En god stemor

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal ikke stemor gi barnet en kald skulder eller motarbeide samvær uansett hvor ille situasjonen er, men når stemor føler at hun blir spist opp av krav og sugd for energi samtidig som hun blir spyttet på og uglesett, så bør stemor justere engasjementet sitt til hun kommer i en likevekt hun kan leve med.

En mor som krever noe av stemor utover anstendig oppførsel? Det blir helt håpløst å diskutere på grunnlag av psykotiske mennesker - de finnes både som mødre OG stemødre!

Hvorfor skal man på død og liv ikke være villig til å heve seg over slike folk og konsentrere seg om de som bryr seg isteden?

Stemor til min sønn vil som nevnt ikke snakke med meg - og det er synd, men HELT GREIT - jeg har prøvd og nå gidder jeg ikke bruke noe energi på det så lenge hun ser ut til å oppføre seg helt eksemplarisk mot min sønn! DET er det viktige her!

[Gjest Gjest]

Mannen du elsker har en gang elsket denne kvinnen - sier det ikke litt om han?

Jeg er ikke per i dag i et forhold til en skilt mann, men da jeg hadde det, så var faktisk ikke ovenstående en sannhet. Han elsket aldri kvinnen han har barn med. Barn blir ikke til av kjærlighet, nødvendigvis, og ikke alle barn er planlagte.

Og det er mange som har elsket noen som har vist seg fra sine lyse sider i starten, men som har vist seg å utvikle alkoholisme, bli konemishandler, blitt kald og distansert osv. Å elske noen vil ikke si at man vet alt om hva de er og hva de kan bli.

[Gjest Gjest]

Jeg blir nesten dårlig av å lese denne tråden. Det begynte noenlunde fornuftig, men så kommer det alltid noen som virkelig skal hevde sin rett, koste hva det koste vil. Det er slike som lager fordommer mot stemødre, som jo opprinnelig var temaet i denne tråden..

Så TS, kan du nå etter noen av desse innleggene, se selv litt av grunnen til at det kan bli fordommer?

Her kommer noen av dem:

Så det er ikke så nøye at barnet føler seg sviktet av en stemor som barnet er glad i?

Jeg tenker heller at stemor får gjøre sitt beste for å ha et godt forhold til far og barn, og så får mor takle sitt eget følelsesliv. Om mor skaper ubehag for barnet sitt fordi barnet liker stemor så er det vel heller en barnevernssak. En oppegående mor vil at barnet skal ha det godt, alt annet blir underordnet.

Nei, ta for all del ikke hensyne til noen. Om mor sliter følelsesmessig pga. av bruddet med far og alt det nye det fører med seg i forhold til barna også, så ta ikke hensyn, ha ikke forståelse, men kjør over henne. Går hun til motangrep, så ring barnevernet. Det løser alt, og er helt sikkert til beste for barnet...NOT!

(Selv en oppegående mor er også kun et menneske med følelser, som kanskje ikke alltid gjør alt riktig eller reagerer på riktig måte. Men er det innen rimelighetens grenser og kan overses uten å la det bli en stor sak, så er det ofte det beste. Det handler om å vise litt forståelse.)

Og jeg blir ganske rystet over at du mener det er stemors feil om et barn har en psykisk ustabil mor.

Det er ikke snakk om at stemor skal ta mors plass. Men om barnet får et nært forhold til stemor og ser henne som en naturlig del av bursdager, juleavslutning på skolen, konfirmasjon osv, så blir det helt feil at stemor skal nekte å være med på sånt at hensyn til mor. Hvis mor ikke klarer å handle til barnets beste så bør barnevern eller psykolog - muligens begge - kobles inn.

Stemor kan ikke gjøre det til en ikke-sak, fordi barnet vil føle seg sviktet over at stemor ikke vil være med på viktige begivenheter. Dette vil fortsette å være et sårt punkt for barnet inntil mor klarer å ta hensyn til barnet istedet for seg selv. Da trenger kanskje mor hjelp. Det er IKKE til barnets beste at stemor trekker seg unna og lar en ustabil mor styre alle rundt seg som tråddukker.

Det er virkelig å sette det VELDIG på spissen å kalle mor psykisk ustabil bare for at hun ikke klarer å svelge et par små kameler på den aller mest riktige måten en og annen gang!!

Og du mener vel virkelig ikke at dersom barnet ytrer et ønske om å ha deg med på juleavslutningen, så skal du ha rett til å gå istedenfor mor? Har tanken aldri streifet deg at det går an å lede barnet inn på et annet spor, f.eks. si noe sånt som at "Det kunne jeg hatt veldig lyst til, men jeg vet at din mor har veldig lyst til å være med deg på denne festen også, og du har sikkert lyst til å ha mor med, du også?"

Barnevern og psykologer, du liksom. Og du tenker på barnet sitt beste??

Jeg blir rystet av sånne som deg!!

Dersom MOR er ustabil, så bør FAR gå til retten få hovedomsorgen for BARNET.

Jaja, kjør gjerne sak for sånne små bagateller. Rettsaker mellom far og mor er knask for små barn, og gjør relasjonene så koselig etterpå. Og om mor blir vanskelig å samarbeide med etterpå, så skjønner du vel ingenting :klø: Hun har da ingen grunn til det.

Forresten, er det noen av dere som vet hva man legger i uttrykket (diagnosen) ustabil??

Og sier det igjen; dere snakker om barnets beste??

Jeg er enig i at stemor ikke har noe med det. Men har ikke BARNET noe med det da? Jeg synes det er underlig hvordan enkelte roper og skriker om mors og fars rettigheter. Men det er da BARNETS BESTE som skal være det sentrale her vel? Hvis barnet ønsker stemor tilstede i konfirmasjonen så synes jeg stemor skal være der. Selvfølgelig.

Jaha, så da blir det den som er flinkest i å manipulere barnet, eller sette griller i hodet på barnet, som vinner, liksom.

Les forøvrig svaret mitt under neste sitat.

Hvis mor i slike tilfeller fulgte selv regelen "barnets beste", så ville det ikke bidratt til økte konflikter, fordi da ville mor også svelget de kamelene som hun tar som selvfølge at stemor svelger for barnets skyld.

Så du eksempelet hun du siterte kom med?? Hvis ikke; les det. Barnas beste er ikke nødvendigvis alle ønsker som barna ytrer der og da. Barns ønsker er sjelden gjennomtenkte, og slett ikke alltid realistiske eller gjennomførbar. Vi voksne må kanskje vurdere hva som virkelig er det beste. Ofte har barn flere ønsker om den samme tingen, og det er ofte ikke så viktig for barnet hvordan løsningen blir. Her må vi voksne lede inn på det som er det riktigste, eller mest naturlige. Og i eksempelet om juleavslutningen; hvis mor og stemor ikke vil gå begge, så er det vel mest riktig og naturlig at mor går, er det ikke?

Jeg vet at jeg ikke hadde vært i tvil om det svaret hvis det var mitt barn. Hadde ikke engang vært et tema for diskusjon!

Uff, jeg blir helt matt. Skjønner nå hvorfor det blir fordommer, og synes ikke det er det minste rart at det er krig i verden.

Tror faktisk at om jeg har fordommer mot stemødre, så er de ikke bltt mindre etter å lese denne tråden.

Orker ikke engasjere meg, og takker dermed for meg og er sjeleglad for at jeg har store barn som aldri kommer til å få en stemor.

[Gjest Gjest]

En mor som krever noe av stemor utover anstendig oppførsel? Det blir helt håpløst å diskutere på grunnlag av psykotiske mennesker - de finnes både som mødre OG stemødre!

Hvorfor skal man på død og liv ikke være villig til å heve seg over slike folk og konsentrere seg om de som bryr seg isteden?

Stemor til min sønn vil som nevnt ikke snakke med meg - og det er synd, men HELT GREIT - jeg har prøvd og nå gidder jeg ikke bruke noe energi på det så lenge hun ser ut til å oppføre seg helt eksemplarisk mot min sønn! DET er det viktige her!

Stemoren forplikter seg bare til en relasjon til barnet, å kreve at hun skal ha en relasjon til deg er malplassert. Mannen er garantist for at barnet har det bra hos dem, ikke hun.

Jeg hadde ikke ønsket en personlig relasjon til mitt (hypotetiske, jeg var i et slikt forhold, men er det ikke lenger) stebarns mor heller. Nå er ikke jeg slik som nekter å prate med folk, det hadde vært naturlig å prate med henne, men jeg ville ikke tatt på meg noen rolle overfor henne i foreldresamarbeidet. Hun er en ålreit person, og jeg er ikke sjalu, men jeg ønsker ikke noe vennskapsforhold til henne. At hun har vært gift med min mann er ikke noe naturlig utgangspunkt for at jeg skal få lyst til å bli venner med henne, tvert imot ønsker jeg distanse og å skjerme vårt privatliv. Og hennes ønsker og forventninger knyttet til omsorgen for barnet i vårt hjem, er det min mann som er rett adresse for. Og det er han som skal frembringe forventninger motsatt vei.

De aller fleste mødre kan ikke unnskyldes av psykose når de forventer at stemor tar barnet i vinterferien så de selv kan reise bort, når far er på jobbreise, samtidig som de behandler stemor som en rettighetsløs inntrenger. For å ta et vanlig eksempel.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke per i dag i et forhold til en skilt mann, men da jeg hadde det, så var faktisk ikke ovenstående en sannhet. Han elsket aldri kvinnen han har barn med. Barn blir ikke til av kjærlighet, nødvendigvis, og ikke alle barn er planlagte.

Og det er mange som har elsket noen som har vist seg fra sine lyse sider i starten, men som har vist seg å utvikle alkoholisme, bli konemishandler, blitt kald og distansert osv. Å elske noen vil ikke si at man vet alt om hva de er og hva de kan bli.

Å gud så naivt!! Ja, dette er vel det han har sagt til deg, eller du har presset ut av han, stakkar. Han har iallefall elsket MED henne.

Og om det skulle vært sant, så sier det vel enda mer om han?

[Gjest Gjest]

Og det er mange som har elsket noen som har vist seg fra sine lyse sider i starten, men som har vist seg å utvikle alkoholisme, bli konemishandler, blitt kald og distansert osv. Å elske noen vil ikke si at man vet alt om hva de er og hva de kan bli.

Ja, men dette er vel unntak fremfor regel? Og i slike ekstreme situasjoner bør jo den friske parten kunne få omsorgen gjennom en domstol? Og alt har to sider!

[Gjest Gjest]

Stemoren forplikter seg bare til en relasjon til barnet, å kreve at hun skal ha en relasjon til deg er malplassert. Mannen er garantist for at barnet har det bra hos dem, ikke hun.

Ja, og det re jo det jeg skriver! At det er HELT GREIT!

Men da må det vel også være greit når mor ikke ønsker kontakt med stemor også da?

[Gjest Gjest]

Å gud så naivt!! Ja, dette er vel det han har sagt til deg, eller du har presset ut av han, stakkar. Han har iallefall elsket MED henne.

Og om det skulle vært sant, så sier det vel enda mer om han?

Jeg sitter med et stort og nyansert grunnlag for å tolke handlinger og utsagn, veldig mye mer enn hva som er mulig, eller hensiktsmessig, å legge ut på nett for å få evaluert min vurdering av hva han sier og hvem han er

Selvfølgelig har han hatt sex med henne. Og han er i dag et klokere menneske som har utviklet seg mye siden den gang. Hans eks er ikke en drage, de har et godt samarbeid.

Jeg tar stilling til saker etterhvert, jeg tar ikke konsekvent mors eller stemors side i debatter.

Jeg ser med undring på at mor har fullmakt til å være en urimelig hurpe, mens far og stemor og barn kan tråkkes på i det uendelige uten engang å få blåst ut hvordan de har det.

Å være mor er så mye mer enn å ha lånt bort livmoren sin til barnet i ni måneder. Å være mor er noe en opprettholder ved å gi omsorg og ønske barnet alt godt. Jeg tror det er mange mødre som prøver å være store og prøver å være rasjonelle, uten alltid å få det til, men det er også åpenbart at det finnes mødre som omtrent går over lik for å være den eneste viktige for barnet sitt. Og jeg skjønner ikke at normale kvinner på et nettforum ikke stiller opp for barna og kaller en spade for en spade og kommer med andre forslag enn å tekkes og krype for en slik mor.

[Gjest Gjest]

Ja, og det re jo det jeg skriver! At det er HELT GREIT!

Men da må det vel også være greit når mor ikke ønsker kontakt med stemor også da?

Selvfølgelig, i hverdagen.

Men et bursdagsselskap, en skoleavslutning eller barnets bryllup, er ikke en kontakt mellom mor og stemor, men at begge deltar for barnets del.

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner ikke at normale kvinner på et nettforum ikke stiller opp for barna og kaller en spade for en spade og kommer med andre forslag enn å tekkes og krype for en slik mor.

Kanskje litt letter å gi råd om man får eksempel på når mor oppfører seg urimelig? Jeg har kommet med råd om at man skal få unna konflikter FØR store begivenheter slik at barnet slipper å grue seg for at konflikter skal skape sur stemning under høytider som er ment å være hyggelige. Selvfølgelig vil alle at mor skal slutte å væer urimelig, og jeg kan godt gi råd til mor om at hun må oppføre seg, men denne tråden er om hvordan man skal handle i rollen som stemor og ikke i rollen som mor! Og dersom det mor og stemor ikke går overens - uansett om det er mor eller stemor sin "skyld" - så synes jeg at en av de skal holde seg unna dersom en av de ikke kan oppføre seg. Og da er det nok dessverre slik for stemødre, at mor trekker det lengste strået - og jeg tror de fleste barn da ser at det er mor som kommer.

Men det beste er som sagt at man ordner opp på forhånd slik at alle kan komme

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig, i hverdagen.

Men et bursdagsselskap, en skoleavslutning eller barnets bryllup, er ikke en kontakt mellom mor og stemor, men at begge deltar for barnets del.

Ja, nå møter ikke stemoren opp på slike ting her da - selv om jeg sier at hun er velkommen - og det er et valg en stemor kan ta og som jeg synes er synd, men igjen HELT GREIT. Men en mor kan ikke velge å ikke stille på slike ting!

Hvis jeg som stemor ikke vil være i nærheten av moren, så er det tillatt og ikke stille - men som mor så MÅ man stille.

Jeg har aldri skrevet at jeg ønsker å bli venninne med stemoren, men at hun ikke vil snakke til meg, og mennesker som ikke vil snakke med meg - ja, det synes jeg er litt synd!

[Gjest Gjest]

Kanskje litt letter å gi råd om man får eksempel på når mor oppfører seg urimelig?

Det er dessverre lassevis med slike tråder her. Stemor pleier da å bli møtt med at hun har selv valgt å leve med en mann som har barn fra før. Det har hun jo, men å velge å være stemor er ikke å velge å krype for en drage, men å gi omsorg til et barn som bor deltid i hjemmet hennes.

Det er svært mange som ikke engang anerkjenner stemors vurdering om at mor er urimelig, selv om det er fullstendig åpenbart at moren tar helt av. Og det er da det blir galt. Når de slutter å tenke over hva som er rett og galt, og bare gir sin støtte blindt til den som er mor. Da lurer jeg på hvordan det står til med vurderingsevnen til kvinner som skriver inn her. Det er denne urettferdigheten som gjør at jeg gidder å svare i slike tråder.

[Gjest chickpea]

Jeg blir nesten dårlig av å lese denne tråden. Det begynte noenlunde fornuftig, men så kommer det alltid noen som virkelig skal hevde sin rett, koste hva det koste vil. Det er slike som lager fordommer mot stemødre, som jo opprinnelig var temaet i denne tråden..

Så TS, kan du nå etter noen av desse innleggene, se selv litt av grunnen til at det kan bli fordommer?

Her kommer noen av dem:

Nei, ta for all del ikke hensyne til noen. Om mor sliter følelsesmessig pga. av bruddet med far og alt det nye det fører med seg i forhold til barna også, så ta ikke hensyn, ha ikke forståelse, men kjør over henne. Går hun til motangrep, så ring barnevernet. Det løser alt, og er helt sikkert til beste for barnet...NOT!

(Selv en oppegående mor er også kun et menneske med følelser, som kanskje ikke alltid gjør alt riktig eller reagerer på riktig måte. Men er det innen rimelighetens grenser og kan overses uten å la det bli en stor sak, så er det ofte det beste. Det handler om å vise litt forståelse.)

Det er virkelig å sette det VELDIG på spissen å kalle mor psykisk ustabil bare for at hun ikke klarer å svelge et par små kameler på den aller mest riktige måten en og annen gang!!

Og du mener vel virkelig ikke at dersom barnet ytrer et ønske om å ha deg med på juleavslutningen, så skal du ha rett til å gå istedenfor mor? Har tanken aldri streifet deg at det går an å lede barnet inn på et annet spor, f.eks. si noe sånt som at "Det kunne jeg hatt veldig lyst til, men jeg vet at din mor har veldig lyst til å være med deg på denne festen også, og du har sikkert lyst til å ha mor med, du også?"

Barnevern og psykologer, du liksom. Og du tenker på barnet sitt beste??

Jeg blir rystet av sånne som deg!!

Jaja, kjør gjerne sak for sånne små bagateller. Rettsaker mellom far og mor er knask for små barn, og gjør relasjonene så koselig etterpå. Og om mor blir vanskelig å samarbeide med etterpå, så skjønner du vel ingenting :klø: Hun har da ingen grunn til det.

Forresten, er det noen av dere som vet hva man legger i uttrykket (diagnosen) ustabil??

Og sier det igjen; dere snakker om barnets beste??

Jaha, så da blir det den som er flinkest i å manipulere barnet, eller sette griller i hodet på barnet, som vinner, liksom.

Les forøvrig svaret mitt under neste sitat.

Så du eksempelet hun du siterte kom med?? Hvis ikke; les det. Barnas beste er ikke nødvendigvis alle ønsker som barna ytrer der og da. Barns ønsker er sjelden gjennomtenkte, og slett ikke alltid realistiske eller gjennomførbar. Vi voksne må kanskje vurdere hva som virkelig er det beste. Ofte har barn flere ønsker om den samme tingen, og det er ofte ikke så viktig for barnet hvordan løsningen blir. Her må vi voksne lede inn på det som er det riktigste, eller mest naturlige. Og i eksempelet om juleavslutningen; hvis mor og stemor ikke vil gå begge, så er det vel mest riktig og naturlig at mor går, er det ikke?

Jeg vet at jeg ikke hadde vært i tvil om det svaret hvis det var mitt barn. Hadde ikke engang vært et tema for diskusjon!

Uff, jeg blir helt matt. Skjønner nå hvorfor det blir fordommer, og synes ikke det er det minste rart at det er krig i verden.

Tror faktisk at om jeg har fordommer mot stemødre, så er de ikke bltt mindre etter å lese denne tråden.

Orker ikke engasjere meg, og takker dermed for meg og er sjeleglad for at jeg har store barn som aldri kommer til å få en stemor.

Det er selvfølgelig snakk om ønsker innefor rimelighetens grenser!

Jeg går utifra at i allerfleste tilfeller (som er relevante til denne debatten) så er det snakk om at barnet har

rimelige ønsker som at alle stiller på skoleavsluttningen, konfirmasjonen, julefesten etc.. Hvis man mener at det er barnets

beste at stemor ikke stiller opp, utelukkende pga at mor ikke vil ha stemor der, så er det ikke lenger snakk

om barnets beste! Da er det mor som setter sine behov foran barnets ønsker. Og det er det som er poenget!

[Gjest Gjest]

Jeg blir rystet over uviljen til å gjøre saker friksjonsfritt. Istedet for dras det inn ustabile folk, barnevern,psykolog i uttrykk for andres handlingsmønstre.

Hva er målet ditt?

Du vil ikke vike, hvorfor?

Barnet vil sitte med konsekvenser - det ser du selv - men du skal fortsatt stå i fokus - for det er ikke din feil?

Jo, så absolutt - barnet hadde vært mye mer tjent med en steforeldre som (og DU ser)at dette kan bety vanskeligheter.

Det er helt uten betydning hvem som forårsaker hva - men en person må vise hensyn for barnets skyld. Og er du voksen så forteller du ikke barnet at "jeg får ikke komme fordi mora di takler det ikke". Er du voksen så ljuger du for barnet og sier at du akkurat da er låst opp i noe annet. Så kan barnet gå med ro i sinnet og ha en fin opplevelse.

Barna i konfliktfylte splittede familier VET at det er samarbeidsproblemer. Å lyve for dem om dette, er bare med på å vise at voksne ikke er til å stole på, og at rett og galt ikke betyr noe.

Stemor skal selvsagt ikke gråte over å bli utestengt fra konfirmasjonen overfor barnet, men hun skal heller ikke late som om det er hun som ikke prioriterer barnets og familiens høytidsdag. Stemor og far skal si at hun gjerne ville være tilstede, men at totalsituasjonen gjør at de vurderer at det er smartere å forebygge økte konflikter, og at de eventuelt vil ha en ekstra markering senere der stemor er med.

Selvfølgelig finner man andre forklaringer hvis det er en 4-åring, men 14-åringen har krav på ærlighet, og krav på å kunne være åpen om sin skuffelse over mors egenrådighet, samtidig som 14-åringen har lov til å føle lojalitetskonflikt, lov til å hensynta mors følelser mest, lov til å kreve at mor oppfører seg bedre, og lov til å være like glad i mor om hun ikke kan eller vil skjerpe seg.

Barnet har foreldrene sine på godt og vondt, og fars familie skal ikke svekke sitt forhold til barnet ved å late som det er de som ikke stille opp, når det er mor som ikke tillater det.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg tror de fleste stemødre fint er klar over sin stilling i forhold til barnet uten å måtte ha mors velsignelse! Denne og andre tråder får oss stemødre til å virke ganske desperate på bekreftelser her og der. Den enste bekreftelsen jeg trenger er at jenta kommer opp i fanget til meg og gir meg en god klem og hvor jeg blir plassert på konfen om ti år - det bryr jeg meg ikke om!

Veldig bra!!!

Endelig en realist!!!

Jeg klør meg i hodet av alt dette fokuset på å få bekreftelser og alle krav som stilles til alle andre (mødre) om hvordan de forventer ett samarbeide.

Jeg er selv i ett forhold med dine og mine barn. Og vi begge voksne har vår arena i vårt hus uten å legge føringer utover det. Og det er ganske så friksjons fritt. Men herregud om vi skulle begynne å gå inn på de andre parters arenaer og kreve hvordan de skal respektere oss - det er å be om bråk - og det gagner ingen barn.

Det er ingen problemer med å leve slik - skjønner ikke hva disse bekreftelsene skal være godt for??? Hjelp til å stå på egne ben, eller hva?

Har du det ikke bra - så lag livet ditt levelig men det gjør du på DIN arena - ikke klandre andre på andre arenaer - de må du takle selv.

Det er kjempe viktig å tenke: Det eneste du kan gjøre noe med; DEG SELV - du kan ikke endre andre - du skal forholde deg til andre.

[Gjest Gjest]

Jeg blir rystet over uviljen til å gjøre saker friksjonsfritt. Istedet for dras det inn ustabile folk, barnevern,psykolog i uttrykk for andres handlingsmønstre.

Hva er målet ditt?

Du vil ikke vike, hvorfor?

Barnet vil sitte med konsekvenser - det ser du selv - men du skal fortsatt stå i fokus - for det er ikke din feil?

Jo, så absolutt - barnet hadde vært mye mer tjent med en steforeldre som (og DU ser)at dette kan bety vanskeligheter.

Det er helt uten betydning hvem som forårsaker hva - men en person må vise hensyn for barnets skyld. Og er du voksen så forteller du ikke barnet at "jeg får ikke komme fordi mora di takler det ikke". Er du voksen så ljuger du for barnet og sier at du akkurat da er låst opp i noe annet. Så kan barnet gå med ro i sinnet og ha en fin opplevelse.

Hvis jeg hadde sagt til mitt stebarn at jeg dessverre ikke kunne komme i konfirmasjonen fordi jeg var opptatt med noe annet, da hadde jeg såret stebarnet mitt veldig og vært med på å ødelegge dagen for barnet. Foreldrene står barnet nærmest, ja. Men jeg står også barnet nært. Å delta i konfirmasjonen er ikke en kjepphest jeg vil ri for MIN skyld, men for barnets skyld.

Jeg kan godt finne på en unnskyldning for en og annen skoleavslutning, men hvis man HVER gang er opptatt med noe annet så er det klart det blir sårt for barnet.

Jeg kan ikke fatte at noen forsvarer en mor som skal gjøre situasjonen så vanskelig for sitt barn.

Heldigvis er moren til mine stebarn innstilt på at jeg er en del av barnas liv, så dette er ikke noe jeg selv trenger å ta stilling til. Og dette handler ikke om meg som stemor og mine rettigheter, det handler om barna og deres rettigheter.

[Gjest Mirabelle]

Stemor er et normalt menneske med et normalt følelsesliv. Og normal beslutningsmyndighet over sitt eget liv.

Hun har ingen formell beslutningsmyndighet overfor barnet, men hun velger hvordan hun vil forholde seg til at deres valg får konsekvenser i hennes liv og for hennes rolle.

Stemor er ikke et menneske som bare må svelge unna. Ingen vil oppføre seg som engler om man behandler dem som dritt.

Det er mange fedre som ikke har noen reell makt til å være gode fedre og partnere, fordi mor totalt mangler selvkritikk, og lever i den forestillingen at det som er best for henne, er best for barnet. Hun lyver til barnet, holder det unna samvær, gir barnet dårlig samvittighet for å være glad i far og stemor, flytter langt unna for å vanskeliggjøre samvær, osv. Mange fedre er nødt til å føye mor for i det hele tatt å få se ungene sine.

Hvis far ønsker at stemor skal ha en perifer rolle, og ikke ser henne som viktig for barnet, er dette selvsagt ikke noe å diskutere. Da er stemors valg enkelt og greit. Men å forholde seg til en mann som vil alt det beste, men som er under mors hæl fordi samfunnet vårt ikke anerkjenner at en mor kan ta feil, en mor kan være egoistisk, en mor kan være psykisk ustabil og ha personlighetsforstyrrelser, og en mor kan måtte begrenses utenfra fordi hun setter sine egne følelser foran barnets beste, er vanskelig.

Når en egoistisk mor har fritt spillerom, er det ofte ikke fordi far er tøffel, men fordi folk er så blinde på morsidealet at vi ikke har lover som beskytter forholdet mellom far og barn tilstrekkelig. Fedre er i mange tilfeller prisgitt mor, fordi far ikke kan ta i bruk maktmidler som han besitter, men som ikke er lovlige, mens mor kan herse i vei uhindret.

Å elske en mann som har en irrasjonell og egoistisk eks, betyr å leve med ham i evig konflikt med en drage, eller gå fra ham i elendigheten for å kunne ha et godt liv selv.

Jeg synes det er nedstemmende at ikke kvinner kollektivt kan innrømme at også vi kan ha feil, og vise at vi ikke godtar at mødre turer fram som de vil, med skadeskutte barn og ødelagte stefamilier som resultat. Mødre som oppfører seg som idioter, burde møte samme fordømmelse som stemødre og fedre som oppfører seg som idioter.

I stedet fremholdes en slags suverenitet, hvor mor definerer "virkeligheten", og resten av verden bare må forholde seg til den.

Jeg tror at ikke engang mor er tjent med å tillate destruktiv oppførsel i år etter år. Å bli stilt krav til, og evt måtte motta hjelp, og komme seg over i et mer konstruktivt og mindre bittert, såret og utrygt mønster, må være til gode for ikke minst mor. Ingen har godt av å være en som herser med andre og ødelegger relasjoner for sine nærmeste.

Veldig godt skrevet!

Jeg synes du treffer en kjerne her som mange mødre vil reise bust over. En mor er en mor, og ingen kan ta hennes plass. Det betyr ikke at mor er ufeilbarlig eller at alle rundt mor skal gå på tå fordi mor alltid har rett. Jeg tror at hvis en mor er av typen ekstremt lite samarbeidsvillig i forholdt til stemor, så er det faktisk til barnets fordel på sikt at man nekter å la mor fortsette sin navlebeskuende og destruktive atferd. Skal man bare bøye seg i støvet og la mor dure fram som hun vil så vil med stor sannsynlighet barnet lide i mange år.

For dem som føler seg truffet og synes dette er urettferdig: Husk at vi her snakker om ekstremvarianter av mødre som nekter barnet sitt å trives sammen med en stemor.

[Gjest Gjest]

Det er da vel ingen her som har sagt at stemor skal bøye seg i støvet for mor? Eller at man skal finne seg i alt mor bestemmer?

Debatten blir ødelagt når man tillegger andre meninger de ikke har!

I de få tilfeller der det er en mor som nekter stemor å møte opp på juletrefester og familieselskaper - der vil det ikke gagne barnet at stemor blir med fordi det antagelig vil bli ubehagelig for barnet. Det betyr ikke at mor har rett, men at konflikten mellom mor og stemor må løses FØR man blir med på slike tilstelninger!

To feil blir ikke rett

Og som mor så kunne jeg ønske at alle som har stemødre som ønsker å stille opp på slike tilstelninger - satte mer pris på disse - for jeg har en som ikke gjør det ( men hun er ikke slem, gal eller ustabil av den grunn ) Barn vet hvem mammaen sin er - så vi bør føle oss trygge uansett hvor mange andre barnet vårt binder seg til !

[Gjest Mirabelle]

Nei, ta for all del ikke hensyne til noen. Om mor sliter følelsesmessig pga. av bruddet med far og alt det nye det fører med seg i forhold til barna også, så ta ikke hensyn, ha ikke forståelse, men kjør over henne. Går hun til motangrep, så ring barnevernet. Det løser alt, og er helt sikkert til beste for barnet...NOT!

(...)

Og du mener vel virkelig ikke at dersom barnet ytrer et ønske om å ha deg med på juleavslutningen, så skal du ha rett til å gå istedenfor mor? Har tanken aldri streifet deg at det går an å lede barnet inn på et annet spor, f.eks. si noe sånt som at "Det kunne jeg hatt veldig lyst til, men jeg vet at din mor har veldig lyst til å være med deg på denne festen også, og du har sikkert lyst til å ha mor med, du også?"

(...)

Hvor lenge skal egentlig mor tas hensyn til? Hvor mange år skal det gå før barnet blir den som skal tas hensyn til? Eller tar du utgangspunkt i at alle stemødre som synes det er naturlig å være med på skoleavslutninger og konfirmasjoner er kvinner som nylig har kommet inn i fars liv?

Og hvem er det som har sagt at stemødre skal komme på juleavslutningen ISTEDET for mor? Det kan jeg ikke se at noen har skrevet. Jeg regner med at de aller fleste stemødre både vet, aksepterer og ønsker at de skal ha en mindre rolle i barnets liv enn mor og far. Men de stemødre som får et nært og godt forhold til sine stebarn ønsker gjerne å vise barnet omsorg og interesse i TILLEGG til den omsorg og interesse foreldrene viser.

Her jeg bor er alle velkomne på juleavslutninger osv. Det finnes ingen begrensninger på max to stk. I de tilfeller der det kun er plass til to (f.eks. på vitnemålsutdeling) er det en selvfølge at det er mor og far som møter. Men der det er plass til flere er det naturlig at steforeldre er med. Min stesønn snakker om juleavslutningen i ukesvis i forveien. Han snakker om sanger, kostymer og sketsjer. Han tar det som en selvfølge at jeg kommer for å se på. Ikke som en erstatning for mor, men som et tillegg. Takk og lov for at moren hans er en fornuftig dame som synes det er bra at sønnen får oppmerksomhet fra flere enn mor og far.

Problemene oppstår når mor (eller far for den del) blir trassig og nekter å komme på tilstelninger der stemor er med. Da tar mor helt klart hensyn til seg selv og ikke barnet. Man kan da selvsagt si at stemor bør holde seg unna fordi hun kan oppføre seg voksent selv om ikke mor kan det. Men så spørs det da: Når mor først har sunket til et så lavt nivå at hun er villig til å utsette barnet sitt for noe slikt, er hun da en god mor? Er det riktig av stemor å la seg diktere av en sånn mor? Er det virkelig til barnets beste at mor får lov til å stille urimelige krav og oppføre seg som et lite barn selv? Eller kan det tenkes at mor trenger å "oppdras" til å slutte å tenke så mye på seg selv?

Selv kan jeg som stemor med hånden på hjertet si at den aller viktigste årsaken til at jeg stiller på juleavslutninger er min stesønns ønske om at jeg skal være der. Hadde han ikke ønsket meg dit så hadde det ikke vært noe problem for meg å la være å gå.

[Gjest Mirabelle]

Det er da vel ingen her som har sagt at stemor skal bøye seg i støvet for mor? Eller at man skal finne seg i alt mor bestemmer?

Debatten blir ødelagt når man tillegger andre meninger de ikke har!

I de få tilfeller der det er en mor som nekter stemor å møte opp på juletrefester og familieselskaper - der vil det ikke gagne barnet at stemor blir med fordi det antagelig vil bli ubehagelig for barnet. Det betyr ikke at mor har rett, men at konflikten mellom mor og stemor må løses FØR man blir med på slike tilstelninger!

To feil blir ikke rett

Og som mor så kunne jeg ønske at alle som har stemødre som ønsker å stille opp på slike tilstelninger - satte mer pris på disse - for jeg har en som ikke gjør det ( men hun er ikke slem, gal eller ustabil av den grunn ) Barn vet hvem mammaen sin er - så vi bør føle oss trygge uansett hvor mange andre barnet vårt binder seg til !

Men hva hvis man ikke klarer å løse konflikter mellom mor og stemor før tilstelningen, og barnet blir trist fordi stemor ikke kommer? Skal man bare la det dure og gå, la barnet i stikken hver gang fordi mor ellers vil skape ubehageligheter?

Jeg synes ikke det blir helt rett å sammenligne en stemor som ikke vil stille opp på skoleavslutninger med en mor som nekter å møte eller som skaper ubehageligheter dersom stemor kommer. En stemor er jo som det så mange ganger er understreket her i denne tråden ikke den som står nærmest barnet. En stemor har ingen plikter overfor barnet annet enn å behandle barnet bra. En mor og en far derimot er - i mine øyne - forpliktet til å stille opp for barnet sitt uansett. En mor eller far kan ikke nekte å stille opp for barnet sitt fordi en tredje person som mor eller far ikke liker tilfeldigvis også er til stede. Eller, mor og far KAN selvsagt det, men da er det noe alvorlig galt med måten de tenker og handler på.