje særlig kvinner.

Hvis å tvinge 11 mnd gamler unger inn i en institusjonalisert hverdag er svaret på disse utfordringene er vi virkelig ute å kjøre.

Helt enig med deg.

Barnehage er et pedagogisk tilbud, ikke en oppbevaringsplass!

Nå ja. Det er vel ikke til å stikke under en stol at de aller fleste som sender barna i barnehage, gjør det for å ha et sted å ha dem mens de selv jobber.

Siden du ikke har foreldrepenger, vil det da si at du ikke har jobb det da eller jobbet i forkant? Isåfall, så er det ikke rart at det blir vann og brød hos dere.. Man burde ha fast jobb og inntekt samt god økonomi før man får barn. Man skal ikke være avhengig av statlig finansiering for at det skal gå rundt når man VELGER å få barn.

Jeg jobbet før jeg fikk mitt første barn, men ikke før jeg fikk mitt andre, fordi jeg ikke ønsket å være hjemme med første barnet. Vi fikk ikke barn for å bli sponset av staten, men det er jo klart vi synes det er synd hvis de fjerner støtten vi har vært vant til å få!

[Leiah]

Jeg synes det er veldig synd hvis dette går igjennom. Da blir det vann og brød her i gården i alle fall.

Jeg synes det er utrolig dårlig at vår familie skal måtte lide for integreringsproblemer i Oslo!

Hva med å skaffe seg en jobb, så slipper familien å leve på vann og brød.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det mange som skulle ønske de heller kunne bruke all tid på hus og hjem og på å dyrke egene hobbyer, men dette får ikke samfunnet til å gå rundt. Jobber man ikke, betaler man ikke inntektsskatt og man bidrar ikke i samfunnet. Synes du virkelig det er rettferdig at andre skal slite seg ut for at du skal sitte hjemme og drive med hobbyene dine? Jeg synes det er greit at man kanskje skal få støtte frem til ungen er 2 år, men det får holde. Barn har godt av å være i barnhage, selv stortrivdes jeg der så mye at jeg husker det den dag i dag. Ville mye heller vært der hvor jeg kunne leke med mange andre barn, dra på masse utflukter og samtidig begynne med litt lett skolearbeid enn å gå hjemme hele dagen med min mor.

I samfunnet i dag, så er man pent nødt til å jobbe for å holde hjula i gang, både i sin egen familie og resten av samfunnet. Det fine i Norge er jo at man kan jobbe deltid og likevel klare seg, selvfølgelig avhengig av levemåte da.

eh.. Nå har jeg jobbet siden jeg var 16 år da... Og det kommer jeg til å fortsette med for å ha råd til å leve.. Men selvfølgelig kunne jeg tenkt meg å slippe. Jeg svarte rett og slett på et svar hvor det ble spurt om jeg ikke syntes det var godt å være ute i jobb. Og svaret er at nei, jeg kunne heller tenkt meg å være hjemme, det betyr ikke at det kommer til å skje, om jeg ikke vinner i lotto da.. Og om det skulle skjedd så hadd jeg nok ikke tenkt at det hadde vært urettferdig overfor andre at jeg var så heldig at jeg kunne gått hjemme nei. Jeg tror nok derimot de aller fleste ønsker å jobbe i dag faktiskt..

Ellers skal det også sies at jeg er mere sliten enn min mann etter å ha stelt med hus og barn enn han er etter en dag på jobb

[Gjest imli]

Hva med å skaffe seg en jobb, så slipper familien å leve på vann og brød.

Og plassere den nyfødte i barnehage? ja, han trenger sikkert et pedagogisk tilbud han også.

For øvrig har jeg deltidsjobb.

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Hva med å skaffe seg en jobb, så slipper familien å leve på vann og brød.

Kanskje hun syntes det er greiere å klare seg med mindre og heller oppleve å se barna vokse opp i stedet for å plassere dem et sted hvor fremmede passer på dem?

Jeg kjenner mange som har opplevd dårlige forhold i barnehager, og mange som har opplevd gode. Men noen barn må gå i de dårlige barnehagene også, når alle skal tvinges inn i barnehagene.

Slik jeg ser det er det bare noen få alternativ som ikke er motstridende:

1. Alt barnepass får støtte fra staten, om en velger barnehage eller å passe dem selv, så får en samme støtte.

2. Barnehager blir obligatorisk. Staten velger hvor, og hvor lenge barnet skal være i barnehagen. Samtidig fjerner en all støtte til barnepass da dette er en klart bestemt offentlig oppgave.

3. Barnpass dekkes helt og holdent av foreldrene selv, om det blir gjort av fremmede eller av dem selv så er de de selv som tar alle utgiftene.

Problemet til andre i denne tråden er at de arbeider med motstridende argumenter og vikarierende argumenter.

[Gjest imli]

Ikke er det slik at om man mottar kontantstøtte, betyr det at ungen aldri skal gå i bhg heller. Kontantstøtte får man jo bare til ungen er tre (muligens nå 2) år - ikke til de begynner på skolen!

Og ja - jeg vil heller leve på litt mindre og faktisk oppdra barna mine selv, og se dem litt mer enn tre timer daglig. At det er så kontroversielt å ville ta seg av sine egne unger, sier litt om dette sjuke samfunnet vi lever i.

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Dersom vi skal kunne opprettholde det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag, er vi avhengige av størst mulig verdiskapning og flest mulig hender i arbeid.

Enig. Derfor burde barn bli tatt fra mor etter fødsel og bli plassert i barnehage. Mor og Far kan få se barnet i helger og ferier. Når banet er ferdig på VGS kan det bestemme over sitt eget liv.

Da kan foreldrene arbeide lengre dager og skape større verdier og lage et bedre velferdssamfunn.

Siden verdiskapning er viktigst bør jo dette være måten å gjøre det på? Eller så har jo det jeg mener er den beste måten å skape verdier på: Forby folk å få barn og importere ferdig utdannet arbeidskraft fra utlandet som kan bidra til verdiskapningen med engang og ikke være en byrde for foreldre og samfunn i de første tiårene av sitt liv.

Skal vi ta verdiskapning argumentet på alvor så må vi jo virkelig prøve å maksimere verdiskapningen, ikke sant?

[Rosalie]

Enig. Derfor burde barn bli tatt fra mor etter fødsel og bli plassert i barnehage. Mor og Far kan få se barnet i helger og ferier. Når banet er ferdig på VGS kan det bestemme over sitt eget liv.

Da kan foreldrene arbeide lengre dager og skape større verdier og lage et bedre velferdssamfunn.

Siden verdiskapning er viktigst bør jo dette være måten å gjøre det på? Eller så har jo det jeg mener er den beste måten å skape verdier på: Forby folk å få barn og importere ferdig utdannet arbeidskraft fra utlandet som kan bidra til verdiskapningen med engang og ikke være en byrde for foreldre og samfunn i de første tiårene av sitt liv.

Skal vi ta verdiskapning argumentet på alvor så må vi jo virkelig prøve å maksimere verdiskapningen, ikke sant?

Å, herregud.

[Gjest Gjest_Hildegunn_*]

Ikke er det slik at om man mottar kontantstøtte, betyr det at ungen aldri skal gå i bhg heller. Kontantstøtte får man jo bare til ungen er tre (muligens nå 2) år - ikke til de begynner på skolen!

Og ja - jeg vil heller leve på litt mindre og faktisk oppdra barna mine selv, og se dem litt mer enn tre timer daglig. At det er så kontroversielt å ville ta seg av sine egne unger, sier litt om dette sjuke samfunnet vi lever i.

Grunnen til at det er så kontroversielt er fordi at mange ikke vil bli stilt ovenfor at det er et alternativ å arbeide mindre, forbruke mindre og ha mer tid med barna sine. Husk at mange klarer seg ikke uten digert hus, offentlig betalt barnevakt mens de er på shopping osv. De kan ikke tenke seg et liv uten, og det er greit, men samtidig klarer de ikke å høre at noen har tatt andre valg enn dem.

Mange har dårlig samvittighet og siden de ikke ser noe annet alternativ enn å plassere barnet i barnehage når staten sier de skal gjøre det (om staten hadde kommet å hentet barnet på fødestuen og det hadde vært normalen hadde de fleste i tråden her ment at dette var riktig) så må de angripe alt annet.

Det verste som finnes er i en slik følsom og sårbar sak som dette for mange å bli møtt med andre menneskers valg som er annerledes enn deres egne, og som fungerer. De foretrekker heller å si bæ og gå i flokk, samtidig som de holder seg for ørene og sier "lalalala".