Mai-juni 2010

[Gjest faerytale]

Noen her som har fylt ut skjemaet om gradert uttak av permisjonen? Og noen som har bare en forelder som kvalifiserer for permisjon?

[lilljan]

Noen her som har fylt ut skjemaet om gradert uttak av permisjonen? Og noen som har bare en forelder som kvalifiserer for permisjon?

Jeg klør meg i hodet av hele gradert uttak opplegget. Synes det er så vanskelig å skjønne hvordan jeg gjør det. Også er jeg veldig usikker på hva som er best....

[Gjest faerytale]

Jeg klør meg i hodet av hele gradert uttak opplegget. Synes det er så vanskelig å skjønne hvordan jeg gjør det. Også er jeg veldig usikker på hva som er best....

Skjønte ingenting av hele den jeg... er det kun en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller? Dette gjelder jo kun kjære, han må ta ut gradert permisjon for at vi skal kunne utnytte dette "smutthullet" siden jeg er student!

Og siden jeg er student har jeg kun krav på engangsstønad... skal vi skrive en søknad hvor jeg søker om engangsstønad og en hvor kjære søker om foreldrepenger i tillegg til hans søknad om gradert uttak? :klø:

[Kara W]

Hvordan det blir når bare den ene har rett på permisjon, er jeg ikke sikker på, men gradert permisjon har vi hatt. Dere fyller ut skjemaet fra NAV der dere skriver at han skal jobbe f.eks. 50% og til-fra datoer. Arbeidsgiver fyller så ut et eget skjema (som de burde ha liggende) hvor de bekrefter datoer og stillingsprosent. De kan enten gi skjemaet til dere slik at dere sender inn alt samlet, eller så kan de sende det direkte til deres NAV kontor.

Det var kanskje på tide å begynne å planlegge denne permisjonen, ja. Vi var veldig fornøyd med at begge jobbet deltid sist, så tenkte å gjøre det igjen, men det krever jo at arbeidsgiver går med på det.

Bortsett fra at jeg nesten ikke har energi og kolapser med en gang jeg kommer hjem fra jobb (til tross for 60% stilling), så har jeg det ganske bra. Ikke noe særlig vondt, kvalmen har gitt seg, bekkenet oppfører seg ordentlig. Den lille jenten spreller og sparker alt hun klarer, men det er for det meste bare koselig :rødme:

[Gjest faerytale]

Hvordan går det med alle sammen?

Her er det litt kjedelig... kjedelig å være sykemeldt når ingen andre er det Men i dag er det bare to måneder igjen til termin så nå begynner det å nærme seg

[DDuck]

Her humper og går det

Gleder meg bare til å bli ferdig egentlig

[Kara W]

Formen her er så som så. Har utvidet sykemeldingen min og skal jobbe 50% i to uker til, før jeg går over til 100% sykemelding frem til permisjonen starter. Klarer for det meste å holde bekken og rygg fornøyd, men er utrolig sliten og sliter med tunge tanker. Akkurat nå tenker jeg at jeg ikke orker å bli gravid en gang til, for jeg føler meg så klumpete og ubrukelig, og det er synd, for vi ønsker oss egentlig flere barn. Håper det bare er hormoner og at ting føles bedre etter at alt er overstått.

Ellers begynner jeg faktisk å glede meg til å få en liten en til!

Så fine gravid-avatarer dere har fått dere. Jeg må jo snart oppdatere min, men vet ikke om jeg vil bruke et bilde av begge barna etterhvert eller om jeg finner på noe annet :klø:

[Gjest Arhirwen]

Her går det også i 100% sykmelding, og tror nok det er det beste fram til permisjonen. Blir utmattet av hver minste ting, og stressa av de samme tingene. I tillegg til at søvnen er litt så som så.

Har en litt tung tid nå, spesielt i dag, for nå er det 1 år siden vi mistet vår lykkeliten i magen - ca. 20 uker på vei. En grusom opplevelse. Hadde det ikke vært for prinsen i magen nå, så hadde nok ting vært 10 ganger tyngre!

Kara W: det er nok mye hormonene som taler når det gjelder tankene dine for tiden. Men de tankene skal ikke undervurderes. Bare snakk med noen om det, så det ikke blir sånn tabu-tema som så mye annet. Det må jo være helt normalt å tenke sånn, ihvertfall nå som vi går mot slutten av svangerskapet?

Synes du er flink som fortsatt jobber!

[DDuck]

Ååh Arhirwen

Så trist lesning.. Vet ikke helt hva annet jeg skal si...

Men iallfall!

Ang psyken sliter jeg også der en del... jeg har diabetes og har utviklet en eller annen form for angst og har så utrolig dårlig samvittighet hele tiden pga at blodsukrene har vært vanskelige med meg.. Jeg liker ikke å være alene lengre for jeg er redd for å besvime når ingen kan gi meg noe søtt slik at jeg bare blir liggende og i verste fall havner i koma eller dør.. Ikke liker jeg å dra hjemmefra for jeg føler meg ikke trygg på om at noe skulle skje så er det noen som kan takle det..

Noe skal det være altså.. Jeg hååååper det bare er hormonene som spiller inn og gjør at jeg føler det slik, for før jeg ble gravid hadde jeg ingen problemer med noenting! Og jeg vet at etter fødselen kommer blodsukkeret til å stabilisere seg på timen igjen Så det er bare å jobbe seg igjennom dette svangerskapet og håpe at jeg blir kvitt disse tankene når jeg er ferdig

[Gjest Arhirwen]

Dinedama:

Kan skjønne hvorfor det blir en slags angst ut av slik du opplever det med blodsukker og lignende. Kroppen og sinnet er jo ekstra sensitive når man er gravid, og som jeg skrev tidligere også - det er ikke noe man må undervurdere. Noen vil alltid himle med øya og tenke i feil retning, uansett hvor riktig man har gjort alt sammen.

Jeg ville nok nesten anbefalt deg å holde deg hjemme, eller i nærheten, og ta med kjente når du skal ut. Det er mye bedre og være føre var! Da føler man seg ikke hjelpesløs heller hvis det skulle skje noe.

Hvis jeg var deg, ville jeg fokusert litt på den angsten - for det er nok en mulighet for at den ikke går over av seg selv. Er ikke meningen å skremme deg, men jeg jobber en del med meg selv på akkurat sånne ting også.

Mye på grunn av at forrige gang jeg fødet, så fikk jeg absolutt ingenting ut av det. I tillegg er jeg jo livredd for at noen skal ta fra meg babyen min når han kommer ut - og at de skal finne komplikasjoner osv. Og det kan fort ende opp i en eller annen form for depresjon/angst.

Så snakk om det - ikke føl at du "dytter" problemet på andre, eller overdramatiserer noe. Det er alt for mye som er tabu nå for tiden! Og vi damer skal jo klare alt!

[Gjest Arhirwen]

Forresten; er det noen av dere andre som har/har hatt småvondt i ribbeina? :klø:

Jeg er så fryktelig øm i de øverste ribbeina på venstre side. Kjenner det som en vond stikning når jeg puster tungt inn og ut.. Er det fordi ting utvider seg, eller er det noe annet? Har ikke fått noe slag eller noe der, så noe brist er det nok ikke.

Bare funderer på om det kan være BH'en som må byttes ut. Bruker spiler - vet ikke om andre har fått vondt av det når magen vokser?

[DDuck]

Takk for kloke ord

Diabetes sykepleieren min vil henvise meg til psykolog, men jeg vet liksom ikke om jeg er klar for det enda.. Jeg innser at det er til det aller beste og at det kan være bra å snakke med noen som jeg ikke har noen slags forhold til for å få sortert tankene mine.. Ikke bare snakke med folk som sier "å du er så flink. dette klarer du." o.l, for det nytter så lite når man ikke føler det selv... Jeg trenger konsturktiv kritikk!

Men jeg vet ikke om jeg er mentalt klar for å ta det skrittet..

[Gjest Arhirwen]

Takk for kloke ord

Diabetes sykepleieren min vil henvise meg til psykolog, men jeg vet liksom ikke om jeg er klar for det enda.. Jeg innser at det er til det aller beste og at det kan være bra å snakke med noen som jeg ikke har noen slags forhold til for å få sortert tankene mine.. Ikke bare snakke med folk som sier "å du er så flink. dette klarer du." o.l, for det nytter så lite når man ikke føler det selv... Jeg trenger konsturktiv kritikk!

Men jeg vet ikke om jeg er mentalt klar for å ta det skrittet..

Det kan nok kanskje være like greit å "hoppe i det" først som sist. Men den dørstokken er høy - ihvertfall er den det hos meg. For det er jo skummelt å utlevere seg for noen som er helt fremmede..man vet jo ikke hvordan de er som personer (selv om de er profesjonelle). Noen bare nikker, mens andre er veldig empatiske. Så du bør nok få noen anbefalinger før du sier ja til en psykolog.

Sier det fordi jeg gikk til psykolog når jeg var 14år pga spiseproblemer og mangel på selvtillit osv. Først hadde jeg ei som var kjempeflott og empatisk, som virkelig forstod meg.

Deretter flyttet jeg, og fikk ei nikkedukke som ikke var sann. Det ødela nesten for alt hun første hadde bygd opp.

Men tror nok kanskje du burde høre på diabetes sykepleieren din!

[DDuck]

Jeg burde sikkert høre på henne Hun er veldig klok

[Kara W]

Det høres veldig fornuftig ut å ta en prat med en psykolog. Noen ganger er det rett og slett lettere å prate med en fremmed enn nære venner og familie

Selv prøver jeg å få time hos jordmor for å få snakket ut litt om tanker rundt svangerksapet, men det er så innmarri lang ventetid her. Og når jeg først fikk meg en time så klarte jeg å glemme den :dåne: så nå må jeg vente nye fire uker før jeg kan få time. En av tingene jeg ville prate om var jo hvor distré jeg har blitt, så nå kan de ihvertfall ikke påstå at det bare er innbilning!

[lavendeldrøm]

Forresten; er det noen av dere andre som har/har hatt småvondt i ribbeina? :klø:

Jeg er så fryktelig øm i de øverste ribbeina på venstre side. Kjenner det som en vond stikning når jeg puster tungt inn og ut.. Er det fordi ting utvider seg, eller er det noe annet? Har ikke fått noe slag eller noe der, så noe brist er det nok ikke.

Bare funderer på om det kan være BH'en som må byttes ut. Bruker spiler - vet ikke om andre har fått vondt av det når magen vokser?

Hei!

Jeg merker det godt i ribbenet, men det er på høyre side. Det er visstnok flere innvoller etc der, så det blir litt trangere sa legen sist jeg var der. Ofte når jeg sitter lenge så må jeg legge armen på magen ved ribbenet så jeg presser den litt nedover, så ribbenet får "hvile". Jeg har ikke sånne stikninger som du nevner, er bare at det virker som det er trangt sånn at det blir ømt. Virker nesten som om noe "sovner" der oppe innimellom for det prikker på en måte. Litt som når bena "sovner" etc.

Jeg bruker også bh med spiler. Hørte noen snakke om at man visstnok ikke skulle gjøre det, men det må vel være med støtte i spilebh enn de mammabhene som jeg har sett uten i alle fall. De ser ut som noe man brukte på barneskolen. Men jeg kan jo ta feil der...

[Gjest Arhirwen]

Hei!

Jeg merker det godt i ribbenet, men det er på høyre side. Det er visstnok flere innvoller etc der, så det blir litt trangere sa legen sist jeg var der. Ofte når jeg sitter lenge så må jeg legge armen på magen ved ribbenet så jeg presser den litt nedover, så ribbenet får "hvile". Jeg har ikke sånne stikninger som du nevner, er bare at det virker som det er trangt sånn at det blir ømt. Virker nesten som om noe "sovner" der oppe innimellom for det prikker på en måte. Litt som når bena "sovner" etc.

Jeg bruker også bh med spiler. Hørte noen snakke om at man visstnok ikke skulle gjøre det, men det må vel være med støtte i spilebh enn de mammabhene som jeg har sett uten i alle fall. De ser ut som noe man brukte på barneskolen. Men jeg kan jo ta feil der...

"Godt" at det er flere som er ømme i ribbeina! Da får man bare tolke det som normalt..hehe.

Har ikke hørt noe om at man ikke kan/bør bruke det under svangerskapet, men det kan jo hende at det er nettopp fordi det presser på ribbeina?

Kan egentlig se for meg at det er mest under amming og den biten at man ikke bør bruke spile-BH? Både for lettvinthetens skyld og evnt andre ting?

[Gjest faerytale]

Jeg får vondt av å bruka spile-BH, så her er amme-BH tatt i bruk... mest fordi jeg har så utrolig vonde brystvorter og trenger ammeinnlegg i ull for å kunne gå ut, men også fordi jeg måtte på spesialbutikk for å få stor nok BH utenom amme-BH

Vondt i ribbeina har jeg ikke kjent så mye til, utenom når lillegutt vil ligge helst under dem eller sparker der

[Kara W]

Oj, som tiden flyr! Nå er det ikke mange ukene igjen før de første av oss sitter med små nyfødte nurk i armene. Hvordan går det med formen og med forberedelsene, jenter?

De siste par dagene har jeg fått slappet av en del, og jeg merker stor forskjell på formen. Gleder meg til å bli ferdig på jobben! På mandag er planen å se på barnevogner. Så langt er Brio Happy favoritten, men må jo se om jeg finner noe enda bedre. Vi skal til Sverige i påsken, så regner med å kjøpe vognen der.

Enn så lenge har vi ikke gjort noen forberedelser, men vi har jo det meste av utstyr. Det eneste vi mangler er som sagt vognen, og så vurderer jeg å kjøpe babycall og vippestol, for det savnet jeg litt sist. Og så må jeg nok gå til innkjøp av en del klær, for det meste av det vi har er lyseblått. Men alt det kan jeg ta når jeg ikke jobber lenger og ikke trenger å hvile en hel dag bare for å ha energi til det.

Ang. ømme bryster så husker jeg at jeg ikke orket å bruke BH i det hele tatt på slutten av sist graviditet. Har ikke merket så mye til det denne gangen, bortsett fra at jeg har gått opp to størelser, så alle BHene mine er for små, og det er jo ganske ubehagelig (har kjøpt noen som er passe, men innimellom er de til vask...). Kanskje på tide å finne frem amme-Bhene igjen?

[Gjest Arhirwen]

Ja, tenk at det ikke er så mange ukene igjen for noen! Jeg sitter å veksler mellom å si "ca. 8 uker igjen" og "2 måneder".. Blir uhyre stressa akkurat i øyeblikket når jeg sier det førstnevnte. Selv om det er samme sak.

Vi har avventet å kjøpe de store tingene ennå pga økonomien, men snart må vi nok gjøre et innhugg i den og kjøpe stellebord og bilsete ihvertfall. Vi har arvet lekegrind, sprinkelseng, vugge, vogn o.l. Men vugga blir mest sannsynlig for stor til å ha på soverommet vårt, så der driver jeg og kikker på alternativer. Må jo snart begynne å ordne i stand barnerommet også. Har sydd en del ting som skal brukes til kombinert dekor/veggpynt/bruksting. Er jo dumt å bare la det ligge. Hehe.

Og så venter jeg på at kommende pappa'n skal male en kommode hvit, slik at jeg får skrudd på verdens fineste knotter (blå prinsekrone).

Har fundert litt på det med babycall - er det best å se om man trenger det, før man kjøper det? Noen av dem er ganske stivt priset!