Gå til innhold

Mai-juni 2010


Gjest litaågo

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Spennende! Lykke til naerin! :biggrin:

Er såååå lei jeg, vil ha hu ut nåå, hehe, men får vel vente litt til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har slettet alle dagbøker, må jeg bare rope det ut her:

Jeg skal bli mamma på mandag!!!!!

Planlagt keisersnitt, 6 uker før termin!

Vi er i sjokk. :sjokk:

Oj så spennende! Gratulerer masse :hoppe: Du får bruke de neste 5(!) dagene på å slappe av masse, klappe på magen og begynne å venne deg til tanken på å være mamma. Tok litt tid før jeg innså det, men det er faktisk det beste som finnes i hele verden :jepp:

Lykke til! :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen!

Mundusen har hatt en trang navlevene gjennom hele svangerskapet. Nå turte ikke overlegen la meg gå lenger, for hvis den kollapser går det galt med babyen. Derfor blir det KS i uke 34+0.

Tenk, 5 !!! dager igjen, så er jeg mamma! Jeg skjønner det ikke helt, igår morges hadde jeg minst 7 uker på meg. :dåne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh såpass!

Ja da er det greit å få Mundusen ut så fort som mulig :jepp:

Tenk så spennende :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

oi! så spennende naerin! er utrolig hvordan livene våre snart er snudd på hodet...til det positive såklart ;)

MASSE LYKKE TIL!!

----

ellers er jeg her fortsatt. termin er rett rundt hjørnet og jeg har kommet dithen at jeg tolker hver minste signal kroppen sender.. haddet håpet at tålmodigheten min skulle vare litt lenger, men plutselig var den borte... :fnise: er veldig spent på når vi får se jenta vår :hjerte:

har mer enn nok å henge fingrene i her hjemme, så jeg kjeder meg jo ikke heldigvis :husarbeid:

ha en fin kveld jenter! :skya:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gode ord!

Dette er skikkelig skummelt...

Alene på obs-posten med tanker og bekymringer, og ingen som kan gi meg svar. Hvertfall ikke akkurat nå. :sukk:

Jeg føler meg ikke akkurat klar for å bli mamma riktig enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om Ambriel er med i mai-juni klubben? :klø:

Men iallefall så fikk hun en gutt allerede i går :strix:

oisann, ser nå at jeg ikke gikk langt nok tilbake i tråden igår...dette har ikke jeg fått med meg :ler:

gRATULERER MED GUTTEN ambriel!!! :kgbaby:

hvordan går det med dere?

:roser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pysepusen

Flere her som har menn som gruer seg til fødselen? Her er mannen nervøs... sa tidligere (bare på tull egentlig) at om det blir for voldsomt på slutten så får han heller gå ut og han svarte at jeg skulle ikke se bort fra at han kom til og gjøre det :sjenert: Jeg vil jo ha ham der når babyen kommer ut. Har jo innsett at jeg ikke kommer til å bry meg om han er der eller ikke under selve pressingen, men jeg vil at mannen min skal være der det øyeblikket babyen kommer ut og på magen min. Og han vil heller ikke klippe navlestrengen for det virker ekkelt...

Nå er jeg sikkert superfull av hormoner, men jeg vil ha mannen min med meg hele tiden. Jeg vil dele opplevelsen med ham!! Men jeg kan vel ikke tvinge ham heller...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det finnes noen mann som gleder seg til fødselen, akkurat. Men selv om det er mange menn som tenker at de kommer til å gå ut hvis det blir for ille, så har jeg hørt at det er veldig få som faktisk gjør det.

Har dere gått fødselsforberedene kurs? Mange menn synes det er greit å vite litt om hva de kan forvente og få høre at det er mye de kan gjøre under fødselen. Gi ham gjerne en oppgave som du forteller ham at bare han kan klare. Broren min følte seg mye bedre med en gang han hadde lært seg pusteøvelser, for da visste han pluttselig hva han skulle gjøre. Jobben hans var å puste for samboeren, og det var det bare han som kunne klare. Andre gir mat og drikke og tørker svette av pannen når det trengs.

Og selv om du tenker at du har nok med deg selv mens du presser, så er det faktisk veldig godt å ha mannen der. For meg var den kjente, trygge hånden hans den eneste forbindelsen jeg hadde med verden under selve utdrivningsfasen. Jeg gikk helt inn i meg selv, og det var kun via den at de fikk kontakt med meg (litt overdrevet selvfølgelig, men det var slik det føltes da).

Både jeg og mannen er forøvrig enig i at det å klippe navlestrengen blir litt teatralsk, han skal klippe bare for å vise at han er med, liksom. Så han klippet ikke forrige gang, og kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller. Jeg hadde nok heller ikke hatt lyst til å klippe om det var omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pysepusen

For å si det sånn så kom nervene hans etter det fødselsforberedende kurset :fnise: Men vi har snakket litt om det nå i kveld og jeg prøver å si det så godt jeg kan at han må ikke grue seg - det er noe vi mååå gjennom uansett. Og jeg prøver å si at jeg faktisk gruer meg mye mer til tiden etterpå enn selve fødselen. Tror det ble bedre for ham faktisk da jeg lovde å skrive ønskebrev til jordmor slik at jeg formidler selv hva jeg ønsker og at ikke han må gjøre det. Så han må bare forholde seg til det han får beskjed om der og da! Så skal vi ha med oss et lite spill i tilfelle det tar masse tid før vi kommer til pressingen, vi tar med oss hver vår iPod og han tar med seg bok... og litt godteri ;) Det kan virke teit, men hvis det kan gjøre det lettere for ham så kan vi da putte det oppi bagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da regner jeg med at Naerin er blitt mamma! :roser: Håper alt står bra til med mor og barn. Kos dere med den nye familien. Fokuser på hverandre og la alt annet bare flyte. Verden er der fortsatt når du kommer ut av barseltåken igjen.

Selv tenker jeg masse på fødselen om dagen, og særlig hvordan den kommer til å starte. Drømmer at vannet går mens jeg er på alle mulige rare steder, og våkner stadig av at jeg tror jeg har rier (noe jeg aldeles ikke har). Har derimot begynt å få ganske kraftige kynnere (modningsrier?) 3-4 ganger om dagen, men det blir alltid bare med den ene :sukk:

Sist fødsel hadde jeg ingen kynnere eller noen ting, før jeg våknet en natt med kraftige, regelmessige rier, og det var ikke tvil om at fødselen var i gang. Er veldig spent på hvordan det starter denne gangen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

gratulerer til alle som har fått nurket sitt :smilyblomst:

selv har jeg noen dager igjen, men på søndag hadde jeg en liten blødning som jeg lurer på om var tegningsblødning. var mest blod, ikke så mye men... og så har jeg hatt litt murringer og mye kynnere i ettertid. føles ut som magen er hard hele tiden. Noen som har erfaring med dette? kan det være fødsel om ikke veldig lenge??

:sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pysepusen

Gratulerer til naerin! :blomst:

Dulcess: magen min har vært steinhard i mange uker den :tunge1: Hver gang jeg har en kynner så blir magen hard og får en rar fasong :fnise: Maserier har jeg også. Men om du blødde litt så må jo det bety at noe skjer...? Jordmora mi sier da at det kan ta lang tid enda - optimisten :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får bare smøre meg med tålmodighet. Men er godt kroppen gjør seg klar, selv om jeg er enda klarere for å få ut babyen;)

skulle ønske jeg kunne sjekke hvor modent det er nå- er så utrolig frustrerende å gå rundt og ikke ane noe. har ikke lyst til at vannet skal gå når jeg feks er alene i byen uten bil! hehe hadde vært typisk det!

Spennende tid vi har framover! snart sitter vi alle med hver vår lille i armene! :kgbaby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Her skjer det ting får man si.. Grattis til alle som har fått hilse på sine små. Jeg har vært litt fraværende..

Her sitter jeg i sofaen med stor mage, og er inne i første permisjonsuke. Kjempegodt! Kjenner det skal bli godt å få ut denne lillebroren. Jeg er også litt sånn at jeg gjerne ville hatt et lite hint om når han kommer, det hadde vært kjekt. Men det er vel en av livets store overraskelser.

I dag skal jeg til min første time med modningsakupunktur, og det gleder jeg meg til. Gikk til det sist også. Vet ikke om det hjalp, men fødselsen gikk relativt greit, til tross for at det plutselig viste seg å være en setefødsel.

Ellers er formen til både meg og babyen fin. Og storesøster ser ut til å glede seg. Om hun faktisk vet hva det innebærer, det er vel en annen sak. Mannen i huset gledere seg også, han har ikke tatt skremsel av forrige fødsel. Selv om han kanskje opplevde den plutselige setefødselen mer dramatisk enn meg.. Denne gangen sier legen at hun må finne seg en ny jobb dersom det ikke er hodet som er festet der nede.

Lykke til fremover da, damer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...